Jump to content

Draco 20 - Fra daycruiser til jolle


Komodo

Recommended Posts

Det er en interessant oversikt Komodo!  Spesielt når man tenker å optimalisere styrke for vekt.  De verdiene som er oppgitt med laminat, gjelder kanskje når man begynner å rive i selve laminatet?  Når man "limer" sånn som du gjør med den kassa, så er det kanskje ikke så stor forskjell mellom CSM og rowing.  Jeg mener, CSM vs. rowing vil utgjøre en forskjell i styrke og stivhet på selve kassa, men ikke så mye på hvor godt kassa binder mot akterspeilet?

 

Med Google's hjelp så ser jeg at 84 MPa er ca. 856 kg/cm2, og det setter jo regnestykket mitt i forlegenhet (jeg syntes jeg tok hardt i..).  Samtidig så ser jeg at en tube med "Loctite Power Epoxy" på Clas'ern har oppgitt "holdfasthetsklasse" 160 kg/cm2.  Som reinspikka amatør på området så skal jeg ikke prøve å forklare det, men kanskje noen andre kan :pray:.

 

Komodo skrev 1 time siden:

Hvis jeg skal teste noe så må det være å lime mot gammelt laminat. Det beste da er jo å lime fast en dolly og trekke med hydraulisk utstyr

Da risikerer du jo å ødelegge en god diskusjon med fakta, men det hadde vært veldig interessant :wink:.

Link to post
StorStas skrev for 8 timer siden:

De verdiene som er oppgitt med laminat, gjelder kanskje når man begynner å rive i selve laminatet?  Når man "limer" sånn som du gjør med den kassa, så er det kanskje ikke så stor forskjell mellom CSM og rowing.  Jeg mener, CSM vs. rowing vil utgjøre en forskjell i styrke og stivhet på selve kassa, men ikke så mye på hvor godt kassa binder mot akterspeilet?

Ja det stemmer. Når kassa festes mot speilet blir det jo en limforbindelse, enten jeg bruker polyester eller epoxy. Det blir jo ingen armering som binder det nye laminatet sammen med det gamle. Men som Knude har forklart tidligere så måler man oppriving av det gamle laminatet ved en vedheftstest. Det innebærer jo at man sliper seg inn på fibrene i det gamle laminatet, og får en binding i den gamle glassfiberen med den nye polyesteren. Stridens kjerne i denne diskusjonen har vel vært hvorvidt man får en kjemisk binding mot den gamle polyesteren. Altså om styrenet i den nye polyesteren klarer å løse opp noe av den gamle polyesteren og gi noe kjemisk binding, ikke bare en mekanisk limforbindelse. Det var i lys av dette jeg for litt siden tenkte litt høyt rundt å pensle på styren eller MEK i forkant av lamineringen. Ikke uventet var det ingen tilbakemeldinger på det :giggle:

 

 

StorStas skrev for 8 timer siden:

Med Google's hjelp så ser jeg at 84 MPa er ca. 856 kg/cm2, og det setter jo regnestykket mitt i forlegenhet (jeg syntes jeg tok hardt i..).  Samtidig så ser jeg at en tube med "Loctite Power Epoxy" på Clas'ern har oppgitt "holdfasthetsklasse" 160 kg/cm2.  Som reinspikka amatør på området så skal jeg ikke prøve å forklare det, men kanskje noen andre kan :pray:.

Omgjøringen fra MPa til kg/cm2 kommer av at det er 9,81N i en kg. MPa er det samme som N/mm2. Kg/cm2 er ingen vanlig enhet for styrkeberegning, men selvsagt en folkelig måte å oppgi en størrelse for å gi en forståelse av styrken. Folk flest har jo lite forhold til hvor mye en newton er, det samme med en mm2. Men at en cm2 er omtrent som en negl, og hvor mye en kg er faller lettere å forstå. Derav slike oppgivelser på varer som markedsføres mot privatpersoner.

 

At super-Locktitie-epoxyen fra Clasern er oppgitt med lavere strekkfasthet enn vanlig lamineringsepoxy har jeg ingen god forklaring på.

 

Link to post

Jeg lurer litt på hvordan det ser ut på utsiden av kassa. Laminerer du noen overgang mot utsiden av båtskroget?

