Groe på propeller

[Capt'n]

Ja, det hadde vært interessant å høre om erfaringene til de enkelte metodene. Jeg ser at det var vilje til å forsøke flere forskjellige ting da denne tråden ble startet for noen år siden.

Jeg har benyttet Hempel sin drevspray og har god erfaring med den, men da tar jeg rengjøring og ny behandling hver sesong.

[Servicemannen]

Har noen forsket mer med pepperstoff på propellen? Kannskje funkerer de som salt på sår hos dem som lever i denne saltverden? Har båten på land og skal installere Maddox-anode på drevsystem og baugpropell og der unslipper jeg påvirkning med rur på grunn av sink.

[Geir]

Jeg sjøsatte 19. mai.

 

Slik så det ut 22 juli:

 

 

 

Hadde da mistet 3-4 knop på farten.

Fikk råd fra en meget respektabel bruker her på forumet om å sjekke propellen.

Dette var det jeg fant.

Skrapte vekk det meste, og fikk farten tilbake.

 

Geir

[roaldbj]

Det er ikke mye igjen av propellmutteranoden din. Var den helt intakt da du satt ut båten 19. mai? I så fall er den tæret svært fort. Det må være en årsak til så rask tæring.

[Geir]

Det er ikke mye igjen av propellmutteranoden din. Var den helt intakt da du satt ut båten 19. mai? I så fall er den tæret svært fort. Det må være en årsak til så rask tæring.

 

Ja den var helt ny.

(For ordens skyld kan jeg nevne at det heller ikke er landstrøm på brygga.)

 

Hvorfor den er så tæret har jeg ingen formening om)

 

 

Geir

[logget av]

En slik anode inneholder jo kanskje 1000 ampere så det har jo gått litt strøm her i løpet av et par måneder.

[whatever]

Den skjønte jeg ikke??? En anode inneholder 1000 amper'??

[logget av]

Alle galvaniske celler representerer en energi som kan frigjøres og katodisk beskyttelse handler i vesentlig grad om en katodisk strøm. Så spørs det hvor godt en klarer å utnytte den energien anoden inneholder.

I dette tilfellet kan man vel konkludere med at anoden utnyttes særdeles dårlig.

[roaldbj]

Hm, jeg synes dette høres litt bekymringsfullt ut. Det var da svært mye tæring og groe på kort tid. Jeg synes dette gir grunnlag for flere undersøkelser. En ting kan jo være å finne ut om tilsvarende skjer med nabobåtene, eller om det nærmest utelukkende skjer med din båt. Dernest ville jeg begynt å se litt på det elektriske anlegget og måle motstand mellom propellaksel - gir - motorblokk og minus på batteriet. Regner ikke med at du finner noe spesielt her, men da er i alle fall det gjort. Har du andre anoder i tillegg til propellmutteranoden? Hvordan ser propellen ut: var det bare rur, eller hadde den også noe tæring? Ligger båten i saltvann eller med innslag av brakkvann? Utgangspunktet for interessen min er at jeg ikke har sett tilsvarende utvikling på så kort tid.

[Geir]

En ting kan jo være å finne ut om tilsvarende skjer med nabobåtene, eller om det nærmest utelukkende skjer med din båt. Dernest ville jeg begynt å se litt på det elektriske anlegget og måle motstand mellom propellaksel - gir - motorblokk og minus på batteriet. Har du andre anoder i tillegg til propellmutteranoden? Hvordan ser propellen ut: var det bare rur, eller hadde den også noe tæring? Ligger båten i saltvann eller med innslag av brakkvann?

 

Ligger i en havn hvor alle andre båter har påhenger. Har ikke sett på disse.

Har ikke målt på anlegget. (Har egentlig ikke tenkt noe på det)

Ja, jeg har andre anoder. (På trimflaps) Disse blir også borte i løpet av en sesong.

Propellen er også noe tæret. (Det har den vært siden jeg kjøpte båten i 2004)

Båten ligger langt ute på Tjøme, og det er ikke ferskvann i nærheten.

 

Har egentlig aldrig tenkt på at dette skulle være noe problem, men skjønner nå at jeg kanskje får sjekke noe mere.

 

 

Geir

[logget av]

En anode produsert i sinklegering kan inneholde så mye som 2700 ampere pr. kg. Men så går det en del bort fordi anoden har en egenkorrosjon.

