Koble sammen batterier i parallell

[Seilars]

En kort oppsummering (det meste er sagt ovenfor):

 

Med ladetilkobling som i punkt 4, og med forbruket koblet i motsatt ende av banken i forhold til ladingen, (altså tar forbruk pluss fra samme batteri som lading minus, og forbruk minus fra samme batteri som lading pluss), vil batteribanken fungere som et filter. Eventuelle spikes og annen støy fra ladekretsen vil da reduseres og gjøre mindre ut av seg på forbrukssida.

Det vil jo som mye annet fungere, men synest ikke dette er noen god løsning. Om man henter ut forbruk slik du beskriver, diagonalt av lading, så må all strøm gå over batteritoppen. Om man tenker seg forbruk på 100A samtidig som man lader 60A, så vil ikke dette bli riktig. De to batteriene nærmest ladingen får ett helt annerledes liv enn de to nærmest forbruket. Dessuten vil du som Lars H skriver ikke få ett batterimeter til å fungere. Støy har jeg heller ikke tenkt på som ett vanlig problem.

 

Egentlig burde man fjernet alle kabler fra en forbruksbank, med unntak av interne lasker og batteri + samt batteri - som bør gå til felles knutepunkt/fordeling. Da vil man om man lader 60A og forbruker 100A hente ut kun 40A fra batteribanken, og det naturligvis diagonalt som skissen i begynnelsen av denne tråden viser. Alle tilfeller hvor man kobler seg ut og inn på forskjellige + og - poler på banken blir feil. Men her har nok mange båtprodusenter spart litt.

[alf-inge]

Det vil jo som mye annet fungere, men synest ikke dette er noen god løsning. Om man henter ut forbruk slik du beskriver, diagonalt av lading, så må all strøm gå over batteritoppen. Om man tenker seg forbruk på 100A samtidig som man lader 60A, så vil ikke dette bli riktig. De to batteriene nærmest ladingen får ett helt annerledes liv enn de to nærmest forbruket. Dessuten vil du som Lars H skriver ikke få ett batterimeter til å fungere. Støy har jeg heller ikke tenkt på som ett vanlig problem.

 

Dette forstod jeg ikke. Med lading koblet diagonalt, vil alle batteriene være omtrent like "nært" ladingen. Med forbruk koblet diagonalt, vil alle batteriene være omtrent like "nært" forbruket. Både lading og forbruk er koblet på de samme "ytterste" batteriene, bare med motsatt polaritet. Hvilke to batterier er "nærmest lading" og hvilke er "nærmest forbruk"?

[Ibiza24]

En kort oppsummering (det meste er sagt ovenfor):

1. En batteribank er ikke bedre enn det dårligste batteriet. Derfor varer batteribanken lengre dersom alle batteriene får mest mulig like forhold.

2. Nærmest uansett kabelkvalitet og tverrsnitt, så vil man få et visst spenningsfall over kabel med koblinger. God kvalitet og diameter på kabel minsker selvsagt dette spenningsfallet, men det blir aldri 0.

3. Dersom ladingen er koblet med både pluss og minus til første batteriet i banken, får neste batteri litt lavere ladespenning, det neste enda lavere ladespenning, og så videre. Det siste batteriet vil ikke kunne lades maksimalt, uten at det første batteriet overlades. Dermed får det siste batteriet kortere levetid enn det første.

4. Dersom ladingen er koblet med pluss til det første og minus til det siste batteriet, som vist på tegningen tidligere i tråden, vil alle batteriene i banken få omtrent samme ladespenning. Dermed vil de lades likt, og oppnå omtrent samme levetid.

 

Med ladetilkobling som i punkt 4, og med forbruket koblet i motsatt ende av banken i forhold til ladingen, (altså tar forbruk pluss fra samme batteri som lading minus, og forbruk minus fra samme batteri som lading pluss), vil batteribanken fungere som et filter. Eventuelle spikes og annen støy fra ladekretsen vil da reduseres og gjøre mindre ut av seg på forbrukssida.

 

Dette var vel ikke akkurat en oppsummering alf-inge men greit nok, du har flere gode poenger. Men du tar også feil på en del områder:

 

1. Klart en batteribank kobla i parallell kan være bedre enn det dårligste batteriet. De gode batteriene tilfører strøm og spenning selv om det dårlige batteriet kan dra ned den totale spenningen noe. Seriekobling er en annen sak.

