Langturseilere og risikofaktorer

[Komodo]

Her er en fin oversikt over de ulike typene seilbåtror

 

Takk for den Grønnskollingen, det var akkurat hva jeg var ute etter 

 

Jeg skjønte vel egentlig hva et spaderor er, men det var veldig greit å få forklart alle typer. Slik jeg forstår det så må nødvendigvis den første varianten være den sikreste, og skeg-ror den nest sikreste.

 

For meg har det i alle år vært en drøm å dra på jordomseiling, selv om det føles ganske fjernt nå av ulike årsaker. Jeg har jo ikke lært meg å seile en gang   Men det jeg alltid har sett for meg med å dra på en langtur ala` jordomseiling er at jeg ville satt sikkerheten høyere enn komfort. Jeg ville nok også sørget for å være ganske selvhjulpen og i stand til å fikse det meste av vedlikehold og reparasjoner underveis.

 

Hensikten med denne tråden var imidlertid ikke bare dette med rorhavari, men også å løfte andre årsaker til havari som forekomer på slike turer. For en som meg som har null peiling på seiling kan det nesten virke som gambling å legge ut på tur til andre siden av jorkloden etter å ha hørt historier om folk som knekker masta på vei fra Hvaler til Skagen. Spørsmålet mitt er derfor om disse havariene man hører om innimellom er delvis selvforskylte pga dårlig vedlikehold og valg av lite robuste konstruksjoner, eller om det rett og slett er totalt uforskylt uflaks.

 

For å spinne litt videre på dette med rorbrudd. Det blir nevnt vanntette skott. Men er det noen spaderor som er laget slik at selve rorstammen er litt svekket og vil knekke uten at skroget eller gjennomføringen blir ødelagt?

[Grønnskollingen]

 

Hvis skeg er best, hvorfor er det da ingen moderne seilbåter som har det?

 

Fordi folk ikke vet sitt eget beste? Siden de beste bilene har spoiler, hvorfor har da ikke alle biler spoiler?

 

Vi har en tendens til å ønske oss det de "tøffe gutta" har. Det mest komiske eksemplet finner vi langs Sjølyststranda med blekfete menn i 50-åra stappet inn i kondomdresser med barberte legger, syklende på florlette karbonsykler med aero-felger og aero-eiker og aero-vannflaske med aero-energidrikk. Det som er best for Americas Cup er ikke nødvendigvis det beste valget for et par på jordomseiling. Like fordømt får ikke verftene solgt båter som er egnet for formålet fordi folk vil ha "sånn derre torpedokjøl". At forum på nettet ofte blir ekkokammer for inngrodde myter hjelper jo ikke heller.

 

Problemet synes å være å ha to tanker i hodet på en gang:

At en båt både kan være god og litt tregere på én gang.

Redigert 9.Mai.2016 av Grønnskollingen (see edit history)

[pacuare]

God beskrivelse av hendelsen på bloggen. Siden det ble strukturelle skader tipper jeg de traff noe i vannet. håper de finner igjen båten, da får vi sikkert vite mer av det som skjedde.

 

Lang kjøl med ror i akterkant er mye mer solid, men tregere og styrer veldig dårlig. Har seilt 10-15 langkjølede båter. Forstår ikke at noen frivillig seiler med dette. Litt som å kjøre gammel boble, nostalgi og sjarm. Men veldig dårlig fremkomstmiddel sammenlignet med moderne utgaver.

 

Grunn til at langkjølede båter ikke broacher så lett er at de er smalere i hekken. Når båten krenger endrer ikke balansekpunktet seg som en moderne båt. Ett frittstående ror har definitivt mindre turbulens.

[Komodo]

Det som er best for Americas Cup er ikke nødvendigvis det beste valget for et par på jordomseiling. Like fordømt får ikke verftene solgt båter som er egnet for formålet fordi folk vil ha "sånn derre torpedokjøl". At forum på nettet ofte blir ekkokammer for inngrodde myter hjelper jo ikke heller.

