Rustdannelse i rustfri eksosgjennomføring - bør jeg være bekymret?

[Komodo]

Hvis jeg husker riktig hadde Viknes en periode hvor de monterte slike gjennomføringer i dårlig kvalitet som tæret. Det blir fort dyrt når båten går til bunns på grunn av en slik bagatell

[Chilli Solbris]

 

Det behøver ikke være feil tråd, det kan være feil sveiseprosedyre. Sveisen må da kappes vekk helt inn i varmepåvirket sone [HAZ], og ny sveis.

 

Det skal gjøres! Takker for nyttig kunnskap!

[Scand 360 dc]

Ser at på vår båt som er en 86 mod, er disse rørene av plast, og ligger over vannlinjen. Kan det være mulig å få nye til din i plast? Du har nok en større dim, sikker D4 du har. Mulig din plattform ligger lavere på akterspeilet siden gjennomføringen er i vannet.

[Hulda]

Halyard lager potter i glassfiber, så hvorfor ikke? Jeg ville heller hatt bendene i 'halyardplast' enn i stål- uansett kvalitet. Noe av grunnen til at jeg skriver det, er også at hos trådstarter kommer slangene ovenfra og ned til stålgjennoføringene. Det er også en korrosjonsfelle, der svovelet i gummislangene er en sterk driver for korrosjon. Igjen, på Hulda, er designet at systemet tømmer seg for vann når motoren stopper.

[Kaskazi]

Utløpet ligger vel 4-5 cm over vannlinjen, men bader jo i sjøvannet.

.

For øvrig er det nå nærmest sommervær på Ekenes på Koster.

Redigert 24.September.2016 av Kaskazi (see edit history)

[Scand 360 dc]

Se der ja, mine ligger lenger ut mot skrogsiden og høyere opp. Kan ikke være meningen at slikt skal byttes hvert 10 år... eller hva sier ekspertene...mine er 30 år å ser helt ok ut.Riktignok i plast. Princess og de andre store har vel dette som en del av skroget/glassfiber som holder så lenge båten holder.

[Kaskazi]

En skulle jo tro at rustfritt tålte litt vann.....

[volfro]

Både 304 og 316 tåler jo brukbart sjøvann, men begge deler kan forsvinne overraskende fort ved gitte forhold. Begge kvaliteter er umagnetiske men kan bli svakt magnetiske ved bearbeiding,dreing,knekking osv.

Min favoritt er plast.

Synest jeg skimter litt pittings på bildene?

[NilsPils]

Min favoritt er speilblankpolert rustfritt. Men akkurat her hadde jeg sterkt vurdert tykkvegget armert plast. Et slikt bend ville jo vært veldig lett å lage i GAP.

[Kaskazi]

Jeg sjekker ut om det finnes knær i glassfiber/plast som kan erstatte de rustfrie uten alt for mye tilpasninger. Hulda nevnte Halvard. Finnes det å få I Norge eller Sverige?

Redigert 25.September.2016 av Kaskazi (see edit history)

[Hulda]

Ikke Halvard, det er en av sønnene mine. Halyard er navnet. Sjekk på nettet om det er norsk forhandler. Ev. ta en telefon til La-Sa i Son, folkene der vet det meste om den slags, vil jeg tro.

[Kaskazi]

Takk, stavekontrollen til Samsung mente at Halvard passet bedre. Jeg tar kontakt med LaSa og hører hva de har å tilby.

[Gudrun]

Her er en katalog på norsk til Halyard som Hulda nevner:

 

http://www.progressing.no/halyard.html

[Jens_P]

Vetus har også: http://www.vetus.com/exhaust-systems/transom-exhaust-connections.html

[mask]

Vil anbefale deg og lage nye gjennomføringer i svartstål, for deretter å sandblåse og coate de inn og utvendig med polyester. Da trenger du ikke tenke på dette noe mer for resten av båtens levetid.

Redigert 25.September.2016 av mask (see edit history)

[dieselfan]

Kaskazi,

jeg ville gått inn i eksosen din med et "snake" kamera (kan kjøpes fra kina til laptop/android/iphone for 100kr) og sett på sveis og rør innenfra. Bildekvaliteten er helt fantastisk og du vil kunne se om HAZ er angrepet av tæring eller om du skulle ha en stressdefekt ved gjennomføringen. Har bare skumlest de andre innleggene så bær med meg om jeg skulle høres ut som et ekko....