 

On 5/3/2017 at 9:51 PM, Komodo said:

Takker :thumbsup:  Da blir det vel reimskive snart :giggle:

 

Det har moderat hast med den reimskiva. Jeg er veldig opptatt mee Saowanee for tiden.

 

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
NilsPils skrev On 5.5.2017 at 10.39:

Jeg lurer litt på hvordan det ser ut på utsiden av kassa. Laminerer du noen overgang mot utsiden av båtskroget?

Ja. Har foreløpig lagt kun ett lag, men det blir å sparkle opp en radius i hjørnet og legge et par lag til. Det kommer så vidt fram på et av de første bildene der kassa ble satt på.

 

Gew77 skrev On 9.5.2017 at 13.17:

Hvordan er prisene på 40mm divinycell hos Diab? Har du en kontaktperson å anbefale?

Som sagt, det er nevnt tidligere i tråden. Men nå har jeg funnet det fram for deg :wink:

 

Komodo skrev On 5.11.2016 at 13.35:

Her er prisene for divinycell:

H60 20mm: 924 kr

H80 40mm: 2160 kr

 

Prisene er per plate og inklusive mva. Hver plate er 2420 x 1220. Jeg hentet platene på Diabs lager i Nittedal.

 

Som du ser henger prisen ganske tett sammen med tykkelse og densitet.

 

Ellers har det vært mye annet enn båt de siste par ukene, men jeg har i alle fall fått laget avstivningsskottene til motorbraketten.

 

Først må det lages mal

591383390660b_Skilleskott02.JPG.bbc848e7286620e1b89f7d28f5ca2b99.JPG

 

Kontrollerer at høyden er sånn cirka

591383486c6a2_Skilleskott01.JPG.202feced8b469f271acc8cbeb779b5fa.JPG

 

Divinycell tilpasses og prøves på plass. Bruker 40mm her. Jeg valgte å sette skottene litt på skrå av to grunner. Det ene er at angrepspunktet vil komme næmere motoren slik at det blir mindre belastning på speilet, det andre er at jeg ser for meg at de to rommene på sidene kan blir fine oppbevaringsrom for fendere o.l., så da er det jo en fordel at de er størst mulig. Jeg valgte derfor å dra plata 10cm inn mot senter i bakkant. I forkant lar jeg den treffe stringerene inne i båten.

5913835aea003_Skilleskott04.JPG.4b1c0719806bcc5ee5e726a8852d4288.JPG

 

Ene siden støpt, klar for neste.

59138362b15ba_Skilleskott05.JPG.384ac91612434509df30c70d76aa6617.JPG

 

Beregning av polyester. Blandet 1300g til denne støpen. Har da regnet 33% glass til laget med CSM, og 50% glass til resten som er sydd biaxial.

5913836b3effc_Skilleskott06.JPG.2f62df061e886032793f5eab42c8233e.JPG

 

Og tre lag ferdig støpt. I tillegg ble det lagt 3-4 lag med 600g biaxial matte som ikke dekte hele flaten. Det ble altså fire omganger med støping på disse platene :rolleyes:  Tanken er at det allikevel blir så mange lag i kantene når platene støpes inn.5913837179500_Skilleskott07.JPG.f965b3c07d2629e776df80d72c4556be.JPG

 

Så da er det bare å renskjære og støpe inn. Men hvem sa det ikke var mye jobb å bygge ei slik motorkasse :lol:

 

 

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post

Hei. Uten på noen måte å gjøre meg til en slags sensor så liker jeg fremdeles det jeg ser. Designet ...... nja..... litt tidlig å si ..... men ved godt mot :thumbsup:

 

mulig jeg ikke har sett det, men savner en vedheftsprøve siden det er så mange meninger fra kan rives rett av til holder i di ti...

Tror kanskje du ville ha likt å forholde deg til et tall frem for å vurdere et avrivnins bilde. Om du nå innimellom hadde laget en prøve på gammel støp og en på ny. Identiske prøver med vektstang og vekter så ville du også få et tall på hvor mange kg. Belastning før støper revner. Ved reperasjon av gammel båt taes det alltid heftprøve for å bestemme fremgangsmåten på reparasjonen . Noen ganger flår det rett av igjen og noen ganger henger det tilsvarende som på ny støp. Hvorfor er det mange teorier om . Herdetid på gammel støp... voksprosent.... type polyester .... Også type ny støp.....ISO polyester ... primer. .osv.

