Herwa 16 - Spørsmål om dobbeltbunnen og bunnplugg

[prippa]

God kveld. 
Jeg kjøpte for en kort tid siden en Herwa 16, og er nå tredje eier. 
Båtpussen har gått over all forventning, for en som har stullet med en treseiler i 10 år, og jeg er temmelig fornøyd - for ikke snakke om spent før sjøsetting neste uke. 
På slutten av pussen, nærmere bestemt ved stoffing av båten så jeg at det var et hull langt bak på styrbord side av kjølen. Altså, dette har ingenting med akterspeilet å gjøre, men nede på kjølen. tipper 5-10 cm over bunn av kjølen. ca 20 cm fra bakerst på kjølen og fremover. 

 

Jeg har forstått at disse båtene har dobbel bunn, men har bunnpluggen blitt bort her? 

Eller, skal dette hulle være åpent? Det er ikke stort nok til å få ut vannet fra dobbel bunn raskt nok når båten får fremover. 

Hvis jeg skal plugge dette, hva ville dere gjort? Jeg kunne ikke se noen gjenger eller lignende her. 

Håper på informative svar, det er ikke lett å finne informasjon om Herwa på nett.. 

[rippie]

Høres rart ut, har du bilder? 

[Mizar]

Da jeg dro min nyinnkjøte Herwa fra 1973 opp for første gang for tyve år siden, fosset det vann ut av dette hullet.

Han som solgte den, forklarte at den hadde "vannkjøl" som var  full av vann når den lå stille, og så gradvis ble tømt når båten -som er halvplanende - gradvis kommer opp i plan. Da blir den gradvis lettere, tror jeg er tanken. 

 

Jeg aner ikke om dette stemmer. Jeg la en "veke" inn i kjølens hulrom og fikk tørket ut vannet som lå der. Så satte jeg en bunnplugg av plast i hullet. Denne pluggen har en flens som jeg limte fast i det åpne hullet i kjølen, og så har den  en egen propp med gjenger  så man kan åpne og tømme kjølen for vann likevel. Slik har jeg bare latt dette være sånn siden, men jeg har jo av og til lurt på om jeg skulle hatt kjølen vannfylt når jeg synes båten blir litt ustabil sideveie.

 

Jeg har også hørt at noen bare lar det være slik med hull og "vannkjøl", og at dety "egentlig skal være sånn".

Kan hende jeg har gjort noe dumt med å sette plugg i hullet (?).  Men den går lett opp i plan og nærmest "svever" over vannet hvis det er flatt vann...

 

 

 

Redigert 3.Mai.2018 av Propell1 (see edit history)

[prippa]

rippie skrev for 7 timer siden:

Høres rart ut, har du bilder? 

Jeg skal få tatt bilder i morgen:) 
 

 

Propell1 skrev for 2 timer siden:

Da jeg dro min nyinnkjøte Herwa fra 1973 opp for første gang for tyve år siden, fosset det vann ut av dette hullet.

Han som solgte den, forklarte at den hadde "vannkjøl" som var  full av vann når den lå stille, og så gradvis ble tømt når båten -som er halvplanende - gradvis kommer opp i plan. Da blir den gradvis lettere, tror jeg er tanken. 

 

Jeg aner ikke om dette stemmer. Jeg la en "veke" inn i kjølens hulrom og fikk tørket ut vannet som lå der. Så satte jeg en bunnplugg av plast i hullet. Denne pluggen har en flens som jeg limte fast i det åpne hullet i kjølen, og så har den  en egen propp med gjenger  så man kan åpne og tømme kjølen for vann likevel. Slik har jeg bare latt dette være sånn siden, men jeg har jo av og til lurt på om jeg skulle hatt kjølen vannfylt når jeg synes båten blir litt ustabil sideveie.

 

Jeg har også hørt at noen bare lar det være slik med hull og "vannkjøl", og at dety "egentlig skal være sånn".

Kan hende jeg har gjort noe dumt med å sette plugg i hullet (?).  Men den går lett opp i plan og nærmest "svever" over vannet hvis det er flatt vann...

