Rustdannelse i rustfri eksosgjennomføring - bør jeg være bekymret?

[Jens_P]

Skal det brukes pakninger kreves det at flater er bearbeidet og plane. Med tetningsmasse er det ikke så nøye, bare ha på rikelig så blir det som regel tett. Et rent kostnadsspøsmål der tetningsmasse er minst arbeidskrevende og rimeligst.

[Kaskazi]

Jeg tror du har et stressproblem som har blitt akselerert av korrosjon.

 

Jeg har også lurt på om det kan være en form for stress på rørveggen som kan ha forårsaket rustingen. Eksosgummislangen som er koblet på eksoskneet står å vibrerer konstant.  

Men båten skal opp i denne uka, og da skal jeg undersøke nærmere hvordan tilstanden er. regner med å skru av kneet for å se hvordan tilstanden er under tettemassen og inne i røret.

 

Er helt sikker på at jeg ikke skal forsøke meg på sveising, det kan jeg ikke!. Heller veldig mot å få satt inn knær i glassfiber eller et komposittmateriale. Fant ingen aktuelle kandidater i de lenkene det ble referert til over. Jeg tar en prat med mekanikerene på verftet i Grebbestad og hører om de vet, og ev. LaSa.

[Komodo]

Tror ikke du skal gruble for mye på dette. Ta det ut og kontroll, mest sannsynlig er det helt ok. Litt rustrenner fra rustfritt er ikke uvanlig.

[mask]

Jeg har også lurt på om det kan være en form for stress på rørveggen som kan ha forårsaket rustingen. Eksosgummislangen som er koblet på eksoskneet står å vibrerer konstant.  

Men båten skal opp i denne uka, og da skal jeg undersøke nærmere hvordan tilstanden er. regner med å skru av kneet for å se hvordan tilstanden er under tettemassen og inne i røret.

 

Er helt sikker på at jeg ikke skal forsøke meg på sveising, det kan jeg ikke!. Heller veldig mot å få satt inn knær i glassfiber eller et komposittmateriale. Fant ingen aktuelle kandidater i de lenkene det ble referert til over. Jeg tar en prat med mekanikerene på verftet i Grebbestad og hører om de vet, og ev. LaSa.

På ene siden så ser det ut for at det er et lite felt som er trykt inn (bulk) akkurat på sveisen. Men som nevnt ovenfor så skal en ikkje gruble så mye, ta det ut når du får satt skuta på land og svaret kommer nok for dagen. Og ja, glassfiber hadde jeg satset på også.

[hanto1]

Sjekk og pirk litt. Du ser fort om noe må Gjøres.

Her på forumet blir fort ting krisemaksimert og et rustrenn blir fort til en kommende katastrofe

[Jakob T]

Dette med rust og tæring i rustfrie eksosbend er vel ganske vanlig.Er vel bare å skifte det ,jorde det til sink,for så å kontrolere det ved vårpussen.Dette er noe som hender på noken båter,ikkje noke å gruble over.

[Komodo]

Du får tro akkurat hva du vil.

Ja det gjør jeg, men hva med å svare på spørsmålene?

[Hulda]

1) MMA og YPTZ

2) Du får tro hva du vil

3) Nei

[Komodo]

Ja ja, tenkte nok det. Dårlig med WPQR som krever bakgass på pinne.

 

At det er sveisefeil på en stålbåt er vel egentlig relativt opplagt, noe annet ville være å ta litt vel i. Om de gjør noe er en annen sak.

 

Når det gjelder dine hentydninger til at noen påstår ting det ikke er hold i her på forumet så kan du jo spare slike sleivete bemerkninger til det faktisk er aktuelt.

[Hulda]

Nå vet jeg ikke hva det er som stikker deg så voldsomt i kjøttet. Men du må gjerne komme om bord å sjekke rustfrie sveiser å se om du finner angrep eller lekkasjer. For øvrig er jeg ikke sikker på at det er veldig mange her inne som er interessert i WPQR, eller andre tre- eller firebokstavers forkortelser. Men fortsett gjerne.