 

En heftprøve vil gi deg svar på om det er en forskjell. Da han tankene om skruer og støtte bolter være mer aktuelt. Min erfaring er at disse tabellene nesten aldring stemmer med virkeligheten og at variasjonen er mye større.

min påstand er at du i noen tilfeller får en kjemisk oppløsning av gammelt laminat og nesten samme heft som på støp yngere enn 24 timer. 

 

Uansett lykke til videre.

Bygger 47 fot Trawler Yacht tegnet av Bruce Roberts Goodson

Bygge 47 fot Trawler Yacht fra cd til ferdig båt

Link to post

Knude; du er hjertelig velkommen som sensor :yesnod:  det er bare en ære :pray:

 

Dette med vedheftsprøver har vi jo vært inne på før. Tanken var at jeg skulle få gjort noen dolllytester av dette, da får man et kvantitativt svar (N/mm2). Men av ulike årsaker har jeg ikke hatt tilgang til det utstyret på jobben, så det har ikke blitt noe av. Nå er det jo for sent å sjekke vedheften på akterspeilet (som jo er den viktigste flaten), men jeg kan jo alltids sjekke vedheft på noen andre deler. Det er fremdeles store deler av skroget innvendig som ikke har fått påstøp, og i tillegg har jeg tatt vare på noen av delene som har blitt kappet bort. Jeg får prøve å få til noe.

 

Så en liten oppdatering.

 

Her er endelig skilleskottene renskjært og mattslipt og klare for montering :thumbsup:

5918a8286179e_Skilleskott08.JPG.34820baec14cfe5b5ede4e33d985d0f5.JPG

 

Liker å ha litt kontroll på hva jeg "drar ombord", så platene ble veid før montering. 11,03 kg på begge platene.5918a88b5f422_Skilleskott09.JPG.7ff583331ad39bb39cdab0bd2b0ded89.JPG

 

5918a88f2fa42_Skilleskott10.JPG.7d61ecb4b8840d7b2a9ee6b57979afbf.JPG

 

Her er skottene montert inn. Brukte glassfibersparkel fra BT for å sette dem fast, deretter la jeg på en rikelig mengde sparkel for å få gode radier å støpe mot. Gikk med ca 3kg sparkel til dette. Til det blandet jeg sparkel av polyester. Brukte et par never oppklippet glassfibermatte, og spedde på med slipestøv. Det blir en sinnsykt sterk sparkel. Bedriten å dra ut, men fyller godt. Før sparkelen hadde herdet  la jeg på ei 50mm glassfiberremse. På den måten fikk jeg jevnet ut den grove sparkelen for å spare litt sliping før videre støping. 

 

5918a8949548e_Skilleskott11.JPG.6e453e49420d6b3386a4f7954ce642eb.JPG

 

På forhånd hadde jeg boret fire 10mm hull. Her fylte jeg på med tynn epoxy for å fylle opp den lille spalten mellom enden av plata og akterspeilet. På den måten blir det hel ved i innstøpingen, og jeg minimerer sjansen for "peeling" som Dieselfan har vært inne på tidligere. Dvs. at avrivningskreftene ikke får et svakt punkt å starte en avrivning. Dette blir litt som med bruddmekanikk. Årsaken til akselbrudd er i 90% av alle tilfeller utmatting, og alle slike brudd begynner i en liten overflatefeil eller et svakt punkt f.eks. en kjerv. Eliminerer man slike svake punkter kan man også unngå utmattingsbrudd. 

 

Skilleskott 12.JPG

 

Har tatt vare på en hel del forskjellig embalasje den siste tiden. Denne gangen var det en minimais boks som gjorde nytten for å blande å helle epoxy :smiley:

5918a89e45280_Skilleskott13.JPG.137e9cbcb60f36efc53351be63351cd5.JPG

 

Det har tidligere blitt nevnt at man lettere oppnår en høy glassprosent med roving kontra CSM, og her ser vi litt av årsaken. Fem lag 600g rovingmatte måler bra nøyaktig 2mm. Ruller man godt ut vil altså ikke hvert lag bygge mye!