 

Problemet synes å være å ha to tanker i hodet på en gang:

At en båt både kan være god og litt tregere på én gang.

 

Og da er du igjen litt tilbake til hensikten med tråden.

 

Hva er best løsning på en langturbåt? Jeg ville vel gjerne valgt en litt mer traust konstruksjon dersom den gir en større trygghet. Men det er mulig at jeg er overfokusert på ting som kan skje.

Redigert 9.Mai.2016 av Komodo (see edit history)

[pacuare]

Takk

 

For å spinne litt videre på dette med rorbrudd. Det blir nevnt vanntette skott. Men er det noen spaderor som er laget slik at selve rorstammen er litt svekket og vil knekke uten at skroget eller gjennomføringen blir ødelagt?

De aller fleste ror har ett knekkpunkt. Har sett flere ror som har knekt omtrent på midten. Typisk der rorakselen slutter. Problemet er at roret må være stivt nok til bruk, og ikke knekke unødvendig. Samtidig være svakt nok til å knekke før det blir skader.

[Grønnskollingen]

Det var godt jeg nevnte at jeg er teoretiker, kanskje. Men det jeg bygger på med rorglipp, har jeg fra min studering av Southerly-båtene. Disse har variabel kjøldybde (senkekjøl), slik at man har en dypere finnekjøl enn det som rordybden kan være. Roret stikker ikke dypere enn grunneste posisjon for den justerbare kjølen. Og da har jeg altså lest at ett hovedproblem med i hvertfall disse båtene, er at roret glipper "for lett". For eksempel på den som heter Southerly 115. Den vil da lett kunne broatsje hvis man seiler for hardt opp mot vinden.

 

Dette har de nå løst på den nyeste modellen, Southerly 110, ved å gi den to spaderor som står litt på skrå ut fra sidene. Når båten krenger, vil det ene roret stikke dypere og mer vertikalt.

 

I kommentaren ovenfor bruker du ordet "aspekt rate". Det vet ikke jeg hva betyr så jeg forstår ikke teorien der, men jeg er villig til å lære mer og vil gjerne forstå dette bedre hvis jeg har feiltolket noe.

 

Mulig jeg har overtolket problemet med rorglipp på Southerly båtene, men det var i hvertfall hovedgrunnen til at den nye modellen fikk dobbeltror, den som heter Southerly 110.

Jeg har forresten ikke hørt om noen som eier en Southerly båt her i Norge. Og i fjor gikk visst Southerly konkurs også. De lagde for dyre båter, tenker jeg. -De også.

 

Edit: Jeg snakker kun om rordybden selv om det gjeldrer flest langkjølte båter. Jeg påstår altså ikke at langkjølte båter broatsjer lettere, men sier at grunner ror kan være et problem. Derfor har spaderor en fordel ed seiling, men har mindre styrk. -At en langkjølt båt går mer rett fram, er vi sikekrrt helt enige om tror jeg.

 

Jeg burde forklart hva jeg mener med aspekt rate. Aspekt rate (eller kanskje er sideforhold et bedre norsk ord) er forholdet mellom lende og bredde på en aero/hydrofoil.

 

Best forklart ved bilder:

 

Høy aspekt rate:

 

Lav aspekt rate:

 

 

Så til Southerly:

Jeg tror vi sammenligner epler og pærer.   I praksis har Southerly et "konvensjonelt" moderne seilbåtskrog som skal løse problemet med å kunne legge seg på stranda uten å knekke roret som en fyrstikk. Løsningen har vært å kutte ned på spaderoret og da er vi rett tilbake på problemet som Marchai skisserer - at et spaderor blir utsatt for høyere last og dermed blir mer utsatt for å miste grepet. Andre konstruktører er ikke begrenset på dypgående og kan oppnå god nok effekt ved å gjøre roret dypere (som seilflyvingen). Et langt, smalt og dypt ror er en mer effektiv form og gir veldig god ytelse gitt at forholdene ligger til rette for "pen" vannstrøm over roret. Når du skriver "langkjølt" vil nok mange assosiere dette til en båt hvis ror er en forlengelse av kjølen som strekker seg i store deler av båtens lengde. Her fungerer roret mer som en trimflaps enn som et balansepunkt for hele skroget.

