Valg av type gennaker: reacher, runner, code X?

[Sun Flyer]

Hvis du setter på strut, kan du kjøre masthead asymmetrisk.  Det gir nok mest i forhold til handicap. De landmark 43'ene som vant vm orci i sommer har aldri brukt symmetrisk. Selv på pølsebane gir det best vmg.

[HaHa]

Ja, det er unektelig fristende med en asymmetrisk spinnaker fra mastetoppen. Det som taler i mot er at jeg ennå ikke helt har gitt opp konseptet 'billig båt' og at jeg kanskje burde bytte forsikring til en som dekker fullt ut ny mast ved eventuelt havari. 

 

Enn så lenge er det ganske sikkert mer å hente på å utnytte eksisterende seil mer effektivt. 

[HaHa]

Ravddos kommentar om at asymmetriske spinnakere kan ha en mer effektiv utgang enn symmetriske ga inspirasjon til å prøve ut trimming også ved hjelp av barber-hal.  

Redigert 6.September.2018 av HaHa (see edit history)

[ravddo]

Du må også prøve med forskjellig høyde på genakeren ut fra baugspydet.

 

Med barberhalet justerer du skjøtehjørnet slik at spinnakeren folder seg ut fra midten av liket. Det blir som å justere høyden på spinnakerbommen.

Redigert 6.September.2018 av ravddo (see edit history)

[HaHa]

Værforholdene ga mer skjæring sist fredag. 5 m/s fra nordøst i Drøbaksundet sa værmeldingen. Jeg har ikke vindmåler, men det var bare krusninger og ingen hvite topper. Det gikk i 6-7 knop med relativ vindvinkel vekslende mellom 75 og 90 grader. Sør for  Filtvet tok vinden seg litt opp og jeg lå rundt 8 knop og bikket over 10 i enkelte rosser. Det var flatt vann, gøy å kjenne akselerasjonen i rossene. Det var ikke langt unna å komme ordentlig opp i plan. Jeg valgte å snu for å rekke hjem til middag, istedenfor å jakte kraftigere vind ut fjorden. 

 

Dette er vindregisteret seilet er designet for. Jeg må si meg fornøyd. På disse relativt skarpe vinklene føltes seilet stort nok. Kraften i skjøtet på grensen til hva jeg klarer å dra inn med en hånd.

 

Det var ganske stort press på roret, til tider tungt å holde båten fra å dreie mot lo, men uten å måtte bruke store utslag på roret. Jeg tenker at dette er prisen man betaler (med svette) for å ha et ror som ikke er balansert. 

 

Jeg hadde ikke nok hender til å jobbe mer med gennakertrimmen, f.eks. med bruk av barberhalet. Godt mulig at man kan hente mer fart og balanse. 

[Framtia]

Onestar neste år..?

[HaHa]

Framtia skrev for 1 time siden:

Onestar neste år..?

Skal ikke se bort fra det. 

 

Gratulerer med finfin plassering i årets utgave! 

 

Jeg må få på plass en del sikkerhetsutstyr som livliner, lensepumper og annet fornuftig. 

[HaHa]

HaHa skrev On 16.5.2018 at 20.32:

Når det gjelder feste av vaterstag, så slår meg at det er mulig å la 'tackline' (hva heter det på norsk?) gå gjennom en blokk som er festet i en line direkte til beslaget i baugen rett over vannlinjen. Denne kan løpe gjennom en ring eller lignende festet i tuppen av baugspydet. Dette er forsøkt vist i bildet under, hvor tackline er i lyseblått og vaterstaget er tegnet i gult. Kreftene på baugspydet blir nå mer ren kompresjon enn om blokken til tackline var festet direkte i tuppen av baugspydet. Er i tenkeboksen om dette har noe for seg. Tar gjerne i mot synspunkter. 

 

 

Nå har jeg vært i tenkeboksen og tenkt mer systematisk (og forhåpentlig riktig) om hva det har å si for belastningene på baugspyd og innfesting. 

 

Jeg har gjort to beregninger: (1) med baugspydet festet i ett punkt i dekket, men hindret fra å rotere ved hjelp av et vaterstag festet i tuppen på baugspydet. (2) baugspydet festet i to punkter i dekket, med vaterstaget/tackline friksjonsfritt løpende rundt tuppen av baugspydet. 

 

De raske 'på-forsiden-av-tilgjengelig-kladdepapir'-beregningene er vist under.

 

Kraften F fra 'tack' må man regne ut basert på data fra aktuell båt, med f.eks. Seldens kalulator (eksempel for min båt - F = 1.5 kN). 

 

Tilfelle 1:

Strekk-kraften i vaterstaget (T) er gitt som en funksjon av F og vinkelen. I dette særtilfelle blir kraften på baugspydet ren kompresjon. 

For mitt baugspyd vil strekk-kraften (T) i vaterstaget bli ca 2 x F = 3 kN fordi vinkelen er rundt 60 grader. 

 

Tilfelle 2:

For et fritt løpende vaterstag/tackline (som er slik jeg har det nå) så må baugspydet ta opp noe av kraftmomentet fra 'tack', avhengig av vinkelen. I mitt tilfelle, med vinkel rundt 60 grader, tar vaterstaget opp bare halvparten av kraften fra tackline, mens baugspydet må håndtere resten. Det kan ikke bli ren kompresjon av baugspydet i denne konfigurasjonen.  

 

Konklusjon: I mitt tilfelle (konfigurasjon 2 med vinkel på ca 60 grader) vil baugspydet bli belastet med ca halvparten av torsjonskreftene det ville blitt utsatt for hvis det var helt ustaget.  

 

 

 

Redigert 4.Juni.2019 av HaHa (see edit history)

[HaHa]

Redigert 14.Mai.2020 av HaHa (see edit history)

[HaHa]