5918a8a374ec9_Skilleskott14.JPG.279900c005997cef449247797893c9cf.JPG

 

Fem lag 600g CSM måler ca 3mm. Det går selvsagt an å presse den mer sammen, men den har litt "striere bust" så den krever allikevel mer polyester for å bli tilstrekkelig fuktet.

5918a8a948218_Skilleskott15.JPG.6a50f42289cc5a085da30a74a757aa22.JPG

 

Så var det til å klippe duk. Tar tid dette også, brukte flere timer bare på å måle og klippe remser :sweat: (og noen nevnte et par timer på å støpe fast kassa :rolleyes:)

5918a8af86aad_Skilleskott16.JPG.23df97851602be3041c9135980543290.JPG

 

5,5kg med glassfiberremser

5918ae336ed64_Skilleskott17.JPG.b4c896093ca4920539ef62adc7aa2771.JPG

 

Og så var det å bygge opp noen lag med remser. Går for 6 lag i bunn, og noen ekstra lag i endene. Har fremdeles tenkt å støpe så tjukt mot speilet at jeg kan skru med gjennomgående skruer og store skiver/flattstål som dobbeltsikring mot avrivning.

5918a8ba08fc3_Skilleskott18.JPG.c71121fcf8bd5ab61face3abfeb3e1d9.JPG

 

De vertikale sammenføyningene får som sagt noen ekstra lag. Bruker remser fra 70-200mm bredde. Starter med CSM og bygger videre med biaxial roving.

5918a8cab918c_Skilleskott21.JPG.97a34570baebf11fb6aa84234d080efa.JPG

 

Det var (som forventet) sinnsykt knotete å støpe mot akterspeilet. Hadde av den grunn lagt litt ekstra jobb i å sparkle radier på forhånd. Det ble allikevel en mer tidkrevende øvelse enn forventet. Geometrien blir jo også ytterligere komplisert av at platene i bunn ikke har divinycell helt ut i kanten. Tror jeg ville latt den gå helt ut om jeg skulle gjort det en gang til. Men for å tenke litt høyt; det er vel ikke nødvendig med like mange lag strimler hele veien? Dette trenger jo ikke å bli tett, så det er vel viktigst med mange lag der kreftene blir størst, altså øverst? 

5918a8c4e48c0_Skilleskott20.JPG.c6d59eb3fff768fef972ff7e105b701b.JPG

 

Var litt uheldig i to av hjørnene, det ble det noen store luftbobler. Oppdaget det ikke før det var herdet, men jeg tror ikke jeg gjør noe med det. Tror bare det er det øverste laget. Den biaksiale matta kan være litt lei enkelte ganger når den skal legge seg inni litt komplekse innvendige hjørner. I motsetning til CSM så strekker den seg ikke. Den er føylig og legger seg lett rundt hjørner, men hvis den blir litt for kort strekker den seg overhode ikke. Tror ikke jeg gjør noe annet enn å legge på et par tre lag over.

5918a8bf86626_Skilleskott19.JPG.32ecd0bf7fccb0f7a2d1749554d76d9e.JPG

 

Det er nok enda et par ettermiddager før jeg er ferdig med å støpe fast skottene. Det neste blir å renskjære høyden og runde av toppen på skottene, og støpe over toppen på disse og akterspeilet. Da får jeg en liten flate med glassfiber som jeg kan lime topp-plata mot.

Link to post
Komodo skrev for 1 time siden:

Mange takk for det Vrod, og i lige så :thumbsup:

 

Med sterkt nok, tenker du da at det er unødvendig å sikre ytterligere med skruer eller stag?

Jeg tror så absolutt det er overkill og bruke skruer på det da jeg synes det ser veldig godt støpt ut med 4-5 lag på hver side av støtte spantene og ytterkanter så vil det ikke skje noe der før hele det gamle akterspeilet gir seg, og du skal vel støpe på en topp der og?

Nå kommer sommeren?

Link to post

Utfordringen er styrken i påstøpen på akterspeilet. Som det er skrevet tidligere i tråden så støper du med polyester mot gammel polyester, og det er jo kjent at det kan være problematisk. Du får et ganske stort moment med motoren hengene ute på enden av kassen, og momentkreftene vil virke utover fra akterspeilet i overkant, m.a.o. en rive-effekt kan oppstå. Men du kan jo regne deg tilbake til hvor stort moment det blir (i alle fall statisk) og gange med med annen faktor (2? 3?  eller eller noe sånt?)  for å ta hensyn til dynamiske krefter i bølgene. 