[Mizar]

Og da er du igjen litt tilbake til hensikten med tråden.

 

Hva er best løsning på en langturbåt? Jeg ville vel gjerne valgt en litt mer traust konstruksjon dersom den gir en større trygghet. Men det er mulig at jeg er overfokusert på ting som kan skje.

 

Essensen er risikovurderinger. Det er aldri galt å ha fokus på ting som kan skje, etter min mening.

Det er alltid kompromisser med valg av båt og da særlig seilbåt.

 

Erfarne jordomseilere sier at det kommer mer an på hva slags risikoprofil man velger seg, enn selve båten. Det kommer altså mer an på kaptein/mannskap og at man holder høyt sikkerhetsnivå med den båten man har.  Det har blant annet med hva slags sesong årstid) man velger, og hvor man seiler. Og det bestemmer man jo selv.

 

Men for meg er konklusjonen at langturbåt er langkjølt eller semi-langkjølt som Najad og Hallberg Rassy. I tillegg tenker jeg at det alltid er greitt at den ikke stikker dypere enn høyst nødvendig. Altså mer ballast i stedet for mer dybde.

 

Men dette er ting som hele verden dikuterer i diverse seilerfora, hele tiden. Noen mener at den uka ekstra det tar for å krysse et hav med en treig båt, er en uke for mye. Men ikke jeg i hvertfall. Skal man være på havet, får man være på havet så lang tid det tar, og ha med seg nok mat og vann i stedet, er det jeg tenker.

 

Mend et er jo noe som heter bluewater cruising racer også -er det ikke det, folkens?

Redigert 9.Mai.2016 av Propell1 (see edit history)

[Mizar]

Jeg burde forklart hva jeg mener med aspekt rate. Aspekt rate (eller kanskje er sideforhold et bedre norsk ord) er forholdet mellom lende og bredde på en aero/hydrofoil.

 

Ja, da forstår jeg det. Vi er ikke uenige heller, forstår jeg! Min feil som formulerete meg slurvete! 

Redigert 9.Mai.2016 av Propell1 (see edit history)

[pacuare]

Og da er du igjen litt tilbake til hensikten med tråden.

 

Hva er best løsning på en langturbåt? Jeg ville vel gjerne valgt en litt mer traust konstruksjon dersom den gir en større trygghet. Men det er mulig at jeg er overfokusert på ting som kan skje.

Jeg er i andre enden av skalaen, jeg vil ha noe som seiler godt. Gjerne klare mer enn 200 nm per døgn en uke i strekk. en godt bygd båt klarer dette trygt. En dårlig bygd båt er tregere og mindre sikker. Men et sted går grensen.

[Grønnskollingen]

 Ett frittstående ror har definitivt mindre turbulens.

 

 

Korrekt påstand - feil konklusjon

 

Under ideelle forhold vil et frittstående ror generere mindre motstand og være raskere, det er det ikke tvil om. Men seilere flest seiler sjelden opp mot det optimale. Vi har ikke topptrent mannskap, årvåken rormann og optimal seilføring til enhver tid. Baatplassen er proppfull av folk som seiler motorbåt store deler av tiden og heiser seil kun når vinden er aktenfor tvers. Vi seiler med skrog som har så mange lag med selvpolerende at de ser ut som månelandskap, for ikke å snakke om de trebladete fastpropellene som slepes rundt på ellers hvasse skrog.

 

Påstanden som fremføres av et nokså samlet fagmiljø er at de dypeste og korteste kjølene (med tilhørende ror) krever et mannskap og en holdning til seiling som i dag ikke er standard. Om du trives best med én type båt så er det flott for deg. Men å hevde at f.eks. spaderor er det eneste saliggjørende er å forenkle en nyansert problemstilling litt for mye.