 

Noen anodelegeringer inneholder kanskje mindre energi enn andre, men på grunn av at egenkorrosjonen kanskje er lavere kan anoden allikevel vare lenger. Så spørs det hva miljøet har å by på av temperatur og forurensning etc. etc.

 

Til slutt og ikke minst hva har båten å by på av feil, og da snakker vi gjerne om en elektrisk feil i båten eller i omgivelsene.

 

Ut fra det jeg ser på bilde så burde det være mulig å beskytte denne båten med en anode på et kilo i ca 5 år.

 

Men nå må jeg dra til Oslo å repparere en båt som ”ruster”. Tilbake på Fredag.

[Lars H.]

En anode produsert i sinklegering kan inneholde så mye som 2700 ampere pr. kg. . . . . . Ut fra det jeg ser på bilde så burde det være mulig å beskytte denne båten med en anode på et kilo i ca 5 år.

Hei.

 

Å beskrive en offeranodes evne til å beskytte andre metaller med et antall ampere pr. kilo, var nytt for meg (men sikkert ikke så ueffent). Mener du med dette at at en zinkanode på 1 kilo kan beskytte andre metaller med maksimalt 62mA pr. time i 5 år før den er "borte vekk"? Tallet 62mA kommer jeg frem til ved at 5 år inneholder 43800 timer, og 2700A delt på disse timene gir ca. 62mA/h. Her har jeg ikke tatt hensyn til inre motstand i zinklumpen. Med null motstand mellom anode og katode og en eller annen forskjell i potensial mellom disse, vil det jo gå en uendelig stor strøm!

 

Dette ble kanskje bare tull, men som ex-elektronik ing. får jeg nok ikke sove før du forklarer dine 2700 Ampere litt nærmere. Eller du kan referere til hvor en regner ut dette.

 

Lars H.

[Regina III]

Unnskyld ????

 

En sinkklump kan da ikke "inneholde" strøm! :nono:

 

At det kan angis hvor stor strømkapasitet den kan utgjøre i et galvanisk system er nok riktig, men da er enheten AMPERETIMER (Ah).

 

Men at en slik liten sinkklump skal ha kapasitet tilsvarende 10 fulladede lastebilbatterier ???

[Hulda]

Unnskyld ????

 

En sinkklump kan da ikke "inneholde" strøm!

 

At det kan angis hvor stor strømkapasitet den kan utgjøre i et galvanisk system er nok riktig, men da er enheten AMPERETIMER (Ah).

 

Men at en slik liten sinkklump skal ha kapasitet tilsvarende 10 fulladede lastebilbatterier ??? :

 

 

Dere har litt feil begge to. Alle materialer inneholder energi. Denne energien kan frigjøres som strøm (ampere). Spenningen i forhold til AG/AGCl er ikke mer enn -1 volt eller så. Det er ikke akkurat noe det spruter gnister av.

 

Når det gjelder hvor mye strøm man kan dra ut av en sinkanode, så ligger dette på ca. 780 Ah/kg. Derfra til å hevde at en liten anodeklump på noen få gram inneholder 1 kW er som man skjønner litt i overkant. Og det er den sammenligningen du fatter urimeligheten av.

[Hulda]

Hei.

 

Å beskrive en offeranodes evne til å beskytte andre metaller med et antall ampere pr. kilo, var nytt for meg (men sikkert ikke så ueffent). Mener du med dette at at en zinkanode på 1 kilo kan beskytte andre metaller med maksimalt 62mA pr. time i 5 år før den er "borte vekk"? Tallet 62mA kommer jeg frem til ved at 5 år inneholder 43800 timer, og 2700A delt på disse timene gir ca. 62mA/h. Her har jeg ikke tatt hensyn til inre motstand i zinklumpen. Med null motstand mellom anode og katode og en eller annen forskjell i potensial mellom disse, vil det jo gå en uendelig stor strøm!

 

Dette ble kanskje bare tull, men som ex-elektronik ing. får jeg nok ikke sove før du forklarer dine 2700 Ampere litt nærmere. Eller du kan referere til hvor en regner ut dette.

 

Lars H.

