Langturseilere og risikofaktorer

[Mizar]

 

Studer også konstruksjonstegningen under bilde og da ser en at propellen ligger bak roret.

Roraksel og propellaksel krysser hverandre medd andre ord. Jeg går ut fra at det er rorakselen som er litt forskjøvet til siden.

 

-Sitter da også motoren forskjøvet tilvarendde til siden så propellkraften er rett bakover, eller er propellakselen "skjev" i forhold til båtens midlinje?

Det blir litt for teoretisk for noen, jeg vet det, men jeg kan ikke la være å spørre: Hvis propellakselen er litt på skrå (motoren akkurat midt i båten), svinger den lettere til en av sidene da? Jeg antar at det blir veldig marginalt, men ble nysgjerrig. Det er jo det samme som på Albin Vega, og den sier mange at du aldri vet hvilken vei den svinger når du bakker?

Ikke for å si noe galt om en veldig koselig båt, altså...

[Gunga Din]

Enig. To ror er kjempebra bakover.

du trenger vel ikke noe ror ?.....med to motorer en i hvert skrog

[Guest Avmønstret#]

Alkoholisme og hudkreft burde kanskje opp på lista.

[Gunga Din]

ja eller avhengighet generellt...........mange langturseilere vill ju bare fortsette år etter år.........o seile   

 

men det kansje finnes noen medisin mot det og ?  

[Mulligan]

Er det noen som kan forklare en stakkars motorbåtmann litt om faren for dette? .

 

 

Her er en nærmest skuddsikker løsning. Roret er beskyttet av kjølen hele veien. Men det er mye våt overflate og vann som skal flyttes på.

 

 

 

 

Her er det to varianter av spaderoret. Båten i forgrunnen har en god løsning. Aksling går fra lager i det lille skegget, gjennom lager og tetning i skutebunn og opp til et lager i dekk. Den interne ramma i roret går halve lengden på roret. Treffer du noe, så forsvinner halve roret. Omstendelig løsning, men dyr.

Båten i bakgrunnen har et ror som kun er festet i skutebunn. Enkel og billig.

[pacuare]

Her er en nærmest skuddsikker løsning. Roret er beskyttet av kjølen hele veien. Men det er mye våt overflate og vann som skal flyttes på.

 

Her er det to varianter av spaderoret. Båten i forgrunnen har en god løsning. Aksling går fra lager i det lille skegget, gjennom lager og tetning i skutebunn og opp til et lager i dekk. Den interne ramma i roret går halve lengden på roret. Treffer du noe, så forsvinner halve roret. Omstendelig løsning, men dyr.

Båten i bakgrunnen har et ror som kun er festet i skutebunn. Enkel og billig.

Første eksempelet er teknologi fra 30 tallet, andre fra 70 tallet, siste båtene som brukte skeg gikk vel ut av produksjon på begynnelsen av 90 tallet. Siste løsning er brukt på 98% av alle seilbåter produsert fra år 2000. Klart mest effektivt og raskest. Regattabåter begynte med spaderor før 1980. Båtene med skegprodusert siste 15 år er rene turbåter som prioriterer seilegenskaper lavt. Unntaket er ekspedisjonsbåter i aluminium. Skal en opp i isen vil jeg klart velge å bygge med skeg. Når selv HR bygger båter uten skeg er det klart at teknologien er utdatert. Slik jeg kjenner HR ville de brukt kraftigere rorkontstruksjon i markedsføringen og tatt den ubetydelige merkostnaden hvis de mente det var best. Er vel bare HR der merkostnaden er ubetydelig, på billige masseproduserte båter forstår jeg bedre valg av billigste løsning. Jeg tipper merkostnaden er noen titusner, tar noen timer ekstra å støpe.

 

På 80 og 90 tallet husker jeg flere rorhavarier på båter med skeg, så skuddsikkert er det ikke. Utfordringen er på dårlige konstruksjoner synker båten ved havari. Kommer på bare ett eksempel på norske langturseilere med dødelig utgang, det var midten av 90 tallet i middelhavet, sansynlig årsak rorhavari. Franskprodusert båt på ca 45 fot, tipper spaderor uten å være sikker.

[Mulligan]

Jeg tror fremdeles TS ser hva jeg prøver å si.

[Sun Flyer]

du trenger vel ikke noe ror ?.....med to motorer en i hvert skrog

Tja, i motsetning til eiere av tunge gamle svenske båter, hender det ofte at jeg benytter seilene som fremdriftsmiddel. Da er rorene kjekke å ha. ;)

[Sun Flyer]

Her er en nærmest skuddsikker løsning. Roret er beskyttet av kjølen hele veien. Men det er mye våt overflate og vann som skal flyttes på.