 

Hva med å stille spørsmålet: Hvilken kjøl/ror kombinasjon vil gi den beste opplevelsen for den som bare liker å seile lens? Eller hva med de som helst vil slippe å ratte så mye eller som vil ha en båt som er retningsstabil i urolig sjø.

[Mizar]

Jeg er i andre enden av skalaen, jeg vil ha noe som seiler godt. Gjerne klare mer enn 200 nm per døgn en uke i strekk. en godt bygd båt klarer dette trygt. En dårlig bygd båt er tregere og mindre sikker. Men et sted går grensen.

 

Da er du nok i en divisjon jeg ikke har verken råd til eller ønsker å håndtere med min fysikk - jeg tenker da mer i 50 ft divisjonen enn inntil 35-40 fot som er maks for meg. Jeg kunne jo selge huset, selvsagt, men kanskje ikke det for min del. Men det handler ikke om meg, da: Poenget er at det er mange faktorer utenom selve båten, som er emd å definerer hva slags kompromiss man gjør ved valg av langturbåt. Lommeboka, for eksempel. hvor lenge, og med hvem man mskal seile. Og hvor. 

Redigert 9.Mai.2016 av Propell1 (see edit history)

[tor_ef]

Alle seilbåter er naturligvis kompromisser. Noen seiler jo langt i skikkelig kvasse båter, så som Open 40 etc. Her er det ofte doble ror og tidvis også ror montert bak skroget. Muligens av hensyn til sikkerheten.

[Komodo]

Men for meg er konklusjonen at langturbåt er langkjølt eller semi-langkjølt som Najad og Hallberg Rassy.

Hvordan ser disse båtene ut under vannlinja da?

 

 

Jeg er i andre enden av skalaen, jeg vil ha noe som seiler godt. Gjerne klare mer enn 200 nm per døgn en uke i strekk. en godt bygd båt klarer dette trygt. En dårlig bygd båt er tregere og mindre sikker. Men et sted går grensen.

Jeg ser helt klart poenget ditt. Med en båt som seiler raskt kan man kanskje komme seg unna uvær i enkelte tilfeller også.

 

Men det er jo ulike risikofaktorer. En er å råke ut for uvær på åpent hav, en annen er å skubbe borti fast grunn med de følgene det måtte få.

[Mizar]

Hvordan ser disse båtene ut under vannlinja da?

 

 

Jeg ser helt klart poenget ditt. Med en båt som seiler raskt kan man kanskje komme seg unna uvær i enkelte tilfeller også.

 

Men det er jo ulike risikofaktorer. En er å råke ut for uvær på åpent hav, en annen er å skubbe borti fast grunn med de følgene det måtte få.

 

Noen sier at dette er "verdens beste havseiler". Jeg vet ikke selv, så ikke skyt meg  

Du kan jo google litt selv også.

ikke så godt bilde jeg fant i farten, men du ser at den er hverken langkjølt eller har ekte finnekjøl. Men et godt kompromiss -for mange. En gammel, velprøvd båt.

Du kan også google frem OE 32, n båt som tåler det meste, og har vist det i praksis diverse ganger.

 

Ellers er det akkurat det dilemmaet du skisserer, som jeg har grublet på. Jeg har derfor satt en maks dybde, for å stramme inn på hvor mange valgmuligheter som skal vurderes hele tiden.

Så oppdaget jeg Southerly som har senkekjøl... Men så var det det med ror som glipper, og Southerly 110 blir for dyr.. Slik er det.  Fasit finnes ikke. Og til slutt seiler man med den båten man har, og tilpasser seg, så lenge den valgte båten holder de minstekrav man har valgt, i en verden fuull av kompromiss...

 

Det som er veldig viktig, er at du må ha en båt som lar deg krysse mot vinden, hvis du etter flere dager i uvær begynner å nærme deg land i le...