 

Nå er det vel ikke noe du skrev som jeg hentydet til som du kaller sleivspark. Det gikk heller på holdbarheten av 304 i et potensielt eksosanlegg og sveisbarheten av 316, nødvendigheten av bakgass for pinnesveising av rør, eller et slikt bend som denne tråden gjelder, etc. Fornøyd nå?

[Sjeldenutpå]

I min tid som sveiser fikk eg ein gang utskrift av kontroll logg. Det var noen hundre meter uten feil de siste åra. Det er da heilt normalt å sveise uten sveisefeil...

[mask]

Skal det brukes pakninger kreves det at flater er bearbeidet og plane. Med tetningsmasse er det ikke så nøye, bare ha på rikelig så blir det som regel tett. Et rent kostnadsspøsmål der tetningsmasse er minst arbeidskrevende og rimeligst.

Når det går gjennom skroget og ut i gjennom polerte skrog, så er nok det ganske fine tetteflater. Kostnadspørsmålet ditt tror jeg ikke er stor forskjell på, derimot hvis en skal gjøre slikt på verksted med deres timebetaling så vil nok tetningsmassen bli veldig dyr. Det var det vi brukte mye tid på båtverkstedet ifm slike jobber, rengjøring før montering.

[Hulda]

Når det gjelder rustfrie materialer og skjøter, så er det viktig (uansett) at tettematerialet matcher både stålet, prosessen og mediet. For å være vanskelig.

 

Story:

I min forrige jobb ble jeg tildelt ansvaret for blant annet å få et SWI-system som ikke fungerte opp å gå (sjøvannsinjeksjon offshore med rør, ventiler og pumpesystmer). Noe av problematikken var at det lakk i flensforbindelser. Systemet var bygget etter NORSOK (en standard) fra før 1995 (mener jeg å huske). I denne standarden var det spesifisert at på sjøvann skulle det brukes pakninger av grafitt (altså carbon ©). Miksen av sjøvann, carbon og stålet SuperDuplex (som er langt bedre enn AISI 316L) fungerte ikke. Vi måtte sveise inn nye flenser for flere millioner kroner. Dessuten var det korrosjonsangrep innover i en del rør som førte til at disse måtte byttes. I og med at anlegget var bygget etter denne famøse standarden, ble for en stor del de samme pakningene satt inn igjen. Det er en annen del av historien. Grunnen til korrosjonen var at carbon ligger helt på topp i spenningsrekken. Det var altså galvanisk korrosjon som galloperte avgårde her. Og min daværende sjef var en av forfatterene av denne NORSOK-versjonen :-)

 

Men moralen er, det er ikke alt du leser som er like bra. Man må legge litt energi i å velge korrekte materialkombinasjoner. Nå skriver jeg verken at ideen med bruk av pakninger er dårlig, jeg skriver heller ikke at bruk av tetningsmasse er forkastelig. Det jeg skriver er at det kan gå til helvete uansett, om man ikke vet hva man driver med.

Redigert 29.September.2016 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Bare legge til en ting til: Det er ikke sikkert at rustrenning fra rustfritt behøver å bety så mye. Men rustrenning varsler at det er en korrosjon på gang. Og i Hulda blir slike signaler 'tatt på største alvor', jeg vil vite hvor det eksakt kommer fra, og grunnen til at det skjer. En gang det skjedde, var at en anode i det rustfrie anlegget var brukt opp, og at anodefunksjonen var tatt opp av anodejernet. Altså helt ufarlig. Og basematerialet var for lengst passivert

[alfaalfa]

Hulda, jeg har ikke lest hele tråden, men søkte etter om noen hadde tatt opp anodekjeden i denne problematikken. Jeg tok selv over en båt der både inntak til kjølevann og eksosstuss ut i havet ikke var koblet sammen til den anodiske kjeden.

 

Slik at mitt råd her er også å sjekke om disse ekssosstussene er koblet elektrisk til noe annet metall/anoder som gir dem bskyttelse av de anodene som finnes i sjøen. Og npår man først er på den vilel jeg også sjekket sjøvannsinntak for kjøling - bare for å være sikker når man har funnet en mulig dårlig løsning.