 

2. Jeg støtter deg her og det finnes ingenting i denne verden som blir null (så lenge vi ikke snakker digitalteknikk). MEN, om det er tilnærmet lik 0 så betyr det i praksis ingenting heller.

 

3. Mange påstander her og spesielt den med at det siste batteriet ikke vil kunne lades maksimalt er feil under normale omstendigheter. Så klart, øker du motstanden på ledningsnettet så vil du jo på et visst tidspunkt få en så lav spenning at du ikke får ladet det siste batteriet men da snakker vi laaaaangt unna de forutsetninger som ligger til grunn for en normalt konfigurert batteribank i en båt. At det siste batteriet skulle få lavere levetid p.g.a. lavere spenning er bare en ubegrunnet påstand.

 

4. Igjen en ubegrunnet påstand, hvorfor vil ulik ladning påvirke levetiden? Og kanskje enda mer interessant, hva snakker vi om? 1 dag på 10år? Hvilket batteri lever forresten lengst, det første som blir overladet eller det siste som får lavere spenning? Så langt er det vel flere som argumentere for at det første batteriet ryker først p.g.a. større forbruk.

 

 

Det er ikke meningen å kverrulere og jeg ville selv kobla som de fleste av dere skisserer her, det "føles" helt klart mest riktig. Men jeg har så langt ikke sett noe god forklaring på hvorfor levetiden på en batteribank skulle bli påvirka avhengig av hvilken terminal du henter strøm fra. Mye påstander, få beviser.

[Seilars]

Hvis du kobler alle pluss kablene som skal inn eller ut av batteriet på feks. batteri 4, så slipper du at laskene på batteriet skal belastes med strømmer som egentlig bare er på "gjennomreise". Flytter du + til forbruk bort på batteri nr. 1, samtidig som du lader med pluss tilkoblet batteri 4, så vil strømmen gå gjennom alle laskene dine. Det gjør ting mer komplisert enn nødvendig, og hjelper ikke på å skape en balanse mellom batteriene.

[Seilars]

Dette temaet blir man nok aldri enige om, og heldigvis er vi alle skipper på egen skute. Det med batterier synest jeg er veldig vanskelig fordi man kombinerer elektro og kjemi. Den forståelsen jeg mangler på kjemi biten håper jeg veies opp av at jeg har gjort leksa på elektro siden. Likevel er man avhengig av at kjemien tålererer de avvik man har i bruk og installasjon. Noen har en bruk som ikke er så krevende, og andre har en installasjon som er velbalansert og tilpasset bruken. Uansett må totalen være innafor batterienes toleransegrenser, det kommer man ikke utenom. Man kan helt klart koble feil og likevel klare seg bra, eller koble riktig og slite med levetiden fordi man krever for mye. Hadde lading og batterier vært problemfritt, så ville ikke en så stor del av baatplassen handlet om dette.

[alf-inge]

Jeg er helt enig i at dette i de fleste tilfeller er en rent teoretisk problemstilling, og at med gode kabler og koblinger har det minimal betydning om man kobler pluss og minus i samme batteriet, eller om man kobler diagonalt.

 

Men i noen situasjoner kan det ha betydning. Et batteri som sjelden lades lenge nok til å bli helt toppladet, tar skade av det. Skal prøve å forklare nærmere. Et forbruksbatteri som ikke er bygd for å levere mye strøm på kort tid, men litt mindre strøm over lang tid, har tykkere blyplater enn et typisk startbatteri. Når batteriet lades ut, skjer det en sulfatering på overflaten av blyplatene. Denne sulfateringen er "myk" til å begynne med, og ny lading fjerner denne sulfateringen lett. Men om batteriet blir stående uten full lading, vil sulfateringen "feste seg", og gå dypere inn i blyplatene. Med de tykkere blyolatene i et forbruksbatteri vs. et startbatteri, må batteriet lades over lengre tid for at den dypere sulfateringen skal løses opp og batteriet kunne holde på energien. Et batteri som f.eks. sjelden lades over 95% vil dermed etter en tid ikke kunne lades over 95%. Det er derfor viktig å topplade batteriet jevnlig for å beholde kapasiteten. Dette vet jo "alle".