Jeg trodde f.eks. Hallberg Rassy Monsun var perfekt lenge fordi  (den har full langkjøl og stor ballast i kjølen), men i kraftig vind er avdriften større enn evnen til å krysse mot vinden. Da er det viktig å ha motor som starter og drivstoff på tanken, hvis du nærmer deg land.

[Guest Avmønstret#]

Dobble ror er jo "på vei inn" (har vel forsåvidt vært det lenge...). 

 

Hvordan stiller det seg i debatten? To ror med mindre dybde, dvs mindre arm å få kraft på for knekking om man treffer noe og mulighet for nødstyring på ett av rorene? Pluss mindre belastning på det meste av styreopplegget da mye er dobbelt opp osv. 

 

Og når jeg feks seiler en kryss med mye krenging så minsker belastningen på ror/styreopplegg når ene roret får luft. Båten min blir markant lettere på rattet om jeg krenger "nok" på kryss, uten at jeg mister noen styreegenskaper, tvert i mot så har jeg jo et ror pokkerivold nedi sjøen på dypeste hjørnet av båten. 

-----------

 

Kanskje båter med dobble ror er et hakk nærmere "perfekt langturbåt"? 

[Gunga Din]

......Båten min blir markant lettere på rattet om jeg krenger "nok" på kryss, ...............

 

de fleste spaderor er også balanseror ( en del skeg-ror også for den delen)

att båten blir lettere på rattet betyr ikke nødvendigvis att du utsetter roropphengingen for mindre krafter, det er bare att du ikke føler dem i rattet.

 

men visst dobble ror er sikkert bedre enn ett ror som stikker like dypt som kjølen.

Redigert 10.Mai.2016 av Gunga Din (see edit history)

[Herman]

Endel snekker har et ror som må være et godt kompromiss. Et balansert ror uten skeg, men festet til kjølen med et jern i nedkant.

 

Altså slik:

 

(Bilde lånt fra denne tråden)

 

Det er ikke nødvendigvis det ideelle for en seilbåt, poenget er bare at det i prinsippet er et balansert spaderor som ikke forstyrres av et skeg, samtidig som det er opplagret nede.

Redigert 10.Mai.2016 av Herman (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

de fleste spaderor er også balanseror ( en del skeg-ror også for den delen)

att båten blir lettere på rattet betyr ikke nødvendigvis att du utsetter roropphengingen for mindre krafter, det er bare att du ikke føler dem i rattet.

 

men visst dobble ror er sikkert bedre enn ett ror som stikker like dypt som kjølen.

 

Jeg utsetter i det minste det ene roret for mindre krefter, pluss resten av styringen helt opp til rattet. Og med to ror så vil ett av rorene være i svært god posisjon ved krening. Pluss at med to ror så vinkler de utover slik at vinkelen på minst ett rorblad blir bedre ved krenging.

 

Når selv konservative HR kommer med dobble ror på sine båter så har jeg tro på at det har sine fordeler, samtidig kan en jo argumentere for dobbelt så mye vedlikehold og dobbel sjanse for feil. Men redusert belasting pr. ror taler i mot. Så ja... ikke godt å si hvordan det slår ut. Om det er en detalj som slites så slites det på begge rora.

------------

 

Men uansett, kan sikkert lages gode og dårlige løsninger uavhengig av rortype..

[pacuare]

Korrekt påstand - feil konklusjon

 

Under ideelle forhold vil et frittstående ror generere mindre motstand og være raskere, det er det ikke tvil om. Men seilere flest seiler sjelden opp mot det optimale. Vi har ikke topptrent mannskap, årvåken rormann og optimal seilføring til enhver tid. Baatplassen er proppfull av folk som seiler motorbåt store deler av tiden og heiser seil kun når vinden er aktenfor tvers. Vi seiler med skrog som har så mange lag med selvpolerende at de ser ut som månelandskap, for ikke å snakke om de trebladete fastpropellene som slepes rundt på ellers hvasse skrog.