 

 

 

Tusen takk for svar! Det er igrunn min plan også, da det er sjøsetting snart har jeg godt for en nødløsning som jeg på bakgrunn av ditt svar tenker å gjennomføre i morgen. 
Jeg har spikket meg en kon treplugg som passer veldig bra om jeg skal være ydmyk. 
Denne står veldig godt fsst når jeg forsiktig hamrer den inn. 
Jeg tenker å kle denne klossen med tec7 og forsiktig fuge rundt klossen inn mot kjølen. 
Dette blir løsningen i år.Den borres bare ut til høsten.  Neste år skal jeg lage en skikkelig bunnplugg-løsning, noe ala det du beskriver, som jeg limer inn med epoxy og har anledning til å velge selv. 

Hvor mange hester har du på din forresten? 

Ses kansje på fjorden til sommeren!

[boble65]

Hvorfor ikke bare kjøpe en dreneringsplugg til 69,- isj.  Borre hullet litt større og stappe den inn med tec7. Tar5min. Ferdig jobb. Båten på land skru ut plugg. Båten på sjø. Skru inn plugg. Usikker. La være og skruve inn plugg. Det enkle er ofte det beste  

[Mizar]

prippa skrev for 2 timer siden:

Jeg skal få tatt bilder i morgen:)

Hvor mange hester har du på din forresten? 

Ses kansje på fjorden til sommeren!

 

Du gjør ikke mye galt ved å la den gå en sesong (til)  med "vannkjøl" heller.  Ellers holder jeg med han som sa at du kan kjøpe en billig dreneringsplugg jeg tror faktisk det er en slik plugg jeg satte i hullet. Men det er greitt å ha målt diameteren på hullet før du går i båtutstyrsbutikken etter en plugg.  Hvis du prøver ut båten litt med "vannkjøl" en sesong først, så vet du jo mer om forskjellen når den ikke er vannfylt senere også.

 

Jeg har 50 "80-talls" Yamaha hester på min totakter. Mer (tyngde bak)  er det ingen vits i å ha. Med min motor ligger den ganske dypt akterut, så oppe i plan må jeg lene meg litt fremover ved styreposisjonen (uten trimplan), og det er når jeg er alene i båten - for å få den til å "sveve" over vannflaten. Men da tipper jeg det går i nærmere 30 knop med den gamle båten.

 

Men det er en ekte veteranbåt du har kjøpt der, Herwa var første plasbåtbygger i Norge!  - Eller "Eggeskallet" som en trebåteier i båtforeningen min liker å kalle den...  Min har eget feste bak for vannski, forresten.  Den er Veritas-sertifisert for 38 HK tror jeg (og max åtte passasjerer...4 på hver side).  -Har du Veritas merke skilt din?

 

Vi ses kanskje på fjorden i sommer ja - men da er nok jeg helst i snekka, hvis det er noe særlig lenger ut  enn Holmsbu, tenker jeg.    Ikke fordi Herwaen "ikke kan ta det", men jeg brenner opp 20 liter bensin fra Drammen til Holmsbu, og kun 4 liter diesel med snekka...

Jeg tar kontakt hvis jeg ser en Herwa... 

Redigert 4.Mai.2018 av Propell1 (see edit history)

[prippa]

boble65 skrev for 9 timer siden:

Hvorfor ikke bare kjøpe en dreneringsplugg til 69,- isj.  Borre hullet litt større og stappe den inn med tec7. Tar5min. Ferdig jobb. Båten på land skru ut plugg. Båten på sjø. Skru inn plugg. Usikker. La være og skruve inn plugg. Det enkle er ofte det beste  

Jeg drar bort i ettermiddag og måler diameter på hullet. Noe slikt du tenkte på? http://www.biltema.no/no/Bat/VVS/Niplerbordgjennomforing/Lenseplugg-2000035494/ (da med rørleggerteip på gjengene? ) 

Har du boble65 forresten? 

 

Propell1 skrev for 7 timer siden:

 

Du gjør ikke mye galt ved å la den gå en sesong (til)  med "vannkjøl" heller.  Ellers holder jeg med han som sa at du kan kjøpe en billig dreneringsplugg jeg tror faktisk det er en slik plugg jeg satte i hullet. Men det er greitt å ha målt diameteren på hullet før du går i båtutstyrsbutikken etter en plugg.  Hvis du prøver ut båten litt med "vannkjøl" en sesong først, så vet du jo mer om forskjellen når den ikke er vannfylt senere også.