Jeg tror du har et stressproblem som har blitt akselerert av korrosjon.

Motoren beveger seg under gange og hele eksosen din rister i takt med motoren (som beveger seg på labbene) mens eksosen din sitter fast i gjennomføringen, du kan derfor ha høybelasnings sone i dette området. Flensen ut av turboen vil også være utsatt. Om du velger å ta eksosen av om du skal i opplag er det sikkert lurt å ta en penetrantkontroll som er enkleste måten å sjekke rustfritt og syrefast for sprekker og grov pitting på. 

 

Litt tilbake til AISI 304, 304L / 316, 316L (308, 308TI er andre mindre vanlige kvaliteter, spørs som ofte bare hvilken bransje du kommer fra) når vi snakker om den store forskjellen på 304 og 316 så er det først at 316 inneholder 2% molybden mens 304 har tilnærmet 0%...

I praksis betyr det at 316 kan senkes i sjøvann uten særlig problem mens 304 vil bli "brunt" etter kort tid. Jo mer lys og oksygen tilgjengelig jo raskere brunt og mer tæring over tid. (skvalpe-sonen er det verste for de fleste materialer)

 

For deg Kaskazi er nok den viktigste forskjellen mellom 304 og 316 at disse 2% med tilsatt molybden gjør 316 adskillig med temperatur bestandig i sjøvannsmiljø. Dersom du tester i et salttåkekammer vil du se en ganske markant stigning i korrosjons-hastighet ved ca 55 grader celsius.

 

Glem ikke hvor viktig det er at det ikke blir stående surt vann i systemet... har du en halv liter sjøvann i systemet når du vrir om nøkkelen så fordamper vannet raskt mens saltet forblir og når 10% av vannet er igjen har du en "velling"  som er så korrosiv at både 304 og 316 får problemer...

 

Lager vi lapskaus av denne tråden sitter vi igjen med en del enkle design råd som en selvbygger  eller en selv-vedlikeholder kan ha god nytte av:

 

• Unngå å blande inn mange materialer i et sjøvannsmiljø  
• Jo lengre ifra hverandre involverte materialer er på "spenningsrekka" jo mindre egnet er de til å jobbe sammen i et system  
• Design systemet som selvdrenerende  
• Tilsett nok sjøvann i eksosen til å holde temperaturen under 55% målt på røret
• Bruk sil på sjøvannsinntak og bruk mange små hull inn i bend til eksoskjøling  
• Ved sveising så bruk rett tilsats. Rett tilsats er naturlig overlegert. Dersom du må "bruke det du har" så kan du sveise 304 med 316 men ikke omvendt. 
• AISI 316L er å anbefale, det har god sveisbarhet og er meget "lettsveiset". Bruk bakgass både ved TIG og pinne sveis. Fjern overdreven rot for hver sveis du legger og behandle HAZ med beisepasta og nøytralisering mens objektet fortsatt er varmt for best resultat. (HUSK: Bruk egnet verneutstyr så du kan forbli Båtplassen aktiv i mange år...)  
• Ikke bruk vinkelsliper på svartstål i nærheten av objektet  
• Oppdager du koksing må dette fjernes
• Unngå metallbaserte pakninger som du ikke vet hva er laget av.
• Kapp alle skruer og bolter til rett lengde (tilnærmet null utstikk) så blir det så mye enklere å ta det fra hverandre 

 Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvordan det ser ut under fugemassen din 

[Komodo]

Gode råd dette dieselfan   men jeg tror du skal slite litt med å få innført de prosedyrene hos produsentene av slike eksosgjennomføringer. Ta en nærmere titt på et slik bend neste gang du besøker din lokale dele-pusher så skjønner du hva jeg mener.

