Valg av type gennaker: reacher, runner, code X?

[Bjørkski]

enklere å jibbe innen om med lengre spyd.

[HaHa]

Takker for synspunkter og innspill! Jeg noterer meg en overvekt av argumenter for å velge lengst baugspyd.

 

Seldén har et par nyttige beregningsverktøy:

 

(1) Beregning av rettende moment for min båt ved 30 graderes helning (RM30) og 6 mann på ripa: 11.1 kNm

(2) RM30 og data om baugspyd brukes til å beregne makskrefter på baugspyd og innfesting: 4.7 kN på baugbeslag, 3.2 kN på dekksbeslag og 1.5 kN på 'tackline'

 

Den siste beregningen må korrigeres dersom jeg inkluderer et vaterstag.

[ravddo]

Er jo uansett bra med et stag ned. Blir artig å høre hvordan det blir til våren!

[HaHa]

Da har jeg endelig fått ut finger'n og bestilt en A3 gennaker på 44.8 kvm fra Elvstrøm. Tilpasset lengre baugspyd enn opprinnelig tenkt. Levering i begynnelsen av april når båten forhåpentligvis allerede er i sjøen.    

[Framtia]

Blir bra, møtes på fjorden snart ?

[HaHa]

ILigger fortsatt på tørre land. Venter på noen nye deler til riggen. Har fått levert baugspydring og dekksbeslag fra Seldén. Her er bilder fra kveldens prøveplassering. 

 

 

Redigert 9.Mai.2018 av HaHa (see edit history)

[Framtia]

Har du regnet på dette? For meg virker det som om det stikker vel langt ut.

[HaHa]

HaHa skrev On 4.12.2017 at 22.46:

Takker for synspunkter og innspill! Jeg noterer meg en overvekt av argumenter for å velge lengst baugspyd.

 

Seldén har et par nyttige beregningsverktøy:

 

(1) Beregning av rettende moment for min båt ved 30 graderes helning (RM30) og 6 mann på ripa: 11.1 kNm

(2) RM30 og data om baugspyd brukes til å beregne makskrefter på baugspyd og innfesting: 4.7 kN på baugbeslag, 3.2 kN på dekksbeslag og 1.5 kN på 'tackline'

 

Den siste beregningen må korrigeres dersom jeg inkluderer et vaterstag.

 

Framtia skrev 9 minutter siden:

Har du regnet på dette? For meg virker det som om det stikker vel langt ut.

Jo, enig i at det ser slik ut, men man må huske på at kreftene følger av båtens maksimale rettende moment, som i mitt tilfelle ikke er spesielt stort. 

 

Dette er i tråd med spesifikasjonene for Seldens 75 mm diameter baugspyd som angir minimum avstand mellom baugbeslag og akterende (DBS) til 60 cm, samt maks frampek (USL) på 1.5 m. Merk at dette er for et rettende moment som er en del større enn det jeg kan oppnå med min båt. En usikkerhet er hvorvidt veggtykkelsen i røret er mindre enn Seldens. Det har jeg faktisk ikke undersøkt. 

 

http://www.seldenmast.com/en/products/spinnaker_-_gennaker_hardware/gennaker_bowsprits.html

 

 

[HaHa]

Noen spørsmål dukker opp:

 

1) Fordekket er i en eller annen form for sandwichkonstruksjon med unntak av et område rundt kryssholtet. Jeg er fristet til å feste dekkbeslaget i dette området for å unngå muligheten for lekkasje inn i distansematerialet. Posisjonen til akterenden av baugspydet (på bildet over) er det som det nye seilet er designet for. Jeg lager en aluplate som boltes gjennom dekk nær kryssholtet og som har gjenger for feste av dekksbeslag i akterkant. 

 

2) Jeg tror jeg må lage en bedre foring for å fordele kreftene fra baugspydringen mer. Vet ikke helt hvor kritisk dette er.

 

3) Jeg trenger gode forslag til feste for vaterstag i ytterenden av baugspydet. Det kan gjerne omfatte et øye på oversiden for feste av en blokk. 

Redigert 10.Mai.2018 av HaHa (see edit history)

[HaHa]

Jeg løfter denne tråden med en oppdatering. 

 

Jeg har laget et beslag for feste av akterenden av baugspydet. 

 

Når det gjelder feste av vaterstag, så slår meg at det er mulig å la 'tackline' (hva heter det på norsk?) gå gjennom en blokk som er festet i en line direkte til beslaget i baugen rett over vannlinjen. Denne kan løpe gjennom en ring eller lignende festet i tuppen av baugspydet. Dette er forsøkt vist i bildet under, hvor tackline er i lyseblått og vaterstaget er tegnet i gult. Kreftene på baugspydet blir nå mer ren kompresjon enn om blokken til tackline var festet direkte i tuppen av baugspydet. Er i tenkeboksen om dette har noe for seg. Tar gjerne i mot synspunkter. 

[HaHa]

TTT- ting tar tid, men nå er endelig baugspydet montert. Jeg kommer til å prøve løsningen skissert over, dvs med en line fra nederst i baugen, via et øye i tuppen av baugspydet til en blokk for 'tackline'. Det stikker 140 cm foran forstaget. Baugspydet kan også festes i et øye i framkant av overbygget. Da stikker det bare en halvmeter fram. 

 

Jeg håper mitt neste innlegg i tråden blir en rapport fra prøveseiling.

