Jump to content

Anker, Vulcan fra Rocna. Noen som har testet det?


Bitteliten

Recommended Posts

Interessant om mulig svakhet med Rocna. Absolutt verdt å ha i bakhodet, selv om det tydeligvis er et sjeldent fenomen. Uansett er det nok tryggere enn de fleste eldre anker.

 

Når det er sagt, har også Spade sine svakheter. Vi snakket med en seiler som hadde fått kjettingen viklet rundt bladet på Spade, så det løsnet når vinden snudde. Akkurat dét hadde neppe skjedd om det hadde hatt veltebøyle.

 

Spade har forøvrig en versjon med bøyle: Seablade.

 

Vi filmet også denne episoden i Karibia:

https://youtu.be/-v6ws82gMF8

 

Det måtte et par forsøk til for å få feste.

Redigert av Steinsvik (see edit history)
Link to post

Blodfersk artikkel om Vulcan, spade og rocna. Inkludert et potensielt problem med "veltebøylen" til rocna.

https://www.morganscloud.com/2016/08/13/anchors-resetting-failures-with-rocna-and-some-thoughts-on-vulcan/

Underlig å påstå at Vulcan ikke har "vektet tupp." En kjapp titt på Vulcan i profil viser at det er betydelig vekt i tuppen, eller spissen, på ankeret. Jeg innrømmer gladelig at Vulcan ikke er spesielt pent, men jeg tør påstå at det er funksjonelt.

Link to post

Nå er ikke jeg Bitteliten, hvilket han helt sikkert er takknemlig for. Skulle jeg ut på langtur, ville ankerkjettingen vært en større bekymring enn selve ankeret. Sistnevnte er ikke noen styrkegreie i og for seg. Bare det er tungt nok, så holder båten seg i ro. En rund stein på 5 tonn med øyebolt for dreggtau ville holdt Bitteliten XXV uansett. Eller 10 tonn. Ankerkjettingen kan ryke. Den gangen jeg regnet på dette for Hulda, var jeg helt på grensen til 13 mm. Til sammenligning hadde 'Northern Light' 13 mm kjetting. Men for Bitteliten vil dette bety nytt kjettingkabular, og sannsynligvis for liten kjettingboks.

Link to post

Du kan jo selvfølgelig interpolere deg frem til et resultat for 13m på den måten. Betingelsene er jo forsåvidt greie, men er ikke helt overbevist om den nøyaktige vitenskapen her. Dette er umulig å regne på nøyaktig, og de kan umulig ha testet alle kombinasjoner. Og hva er "poor holding bottom"? Hva om bunnforholdene er "very poor" den dagen det virkelig blåser opp og båten er fullastet? Hva om det er for trangt til at du får lagt ut så mye kjetting som du skulle ha ønsket? Nå snakker jeg ikke om valg av anker for en normal turbåt, men skulle jeg utrustet båt for langtur så er anker en av de tingene jeg ville overdimensjonert. Det er et meget viktig sikkerhetstiltak.

 

Stiller meg bak Sahara her. Enkelte ting kan man ikke regne seg fram til, rett og slett fordi man ikke kjenner alle parametre. Hvor dårlig er dårlig ankringsbunn, og hvor sterke vindkast kan komme der du blir nødt til å ankre opp? For en langtur som det du skisserer ville jeg ha gått opp minst en dimensjon på ankeret. Særlig når du snakker om å besøke steder med til dels ekstremt klima.

 

Ta gjerne en titt på tråden jeg laget om å framstille en "Rocnakopi" i syrefast. Den endte opp på ca 26 kg. Selvsagt overdimensjonert delux for vår Viksund, men heller det enn for knapt. Vi ligger som fjell med dette ankeret, og dersom vi skulle havne i en ekstrem værsituasjon virker det som om det bare vil grave seg dypere. Noe annet enn ankeret vil da bli det svake ledd for vår del.

 

https://baatplassen.no/i/topic/118770-hjemmelaget-anker-diy/page-1

Link to post

Rocna er utvilsomet et godt anker, men som alle aker vil jeg ta produsentens uttalelser med en klype salt, inklusive alt Peter Smith skriver på sin webside. Problemet med alle tester av ankere er at det er så mange parametre som spiller inn, bunnforhold, lengde og tyngde på kjetting, båten, været, bølgene, dybden. Alle ankre vil kunne feile, noen ankre fungere bedre enn andre ved gitte forhold. For alle gjelder det at du har det ( de) ankerene du har og å kjøre ankeret skikkelig inn med motor når du setter setter det - og bruker ankeralarmer ( jeg setter både dybde og gps-alarm) er å anbefale. Forlater du båten helt - og ikke har noen om bord når båten ligger på svai- løper du en risiko for at båten er borte eller strandet når du kommer tilbake. Som regel går det bra, men hvis den ene gangen er i en øde fjordarm på Grønland burde man ta med seg noe survivel-stuff og en PLB i jolla.