 

 

 

Her er det to varianter av spaderoret. Båten i forgrunnen har en god løsning. Aksling går fra lager i det lille skegget, gjennom lager og tetning i skutebunn og opp til et lager i dekk. Den interne ramma i roret går halve lengden på roret. Treffer du noe, så forsvinner halve roret. Omstendelig løsning, men dyr.

Båten i bakgrunnen har et ror som kun er festet i skutebunn. Enkel og billig.

Bare sånn til orientering så hadde den forulykkede båten vi diskuterer samme løsning som båten i forgrunnen. Se bare på tegningene her: http://sailboatdata.com/viewrecord.asp?class_id=2459

[pacuare]

For å lage en risikoliste

Treffe noe som flyter med roret, akterskipet blir revet opp og båten synker. Kan løses med vanntette skott eller kjøpe gammel båt (litt humor må inn)

Treffe noe som flyter med baugen. Typisk container. Løses med å bygge vanntette skott i baugen. Lages dobbeltsenga fremme vanntett opp til madrassen er mye løst.

Masta kan knekke. Kristisk hvis det skjer i uvær og masta slår hull i skroget. Ha solid riggsaks eller vinkelsliper på inverter. Få klarer å berge en rigg på båter over 40 fot, det er for tungt.

Kollisjon med annen båt. Reduserer risiko med gode vaktrutiner, AIS, Radar. En fiskebåt uten lanterner og AIS ser en ikke før det smeller i uvær, så det har også risiko.

 

Men skal en se på reell risiko er trafikkulykker det mest farlige. En er tross alt mesteparten av tiden på land når en er på langtur. Jeg tipper det er flere langturseilere som har omkommet av å få en kokosnøtt i hodet enn å drukne på havet (kokosnøtter dreper overraskende mange, dog ingen seilere jeg har hørt om). Pirater er også en risiko.

[Grønnskollingen]

Siste båtene som brukte skeg gikk vel ut av produksjon på begynnelsen av 90 tallet.

 

 

Sirius 35DS

 

 

Seilbåten med høyest score hos magasinet Yacht:  "Is this the best boat ever built?" September 2010

[Mulligan]

Bare sånn til orientering så hadde den forulykkede båten vi diskuterer samme løsning som båten i forgrunnen. 

 

Jo, men den kunne fortsatt styres.

Årsaken til at de gikk fra borde var en lekkasje.

Uten at det står noe om hvor den kom fra.

[skagenekspressen]

Det er ofte sammenheng mellom pris og kvalitet. Ikke mange som ligger på nivå med Baltic http://www.balticyachts.fi for serieproduserte båter, kanskje Nautor (Swan). De nye båtene er blitt større...

[Sun Flyer]

Jo, men den kunne fortsatt styres.

Årsaken til at de gikk fra borde var en lekkasje.

Uten at det står noe om hvor den kom fra.

Det blir bare ukvalifisert synsing fra alle oss. Men min personlige teori er at roret bør være svakere enn skroget i det området sånn at det knekker ved et sammenstøt før man ødelegger skroget/hylsen/opplagringen. Doble utenpåliggende karbonror på hekken som på regattabåtene vil være det sikreste.

[Krimart]

Denne forsto jeg ikke. Fremover har båt med to ror ikke propellvannet som forsterker styringen kraftig. Men bakover ser jeg ikke at to ror er dårligere enn ett. Hva er det jeg ikke ser?

Sorry, litt upresis. Når man skal f.eks bakke inn i en ledig bås har man ofte behov for å justere seg inn en meter eller to sidelengs. Et kraftig motorstøt forover med roret hardt over fikser dette - hvis propellstrømmen går på roret.

[Guest Avmønstret#]

Sorry, litt upresis. Når man skal f.eks bakke inn i en ledig bås har man ofte behov for å justere seg inn en meter eller to sidelengs. Et kraftig motorstøt forover med roret hardt over fikser dette - hvis propellstrømmen går på roret.

Ja klart, det kan en vel nær kalle standard snekkemanøvrering. Jeg kompanserer med baugtrøster, som vel nesten alle nyere seilbåter har... Særlig om en har dobble ror. Samtidig kan jeg ikke huske at jeg hadde bruk for snekkemanøvrering når jeg hadde seilbåt med enkeltror...

[Hulda]

Nå føler jeg at tråden er i ferd med å skli litt ut. Bra med velbegrunnede drøftinger om ror, men hovedpoenget var liksom risikoen for å gå ned med mann og mus ved rorbrudd.

 

Det ble nevnt at enkelte båter har aluminium i roraksel og gjennomføring, stemmer det? I tilfelle må vel det være et viktig sjekkpunkt før en langtur.

 

Men i tillegg til rorbrudd er jeg også nysgjerrig på andre risikofaktorer ved langturseilas. Hvilke er mest sannsynlige? I innlegg #26 var jeg inne på det med mastebrudd og miste riggen. Hvor sannsynlig er det?