 

Ok, tar denne i samme slengen. Du har rett. U=R*I, denne gjelder. Og P=U*I gjelder. Det som ikke gjelder er 2700 A. Hvilket man kan sjekke på WWW.Skarpenord-Corrosion.no. Verdiene som er gitt her er testet ut av DnV og er i h.h.t. NORSOK. Jeg snakket med dem i dag vedr. noen korrosjonssaker jeg jobber med offshore for tiden. Spenningen mellom de forskjellige metallene spiller inn. Her ligger man og suller med potensialforskjeller oppi et par volt eller så. Men for at det skal kunne gå elektroner, må det også være en tilsvarende ionetransport fra anode mot katode. Det kan også være en begrensende faktor.

 

Så, nå kan du trygt gå å legge deg.

[Regina III]

Foor å kverulere litt videre.

 

Jeg hevder fortsatt at en sinkklump ikke kan inneholde STRØM, like lite som et lastebilbatteri gjør det. Strøm får du først når du har et galvanisk system, sinkanode på båten i sjøen eller bilbatteri med belastning.

[Hulda]

Foor å kverulere litt videre.

 

Jeg hevder fortsatt at en sinkklump ikke kan inneholde STRØM, like lite som et lastebilbatteri gjør det. Strøm får du først når du har et galvanisk system, sinkanode på båten i sjøen eller bilbatteri med belastning.

 

Det kan du trygt hevde. Det er en potesialforskjell mellom de forskjellige materialene. Denne potensialforskjellen blir utløst kun når det foreligger en transport av ioner og elektroner mellom to materialer med forskjellig potensial. Det er først når denne koblingen er opprettet av det er en strøm.

 

Samme med vannkrana på kjøkkenet ditt. Det renner ikke vann hvis krana ikke er åpen. Det vil si, så fremt krana er i stand. Samme med båter som tygger anoder, mulig at de ikke er elektrisk tette.

 

Hulda er flere tonn jern og flere kvadratmeter malt jern som har forbindelse med sjøen. Anodeforbruket er noen svært få gram i året. Jeg trenger ikke anode på propellen, så den har jeg tatt vekk.

[roaldbj]

Jeg undres stadig vekk over Geirs innlegg # 53. På det nedre bildet synes det å være markert rurdannelse både i bakkant av og under flyndrejernet. Han opplyser at dette har utviklet seg på relativt kort tid: 19 mai til 22. juli, dvs ca 2 mnd. Hva er de alternative forklaringene til denne raske utviklingen?

[Batteknik]

Nå har jeg lest alle kommentarer her. Ikke en av dem kommenterer dette (unskyld dårlig norsk):

 

Beskyttelsen fra bronse og andre guilmetaller med mye kopper i, og beskyttelsen fra de fleste antifoulingfarver, er at de avgiver kopperjoner, altså en mye svak form av korrosion.

 

Når man da monterer en zinkanode i elektrisk ledende kontakt med metallföremåler som skal korrosionsbeskyttes, da kommer man at blockere avgangen av kopperjoner, og beväxningsskyddet fra antifouling og kopper ets. slutter at fungere.

 

I den elektriske potentialkedjen er bronse og syrafast så näre varandra at de ikke korroderer, bare det ikke finnes andre metaller elktriskt koblede til dem.

 

Så hvis man ser til att inget anet er tilkoblet, speciellt ikke landströmsjord, så kan man ta vekk zinkanoden så kopparjonavgangen kan skje.

 

Ellers kan man pröve at finne noen antifoulingfarve dersom beskyttelsefunktionen ikke beror av kopparjonavgang.

 

http://www.batteknik.se/elschema/growth.jpg

 

MVH

www.batteknik.se

[Hulda]

Velkommen til baatplassen batteknik.

 

Teorien du beskriver deles av meg. Dette med groe og anoder har vi slåss om i andre tråder her på forumet. Spesielt dette med groe på propell. Og hvordan hindre at udyrene setter seg fast.

 

Nå burde propellen til Hulda ikke ha en eneste rur. Den har ingen elektrisk kontakt med noe som helst. Og den har ingen anode. Likevel gror det som ville tusan. Trolig er ioneavgangen av kopper fra propellen altfor liten til at det skal ha noen giftvirkning.

Redigert 18.September.2008 av Hulda (see edit history)

[logget av]

Her er noen praktiske tester på 10 anoder. Den teoretiske kapasiteten er høyere. Noen ganger veldig mye høyere.

Testen er utført i henhold til DNV testmetoder.

Legg merke til at kapasiteten i siste kolonne er oppgitt i antall amperetimer pr. kilogram anodematerial.