 

Jeg har 50 "80-talls" Yamaha hester på min totakter. Mer (tyngde bak)  er det ingen vits i å ha. Med min motor ligger den ganske dypt akterut, så oppe i plan må jeg lene meg litt fremover ved styreposisjonen (uten trimplan), og det er når jeg er alene i båten - for å få den til å "sveve" over vannflaten. Men da tipper jeg det går i nærmere 30 knop med den gamle båten.

 

Men det er en ekte veteranbåt du har kjøpt der, Herwa var første plasbåtbygger i Norge!  - Eller "Eggeskallet" som en trebåteier i båtforeningen min liker å kalle den...  Min har eget feste bak for vannski, forresten.  Den er Veritas-sertifisert for 38 HK tror jeg (og max åtte passasjerer...4 på hver side).  -Har du Veritas merke skilt din?

 

Vi ses kanskje på fjorden i sommer ja - men da er nok jeg helst i snekka, hvis det er noe særlig lenger ut  enn Holmsbu, tenker jeg.    Ikke fordi Herwaen "ikke kan ta det", men jeg brenner opp 20 liter bensin fra Drammen til Holmsbu, og kun 4 liter diesel med snekka...

Jeg tar kontakt hvis jeg ser en Herwa... 

Morro. Du kommer garantert til å se en Herwa, for denne båten blir liggende et stykke ut i Drammensfjorden;) 
Jeg har en moderne tohatsu 25hk 4 takt på denne. Mine forventninger er derfor ikke allverden, men jo lettere jo bedre i dette tilfellet antar jeg, og en knop fra eller til vil være gledelig i det lange løp, sannsynelig også mtp bensinforbruket. 

Tusen takk for gode svar til dere alle. 

[prippa]

Her kommer en liten oppdatering. 
Jeg dro til Westsystem etter jobb idag, mål av hull var tatt på forhånd. 
Kjøpt der denne: https://www.westsystem.no/p/8882/lenseplugg-nylon-hvit 

Prossessen ble deretter som følger: 

Pusset ned bunnstoff med grovt sandpapir innvendig og rundt kanten av hullet. Litt mer enn avbildet. 
 

[prippa]

Som en morsom greie fant jeg også en gammel artikkel på dataen her, som jeg fikk oversendt når jeg for lenge siden var i kontakt med Herbert Warum i forbindelse med å pusse opp en Herwa 13. Denne ble desverre ikke pusset opp av meg pga tiden, men praten var hyggelig og jeg deler artikkelen i håp om at det gleder andre Herwa-entusiaster både nå og i fremtiden. 

 

Forfatteren heter Kathrin Pabst, 2011

 

Fra en sped begynnelse til en imponerende produksjon: Herwa Plast i Grimstad 1956 - 1970

 

Innledningen

 

”… og her har du en oversikt over alle plastbåtprodusenter i Grimstad fra 1956 til 2002”. Herbert Waarum sitter på sitt gamle kontor på Bergemoen i Grimstad og viser frem bilder, tegninger og plastbåtmodeller av de 19 båtmodellene som ble produsert i hans bedrift Herwa Plast mellom 1956 og 1970. Også etterpå har han fulgt med plastbåtindustriens utvikling. Avisutklippene han har samlet gjennom årene er spennende lesning for alle som er interessert i plastbåter, plast og plastbåtprodusenter. Det har tidligere blitt skrevet en bok om Waarum, og sammen med to opplysninger fra to intervjuer, hans egne notater, erindringer, nøye beskrivelser av båtmodellene og materialet han har på kontoret, kan man danne seg et godt bilde av plastbåtens spede begynnelse og senere høytid på Sørlandet. Herwa Plast hadde i perioder opp til 50 ansatte, og i bedriften ble det produsert mer enn 5.000 fritidsbåter. Flere fulgte etter Waarum, og bare i Grimstadområdet har 22 bedrifter produsert mer enn 50.000 plastbåter frem til 2002. 

 

 

Herbert Waarum på sitt kontor sommeren 2011. Foto: Kathrin Pabst.