 

Så over til de situasjonene der dette er viktig. I en seilbåt som min, starter jeg motor, lar den gå litt på tomgang for å få smurning rundt i hele motoren og la den bli litt varm, la oss si en fem minutters tid, før jeg kaster loss og siger fra brygga. Så tar det kanskje fem minutter i langsomt tempo (tomgang++) å komme ut forbi moloen og sette seil. Så slår jeg av motoren. Og omtrent samme prosedyre i omvent rekkefølge når jeg kommer tilbake. Dette er nok til å lade start batteriet, og så lenge jeg ikke bruker vesentlig strøm underveis, får jeg toppet forbruksbatteriet også. Men sett at jeg hadde større strømforbruk og en større forbruksbank? Og noen dårlige koblinger i banken? Dersom det "bakerste" batteriet i banken fikk noen tidels volt lavere ladespenning enn det "fremste" batteriet, og ladetiden var bare noen minutter, kanskje en halv times tid hver dag, er det ganske sannsynlig at det "bakerste" batteriet ville lide under sulfatering og dermed få redusert kapasitet i forhold til det "fremste" batteriet. I en slik situasjon ville en diagonal kobling kunne gi alle batteriene mer like forhold.

 

Men som jeg sa, for de aller fleste, spesielt motorbåter, og andre båter som sørger for langvarig lading av batteriene er det en rent teoretisk problemstilling uten praktisk betydning.

 

Å utnytte batteribanken som støyfilter er mer en kuriositet, og hadde nok større betydning i "gamle dager" da elektronisk utstyr var mer sensiitvt for "uren" strøm. Men er man plaget med støy på strømnettet ombord er det fortsatt en mulighet.

[Jernklumpen]

Jeg setter hvertfall pris på hjelpen jeg har fått her. Takk. Trur ikke dette med stort forbruk og høy ampere ut ikke gjelder for mitt tilfelle, da dette går kun til forbruk. Ikke start, vinsj eller pysevisp

[Ibiza24]

Jeg er helt enig i at dette i de fleste tilfeller er en rent teoretisk problemstilling, og at med gode kabler og koblinger har det minimal betydning om man kobler pluss og minus i samme batteriet, eller om man kobler diagonalt.

 

Men i noen situasjoner kan det ha betydning. Et batteri som sjelden lades lenge nok til å bli helt toppladet, tar skade av det. Skal prøve å forklare nærmere. Et forbruksbatteri som ikke er bygd for å levere mye strøm på kort tid, men litt mindre strøm over lang tid, har tykkere blyplater enn et typisk startbatteri. Når batteriet lades ut, skjer det en sulfatering på overflaten av blyplatene. Denne sulfateringen er "myk" til å begynne med, og ny lading fjerner denne sulfateringen lett. Men om batteriet blir stående uten full lading, vil sulfateringen "feste seg", og gå dypere inn i blyplatene. Med de tykkere blyolatene i et forbruksbatteri vs. et startbatteri, må batteriet lades over lengre tid for at den dypere sulfateringen skal løses opp og batteriet kunne holde på energien. Et batteri som f.eks. sjelden lades over 95% vil dermed etter en tid ikke kunne lades over 95%. Det er derfor viktig å topplade batteriet jevnlig for å beholde kapasiteten. Dette vet jo "alle".

 

Så over til de situasjonene der dette er viktig. I en seilbåt som min, starter jeg motor, lar den gå litt på tomgang for å få smurning rundt i hele motoren og la den bli litt varm, la oss si en fem minutters tid, før jeg kaster loss og siger fra brygga. Så tar det kanskje fem minutter i langsomt tempo (tomgang++) å komme ut forbi moloen og sette seil. Så slår jeg av motoren. Og omtrent samme prosedyre i omvent rekkefølge når jeg kommer tilbake. Dette er nok til å lade start batteriet, og så lenge jeg ikke bruker vesentlig strøm underveis, får jeg toppet forbruksbatteriet også. Men sett at jeg hadde større strømforbruk og en større forbruksbank? Og noen dårlige koblinger i banken? Dersom det "bakerste" batteriet i banken fikk noen tidels volt lavere ladespenning enn det "fremste" batteriet, og ladetiden var bare noen minutter, kanskje en halv times tid hver dag, er det ganske sannsynlig at det "bakerste" batteriet ville lide under sulfatering og dermed få redusert kapasitet i forhold til det "fremste" batteriet. I en slik situasjon ville en diagonal kobling kunne gi alle batteriene mer like forhold.