 

Jeg tror du kjemper en vanskelig kamp med å prøve å holde denne tråden på skinnene.

 

Når jeg leser forskjellige beretninger, kan det på meg virke som at manglende innsikt, vedlikehold, utslitt mannskap er en like stor risikofaktor som kollisjon med andre fartøyer eller saker som flyter i vannet. Jeg har snakket med noen langturseilere som har hatt det vanskelig :-) I høst traff vi en båt ved navn Ash nede på svenskekysten (to personer). De var på vei hjem etter en runde: Bua (Sverige), Kanariøyene, USA, Canada, Grønland, Island, Norge og tilbake. Det eneste uhellet de hadde, var at båten rullet rundt i en storm mellom Grønland og Island. Ash er en stålseiler på 30 fot. Båten rettet seg fint opp med riggen intakt. De ble kliss våte, og fortsatte å være det til de kom til Island. Riggen er tradisjonell masthead, av enkel konstruksjon.

 

Har også hatt kontakt med en båt som het Northern Light. I løpet av så der 30 år om bord, har de vel seilt jorden rundt tre ganger. To personer. De har aldri hatt noen uhell som de ikke har kunnet håndtere. Norhtern Light (vet ikke hva den heter nå) er en Joshua 40 fot bygget rundt 1980- eller noe der. Langkjølet med utenpåliggende ror. Altså, den skal seile som ei ku i hengemyr. Men før hver langtur, har båten blitt oppgradert og ettersett. Og (kjøpte videoene deres) når de seilte mellom isfjellene i Antarktis, var en av forholdsregelen at de lå stille når det var mørkt. Rett og slett for at de ikke kunne se isfjellene som fløt rundt. Og de hadde vindstyrker godt over 30 m/s. Som i og for seg ikke er uvanlig, om man skal seile uten å ta hensyn til årstidenes variasjoner.

 

Når det gjelder materialvalg, så spiller vel heller ikke det all verdens rolle- bare det er sterkt nok. Personlig har jeg aldri inspisert noen av disse rorene som har havarert. Men jeg ser ingen grunn til at en roraksling i aluminium skal være dårligere enn en aksling i stål. Dog har visse materialer sine begrensninger, som for eksempel spenningskorrosjon. Hulda har roraksling i vanlig sort akselstål. Jeg har vært borti noen rorhavarier som skyldes feilproduksjon. Altså at produsenten ikke har fulgt konstruktørens spesifikasjoner. Rorakslingen til Hulda har en dia. på 50 mm. Om akslingen skulle ryke, vil roret henge der å slenge. Til det til slutt sannsynligvis ramler av. Så skulle så skje, at det blir hull, så må også skeget knekke. Det er mye galt som må skje for at det skal bli et hull med dia. 50 mm. For meg er ikke et slikt hull noen katastrofe. Men hadde rorakslingen min vært i aluminium, så ville den måttet hatt en diameter på minst 150 mm. Å håndtere et slikt høl, er i en annen liga. Særlig om noe av bunnen på båten forsvinner i samme slengen. Da kommer dette med vanntette skott inn. Men har du dårlig vær, 150 mm hull i båten og et tonn vann som skvalper rundt i et vanntett skott, så har du unasett problemer med styring og stabilitet. Tror man kan teoretisere rundt dette til man dauer. Eksempelvis er Hulda nokså nøytral på styringen, lite krefter som forplanter seg til styringen. Selv med ubalansert ror. Men forsvinner roret, tror jeg at jeg ville hatt problemer med å holde kurs. Damen er nokså vinglete, som damer ofte er.

 

Så kan man jo også filosofere over hvorfor man er på sjøen. Noen liker turen. Andre vil komme fram så fort som mulig. Slenger Admiralen og jeg bagene baki BMW'en, så er vi midt nedi Italia med tre overnattinger. Kunne ikke ramla meg inn å reise til Italia med båt. Eller jeg kan sette meg på et fly. Skal jeg på tur, for turens skyld, spiller det null rolle for meg om farten er 15 knop eller 5 knop. Ser ikke charmen med å fosse frem i en regattamaskin. Sikkert kult, men jeg vil heller ta det litt roligere.

 

Men nå gidder jeg ikke mer.

[Hulda]

Hmmm, ingen som har slaktet mine uttalser, har dere sovnet?