 

Denne artikkelen vil ta for seg bakgrunnen for at denne plastbåtindustrien ble satt i gang og etter hvert ble så omfattende. Hovedvekten vil ligge på Herbert Waarums motivasjon til å starte opp Herwa og til å designe og produsere nesten 20 forskjellige plastbåtmodeller i årenes løp. Her vil jeg også vise til hvordan pressen omtalte både Waarum, Herwas båter og plastbåtindustrien som vokste frem. Dette med utgangspunktet i avisutklipp som Waarum selv har samlet inn. Hans utklippsbok omfatter mer enn 200 sider med til sammen flere hundre artikler fra nasjonale og internasjonale avisa fra 1953 til 2004. De tekniske og kjemiske aspekter i bruken av materialet plast vil ikke vektlegges. 

 

 

 

Herbert Waarums utklippsbok omfatter mer enn 200 sider med flere hundre artikler fra nasjonale og internasjonale avisa. Foto: Arve Lindvig. 

 

 

 

 

”… hadde jeg ikke funnet bitene av plexiglass på flyvraket, hadde jeg neppe søkt meg inn på plastfabrikker”

I 1945 var Herbert Waarum 20 år gammel og elev ved Sørlandets tekniske skole, der han endelig kunne komme i gang med praktiske arbeidsoppgaver etter den teoretiske grunnutdanningen på gymnaset. Dette hadde han gledet seg lenge til. Hans interesse for båtbyggeri ble større og større siden han som ung gutt hadde fått lov til å tilbringe ettermiddagene sammen med en kamerat i båtbyggeriet Jørgensen & Vik i Grimstad. Rett etter den tyske kapitulasjonen fikk skolen beskjed om et tysk fly som hadde styrtet i Froland, som skolen kunne bruke for å studere motoren. Waarum var en av de elevene som reiste ut for å se på vraket. Hendelsen skulle få stor betydning for hans liv:

 

”Mens vi gikk der rotet i alt skrapel, fant jeg bl.a. noen plexiglassbiter fra cockpiten. Disse så interessante ut, så jeg tok med meg noen biter hjem. Senere fant jeg ut at jeg kunne bore, sage og bøye dette materiale når det ble varmet opp. Fra det øyeblikket har min interesse for plast vært stor (…). Når jeg i ettertiden ser tilbake på hendelsen, er jeg ikke i tvil; hadde jeg ikke funnet bitene av plexiglass på flyvraket, hadde jeg neppe søkt med inn på plastfabrikker, og utdannet (…) med den veien.”

 

Det nye formbare materialet hadde fått navnet ”plast” allerede i 1903. I midten av 1920-årene begynte første forkjempere å annonsere at verden sto overfor en ny tidsalder. Hovedsakelig amerikanske og tyske kjemiker og ingeniører videreutviklet de første plaststoffene i 1930-årene. Plastproduksjonen var hovedsakelig begrenset til noen få luksusartikler i mellomkrigstiden, og ble så brukt for krigsindustrien. 

 

Til tross for den kontinuerlige videreutviklingen i flere land, var plast fortsatt lite i bruk i Norge i 1945. Men plexiglassbiten fra det tyske flyet vekket umiddelbart Waarums interesse, og han bestemte seg for å lære mer om materialet som han kunne bearbeide når det ble varmet opp og som deretter ble svært stabilt igjen. Etter flere praksisperioder i verksteder og smia på Sørlandet reiste han i 1949 til USA. Målet var å lære mer om plast, og han ble snart ansatt i en plastfabrikk. I tillegg leste han seg opp i emnet, og kom i kontakt med flere produsenter. Sjefen for American Cyanamid Company anbefalte han å satse på glassfiberarmert polyester; et nytt materiale som burde være godt egnet for ”et land som Norge med lang kyst, og stort behov for alle typer båter.” Etter ett og et halvt år i USA kom Herbert Waarum tilbake til Grimstad sommeren 1950, 26 år gammel, og med en bil full av maskiner som han trengte for å jobbe med plast. Han visste nå hva han skulle satse på.