 

Påstanden som fremføres av et nokså samlet fagmiljø er at de dypeste og korteste kjølene (med tilhørende ror) krever et mannskap og en holdning til seiling som i dag ikke er standard. Om du trives best med én type båt så er det flott for deg. Men å hevde at f.eks. spaderor er det eneste saliggjørende er å forenkle en nyansert problemstilling litt for mye.

 

Hva med å stille spørsmålet: Hvilken kjøl/ror kombinasjon vil gi den beste opplevelsen for den som bare liker å seile lens? Eller hva med de som helst vil slippe å ratte så mye eller som vil ha en båt som er retningsstabil i urolig sjø.

Her var det mye å ta tak i. Fikk ikke med det du hevder er feil konklusjon. Ett frittstående ror har på de båtene jeg har seilt veldig lite turbulens. Du merker det med en gang når det blir turbelens, roret tar ikke tak. Typisk rett før broach. Ser det også på kjølvannet. Stort sett er det lite bobler etter roret, men på harde rorutslag ser man av og til bobler. Hadde en båt der roret slapp for tidlig, da var det å kontakte konstruktør og få riktig nasa profil og sparkle opp roret riktig. Ble en helt annen båt å styre. Har brukt mye tid på ror og kjølkonstruksjon. Har blandt annet byttet kjøl på en båt, den var alt for aggresiv. Veldig rask i skroghastighet, men vanskelig å akselere med. Håpløst i startsituasjoner. Løsningen ble en litt tykkere profil. Litt tregere på maks, mye raskere i lett vind. Også i bølger med mye variasjon på kurs var den markert raskere. Ekstreme turbåter kan ha dårlig profil, men veldig mange av båtene som brukes til regatta, selv på lavt nivå, har bra kjøl og ror profiler. Ser det enkelt når båtene står på land.

 

Vi seiler ofte under det du omtaler som idieller forhold. Glatt undervannskrog, riktig seiltrim, årvåken rormann (nesten alltid, autopiloten styrer overraskende bra utenom på skarp kryss), Mannskapet er fullt kapabelt til å seile båten optimalt, men på tur er det utenkelig å sitte på rekka.

 

Til slutt spør du om hvilken båt som gir den beste opplevelen på lens. Har en båt der vi sitter nede og spiser middag og ser på loggen at vi har surfer i over 15 knop. Autopiloten styrer, jobber lite da båten er balansert. Har seilt på havet i tilsvarende forhold med langkjølet båt. Det er helt jævlig. Båten ruller og skjener, i stedet for å følge bølgene blir den påvirket av bølgene. Snittfarten er 7,5 knop mot 11 knop. Begge opplevelser i nordsjøen i 15-18 m/s. Felles for begge er at seilføringen må tilpasses forholdene, begge båtene er ikke gode når båten begynner å jage. 

[pacuare]

Dobble ror er jo "på vei inn" (har vel forsåvidt vært det lenge...). 

 

Hvordan stiller det seg i debatten? To ror med mindre dybde, dvs mindre arm å få kraft på for knekking om man treffer noe og mulighet for nødstyring på ett av rorene? Pluss mindre belastning på det meste av styreopplegget da mye er dobbelt opp osv. 

 

Og når jeg feks seiler en kryss med mye krenging så minsker belastningen på ror/styreopplegg når ene roret får luft. Båten min blir markant lettere på rattet om jeg krenger "nok" på kryss, uten at jeg mister noen styreegenskaper, tvert i mot så har jeg jo et ror pokkerivold nedi sjøen på dypeste hjørnet av båten. 

-----------

 

Kanskje båter med dobble ror er et hakk nærmere "perfekt langturbåt"? 

På min optimale langtursbåt er det to ror. Alltid ett i reserve, og kan ha mye mindre ror med bedre kontroll. Litt dyrere å bygge. Får ikke propellvann i manøvre, så øker behov for baugpropell. Hovedgrunn er at det er det eneste som fungerer på båter som er brede akterut.