 

Men som jeg sa, for de aller fleste, spesielt motorbåter, og andre båter som sørger for langvarig lading av batteriene er det en rent teoretisk problemstilling uten praktisk betydning.

 

Å utnytte batteribanken som støyfilter er mer en kuriositet, og hadde nok større betydning i "gamle dager" da elektronisk utstyr var mer sensiitvt for "uren" strøm. Men er man plaget med støy på strømnettet ombord er det fortsatt en mulighet.

 

Setter pris på innlegget, alf-inge. Jeg tror vi er ganske enige om at det ved "normale" forhold ikke spiller noen rolle fra hvilket batteri trådstarter "henter ut" strøm så lenge disse er koblet i parallell. Det var vel hele poenget i mitt første innlegg i denne tråden.

 

Videre så ser jeg at det nok er mulig å konstruere noen situasjoner hvor spenningstapet potensielt kan ha innvirkning på kjemien i batteriet (f.eks. ved ekstreme laster) men jeg anser nok dette for relativt søkt. I ditt eksempel over så vil nok mest sannsynlig hele banken din lide dersom du ikke får ladet batteriene tilstrekkelig og jeg tror heller ikke at det vil være noen praktiske forskjeller på batteriene dine. Jeg ville nok ladet litt i havn en gang i blandt om du ikke får fullladet ved normal bruk. Det tar ganske lang tid før batteriene er oppladet og i den siste ladefasen fra 99% til 100% er spenningstapet så lite at variasjonen i spennning (og forsåvidt også ladeforløp) langt overstiger det som måtte finnes av spenningsforskjell på batteripolene. Da blir det igjen en diskusjon om hva som er optimal spenning etc. Der tror jeg ikke vi skal gå... :) Ikke har jeg kompetanse på området heller.

 

Når det gjelder "dårlige koblinger i banken" så kan jeg ikke se at en diagonal kobling nødvendigvis vil hjelpe. Det kommer helt an på hvor den dårlige koblingen befinner seg og er slik sett ren bingo i forhold til optimal konfigurasjon på banken. Tenk deg at negativ kobling mellom batt 3 og 4 er dårlig, Da vil du i all hovedsak bare bruke batt 4 og gitt kofigurasjon ville ikke vært optimal. Som sagt, det finnes mange avvikende situasjon man kunne ha analysert men da føler jeg vi sporer litt av.

 

Jeg lar meg gjerne overbevise om at skissert kobling er optimal ettersom jeg har begrenset kompetanse på området men så langt er min konklusjon at for trådstarter så er det klinkende likegyldig hvordan dette kobles i hans båt.

[hegra]

Jernklumpen : Hvorfor er det håpløst og ha batterier til vinsjer OL rundt om kring? Jeg har nå 3 batteribanker i skuta mi. En i baugen til baugpropell, en akter til start og vinsj, en foran motor til forbruk. Funker fint det. 

 

Vel, det var jo dette jeg håpet noen kunne svare på jeg også. For hvis det betyr noe om et batteri står som nr 1 eller 4 i en bank, hva da med et batteri i baugen med metervis av kabel og kanskje mindre eller større Ah enn de det er parallellkoblet med. Du har jo skillediode, men for andre er et slikt batteri normalt koblet sammen med alle andre batteri så lenge motor er i gang. Og hva med startbatteri i forhold til dette?? Dør det før eller etter forbruksbatteri ? Skal + og - kabel være like lange eller må jeg kompensere for lengde som eventuelt går bort i sammenkoblingen ?

 

Som man ser blir det en haug med spørsmål, koblinger og batteriløsninger som blir helt håpløse om man skal følge rådene til enkelte her hvis noen få cm og mm2 kabel gjør så stor forskjell.

Redigert 4.Mars.2017 av hegra (see edit history)

[Komodo]

Jeg tror dette er litt opphauset.

 

Hvem har egentlig 3 meter lange ledninger mellom batteriene på 10mm²? Det er vel mer vanlig med 30cm og 70mm² . Dessuten, om det blir noe spenningsfall til batteri 3 og 4 i bulkfasen, vil ikke mye av det utlignes i absorbsjonsfasen hvor strømmen går mot null, og spenningsfallet blir neglisjerbart, og så til slutt i float? Og for kjøring på motor vil jo strømmen fra dynamo normalt falle mye etter kort tid, også da blir spenningsfallet relativt fort neglisjerbart.