 

Og en ting til; siden 316 inneholder molybden er den mer motstandsdyktig i sure miljøer (derav populært "syrefast"). Det innebærer bla. at 304 er mer utsatt for tildekkingskorrosjon, der mekanismen er at et lokalt surt miljø dannes en plass hvor oksygen ikke kommer til og får vedlikeholdt oksidsjiktet. Jeg skjønner at det er det du sikter til med "under fugemassen". For å få en god kontroll av slike gjennomføringer bør de derfor demonteres og rengjøres. Er det ikke tæringer å snakke om er det bare å smelle det inn igjen

[Hulda]

Jeg vil bare legge til at det er glidende overganger. Når man kaller ASI 316 for 'syrefast', så er det vel få syrer materialet egentlig tåler. Så betegnelsen 'syrefast' er i utgangspunktet feil betegnelse. Men det er det mest anvenlige materialet med lett tilgjengelighet som er på markedet, også relatert til pris. Når det gjelder sveising, så er TIG nok den sveisformen som er mest vanlig i produksjonssveising. I Hulda er det et uttall sveiser i sjøvannsystemet foretatt med pinne. Uten at det er brukt bakgass. Det har siden år 2000 ikke vært en eneste sveisefeil/korrosjon i sveis. Man kan si at på et slikt forum som dette blir servert påstander som det nødvendigvis ikke er hold i. Det samme gjelder for så vidt hva som blir servert i Wikipedia, hvem som helst kan skrive hva som helst der.

[JRK]

Hei.

 

Har ikke lest alle innleggene, men ville nok startet med inspeksjon inn og utvendig på røret. Det er ikke uvanlig at det oppstår rustfarge mellom rustfrit/syrefast og gelcoat. Kan forklaringen være så enkel at det kondenserer vann utvebdig på eksosstussen pga av temperaturforskjell når motr går og star, og dette lager rust? fjern tetningsmasse og vask med syre så ser du om det er tæring eller bare I overflaten.

[NilsPils]

Man bør kanskje også legge til at 304 har en spesiell svakhet i miljøer som inneholder klor, som sjøvann (NaCL i form av nartium- og klorioner). Klorioner på metalloverflaten blir utgangspunkt for punktkorrosjon som ofte raskt forårsaker små hull tvers gjennom metallet, såkalte pittings. Da får man lekkasje gjenom små hull, mens kostruksjonen forøvrig kan se hel og fin ut.

 

Ellers er det min erfaring at både 304 og 316 lett blir utsatt for tildekningskorrosjon, som ofte bare kan være et kosmetisk problem med lett rustfarget overflate, men også kan være et mer alvorlig problem noen ganger.. Så "rustfritt" og "syrefast" betyr ikke at du ikke kan få rustflekker på metallet.

 

I det aktuelle tilfellet med eksosbendet bør en håpe at det er brukt rustfritt av typen 316L, slik at punktkorrosjon ikke er det mest sannsynlige(?). Men måten gjennomføringen er tettet på mot sjøvannsiden er en sikker oppskrift på tildekningskorrosjon.

 

Med båten på land må det være enkelt å inspisere gjennomføringen fra innsiden, og det bør være en logisk start. Men selv om det ser bra ut fra innsiden ville jeg nok gått videre og sjekket utsiden av gjennomføringen også, spesielt når andre refrere til problemer med disse gjennomføringene.

[Sjeldenutpå]

Ang heimmelaga bend og sveising. Eg plukka ut 4" eksos og satte inn 5" for 3 år siden. På den gamle 4" linja var det 2 bend som var sveist sammen av rette rør, og de var sveist med elektroder, det var perler og restslagg på utsida. Tydelig heimelaga.

Eine bendet var plassert nedi kjølen 1m fra turbo, og på den plassen har det då alltid stått sjøvann. Det andre var plassert oppe i skutesida på høgaste punkt slik at slangen har drenert kjølevatn ut bak med unntak av det som har rent tilbake til kjøl.

Alt tyder på at dette har vert frå byggeår 1983/1984.

Det var ingen farlig tæring eller rustrenning på nokon av de.

[dieselfan]

Gode råd dette dieselfan   men jeg tror du skal slite litt med å få innført de prosedyrene hos produsentene av slike eksosgjennomføringer. Ta en nærmere titt på et slik bend neste gang du besøker din lokale dele-pusher så skjønner du hva jeg mener.