 

Tittet gjennom oversikten over alternative rorkonstruksjoner. La merke til 'ror med skeg'. Avbildet variant er typisk for båter som trenger balansert ror. Jeg hadde samme konstruksjon på en tidligere båt. Utenfor Hurum, en kveld, seilte jeg inn i et flytetau festet til noe på bunnen. Tau og tilhørende bøye, bøyen lå noen hundre meter bortenfor der jeg seilte. Skeget hektet fast i tauet/bøyen og sakene kilte seg fast nedi der. Kniv påtapet båtshake fikset fremdriften. Men på Hulda, som ikke trenger balansert ror, er det slik:

 

 

Så dette er en av grunnene til min konstruksjon. Kraftig lagring så langt nede som mulig, og mindre tjans for å henge fast. Det er en bonus, story:

Datteren og jeg var en tur for å fylle diesel på den utmerkete plassen på Herføl (Hvaler). Man går i noe som kalles 'Herfølrenna'. På vei ut satt vi å beundret et hus med egen brygge. BRRRR, båten ristet. Et sekund senere, BRRR og roret ristet. Vi hadde kommet for langt øst i det helblå kartet til plotteren. Og det var meget lavt vann. Så kjølen og skeget gled over en grunne. Dette er et av designkriteriene til Hulda: Gå på grunn så det skrangler, ikke noe problem. Vred roret hardt SB og ga gass, og vi var tilbake i Herfølrenna.

 

Og, i hht. til utsagn, Hulda må seile som ei ku i hengemyr. Men vi som er om bord føler det ikke slik.

Redigert 12.Mai.2016 av Hulda (see edit history)

[Mulligan]

På "Megawat" som sank i Irskesjøen for noen år siden fant man korrosjon på rorstokken.(Aluminium).

Man trodde det hadde noe å gjøre med at båten var bunnsmurt med Awlgrip.

[pacuare]

Hmmm, ingen som har slaktet mine uttalser, har dere sovnet?

Og, i hht. til utsagn, Hulda må seile som ei ku i hengemyr. Men vi som er om bord føler det ikke slik.

Ingen planer om å slakte dine uttalelser, du har ett bevisst forhold til styrke og sikkerhet. Selv om vi er uenig i løsninger er det lærerikt å lese det du skriver. Båten din minner om en gammel historie, en seilbåt seilte på ett rev i stillehavet, ingen til å hjelpe. Skipperens kreative løsning var å bruke dynamitt for å flytte båten. Noen bulker i skroget, ellers like hel. På mange måter må det være herlig å ha en båt som tåler alt.

[Mulligan]

Skipperens fortelling:

 

https://jordomseiling2014.wordpress.com/2016/05/#_ga=1.167826601.9

[Krimart]

http://www.yachtingworld.com/skip-novak-comment/skip-novak-think-about-a-jury-rudder-before-you-have-to-set-one-in-anger-70809

[Sun Flyer]

Hulda: Hva er forskjellen på din rorkonstruksjon og den som er i Motiva 49? http://www.batguiden.no/wip4/detail.epl?id=2069444&cat=4916

 

Vanskelig  å svare på, kanskje.. men man kan vel aldri gardere seg helt.

[Komodo]

Det var litt av en historie gitt! Tipper de går sjekkrunder under dørken med jevne mellomrom etter den episoden der

 

 

Se der ja, det var noe slikt jeg tenkte på

 

For å lage en risikoliste

Treffe noe som flyter med roret, akterskipet blir revet opp og båten synker. Kan løses med vanntette skott eller kjøpe gammel båt (litt humor må inn)

Treffe noe som flyter med baugen. Typisk container. Løses med å bygge vanntette skott i baugen. Lages dobbeltsenga fremme vanntett opp til madrassen er mye løst.

Masta kan knekke. Kristisk hvis det skjer i uvær og masta slår hull i skroget. Ha solid riggsaks eller vinkelsliper på inverter. Få klarer å berge en rigg på båter over 40 fot, det er for tungt.

Kollisjon med annen båt. Reduserer risiko med gode vaktrutiner, AIS, Radar. En fiskebåt uten lanterner og AIS ser en ikke før det smeller i uvær, så det har også risiko.

Redigert 12.Mai.2016 av Komodo (see edit history)

[Hulda]

Hulda: Hva er forskjellen på din rorkonstruksjon og den som er i Motiva 49? http://www.batguiden.no/wip4/detail.epl?id=2069444&cat=4916

 

Vanskelig  å svare på, kanskje.. men man kan vel aldri gardere seg helt.

 

Jeg husker den saken der. Kontaktet eieren av båten, og fikk vel et svar som ikke var videre løsningsorientert. Men grunnen, slik jeg greide å finne ut av det (etter hukommelsen), var at nedre rorlager var opphengt i brakett som var festet med rustfrie bolter. Disse boltene hadde sannsynligvis røket som følge av spenningskorrosjon. Rorlagret hadde forlatt båten, akslingen knakk og følgelig ramlet roret av og tok med seg akslingen. Det er også grunnen til at det på Hulda ikke finnes en eneste rustfri bolt som ligger i sjøvann. Motiva burde heller brukt bolter i sort stål. Eller som Hulda, helsveiset hele greia. Det er så sjelden at rorlagre må skiftes at man heller kan finne frem en vinkelsliper og resveise braketten etterpå.