Hulda Svart 9.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 9.Februar.2017 Hvis noen skal kunne overbevise meg om at sink skulle ha noen korrosiv effekt, så trenger jeg bevis. Men jeg skal medgi at jeg forstår ikke hva som er 'mekanikken' bak sammenbruddet i kjølerørene. Skulle gjerne skåret av endelokkene og tatt en titt. Eller slaktet hele kjølere for å se om det var mulig å finne ut av det. Kjølere til motorvannet var ny da jeg monterte den (OSCO). Kjøleren til motoroljen kjøpte jeg brukt på Finn.no. Den kom nordfra en eller annen plass, og hadde hatt et liv som motorvannkjøler på en båt der oppe. Alderen vet jeg ikke, men den må minst være 20 år gammel (Bowman). Det er uhørt at en kjøler skal ta kvelden på 6 år. Og i tillegg hatt en reparasjon under veis. Sitér dette innlegget Link to post
Lisa-Marie KH Svart 9.Februar.2017 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 9.Februar.2017 Ja, jeg har sinkanoder på veksleren. For meg høres det ulogisk ut at sink i veksleren skal få innmaten til å tære. Mulig Hulda kan supplere litt på det, det er han som er eksperten der, men at rørene i veksleren skal tære mer med enn uten sink skurrer i mine ører. Skal ikke si det sikkert, men jeg mener det er bronse i rørene. Det kunne vært interessant å funnet ut hva denne skaden skyldes. For din del er det jo også veldig viktig å finne årsaken så du ikke ryker på samme smell en gang til. Kan jeg kontakte deg igjen når jeg har hentet den igjen komodo? Jeg har jo ikke brukt for den så det er bare å "åpne" den å se innvendig. Dele den i 1000 biter for min del bare det kan bli noe svar av det :) Sitér dette innlegget Link to post
Lisa-Marie KH Svart 9.Februar.2017 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 9.Februar.2017 (redigert) Er den loddet igjen i begge ender? Den varmeveksleren der ligner veldig på en av dem som er produsert av OSCO i USA. Nå selger de kun via forhandlere, før kunne man gå rett til OSCO, kan jo sjekke denne siden: http://www.marineparts.com/mpf/mpf254.aspx Men nå får du jo en varmeveksler, så det er vel ikke så interessant. Det sitter endelokk med gummipakninger i hver ende, men innmaten er ikke til å ta ut. Takker veldig for tipset så er den jeg får Lite brukenes så skal jeg sjekke ut siden ;) Redigert 9.Februar.2017 av Lisa-Marie KH (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Ingper Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 (redigert) Men hur ser/såg zinkanoderna ut i värmeväxlaren som havererat ? Var det något kvar, eller var de/den inte tärd alls ? Så länge det finns zink kvar på "pluggen" skall inte rören angripas p.g.a. galvanisk korrosion. Dock bör zinkanoderna på dessa motorer bör kontrolleras lite då och då. Jag har kört min 4LHA-STP i sötvatten, så de tärs nästan inte alls. Men i saltvatten kan det vara skillnad. Redigert 10.Februar.2017 av Ingper (see edit history) Sitér dette innlegget Ingemar E. NB Forum Link to post
Hulda Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Ingper: Bruker du sinkanoder i sötvatten vil de passiveres. De vil alltid se like fine ut. Og de vil ikke beskytte noe annet enn seg selv. I sötvatten anbefales anoder laget av magnesium. Og magnesium har for høy drivende spenning til at de er noen suksess i saltvatten. Sitér dette innlegget Link to post
Ingper Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Jo, jag känner väldigt väl till det du beskriver. För några år sedan hade jag en artikel om zinkanoder och test av olika fabrikat i den svenska tidningen Praktiskt Båtägande. Jag gjorde också en hel del test i sötvatten och med magneisumanoder. Testet var ett ganska omfattande test - praktiskt, med uppvägning, kontroll av spänningen på spänningskedjan (=materialsammansättningen) samt offringsviljan i olika situationer. Det är riktigt att zink får ett visst oxidskikt i sötvatten och att Magnesium därför är ett bättre val - i teorin. Men i praktiken är ledningsförmågan i sötvatten som är såpass rent att det ger detta skikt så dålig, att risken för galvanisk korrosion är i det närmaste obefintlig. Båtar som går upp i Vänern här i Sverige byter ju inte ut sina zinkanoder bara för att de åker in i sötvatten.... Men nu använde ju TS båten i saltvatten, och det skulle vara intressant att veta om zinkanoderna var i gott skick och rören gått sönder i alla fall. Sitér dette innlegget Ingemar E. NB Forum Link to post