Redigert 1.Juli.2018 av HaHa (see edit history)

[HaHa]

Nå har jeg montert et 'øye' ytterst. Jeg har skrudd en dekksplate med øye fast med syrefaste treskruer rett inn i plastbeslaget. Litt plunder med et bor som brakk og ble sittende igjen. Tiden får vise om dette holder eller om den må boltes fast med gjennomgående bolter.  Dekksplaten er montert i underkant av den avrundede åpningen i endebeslaget, slik at det fremdeles er mulig å tre tacklinen gjennom baugspydet.

Redigert 2.Juli.2018 av HaHa (see edit history)

[HaHa]

Endelig luft i det nye seilet!

[Arne Henriksen]

Vakkert. :-)
Hvor høyt på masta havnet du - rett over forstaget eller helt i topp?

[HaHa]

Jeg bruker eksisterende spinnakerfall. 

[HaHa]

Nå har jeg brukt seilet i laber til frisk bris. Morsomt seil og mye nytt å lære seg. Jeg har klart å rote til heising og jibber på mange ulike måter. Opprinnelig tenkte jeg at en gennaker ville være enkel å betjene fra cockpit. Det stemmer forsåvidt, men jeg må uansett fram på fordekket for å sikre forseilet og gjøre det klar for heising. Har forstagsprofil, men ikke rullesystem. Ellers gir en feiltrimmet gennaker eller en for skarp kurs et så stort rorpress at autopiloten sliter med å holde kursen. 

 

Noen spørsmål:

 

- Hva bør jibbes først, storseilet eller gennakeren? 

- Hvordan bør halslinen (tackline) settes ved heising, stram eller slak? 

- Jeg har brukt de vanlige spinnakerskjøtene og knytt disse fast i skjøtehjørnet. Det må finnes en bedre måte å gjøre dette på som glir lettere rundt forstaget. Noen tips? 

- Hvor stramt skal forliket kunne settes? Slik det er rigget nå mangler det ca 20cm på å bli helt stramt. 

 

Redigert 27.Juli.2018 av HaHa (see edit history)

[Framtia]

 På youtube finner du noen fine filmer hvor Pip Hare gir noen tips, bla av gennakerjibbing.

[HaHa]

Framtia skrev 26 minutter siden:

 På youtube finner du noen fine filmer hvor Pip Hare gir noen tips, bla av gennakerjibbing.

Takk, skal sjekke det. 

[HaHa]

Her er en kort oppsummering av erfaringene så langt;

 

- Baugspyd og feste ser ut til å holde helt fint. Jeg har seilt i opp til frisk bris. Det smeller i seilet og kjennes godt når det fylles, men ingen tegn til at baugspydet er for svakt.

- Jeg har fått omtrent som bestilt. Seilet har et vindregister (relativ vind) fra 60 til 120 grader hvor det føles som det drar bedre enn en genua. 

- Størrelsen er fint håndterbar i frisk bris, men føles som den godt kunne vært større i svakere vinder. Mastetoppen neste?

- Alt i alt et fint turseil, men for regattabruk vil det stort sett lønne seg å bruke den symmetriske spinnakeren. Unntaket er ved skarp slør.   

[SeilPåSkrå]

Imponerende at du seiler banner med genaker alene i 8-10 sekundmeter. 

 

Hvilke kurser klarer du å bære seilet da? 

Ser at et seil for slike for slike forhold ikke er like optimalt i lette vinder. 

[HaHa]

Vel, det er mulig Banner har dårligere stabilitet enn First Class 8. Den har også rette salinger, mens FC8 har vinklede salinger og er ikke avhengig av lensetaklene for at riggen skal stå. 

 

Her er sporet. Jeg seilte nordover på østsiden av Håøya med gennakeren. Farten lå rundt 8 knop. Litt skuffende egentlig. Mulig det ville lønt seg å skjære enda mer. Den symmetriske spinnakeren ville hatt mer trøkk. 

[Framtia]

I lite vind er gennaker mindre effektivt enn en symmetrisk, og man må ikke gå for dypt. Har du polardiagram for båt/seil? 

[HaHa]

Det finnes polardiagram for FC8 med spinnaker, men jeg har ikke et for min båt med min asymmetriske. Her for sann vind mellom 6 og 20 knop for en båt med symmetrisk spinnaker. 

 

Det at man ikke må gå for dypt krever en viss mental omstilling. Det hadde ikke skadet med noen harde data heller. Mulig det finnes en grei app som gir VMG på nettbrett. 

 

[ravddo]

Enkleste måte å få polardiagrammet er å få NorRating sertifikat på båten. Husk da å kunne aktivere genaker og ikke spinnaker. Etter at det er gyldig så kan man kjøpe fullverdig polardiagram på ORC.org. Regattasesongen er jo snart over så neste år aktiverer du bare spinnaker igjen og henter ut hvis du trenger.

 

Jeg er ikke nødvendig enig i at asymmetrisk er mest effektiv i mye vind. Når man seiler i lite vind skjærer man så mye at vinden uansett kommer inn fra siden og da er et langt forlik og mere effektiv utgang i seilet fordelaktig.

 

Fordel spinnaker er at de dekker store seilvinkler. Spesielt på båter som ikke kan utnytte å skjære mye for å få fart. I regatta er det fart mot målet som gjelder og ikke hvor fort båten går!

[HaHa]

ravddo skrev 14 minutter siden:

Jeg er ikke nødvendig enig i at asymmetrisk er mest effektiv i mye vind. Når man seiler i lite vind skjærer man så mye at vinden uansett kommer inn fra siden og da er et langt forlik og mere effektiv utgang i seilet fordelaktig.

 

Enig i det. Poenget mitt er vel mest at i lite vind kunne seilet gjerne gått til mastetoppen. 

 

Jeg kan kanskje bruke barberhal for å styre akterliket mer effektivt. Akterliket burde kanskje vært utstyrt med lus som indikatorer?