 

Hos min lokale båtutstyrsbutikk ligger det en artikkel ved kassa med beskrivelse av hvordan man fra flere båtprodusenter dessverre ikke har sikret at alt metall med kontakt (både direkte og indiorekte) med sjøvann er koblet sammen og til anoder i sjøen.

[Kaskazi]

Det er ikke tilkoblet anoder til eksosknærne, med det bør være enkelt. Det sitter anoder på trimplanene som er montert ikke langt unna.

[alfaalfa]

Heldigvis er det enkelt, bare å finne et punkt på bendet der du kan få festet en kabelsko, som en skruetilkobling, og legge ledning til trimplansfester. Eller til motoren. Eller noe annet som er del av anodekretsen. Det bør avhjelpe noe på korrosjonen.

[Hulda]

Man må vurdere om anoden, metallet som skal beskyttes og elektrolytten er felles for at ionetransporten skal kunne foregå.

[alfaalfa]

Absolutt, feks sjøvannskretsen i en innenbordsmotor binder sammen mye metall, både skroggjennomføring og alt metall i inntaket av sjøvann til kjølekretsen, som så senere er den del av motoren, og deretter alle eksosdeler ut. Flere av disse metalldelene har slanger mellom seg og motor som bryter en evt anodisk forbindelse. Der ofte motor er den eneste med anoder. Men alle har samme elektrolytt - havet.

 

Det virker som om det er flere som her har fått problemer. Slik som på eksosstusser, sjøvannsfilter på inntak, skroggjennomføringer etc etc.

 

-ionetransporten er også avhengig av motstand slik at selv om motoren har anoder som hos meg med drev ligger i sjøvann er det montert anoder også inne i motoren. Derfor kan man behøve å tenke seg om hvordan man sammenkobler feks en eksosstuss til laveste motstands vei til en anode i samme elektrolytt/havet.

 

Dette kan man få hjelp til og måle seg frem til, men--- det er ikke så vanskelig å kikke over hvordan dette henger sammen og så mange anoder å velge blant har man ofte ikke.

[NilsPils]

Når en har syrefast stål eller sjøvannsbestandig bronse som hver for seg lever sitteget liv, dvs. er isolert fra andre metaller, er det vel ikke behov for anodisk beskyttelse. Den eksosgjennomføringen det er snakk om her skulle vel derfor heller ikke ha behov for, eller nytte av, å bli koblet til noen sinkanode?

[index]

Jeg for min del er skeptisk til å kople sammen ting som ligger langt fra hverandre som gjennomføringer mm for å "sikre" dem. Det kan fort skape flere problemer enn det løser slik jeg har forstått det. Og problemer vil man jo helst ikke ha....

[alfaalfa]

Les gjerne noe om Galvanisk korrosjon. Før båten går ned. Kunnskap er ofte nyttig.

 

NilsPils, det du sier er at om de "lever sitt eget liv". Det vil i denne sammeneheng være at du feks har to metaller som ikke er i sjøvann. Flaggstangholder i bronse og pulpit i stål - helt ok! Mens dersom du har som her en eksosstuss i sjøvann sammen med feks et sjøvannsfilter i bronse - da er de i samme elektrolytt dvs de får ionetransport slik at bronsen vil reduseres og korrodere. Dersom du kobler en ledning mellom disse to OG kobler en ledning til metall i sjøen som har en anode vil anoden reduseres og de to andre klare seg.

 

Det er sjøvann som er alektrolytten - alle metallbiter som er i sjøvann er da med i samme reduksjon/korrosjon. Om de ikke kobles sammen med ledning til noe som en offeranode vil de korrodere.

 

Jeg skjønner ikke gleden over å ha slik korrosjon i båten sin?

 

Derfor har jeg koblet sammen sjøvannsinntaket (stål) med sjøvannfilter (bronse), med drevet (alu) og som har offeranoder i alulegering på seg. Tada. Dermed unngår jeg at det skjer korrosjon mellom bronsen og stålet. Det hadde skjedd da jeg overtok båten og sveiseskjøten på sjøvannsinntaket var helt hullete. Dette hadde skjedd iløpet av to år...