Komodo Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Kan jeg kontakte deg igjen når jeg har hentet den igjen komodo? Jeg har jo ikke brukt for den så det er bare å "åpne" den å se innvendig. Dele den i 1000 biter for min del bare det kan bli noe svar av det :) Hei Lisa-Marie! Bare send meg en IM når du har veksleren, så avtaler vi et sted å møtes Sitér dette innlegget Draco 20 blir jolle Skroggjennomføringer og materialkvalitet DIY Badeplattform DIY Anker i syrefast Link to post
Hulda Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Det är riktigt att zink får ett visst oxidskikt i sötvatten och att Magnesium därför är ett bättre val - i teorin. Men i praktiken är ledningsförmågan i sötvatten som är såpass rent att det ger detta skikt så dålig, att risken för galvanisk korrosion är i det närmaste obefintlig. i alla fall. Det er godt at Praktisk Båtägande kan bekrefte at resten av verdens forskingsinstitusjoner tar feil. Nå kan det naturligvis være at Väneren er spesielt forurenset med salter. Men den generelle anbefalingen er som jeg har beskrevet over. Sitér dette innlegget Link to post
Ingper Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Nu skrev jag ju faktiskt inte att det var fel, utan att det praktiska problemet med att använda zink även i insjöar/sötvatten oftast inte är så stort. Och det kan nog alla forskningsinsitut hålla med om, inte minst med tanke på sötvattnets dåliga ledningsförmåga. Men denna diskussion är som sagt OT, och hjälper inte LM . När det gäller trådens huvudproblem är jag helt enig - dessa värmeväxlare skall hålla mångdubbelt så länge, och då jag har samma motor är jag väldigt nyfiken på vad du kommer fram till i undersökningen. Sitér dette innlegget Ingemar E. NB Forum Link to post
Hulda Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Det er ikke for å kverulere, men desinformasjon kan lede til at enkeltpersoner kan få problemer som vil kunne gi nokså store økonomiske konsekvenser. Hvilket er en av grunnene til at jeg er motstander av eksempelvis referanse til en båtblad som har utført en eller annen, etter egen mening, kvalifisert test og presenterer 'forskingsresultatet'. Svenska Kryssarklubben har gjort det samme, både innen svakstrøm og korrosjon, slett ikke alt jeg er enig i der heller. Jeg har skrevet så mye om dette, at jeg gidder snart ikke mer. Men vi kan ta forholdet til trådstarter og mulige feil der. Og litt rundt omkring dette med anoder. Jeg kjenner ikke til hvilken prosedyre Yanmar foreskriver for konservering. Og heller ikke vet vi hvilke materialkombinasjoner som er i kjøleren til Lisa-Marie KH. Men trolig er Hulda utstyrt med kjøler fra samme produsent, og den har stått med vann i 16 år. Da originalanoden var brukt opp, ble den ikke erstattet. Denne diskusjonen er ikke OT. Så da starter vi: Lisa-Marie konserverer motoren med ferskvann og frostvæske. Denne frostvæsken inneholder en eller annen korrosjonsinhibitor. Inhibitorer virker på forskjellige måter. Noen avgir elektroner for å erstatte elektronavgangen. Ergo skal sinkanoden fjernes før konservering. I motsatt fall kan man entre inn i overspenninger som vil kunne gi galloperende korrosjon. Eller det omvendte vil kunne skje, sinkanoden blir passivert. Plukker den ut om våren, like fin jo!!! Smekker den inn igjen, og den er fremdeles fullstendig passivert. Eller anoden kan være fullstendig upåvirket, og fungere som den skal. Nå vet vi ikke i hvilket miljø båten til Lisa-Marie