 

Og en ting til; siden 316 inneholder molybden er den mer motstandsdyktig i sure miljøer (derav populært "syrefast"). Det innebærer bla. at 304 er mer utsatt for tildekkingskorrosjon, der mekanismen er at et lokalt surt miljø dannes en plass hvor oksygen ikke kommer til og får vedlikeholdt oksidsjiktet. Jeg skjønner at det er det du sikter til med "under fugemassen". For å få en god kontroll av slike gjennomføringer bør de derfor demonteres og rengjøres. Er det ikke tæringer å snakke om er det bare å smelle det inn igjen

Takk for positiv omtale Komodo. Jeg er ikke uenig i innlegget ditt denne gangen heller jeg 

 

Rådene mine blir vel kanskje litt vel omfattende for noen men ville dele mine erfaringer med Kaskazi.

Hans situasjon er ikke så stas i mine øyne (lure på om båten tar inn vann)

 

Det kan jo være en generell prøvelse å legge lista på rett høye... det er stor spennvidde på medlemmene på dette forumet også. Noen kan lage hva det skal være selv, mens andre sliter med å løsne en mutter. Noen kan sveise men er ubrukelige på AutoCAD, andre kan CADe hva som helst men sveiser ikke så bra...

I dette mangfoldet må vi jo dele og hjelpe hverandre og spille hverandre gode 

 

Selv har jeg fått mange gode innspill og synes det er toppers å være med her inne. Noen ganger får man kanskje ikke fasiten men man kan bli satt på sporet.

 

I dag har jeg jobbet med korrosjon 6 meter inne i et rørsystem med snake kamera av den billige sorten og er overrasket over hvor gode bildene og videoen ble. Materialet var Super Duplex og ikke helt relevant for eksosen til Kaskazi men som metode er det relevant 

[Komodo]

I Hulda er det et uttall sveiser i sjøvannsystemet foretatt med pinne. Uten at det er brukt bakgass.

Har du sett mange WPQR med bakgass på MMA?

 

 

Det har siden år 2000 ikke vært en eneste sveisefeil/korrosjon i sveis. Man kan si at på et slikt forum som dette blir servert påstander som det nødvendigvis ikke er hold i. Det samme gjelder for så vidt hva som blir servert i Wikipedia, hvem som helst kan skrive hva som helst der.

Har du ingen sveisefeil i Hulda? Det har jeg vel litt vondt for å tro.

 

 

Man kan si at på et slikt forum som dette blir servert påstander som det nødvendigvis ikke er hold i. Det samme gjelder for så vidt hva som blir servert i Wikipedia, hvem som helst kan skrive hva som helst der.

Tenker du på noe spesielt nå?

[Hulda]

Du får tro akkurat hva du vil.

[mask]

Jeg skjønner at det er det du sikter til med "under fugemassen". For å få en god kontroll av slike gjennomføringer bør de derfor demonteres og rengjøres. Er det ikke tæringer å snakke om er det bare å smelle det inn igjen

 

Som du skriver så er det jo greit å finne ut hva som ligger under denne "fugemassen".

 

Jeg har jobbet en del med fritidsbåter på hobbybasis i perioder opp gjennom årene, men yrket mitt er maskinist. Det som alltid har forundret meg er at det på fritidsbåter alltid skal brukes en form for tetningsmasse når no skal monteres opp mot sjøsiden. Dette er jo som å banne i kirka til sjøs, her bruker vi bare pakinger og dette holder i massevis. Husker mangen ganger jeg jobbet på fritidsbåter med skroggjennomføringer, det var alltid mye tetningstoff, men ikke uvanlig at skruene var løse og at ventil holdt tett pga massen. Det må da være enklere å konstatere hva som er galt (som i saken over) hvis ikkje alt er sauset inn i tetningsmasse. Bruker en pakninger så har jo en stålkontroll og heller bruker en gjengelåsing på skruer/muttere i skrog gjennomføringer. Men kanskje det er slik på fritidsbåter siden det er forskjellige nivåer av teknisk bakgrunn på folk som bruker båt i fritid? Dette er en personlig betraktning, men det hadde vært greit å hørt med andre hva dere synes om dette.

Mvh

mask

Redigert 27.September.2016 av mask (see edit history)