Redigert 10.Mai.2016 av pacuare (see edit history)

[Grønnskollingen]

 

 

Når selv konservative HR kommer med dobble ror på sine båter så har jeg tro på at det har sine fordeler,

 

Dette er en logisk feilslutning. Trenden innenfor båtdesign er at største bredde beveger seg lenger og lenger akterut. Dette fører til at skroget danner en nokså markant asymmetri på kryssen. Et tradisjonelt moderne (må ha tunga rett i munnen nå ) ror som er dypt, smalt og effektivt vil løftes opp mot overflaten som følge av skrogets brede hekk, med alt det medfører av ventilering og dårlig ytelse. Løsningen har vært å montere flere ror. Altså er ikke "to ror bedre enn ett", men heller en løsning på et problem konstruktøren har skapt selv ved å gi båtene bredere og bredere hekk. Fra et hydrodynamisk ståsted er to ror ikke å foretrekke da de tilsammen får større våt flate og suboptimal form. Det er ikke noe som heter "en gratis lunch", som de sier på utenlandsk. Løsningen med to ror kom først til racing fordi de så at stor akterlig bredde fungerte bedre i de hastighetene de opererer i. Privatmarkedet fulgte etter.

[pacuare]

Litt for å forstå bakgrunn til de som diskuterer, hvor mange har seilt på havet i uvær? Krysset norsjøen i stiv kuling og oppover, eller andre hav. Mange har seil Shetland Race, der kan det bli litt følelse av hav. Sjelden i Skagerak. JEg har opplevd 5 stormer mer enn 2 døgn fra land, så vet litt hva jeg vil ha av egenskaper på båt (og masse nautiske mil på havet i fint vær).

[pacuare]

Dette er en logisk feilslutning. Trenden innenfor båtdesign er at største bredde beveger seg lenger og lenger akterut. Dette fører til at skroget danner en nokså markant asymmetri på kryssen. Et tradisjonelt moderne (må ha tunga rett i munnen nå ) ror som er dypt, smalt og effektivt vil løftes opp mot overflaten som følge av skrogets brede hekk, med alt det medfører av ventilering og dårlig ytelse. Løsningen har vært å montere flere ror. Altså er ikke "to ror bedre enn ett", men heller en løsning på et problem konstruktøren har skapt selv ved å gi båtene bredere og bredere hekk. Fra et hydrodynamisk ståsted er to ror ikke å foretrekke da de tilsammen får større våt flate og suboptimal form. Det er ikke noe som heter "en gratis lunch", som de sier på utenlandsk. Løsningen med to ror kom først til racing fordi de så at stor akterlig bredde fungerte bedre i de hastighetene de opererer i. Privatmarkedet fulgte etter.

For første gang er jeg enig i ett av dine innlegg. På kryss og slør er våt flate på roret lavere enn med ett ror, da lo ror er i lufta. På lens og med flat båt er våt flate høyere, men ikke mye da vinklingen utover kan redusere arealet mye.

[Grønnskollingen]

Her var det mye å ta tak i. Fikk ikke med det du hevder er feil konklusjon. Ett frittstående ror har på de båtene jeg har seilt veldig lite turbulens. Du merker det med en gang når det blir turbelens, roret tar ikke tak. Typisk rett før broach. Ser det også på kjølvannet. Stort sett er det lite bobler etter roret, men på harde rorutslag ser man av og til bobler. Hadde en båt der roret slapp for tidlig, da var det å kontakte konstruktør og få riktig nasa profil og sparkle opp roret riktig. Ble en helt annen båt å styre. Har brukt mye tid på ror og kjølkonstruksjon. Har blandt annet byttet kjøl på en båt, den var alt for aggresiv. Veldig rask i skroghastighet, men vanskelig å akselere med. Håpløst i startsituasjoner. Løsningen ble en litt tykkere profil. Litt tregere på maks, mye raskere i lett vind. Også i bølger med mye variasjon på kurs var den markert raskere. Ekstreme turbåter kan ha dårlig profil, men veldig mange av båtene som brukes til regatta, selv på lavt nivå, har bra kjøl og ror profiler. Ser det enkelt når båtene står på land.