Link to post

Ja, sant det Krimart. Og det er nettopp derfor jeg har forsøkt å tenke på hva jeg kan gjøre for å eliminere svake punkter i forhold til avrivning. Siden problemet antagelig vil være avrivning som starter i overkant vil det være feil å se på hvor mye lamineringen mot hele akterspeilet vil tåle. Jeg tenker da at de øverste 15-10cm av innstøpingen vil være det som tar opp det meste av lasten. Det er derfor jeg har laminert minst ett lag med frisk duk og polyester over hele speilet før kassa ble montert. Ser for meg at det ikke blir så lett å starte en avrivning da, når den ikke har en kant å starte fra. Også derfor jeg helte epoxy ned i fugene mellom speil og avstivningsskott.

 

Jeg tror forøvrig heller ikke den statiske kraften fra at motoren hengende på akterspeilet vil bli det kritiske. Jeg ser for meg at den høyeste belastningen vil bli hvis jeg hopper på en stor bølge i høy fart, lander, og propellen får nytt tak i vannet. Da vil skyvekraften fra propellen virke i samme retning som motorvekten samtidig som effektutviklingen er stor og komme i tillegg. Tipper kraften blir mye større da i forhold til stillestående akselerasjon når momentet kommer gradvis fra null. 

Link to post

Kassa sitter som hel ved til skroget.:thumbsup:

Bare jeg som er litt skeptisk av natur.

 

Slik jeg tenker, så anser jeg kassa og båten for to adskilte komponenter.

Matta som ble lagt mot skroget, anser jeg for å tilhøre kassa, da matta og kassa er støpt sammen i samme tidsperiode.

 

Det som da binder kassa sammen med båten, er et tynt lag polyester som fungerer som lim mellom kassa og båten.

Fordelen med å støpe kassa fast på den måten det er gjort, er at det blir perfekt passform mellom kassa og båten, og den økte bindingen dette gir.

 

Men i teorien ville det vært samme resultat om kassa ble støpt ferdig først med perfekt passform, før den ble limt til båten med polyester.

Som sagt bare jeg som er litt skeptisk til at dette holder år etter år under alle forhold.:thumbsup:

 

Over til noe helt annet.

Jeg er også litt skeptisk til fasongen på kassa under vannlinjen.

Synes du har lagt deg farlig nærme snekkefasong på båten inklusiv kassa, med risiko for snekke-oppførsel.

 

Ser for meg to utfordringer.

Det ene er å få vannet til å slippe på vei opp i plan.

Det andre er risikoen for galopperende egenskaper.

 

Men nå er det snart 17. mai, og da skal vi fokusere på is, pølser og hornmusikk.:thumbsup:

Link to post

591b7a803525d_10KomHRboxFlandingDs.jpg.f6a635665e538e10cf191a190683cac3.jpg

Komodo skrev for 7 timer siden:

Jeg tror forøvrig heller ikke den statiske kraften fra at motoren hengende på akterspeilet vil bli det kritiske. Jeg ser for meg at den høyeste belastningen vil bli hvis jeg hopper på en stor bølge i høy fart, lander, og propellen får nytt tak i vannet. Da vil skyvekraften fra propellen virke i samme retning som motorvekten samtidig som effektutviklingen er stor og komme i tillegg. Tipper kraften blir mye større da i forhold til stillestående akselerasjon når momentet kommer gradvis fra null. 

(Komodo - beklager at jeg ikke klarer å tegne den nye motoren din, som jeg vet du er glad i, på en mer "innbydene" måte... :-)  )

 

Min mening om extremal-senario er ikke sammenfallende med de fleste her...

  • A  Ved en hard 30 grader hæl-landing vil det genereres en kraft på kassa's underside ca i en retning som pilen A
  • B  Ved en hard 30 grader hæl-landing vil det genereres en kraft på motorens antikavitasjonsplate underside ca i en retning som pilen B
  • C  Ved en hard 30 grader hæl-landing vil det genereres en kraft på propellen dersom den har lavere turtall enn farten tilsier ca i en retning som pilen C  

Alle de 3 nevnte bidragene vil sammen generere en "peel" (flæke) kraft i bunn av akterspeilet, som trolig vil ha et hengslepunkt der jeg har tegnet origo D

 

Min mening er at dersom Hummerraceren vil gjøre 35 knop vil de dynamiske kreftene overskride de statiske med en faktor på minimum 5.