 

Mht. 180 grader testen blir det nevnt som urealistisk. Mest urealistisk er vel kanskje hastigheten men at vinden (eller strøm) snur 180 grader er ikke så uvanlig, bare ta vår hjemlige solgangs/ nattebris. Det samme fenomenet har man overalt. Ankrer man i områder med litt høye fjell er sterke fallvinder - gjerne i motsatt retning av vinden når man ankret opp på ettermiddagen - svært vanlig. Fjellformasjoner, landmasser og øyer gjør gjerne at vinden blåser enten den ene eller den andre veien.

Link to post

Også har jeg ikke tenkt å bygge om hele baugen for å få plass til ankeret :wink:

Så vi får se hvordan 25kg Vulcan blir i baugen. Håper det passer. Og gjør det det er jeg sikker på at jeg blir fornøyd med det :yesnod:.

 

Forøvrig har jeg bare 8mm kjetting - ikke 10mm som Rocna anbefaler :eek:  :wink:

Som sagt mener jeg det blir for spedt. Helst ville jeg hatt 33kg og 100m 10mm kjetting hvis jeg skulle seile på langtur med en båt av din størrelse.

Link to post

 

Forøvrig har jeg bare 8mm kjetting - ikke 10mm som Rocna anbefaler :eek:  :wink:

 

.............. Eller 10 tonn. Ankerkjettingen kan ryke. Den gangen jeg regnet på dette for Hulda, var jeg helt på grensen til 13 mm. Til sammenligning hadde 'Northern Light' 13 mm kjetting. Men for Bitteliten vil dette bety nytt kjettingkabular, og sannsynligvis for liten kjettingboks.

 

enig her med Krimart mfl

 

8mm låter litt klent, når du snakker om SørGeorgien etc.......

 

ett alternativ kan vare en galvet 10mm High Tension, den har nesten dobbel bruddlast mot vanlig galvet eller rustfri.

http://www.italnordic.se/artikel.php?kid=279-311-313&sok=&id=5851

 

sjekk med Ital om du kan bytte kjettinghjulet på ditt Lofrans, det finnes til 6-8-10 til Project

eller om du må skifte hele spelet, til modell større

S/Y Gunga Din

Link to post

Man må også ha i bakhodet at det gir over 250 kg vekt i baugen2...

Den vekten må båten være beregnet for, ellers så egner den seg ikke for oppgaven. Hulda har nå ca. 200 kg ankerkjetting og 20 kg anker. I tillegg 30 kg trimballast helt foran i baugen. Fremdeles i letteste laget. Greier fint 20 kg økt ankervekt. Det er slik det bør være. Man bør ikke komme i den situasjonen at denslags blir bekymring.

Link to post

70 meter er minimum, men OK. Selv har jeg (har ikke vært på langtur) aldri kjørt ut mer enn 50 meter.

 

Akkurat hva  Spade mener i denne sammenheng får stå for dennes regning. Og er båten beregnet for vekten, så er båten beregnet for vekten. Jeg vil heller ha kjettingen ned i et rom som ikke blir fylt av vann, enn 100 meter tau rennende rundt. For ikke å tenke på å ha et kabular som glipper på tauet.

Link to post

Peter Smith mener at daumann også er unødvendig og effektløst.

 

Liggr man gjennom en kraftig storm eller orkan, så vil nok tauet eller kjettingen være helt stram, slik at man ikke får noen demping eller hjelp til å holde god vinkel på ankeret pga kjettingtyngde eller daumann. Under slike forhold gir ikke kjettingen noe som helst fordeler.

 

Nå er de aller fleste oppankringene i langt roligere forhold, og da gir kjttingvekta mange fordeler, man kan greie seg med mindre "scope" og vekta gir god nok demping til at man slipper rykk.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

korte tau med gummidempere festes til ankerkjetting og deretter til kryssholt.

 

 

Har gjort dette noen ganger, men aldri ankret i så ekstreme forhold at det har vært nødvendig. Husker ikke hvor mange millimeter jeg har forran, men nok til at det skal svært store krefter til for å løfte det fra bunnen om jeg har 40-50 meter ute.

 

Derimot har jeg opplevd rykk under rolige forhold, når kjettingen har satt seg fast i noe, slik at den delen av kjettingen som "jobbet" har vært kort.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Det der at dødmannslodd eller tung kjetting ikke hjelper i sterk vind har jeg mine tvil om. Vind og bølger har en tendens til å komme i kast, og da vil vekten dempe rykkene. Har vondt for å se at kjettingen skal stå stram som en fiolinstreng konstant uten å endre kraften i strekket. I så tilfelle vil ikke gummidempere hjelpe heller. Da vil bare de rettes ut til de er helt utspente og stå der.

Link to post

Det er vel svært få som med vettet i behold ankrer i ubeskyttet farvann i storm eller orkan. Slik diskusjon blir tøvete. Jeg vet ikke hvor mange her som har opplevd akkurat det. Personlig har jeg aldri opplevd at kjettingen har blitt så stram grunnet vind og bølger at det har nøkket farlig i båten. Hang fast i noen stenblokker en gang, det nøkket mye da vi prøvde å komme løs.

 

Er forresten ikke helt sant. Opplevde å ligge for anker da det blåste storm og orkan i halvannen uke. Midt i Nordsjøen, på Cormorant-feltet med 'Treassure Hunter', ikke et nøkk i kjettingene. Det var så rolig og fint atte.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...