     

 

”Så var det bare å stå på…”

Tilbake i Norge merket han fort at plast ble mer og mer brukt, dog ennå ikke for båter. Flere og flere bedrifter startet produksjonen av plastartikler, bl.a. innen bekledning, jordbruk eller møbelindustri. I et teknisk fagblad fant han en artikkel som omhandlet første tanker om å bruke plast når livbåter skulle produseres. Waarum skjønte at det var nå det gjaldt å satse på båtproduksjonen, og at han var i en enestående posisjon for å sette den i gang: Han visste mye om båter fra tiden i båtbyggeriet Jørgensen & Vik. Han hadde et større nettverk i Grimstad, en by som var kjent for å ha flere eksperter innen båtkonstruksjon. Han hadde en god teoretisk og praktisk utdanning i bunnen gjennom skolegang og praksis. I tillegg hadde han opparbeidet seg ekspertkunnskap om polyester i USA og tatt vare på alle notater og artikler om fremstillingsprosesser og produksjonsmåter. Han visste hvilke maskiner han trengte og hvordan de skulle bygges. Ikke minst var han ung, motivert og tenkte fremtidsrettet.  

 

Sin første jobb fikk han som driftsingeniør i Nordisk Formstoff, en bedrift som snart flyttet fra Oslo til Lillestrøm og utviklet seg til den største plastprodusenten i landet. Waarum ble kjent med enda flere plastmaterialer og likte å eksperimentere med nye stoffer. I begynnelsen av 1953 fikk han høre at noen som han hadde fortalt om ideen å bruke glassfiberarmert polyester for å produsere mindre båter, hadde begynt med arbeidet. Hvis han selv ville være den første som skulle introdusere plastbåter i Norge, måtte han handle rask: 

 

”Så var det bare å stå på hele natten. Vi hadde ikke de hjelpemidlene vi trengte, så det var en masse ting som måtte improviseres. Den gangen hadde vi ikke ruller til å få ut lufta med, så vi stod og stoplet med en kost. Mest presset vi glassfiberen inn i polyesteren med bare hendene. Vi kunne bare arbeide i ca. 20 minutter før vi måtte avbryte for å få fjernet alt som herdet på hendene. Det var en fæl jobb, men til slutt fikk vi da ut en båt. (…) Norges første plastbåt ble sjøsatt på Nitteelve den 5. november 1953, med hele Norgespressen til stede.”

 

 

 

 

Herbert Waarum med Norges første plastbåt, sjøsatt 05.11.1953. Foto: Privat. Bildet finer man også i avisa Verdens Gang, der Waarum har notert dato 05.11.1953. Det må nødvendigvis være minst en dag senere, hvis ikke flere.

 

 

Innsatsen den natten førte til at Herbert Waarum ble ”plastbåtens norske far”, fortsatt i rollen som ansatt ved Nordisk Formstoff i Lillestrøm. Bedriften ble eid av aksjonærer som også var involvert i Ancas Træskibsbyggeri A/S på Tromøy i Arendal. Mens Nordisk Formstoff sto for forskning og nytenkning innenfor plastbasert industri, var Ancas et etablert og kjent båtbyggeri. 

     Herbert Waarums kunnskaper og interesse for plastbåter falt i smak hos bedriftenes eiere som ønsket å stille penger til disposisjon for å utprøve og eksperimentere enda mer innen plastbåtproduksjon. Utprøvingen og selve produksjonen skulle foregå i bedriften på Tromøya, og det ble opprettet en ny stilling som produksjonsleder. Selv om Herbert Waarum fort skjønte at eiere hadde urealistiske ønsker til produksjonsmetoden og fremgangsmåter, søkte han jobben: Det var fristende å komme tilbake til Sørlandet og i hjemmetraktene i Grimstad. Han fikk jobben, og Ancas Træskibsbyggeri A/S ble kjent som den første regulære plastbåtprodusenten i Norge. 

 

Som Waarum hadde forventet, fungerte ikke eiernes ønskete fremgangsmåte, samtidig som de ikke reagerte på innspillene hans. Da det begynte å skjære seg mellom Waarum og en overordnet, var tiden inne for å satse høyt: Herbert Waarum bestemte seg for å etablere sin egen bedrift. 

 

 

”HERWA PLAST – Landets første spesialfabrikk for glassfiberarmert plast”

Da Waarum begynte som produksjonsleder ved Arcas i desember 1953, hadde han flyttet til Grimstad med kone og barn. Her hadde han vokst opp, hadde et nettverk, venner og familie. Når han nå ønsket å etablere en egen bedrift, var Grimstad det perfekte stedet, ikke minst på grunn av kompetansen innen båtbygging. Herwa AS ble grunnlagt 01.04.1956 på Odden i Grimstad, med lite kapital og ved hjelp av Waarums far som garantist for en viss pengesum.