Statiske krefter ville jeg ikke bekymret meg for i det hele tatt...

Vil fortsatt råde deg til å sette inn to 5/8 316 rør med M12 gjenger i og digre skiver  (gjerne gjennom deleveggene) slik du opprinnelig planla

Lander du med over-rusa motor vil propellen skyve kassa inn i akterspeilet og således oppheve/redusere kreftene som dannes når vannet treffer kassebunnen. Ved over-rus vil propellen redusere kraftig hvor mye vann som vil treffe antikavitasjonsplata.

 

Husk flagg på teltet i morra :thumbsup:

Link to post

En fin måte å gjøre noe med både styrke og utseende er noe sånt som dette. Lage noen trekant-klosser i divinycell der jeg har farget rødt. Da har du både mulighet til å støpe deg litt fremover langs siden av båten for mer styrke, samtidig blir det mye lettere å gjøre dette til en pen badeplattform som ser mer i ett med båten ut. :smiley:

 

fff.png.80954f4ef30f816c9eec12e22302df60.png

Link to post

For det første; takk for at dere tar dere tid til å engasjere dere i saken og komme med så mange konstruktive tilbakemeldinger :flag_bp:

 

Karl Norge skrev On 16.5.2017 at 17.28:

Slik jeg tenker, så anser jeg kassa og båten for to adskilte komponenter.

Matta som ble lagt mot skroget, anser jeg for å tilhøre kassa, da matta og kassa er støpt sammen i samme tidsperiode.

 

Det som da binder kassa sammen med båten, er et tynt lag polyester som fungerer som lim mellom kassa og båten.

Fordelen med å støpe kassa fast på den måten det er gjort, er at det blir perfekt passform mellom kassa og båten, og den økte bindingen dette gir.

 

Men i teorien ville det vært samme resultat om kassa ble støpt ferdig først med perfekt passform, før den ble limt til båten med polyester.

Som sagt bare jeg som er litt skeptisk til at dette holder år etter år under alle forhold.:thumbsup:

Det er slik jeg resonnerer også. Men ved å legge på dette laget med frisk polyester og duk over hele speilet mener jeg at risikoen for avrivning er begrenset så mye som jeg kan. I tillegg tenker jeg at mange lag med glass/polyester i remsene som støper kassa fast vil virke som en stiv vinkel, og medvirke til at avrivningskreftene virker på et større areal, ikke bare langs en linje. Men jeg er uansett med på det du sier, så for å slippe å kjøre rundt med hjertet i halsen blir det nok litt ekstra sikring med skruer osv.

 

Angående det med "snekke-oppførsel" som du nevner skjønner jeg ikke helt hva du mener...

 

Dieselfan:

Interessante teorier! Jeg er med på hva du sier, men jeg er litt usikker på om det er riktig at kreftene opp på kassa blir større enn kreftene ned. Dvs. om hengslepunktet blir i underkant eller i overkant av kassa. Hvis det svake punktet blir at hengslepunktet er oppe og avrivning mest kritisk nede er jeg lite bekymret. Planen er nemlig å snu hele dritten opp ned og støpe fast godt på undersiden. Der har jeg også tenkt å slipe meg inn på skroget og støpe 100-200mm fram. Så her vil det bli rene strekkrefter, ikke bare svakheten ved avrivning. 

 

Bertramsen:

Det er ikke noe dumt forslag du kommer med der! Men det blir nok uaktuelt allikevel. Årsaken er den samme som at jeg ikke lot kassa gå helt ut i flukt med skroget. Skroget buer noe nedenfra og opp, i tillegg er det "bordganger". Dette gjør en slik operasjon alt for tidkrevende. I tillegg har jeg veldig liten nedtrapping i forhold til hva du har illustrert. Men ideen er god :thumbsup:

 

----------------------

 

Så en bitte liten oppdatering.