 

Vi seiler ofte under det du omtaler som idieller forhold. Glatt undervannskrog, riktig seiltrim, årvåken rormann (nesten alltid, autopiloten styrer overraskende bra utenom på skarp kryss), Mannskapet er fullt kapabelt til å seile båten optimalt, men på tur er det utenkelig å sitte på rekka.

 

Til slutt spør du om hvilken båt som gir den beste opplevelen på lens. Har en båt der vi sitter nede og spiser middag og ser på loggen at vi har surfer i over 15 knop. Autopiloten styrer, jobber lite da båten er balansert. Har seilt på havet i tilsvarende forhold med langkjølet båt. Det er helt jævlig. Båten ruller og skjener, i stedet for å følge bølgene blir den påvirket av bølgene. Snittfarten er 7,5 knop mot 11 knop. Begge opplevelser i nordsjøen i 15-18 m/s. Felles for begge er at seilføringen må tilpasses forholdene, begge båtene er ikke gode når båten begynner å jage. 

 

Det er vanskelig å diskutere anekdotiske erfaringer fordi de er egenerfart og kan hverken verifiseres eller tilbakevises. Det som funker for deg funker for deg. Jeg ønsker ikke å gå inn på hvilke båter jeg, min fetter eller min svigermor har seilt og hva jeg oplevde i den båten den gangen. Det jeg forsøker å gjengi her er hva båtkonstruktørene selv skriver om hvordan ulike ror og skrogformer oppfører seg under ulike forhold.

 

Mitt poeng er at du antyder at turbulens, eller mangel på turbulens, kan si noe om en båt er god eller ikke. Men flere konstruktører lager båter hvor roret er laget for nettopp å operere i turbulent vann. Turbulent vann kan oppstå som følge av mange faktorer, f.eks. urolig sjø, selvpolerende bunnstoff som ikke er vedlikeholdt, ukonsentrert rormann, suboptimal seilføring eller autopilot lag. I disse situasjonene vil et skrog/ror som er designet fra bunnen av for være tolerant for turbulent vannstrøm kunne gi en bedre opplevelse for mannskapet enn et skrog/ror kombinasjon som forutsetter at man er "på ballen" hele tiden. Skeg har ofte blitt brukt for dette formålet.

 

Kommersielle aktører ønsker å selge båter og selv om vi som individer kan være smarte og tenkende er den samlede kundegruppen dumme som kveg. Vi må tørre å spørre oss selv om hvorfor produsentene har gjort de designvalgene de har gjort. Alt for ofte tror jeg svaret blir: "fordi kundene vil ha sånn båt som ser ut som den de tøffe gutta seiler"

 

Dine anekdoter antyder at du etterspør egenskaper ved en seilbåt som er ganske annerledes fra hva andre seilere ser etter. Det er for enkelt å antyde at alle båter hvor man ikke kan seile i 15 knop mens man "sitter nede og spiser middag" er dårlige båter.

[Grønnskollingen]

Litt for å forstå bakgrunn til de som diskuterer, hvor mange har seilt på havet i uvær? Krysset norsjøen i stiv kuling og oppover, eller andre hav. Mange har seil Shetland Race, der kan det bli litt følelse av hav. Sjelden i Skagerak. JEg har opplevd 5 stormer mer enn 2 døgn fra land, så vet litt hva jeg vil ha av egenskaper på båt (og masse nautiske mil på havet i fint vær).

 

Jeg nekter å la meg dras inn i en konkurranse om hvem som har seilt flest nautiske mil. Jeg har symaskinlappen og har opp gjennom årene mistet tre par briller i sjøen under baksing med påhengsmotoren. Hva slags medalje kan jeg få for det? Folk kan være erfarne seilere og komplett uopplyste og omvendt. Baatplassen er et glitrende og levende eksempel på dette.

 

Har seilt siden jeg var barn, men anser meg fremdeles som en grønnskolling og sånn ønsker jeg at det skal være.