 

 

 

Herwa AS, ”landets første spesialfabrikk for glassfiberarmert plast”, ble startet i denne bua på Odden i Grimstad 1. april 1956. 

 

Bare fire måneder etter at bedriften hadde startet opp i bua, begynte arbeidet med å etablere et nytt og moderne produksjonssted på Bergemoen i Grimstad. Fabrikken ble ferdigstilt allerede i oktober 1956, og det ble først og fremst lagt vekt på en lønnsom produksjon. Bedriften vokste fort og ble kontinuerlig utvidet med nye bygg: Etter at første delen på 220 kvm ble ferdigstilt høsten 1956, kom det neste nybygget allerede sommeren 1957, denne gangen på 380 kvm. I samme tempoet fortsatte påbyggingen de neste årene, og frem til 1969 ble lokalene utvidet omtrent hvert annet år. Til sammen endte man opp med ti nybygg på 13 år. 

 

I begynnelsen var plastbåter bare én av flere ting Waarum kunne tenke seg å produsere, selv om båtproduksjonen skulle stå i fokus:

 

”Joller og kanoer kommer til å bli hovedproduksjonen, men ellers vil jeg prøve å utnytte glassfibers mange muligheter, jeg tror nemlig dette materialet passer for mangt og meget. Derfor har jeg hittil lagt an på forsøksvirksomhet.” 

 

Men allerede i løpet av de første måneder satset han også på en plastpult som skulle kunne brukes i skolene. Suksessen kom fort, og bl.a. lokalavisa Grimstad Adressetidene kunne melde at ”Pulten var lys blå og riktig lekker. Den er lett å håndtere og holde ren” og at ”Plastpultene fra Fjære har vakt interesse i hele Skandinavia”.

 

 

Plastpulten vekket oppmerksomhet umiddelbart. Likevel valgte Waarum heller å satse på båter, noe som tok mer enn nok krefter. Foto: privat. 

 

 

Men det visste seg likevel at det var båtene som ble mest etterspurt – og som også var mest spennende å konstruere for Waarum selv. Nå kunne han bruke både sin interesse, sin praktiske erfaring og sin teoretiske kompetanse for å utforske det han mente ville være innovativt innen båtproduksjonen. Allerede hans første båtmodell, ”Perla”, solgte svært godt. Tilbakemeldinger fra kjøpere og båtselgere gikk ut på at det var et voksende behov for nye båttyper som skulle imøtekomme nye behov, og Waarum prøvde å imøtekomme etterspørselen ved å utvikle stadig nye modeller som varierte i størrelse, utstyr og pris. 

 

I takt med en kontinuerlig utvidelse av lokalene og et voksende antall ansatte, ble til sammen 5052 båter i 23 forskjellige modeller utviklet og bygd ved Herwa Plast:

 

 

 

Byggenr.	Båttype	Lansert	Antall	Merknader
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Totalt	Kanadisk kano Perla, 10´ jolle Herwa Speed, 15´ Herwa 13´ Standard Herwa 13´ De Luxe 19´ Terje Vigen Landstedsbåt 12´ Herwa 17´ De luxe Herwa 17 ´ Cabin Herwa 15´ Star Herwa 15´ Familebåt 23´ Grimsfjord 13´ Herwa De Luxe 8´ Katamaran 22´ Grimsholm 18´ Hardtop 14´ Trim 20´ Sørlandssnekka 15´ Speed 12 ½´ Quick 9´ Katamaran 16´ Familiebåt 27´ Cabincruiser	1956 1956 1957 1959 1959 1960 1961 1961 1961 1962 1963 1963 1964 1965 1965 1966 1967 1967 1968 1968 1968 1969 1969	40 420 351 Salg nr. 4 og 5: 638 5 382 Nr. 8 og 9: 260 250 200 244 187 780 15 195 90 90 450 100 Se nr. 14 290 20 5052	To versjoner: De Luxe og Standard Herwa 13´: Åpen båt; to tofter Standard: Mahogny dekk, vindskjerm Båten ble lansert i to utgaver   De luxe med vindskjermer Cabin med hardtop   Deplasementsbåt Deplasementsbåt, sjekte med låsbar hytte Plast innredning Salgstallet gjelder også nr. 21 Cabincruiser med hekkaggregat

Antall solgte båter 1957 – 1970. Marmøy 2004 s. 45. 