 

For de som måtte svette i panna når det nå går opp at man har koblet feil vil jeg anbefale følgende sjekk:

1. Gå på Biltema og kjøp to billige multimetre http://www.biltema.no/no/Sok/?query=multimeter , de pleier å vise ganske nøyaktig. Kontroller at begge instrumenter viser likt. Disse kommer uansett godt med senere, et i båten og et hjemme
2. Koble et multimeter på hver av de ytterste batteriene. Bruk slike http://www.biltema.no/no/Verktoy/Maleverktoy/Maleinstrument/Krokodilleklemme-2-stk-2000024207/
3. Kontroller spenningsdifferansen i de ulike faser av ladesyklusene, også ved lading med dynamo.
4. Sjenk opp et glass Fredrikstadpils og len deg tilbake i godstolen, vel vitende om at oppegget ditt ikke var så ille som du trodde etter å ha lest denne strengen

[alf-inge]

Jeg tror vi er ganske enige om at det ved "normale" forhold ikke spiller noen rolle fra hvilket batteri trådstarter "henter ut" strøm så lenge disse er koblet i parallell. Det var vel hele poenget i mitt første innlegg i denne tråden.

 

[...]

 

Jeg lar meg gjerne overbevise om at skissert kobling er optimal ettersom jeg har begrenset kompetanse på området men så langt er min konklusjon at for trådstarter så er det klinkende likegyldig hvordan dette kobles i hans båt.

 

Vi er nok ganske så enige. Men det er jo interessant noen ganger å vite hvorfor ting er som de er.

 

Som man ser blir det en haug med spørsmål, koblinger og batteriløsninger som blir helt håpløse om man skal følge rådene til enkelte her hvis noen få cm og mm2 kabel gjør så stor forskjell.

 

Man skal vel ha ganske mange meter og/eller kvadrat i forskjell før det har betydning. Men en dårlig kobling kan gi ganske så stort spenningstap, iallefall om strømstyrken er stor.

 

 

Jeg tror dette er litt opphauset.

 

[....]

 

Sjenk opp et glass Fredrikstadpils og len deg tilbake i godstolen, vel vitende om at oppegget ditt ikke var så ille som du trodde etter å ha lest denne strengen

 

Helt enig, med unntak av Fredrikstadpilsen. Det er vel Mackøl som gjelder ...

[Ingar]

1. Klart en batteribank kobla i parallell kan være bedre enn det dårligste batteriet. De gode batteriene tilfører strøm og spenning selv om det dårlige batteriet kan dra ned den totale spenningen noe. Seriekobling er en annen sak.

 

Sant nok, forutsatt at alle celler "lever" er et dårlig batteri bedre enn intet batteri.

Jeg har gjort flere praktiske tester med vidt forskjellige batterier i parallell og strømmen mellom dem er ubetydelig så lenge man lader de jevnlig (under 20 milliampere).

[Karl Norge]

Hvordan koble sammen 4 batterier på best mulig måte? Hvor bør man koble til dynamolading og solcellelading? 

 

Min erfaring er at det er av liten betydning hvordan du forbinder batteriene, og hvor du tilkobler ladingen.

Men det finnes sikkert en optimal måte.

Koble til slik at du ikke snubler i ledningene, he-he.

 

Det som er kritisk faktor, er kvaliteten på tilkoblingene.

Vi snakker her om kvaliteten på det elektrofaglige håndverket.

 

Hjelper lite med tykke kabler og forlegning beregnet av professor, dersom koblingene er løse eller irret.

Dessverre mange som tror at man får et pålitelig el-anlegg, bare man kjøper dyre nok komponenter.

At el-anlegget fungerer, er kritisk faktor i kritiske situasjoner.

 

Sørg derfor at enhver elektrisk forbindelse er utført 100%, he-he.

[Komodo]

Koble til slik at du ikke snubler i ledningene, he-he.

Kanskje det beste rådet hittil

 

Det som er kritisk faktor, er kvaliteten på tilkoblingene.

Vi snakker her om kvaliteten på det elektrofaglige håndverket.

Enig, og det har jo ikke fått noe fokus i denne tråden, så bra du nevner det