Jump to content

Anker, Vulcan fra Rocna. Noen som har testet det?


Bitteliten

Recommended Posts

Nå vet jeg ikke hvor kraftig vind dere hadde i den situasjonen Steinsvik, men man ser jo tydelig at dødmannsloddet ditt fungerer helt etter hensikten. Det legger seg ned på bunn, og løftes opp når kjettingen strammes. Det er jo nettopp det som jevner ut rykkingen.

 

Når du bakker får du en kunstig situasjon. Du får en konstant kraft som trekker båten bakover, det vil ikke skje i kraftig vind, den kommer i kast. Man ser allikevel at ankeret beveger seg noe opp og ned. Jeg vil tro denne rykkutgjevningen er mye mer effektiv enn gummistrikkene i enden av kjettingen.

Link to post

Hmm... Symd jeg ikke filmet uten daumannen også, for kjettingen oppførte seg omtent helt likt uten. Man ser det blir noen grader knekk der den henger, men den ble kastet rundt som en filledukke uansett. Slik det så ut når en studerte det under vann, var det nesten en usynlig effekt bortsett fra den vesle knekken. Husk at 15 kg daumann ikke veier mer enn 6,5 meter kjetting. Da ville jeg heller satset på det, med mindre det finnes en fysisk lov som sier det blir bedre demping av et punkt enn en kjede.

 

Det var noen kast med frisk bris i filmen. Det er overraskende hvor stram en kjetting kan bli når det rykker til. Men det var sjelden (omtrent aldri) at den løftet seg over bakken helt nær ankeret når man brukte 5x dybde eller mer.

Redigert av Steinsvik (see edit history)
Link to post

Det er vel svært få som med vettet i behold ankrer i ubeskyttet farvann i storm eller orkan. Slik diskusjon blir tøvete.

 

Det er litt av poenget mitt også - når Rocna-designeren hevder at daumann er tull, og spade anbefaler tau i stedet for kjetting, så er det basert på ekstremankringssituasjoner den jevne båtbruker her til lands ikke trenger å forholde seg til. Jeg finner det hevet over enhver tvil at ekstra vekt i form av kjetting eller daumann er nyttig og kan gi tilstrekkelig med demping i normalankringssituasjoner.

 

Skal man på langtur, må man være forberedt på ekstremankringssituasjoner, og har man godt nok utstyr kan det være bedre å ri av stormen for anker enn fortøyd til en kai eller flytebrygge.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Det er vel svært få som med vettet i behold ankrer i ubeskyttet farvann i storm eller orkan..

Jeg vil anbefale alle som planlegger langtur å lese boka til Ragnar Kvam, "Mine sjøreiser" Denne mursteinen av ei bok er 700 sider med fasinerende lesing. På øyene i sør-stillehavet gir topografien ingen beskyttelse da orkansessonge setter inn. Husker han beskrev oppankringa i et av disse arkipelagene. Han la vel ut 8 ankre hvis jeg ikke husker feil? Allikevel dregget han en km i bukta som lå "i le" for stormen. Alle de andre båtene lå hulter til bulter i bunn av bukta etter stormens herjinger.

bilde

Redigert av REM (see edit history)

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post

Det var jo ikke rart at det gikk galt med ankringen på videoen. Båten hadde jo bare et lite Bruce-anker!

 

Men fra spøk til alvor, uten å korrupere tråden om ankring i orkan. Det er vel ikke så mye man kan stille opp med under slike forhold om vinden får godt tak. Det var jo nesten ikke et helt tre igjen på øya. Under slike forhold ville jeg rodd ut et par ankere til. Slik Hulda er utstyrt i dag, har jeg tre ankere liggende. Jeg har aldri ankret i mer enn en liten kuling. Og da gikk motoren på lav fart forover hele natta. Det var ikke med Hulda, men med Caroline- en gammel trebåt vi hadde en gang i tiden.

 

Jeg har forresten prøvd å få tak i boken til Kvam, utsolgt fra forlaget, ikke på biblioteket.

Link to post

Det er overraskende hvor stram en kjetting kan bli når det rykker til.

Det er problemet med kjetting, den gir tilnærmet null elastisitet når den først er stram (i motsetning til tau). Man bør legge på demping såfremt man ikke er sikker på at kjettingvekta gir tilstrekkelig med demping. Jeg har altså opplevd rykk under rolige forhold, da kjettingen hadde satt seg fast i noe i bunnen og gikk nesten rett opp til båten. Slike rykk kan fort ødelegge både ankervinsj og baugspryd. Mao, strengt tatt bør man nesten alltid bruke demping - men jeg innrømmer glatt at jeg sjeldent gjør det selv.

 

Så argumenteres det litt ovenfor at det samme gjelder gummidempere. Når de er så stram at tauet er rett og gummien er kveilet rundt tauet, så gir heller ikke gummidemperen noe mer. Det er imidlertid et problem man kan dimensjonere seg ut av uten at man pådrar seg månedslønninger med ekstra kostnader og et halvt tonn ekstra vekt i baugen.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

http://www.sailaway.no/Necessity%20north%20Pacific.htm#typhoon er et annet 'case in point' dersom man ikke gidder lese en murstein av en bok :-)

 

Forkatting med ett ekte Bruce og ett 'relativt stort' Spade. De lå på det som ble ansett som det sikreste stedet i området. De ble truffet av tyfonøyet. Det ble en god del dregging, kanskje mest flaks at det gikk bra - men de var i allefall eneste båt i området som overlevde tyfonen sånn nogenlunde skadefritt. Hus ble også revet vekk, menneskeliv gikk tapt - båtturistene kom visst bedre fra det enn lokalbefolkningen.

Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Snakket for mange år siden med en som hadde ankret i gufne forhold i stillehavet. Han hadde to ankre ute, all kjetting + 200 meter tau. I over 12 timer hadde han marsfart på motoren for å avlaste kjettingen. Som Hulda har jeg også kjørt tomgang på ankring, men var aldri noen fare. Bruker alltid strekkavlaster og tau i kryssholt ved ankring.

Link to post

Som sagt tar jeg alt som Peter Smith skriver med en klype salt. Kjetting er selvsagt bedre enn tau med unntak av vekten i baugen når du seiler. 100% stram blir den aldri - uansett hvor mye det blåser, det vil alltid være noe bue på kjettingen - men at buen er veldig liten når det blåser storm, det er så. 

 

Jeg hekter uansett alltid på en taustump med en rykkdemper på og avlaster vinsjen. Hvis jeg ligger på svai vil jeg dessuten heller ha en kjetting enn et tau som sveiper frem og tilbake over bunnen.

 

Les denne og se videoen: http://www.yachtingworld.com/features/skip-novaks-storm-sailing-part-10-anchoring-159

Link to post

Som sagt tar jeg alt som Peter Smith skriver med en klype salt.

Spade USA anbefaler altså tau i stedet for kjetting, så det er ikke bare Peter Smith.

 

100% stram blir den aldri - uansett hvor mye det blåser, det vil alltid være noe bue på kjettingen

Nåja. At den er "100% stram" over tid ... det vil aldri skje ... men at den blir 100% stram nå og da og lager rykk, det skjer, enten pga kraftig vind, lett kjetting, for kort kjettingstrekk eller en kombinasjon. Vil kjettingen faktisk gi signifikant med demping dersom den er tilnærmet stram og man tilstadighet har rykk i kjettingen? Jeg tror ikke dét.

 

Jeg tror fortsatt fast og bestemt at "tung kjetting" ikke gir noen signifikante fordeler (sammenlignet med tau) under ekstremankring. Under normalankring derimot, ja, kjetting eller tung daumann gir stor verdi.

 

Jeg har foreløbig aldri opplevd slike ankringsforhold selv, jeg har normalt såpass mye kjetting ute at jeg ikke opplever rykk selv om det er kuling ute.

Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Interessant at Skip Novak bruker CQR anker. Jeg får kanskje beholde mitt 20kgs i reserve? :wink:

Jeg har et 20kgs syrefast Bruce med 20 m kjetting (!) som hekkanker. Usikker på verdien av å ha det egentlig.

 

diskusjonen om ankring er interessant. Det er omtrent som å diskutere med sosialøkonomer. Det er fler meninger enn diskusjonsdeltakere :wink::lol:

 

Men et konkret spørsmål: utover det lagringstekniske - hva anbefales av syrefast mot galvanisert kjetting? syrefast er normalt mye sterkere enn galvanisert stål - er det slik på kjetting også slik at jeg feks kan klare meg med 8 mm syrefast i stedet for 10mm galvanisert?

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post

Det delta skriver er jo at det skal uansett være kjetting første delen. Altså den delen som kommer i kontakt med havbunnen. Under normal ankring vil da mye eller alt være kjetting, men så kan man ha en del ekstra som ikke er tau til bruk under mer ekstreme forhold. Høres iallfall fornuftig ut for mindre båter som jo er avhengig av akkurat like lang ankerline som en stor båt.

Link to post

Interessant at Skip Novak bruker CQR anker. Jeg får kanskje beholde mitt 20kgs i reserve? :wink:

Jeg har et 20kgs syrefast Bruce med 20 m kjetting (!) som hekkanker. Usikker på verdien av å ha det egentlig.

 

diskusjonen om ankring er interessant. Det er omtrent som å diskutere med sosialøkonomer. Det er fler meninger enn diskusjonsdeltakere :wink::lol:

 

Men et konkret spørsmål: utover det lagringstekniske - hva anbefales av syrefast mot galvanisert kjetting? syrefast er normalt mye sterkere enn galvanisert stål - er det slik på kjetting også slik at jeg feks kan klare meg med 8 mm syrefast i stedet for 10mm galvanisert?

 

Jeg ville ikke hatt CQR, men mer interessant er det at hans anker er på 50 kg - for en 55 fots båt. Du trenger et skikkelig digert og kraftig hovedanker, men ha andre ankere i reserve, og for de gangene der du må ha to. M.h.t. 20kg. syrefast bruce kan du sikkert få en god pris for på Finn, og heller kjøpe et sammenleggbart Kobra-anker? 

 

M.h.t. syrefast eller galvanisert så er fordelen først og fremst at syrefast er glattere og "flyter" bedre i kjettingkassen - lager ikke samme pyramiden som galvanisert. Det er ikke bare styrken som gjør at jeg mener 8mm blir for spedt, det er også tyngden. Du finner ulik fasthet på kjettingene både den galvaniserte og rustfrie, så man kan ikke generelt sett si at galvanisert er svakere enn rustfritt. 

Link to post

Nå vet jeg ikke hvordan det er med kjetting spesifikt, men ellers i den mekaniske verden er det ikke slik at rustfritt/syrefast er sterkere enn karbonstål. Heller tvert i mot. For de austenittiske rustfrie kvalitetene er karboninnholdet lavt, særlig for det vi vanligvis omtaler som syrefast. Lavt karboninnhold gir et duktilt materiale, men lav strekkfasthet. Nå finnes det jo rustfrie kvaliteter med høy fasthet også, da særlig martensittiske legeringer. Hva de bruker i kjetting vet jeg ikke, men jeg vil vel anta at det er vanlige austenitter det går i her.

Redigert av Komodo (see edit history)
Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...