Har gjort ferdig innstøpingen av skilleskottene. Men fyttirakkern, det er noe inni gamperæva mye jobb dette her! Det er ikke få timer jeg har brukt på å sette fast den kassa nå! Bare mellomsliping, tilpassing av duk, rydding, feiing, støvsuging osv. osv. suger tid. I tillegg er det innmari tidkrevende å rulle ut lag på lag med strimler innimellom alle kriker og kroker. Mulig jeg er overnøye, men jeg vil ikke ha med noen svake punkter.

 

Uansett, slik ser det ut nå. Har renskjært høyden på skilleskottene og avrundet kantene, men jeg rakk ikke å støpe rundt toppen som jeg hadde håpet (det dukket opp uventet besøk). Det gjenstår også å fintilpasse høyden på skottene der motorbrønnen kommer.

591f7b9cc7c9b_Skilleskott22.JPG.8ed6926392c735f72537ea4a5643d1d0.JPG

 

591f7ba1cc0e5_Skilleskott23.JPG.4bfa3b009640a1b35002458cb52707e6.JPG

 

591f7bb4997da_Skilleskott27.JPG.32d080cf46ac45cbbd47736a591f6029.JPG

 

Litt ujenvnt anntall lag, men det skulle uansett være rikelig, ca 12-14 lag med duk i strimler. Mulig jeg legger et flattstål i sparkel og skrur med gjennomgående skruer. Da skulle i hvert fall avrivning være eliminert på den siden av kassa.

591f7ba6ab74f_Skilleskott24.JPG.9103212fc8dc7e5b67e084220dade60d.JPG

 

Noen som påtar seg å telle antall lag :giggle: På dette bildet framkommer det også  hvordan jeg har tenkt at jeg skal redusere risikoen for avrivning ved at det er fylt med epoxy inntil sparkelet i hulkilene.591f7bab3bc39_Skilleskott25.JPG.69ad3ebc9d9678cbf0ea3fc93acbba58.JPG

 

Som nevnt tidligere er det foreløpig kun ett lag duk på utsiden av kassa.

591f7bb01e366_Skilleskott26.JPG.0b2295a1e094870bdb42be4c1765bad0.JPG

 

 

Men nå blir det nok et opphold i prosjektet her til Viksunden er på vannet. Har et lite prosjekt der også med å reparere badeplattformen. Hadde et ikke så rent lite uhell der i fjor, men det blir i en annen tråd :seeya:

 

 

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post

Som en kommentar til hvorvidt hengslepunktet vil være oppe eller nedre innfesting av kassa:

De som har kjørt båtrace eller snusa rundt i depot har vel alle sett propeller som har blitt røska ut av girhuset..... og det er bare fra det moderate arealet av en propell... 

 

Jobben du planlegger ved innfestningen i underkant vil jo tilnærmet bli "hel ved" og du vil få en meget god sikkerhetsmargin.

 

Omvendt problemstilling: du hopper og lander på toppen av en bølge med senter mellom konsollet og benken bak:  da vil kassa med motor henge utenfor kanten og du vil få hengslepunkt nede men jeg anser det som lite sannsynlig at du vil klare så lange hopp med denne farkosten. De to rørene du vurderte vil jo ta opp store krefter om du er bekymret for dette scenariet. Men det kan du jo tenke på mens du pusser på Viksunden :thumbsup:

 

Link to post

Takk for nok en betraktning disel. Jeg skjønner at du har førstehåndserfaring med dette, så jeg er herved overbevist :giggle:  Tror det må bli to sånne rør ja, vil vel føle meg litt tryggere da :smiley: Har ellers kommet godt i gang med Viksunden, men har en rep jobb på badeplattformen for meg, den ble moset i fjor. Må blant annet støpe ny plate.

Link to post

Heisann Veg!

 

Joda, har fått brukt et par dager der nede nå. Har grovrettet ut den knuste badeplattformen og kjøpt nytt rør for å felle inn. I dag har jeg hatt ekspertise på befaring for å diskutere reparasjonen. Har også vasket og begynt å polere. Mulig jeg oppdaterer badeplattformtråden med reparasjonen hvis jeg får tid :smiley:

Link to post

Fremdeles en morsom tråd å følge Komodo, det er jammen mer arbeid enn jeg trodde. Hadde litt lignende planer med en Windy 22 med havarert motor jeg kunne få billig, men de planene har jeg skrinlagt etter å ha sett mengden arbeid som går med for å lage en plattform bak båten. Har du hentet motoren?.

 

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...