[Hulda]

Ingen bør forstå meg dithen at det å klinke inn en anode et eller annet sted løser alle problemer og beskytter mot alle korrosjonsformer i alle metaller. Det er ikke hva jeg hevder. Dessuten er det en diskusjon om hvorvidt det å koble sammen alle metaller (herunder jern-forbindelser) og heve dem til samme potensial er det korrekte, eller å la dem leve hver for seg er det korrekte. Dessuten, i tillegg, om det er det beste å ha to-polet elektrisk anlegg eller ikke. Det er ikke noe fasitsvar.

 

Når det gjelder Hulda og andre 'metallbåter', skal man virkelig slite for å kunne isolere alt fra hverandre. Jernbåter krever en metode, aluminium en annen metode. På Hulda er det 'full bonding', alt er sveiset eller boltet til skroget. Altså henger alt sammen i en eneste suppe og er hevet til et felles potensial. Det elektriske anlegget er i hovedsak en-polet (alle elektromotorer er med i denne kretsen). Derfor har skroget et overskudd av minus, overflaten er dekket av et lag frie elektroner. På en aluminiumsbåt skal man være veldig forsiktig med å kjøre samme prosedyre. Hulda har et forbausende lavt anodeforbruk, rett og slett fordi potensialet i skroget ligger rett under potensialet til sink (min egen teori).

 

Når det gjelder trådstarter, vil jeg anta at den korrekte fremgangsmåten er å tette så godt mellom rørflens og skrog at det ikke kommer vann inn. Og om det kommer vann inn, at det har en mulighet for å tørke. Eller bytte bendet til et materiale som ikke korroderer, eks. type Halyard. Alternativet kan være å skru en anode til skroget og samtidig bolte den til eksosgjennomføringen, altså på utsiden slik at anoden alltid har kontakt med sjøvann.

 

Det alfaalfa beskriver over, er som Hulda, 'full bonding' og presset alle deler til samme potensialet. Og som ligger over korrosjonspotensialet. Jeg skrev en avhandling om dette her om dagen, laget et fint diagram og greier. Dette gjaldt bruk av anoder sammen med frostvæske med inhibitor, blir egentlig samme sak når det gjelder potensialet (elektron-trykket). I slike saker, enten vet man hva man gjør, eller så har man flaks. Kommer potensialet for høyt, kan man få en galoperende galvanisk tæring. Det er vel hva man kan oppleve når man har vagabonerende strømmer, lekkasjestrømmer, etc. i forbindelse med landstrøm, blant annet.

 

Nå skal jeg på et styremøte, deretter til Italia. Chiao.

[alfaalfa]

For all del, jeg forenkler.

 

Trebåter må ikke "over anodiseres" - da risikerer du å produsere lut i treverket, metallbåter - for komplekst å forklare, landstrøm og fullstendig to-polet strømopplegg - mye å forklare.

 

For de med komplekse elektriske anlegg, mange ulike metaller i sjøvann, landstrøm, metallskrog og overbygning i to ulike metall + + bør ta kontakt med kompetanse på feltet og få utført tester med utstyr som kan fortelle dem om hvordan spenningsrekkefølgen blir på deres båt og innstallasjon.

 

For trådstarter med eksosstussen mener jeg at min forenkling skal være relevant  - skru den av å se på hvordan kjemien i eksos bidrar til at elektronvandring fremskyndes ytterligere.

 

Men jeg håper noen her kan lese tråden og se at det finnes mange som har enklere båter med enklere løsninger som nå kikker litt etter og faktisk forbinder noen "løse" metalldeler som ellers ville skape mulighet for fremtidig vanninntrenging. Og der er sjøvannsinntaket en gjenganger som faktisk skaper relle problemer der båter tar inn vann. Ring forsikringsselskap så får man vite mer om hvilket stort problem dette er.

 

I beste mening. Men les gjernre hva som er rammen for foreslåtte svar ved å se på hva som er utgangspunktet i tråden for eventuelle råd. "Alle" i "alle" situasjoner, ei heller "aldri" og "ingen" kan bli hjulpet av et svar gitt for en situasjon.

[Kaskazi]

Det elektriske anlegget på båten fungerer bra. Lavet anodeforbruk og jeg har skilletrafo. Volvo D4 er bygd med to-polet

strømopplegg. Blir spennende å se hva som åpenbarer seg når bendet demonteres!