[logget av]

Hva som er feil på Geir sin båt vil jeg ikke uttale meg om Roald. Klok av skade så lærer man seg til å ikke si så mye når det er fare for misforståelser. (Kopien blir sjeldent bedre enn originalen og resultatet kan bli fatalt dårlig i praksis).

 

Når det gjelder groe så er dette fenomenet ikke så komplisert men heller omfattende. Også på dette området skal man være forsiktig å uttale seg på generelt grunnlag.

 

Jeg mener problemet er som følger.

 

Groe på propell fører til redusert fart og økt drivstoff forbruk. Det er allikevel svært få som vil gjøre noe annet enn å snakke om problemet fordi snakk er gratis.

Til nå så har groe stort sett blitt bekjempet med gift men i fremtiden må vi i Norge også belage oss på å finne andre metoder. I Sverige er det allerede innført strengere krav til blant annet bunnstoff, og derfor må Askeladden påføre et spesielt miljøvennlig bunnstoff til alle båtene de eksporter til våre naboer.

 

Når det gjelder propeller og groe så finnes det propeller som gror mye mindre, og hvis båten brukes regelmessig så gror det ikke på propellen i det hele tatt. Dessverre så koster disse propellene en del fordi produsentene i tillegg til å bruke spesielle legeringer også har et høyere krav til mekanisk nøyaktighet for sine produkter som hever produksjonskostnaden. Det er med andre ord ikke en billigpropell som støpes i all hast og kastes ut på markedet før de har blitt kalde.

 

Markedet for disse propellene er lite og man må verdsette enkelte ting høyt for å gå til det skritt å anskaffe seg noe slikt. Til nå er det vel bare de som er villige til å betale for optimal fart gjennom hele sesongen som er kundegruppen.

 

Hvis dieselprisen stiger betraktelig vil nok flere spandere på seg bedre propellsystemer.

 

Det har i mange år blitt hevdet at kobber er rene giften for de levende mekanismene som fester seg på båtene, og dette er riktig. Det viser seg allikevel at kobberet ikke er fullt så giftig som man før trodde.

 

Hvis vi da skal få en propell som ikke gror til ved at den er litt giftig i seg selv, så må vi se på to faktorer. Hvordan kan man avse noe av kobberet i propellen (cupric hydroxychloride) til bekjempelse av groe, og hvordan beskytter man samtidig propellen mot korrosjon.

 

Det er ikke noe som tyder på at dette blir løsningen for fremtidens propeller fordi en god propell har alltid den egenskapen av å bygge opp et solid beskyttende oksydbelegg. Propell legeringens kobberinnhold isoleres fra sjøen, og derfor gror sannsynligvis også Huldas propell selv uten anode.

 

Men det foregår heldigvis en del forskning på dette, og noen løsninger finnes som sagt allerede. Det finnes fisker som spiser andre fisker, og dette er også filosofien til de som mener man i fremtiden kommer til å bekjempe organisk groe med organiske produkter.

På bildet under kan man se en propellbehandling som virker lovende.

Redigert 20.September.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Hulda]

Volvo har allerede en propell det ikke gror på. Den er blank før den kommer i kontakt med vann, og blir deretter helt sort. En bruker pusset propellen sin blank om våren (fjernet det sorte belegget) og propellen grodde like mye som hos alle andre. Så det er riktig, groehindrende propellstoff som er lovlig også i Sverige finnes.

 

Propellanoder: De jeg har sett så langt er i sink. Den tabellen Ole Petter presenterer er ikke sink. Man må liksom ha med hele sanninga skal det bli noe greie på det.

[Hank]

Er kobberholdig bunnstoff effektivt mot rur på propellen? Slikt selges vel ikke lenger, men har en boks med dette stående i garasjen. Tror den må være minst 25 år gammel..

[avmønstret5]

Kobber er gift for rur og groe, så i den forbindelse er det bra å bruke, men hvilket metall/legering er det i propellen?..Med stor avstand i spenningsrekka kan du også risikere galvanisk tæring på propellen ved bruk av kraftigt kobberstoff.

Har en rikelig med kobber i en propell-legering er det ikke vanskelig å fremstille en groefri propell, noe en faktisk kan finne på mange gamle tresnekker med en FM elle Marna i, hvor propellen inneholder mye kobber.