er parkert når den ikke er i bruk. Jeg ser bare Østfold. Og der kan det være ferskvann fra Glomma, selv om dette er Norges største åpne kloakk og burde gi gode forhold for ionetransport. Mange som ikke er enig i dette siste, dette med kloakken. Men poenget er at om vann inneholder nok salter (ikke nødvendigvis kokesalt) og er fattig på Ca2+, Mg2+ så har man en uheldig kombinasjon når det gjelder effekten av sinkanode. I tillegg vil anoden kunne passiveres. Og dette er ikke OT. Min forrige båt, Sylfiden, med Yanmar og seildrev, lå en vinter i Son indre havn (Hølenselven). Den gangen studerte jeg korrosjon ved Høgskolen i Vestfold. Da båten kom på land om våren, var anoden på drevet en eneste kladd av et eller annet. Tok den med til professoren, som før lærergjerningen, jobbet med materialer og korrosjon ved forskningsavdelingen til Hydro på Hærøya. 'Aner ikke, men anoden er fullstendig passivert'. 'Hvordan kan det skje?' 'Aner ikke, men har båten ligget i ferskvann?' Motoren var konservert på vanlig måten og anodene plukket ut, men som sagt- drevanoden var der den var. Batteriet var koblet fra, ikke noe elektrisk koblet til motoren. Det var heller ingen skade på propell. Aluminiumsdrevet hadde nokså mye 'avleiring' (les korrosjon) der anoden hadde ligget an. Men ikke verre enn at litt pussing fikset det. Så derfor bør man vite hva man gjør. Og veien mellom suksess og katastrofe kan være kort. Et annet forhold som vi ikke har vært innom er temperatur og temperaturforskjeller. Varme er energi, og korrosjon 'liker' energi i form av varme. Motoren min kjører på 80 grader kjølevannstemperatur. Men gjennom varmevekslerene øser det vann via 32 mm slanger. Igjen et forhold som kan ha betydning. Det er altså en rekke parametere som vil kunne være av betydning. Men den generelle prosedyren om å fjerne anode før konservering er en god leveregel. Samme er å sette inn en ny anode etter at kjølesystemet er satt i funksjon igjen. Eller om man gjør som Hulda: Er materialet sjøvannsbestandig og på samme plass i spenningsrekken, skjønner ikke Hulda poenget med bruk av anode. Til alle andre, følg bruksanvisningen. Kan være at varmevekslerene mine ryker i morgen den dag. Så forresten en presentasjon på YouTube her om dagen vedr. en revlusjonerende kopling (plasseres mellom gir og aksling) som kan ta opp til 8 grader vinkelavvik og samtidig ta trusten fra propellen. Vanlige koplinger og type Aquadrive med to ledd og mellomaksling ble nærmes latterliggjort som kostbart og komplisert. Med dette nye vidunderleddet ville sag'ing i motorfester som ødela opprettingen ikke lenger være noe man behøvde å ta hensyn til. Altså en presentasjon som virket teknisk velbegrunnet. Men vi som har dette som fag vet noe annet. Og det er at ett enkelt ledd vil kunne ta vinkelavvik. Men den andre linjerfeilen er parallelfeilen. Og da blir dette leddet som en stiv aksling, uten noen form for kompensasjon. Typisk for slik opprettingsfeil er at gummifundamenter over tid sag'er (siger sammen) og gir både vinkel- og parallelfeil. Man skal ikke tro på alt som blir presentert. Sitér dette innlegget Link to post
Ingper Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Helt enig i det mesta. Och definitivt skall man inte tro på allt som presenteras. Men just denna undersökning - som blev en artikel i PB - hade jag ganska god insyn i, bland annat eftersom det var jag själv som utförde den.... Hursomhelst kan det finnas många orsaker, och det är som inom ett annat område jag är verksam inom (EMC) - man blir aldrig fullärd. För mig och många andra är det mycket tacksamt och jag ser fram emot en återmatning i tråden vad du kom fram till var orsaken till LM:s värmeväxlarhaveri Sitér dette innlegget Ingemar E. NB Forum Link to post
Hulda Svart 10.Februar.2017 Link til dette innlegget Svart 10.Februar.2017 Som man reder, så ligger man. Sa moderen :-) Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.