 

Mangler hittil: 

4 eller 5 bilder av Waarum med båtene sine, her og/eller mellom avisoppslagene i neste underkapittelet!

 

 

”Plastbåtfabrikkene gjør det godt” 

Allerede i september 1956 begynte flere avisa å skrive om den nye industrien som var i ferd med å oppstå på Bergemoen. Waarum hadde nå åtte mann i arbeid etter bare to år, og avisene fokuserte både på den fort voksende bedrift og plastmaterialets mange fordeler: Båtene trengtes nesten intet vedlikehold, siden fargen ble tilsatt plastmassen som i tillegg var så sterk at den tålte også et sammenstøtt med en skjære. Dersom båten likevel skulle få en mindre skade, kunne man kjøpe en ”reparasjonssett med bruksanvising” og fikse det selv.

 

Hver gang en ny båtsmodell ble lansert, vist frem på en utstilling i inn- og utland eller nådde nye salgstopper, var pressen til stede. ”Morsom liten bruksbåt med god fart. Jorkjen og Waarum har laget en nydelig liten ting i sin ”Fremtidens motorbåt”, var for eksempel overskriften i Agderposten 12.07.1957. Vestlandske Tidene kunne melde 10.09.1960 at ”Plastbåtindustrien går for fullt. Herwaplast lanserer nye typer og regner med en produksjon på bortimot 400 båter i år. Nå frier man til sjekteentusiastene”. Båtene skulle koste mellom 1.000 og 11.000 kroner og ved Herwa jobbet det nå 13 personer i et enda større nybygg. 

Salget gikk fort til topps og var så bra at det ikke var mulig å møte etterspørselen. Agderposten meldte allerede 08.03.1961, kun seks måneder senere, at: ”Plastbåtfabrikkene gjør det godt: Herwaplast har alt solgt ut alt som er på lager og mere til.”: 

 

 Det er allerede bestillinger for levering i 1962 forteller ing Waarum (…). – Hvor mange båter har De på lager? – Ca. 170, men med den resterende produksjon for i år kommer vi opp til 330 båter i alt. Vi kunne ha solgt mye mer, men kapasiteten er ikke større. Det er nå 17 mann i arbeid i bedriften.”

 

Også riksavisene ble mer og mer interessert. Dagbladet kunne forteller 11.02.1961 at: ”Snekka forsvinner – kryssere i plast. Plastbåtene vil dominere fjorden”, og fulgte stadig opp, blant annet 25.01.1962 med en artikkel om ”kabin-krysserne”. Her gjorde man samtidig oppmerksom på at de større båtene fort kunne bli for dyre for de fleste. 

 

Ved siden av båtene sto også mennene bak produksjonen i fokus, først og fremst Herbert Waarum selv. Mange reportasjer ble i årenes løp skrevet om mannen som etter hvert ble kjent som ”plastbåtens far i Norge”. I Dagbladet kunne man blant annet lese en stor artikkel om Waarum 17.06.1961, etter at sommerens salgstall hadde vært svært gode: ”Båtbygger men ingen bohem” (…) ”Jeg skal leve, fiske, ikke bli slave av min bedrift”. Fremstillingen av en jordnær eier og leder av Herwa Plast skulle gjenta seg i de fleste artiklene som ble skrevet også årene etterpå.  

 

 

 

 

Herbert Waarum i ….. Foto: 

 

Også ”Seilskute-veteranen Sam Berge” fikk en del oppmerksomhet, spesielt knyttet til ferie- og familiebåten ”Grimstadsnekka” som ble lansert i 1963:

 

”Sam Berge ble verdensmester i seilasen med modellbåter i 1935 og 1937, han har over to hundre båtkonstruksjoner bak seg, sist en av utstillingens største nyheter, en 23 snekke i plast. – Plastmaterialet gir en større mulighet i konstruksjonen, man kan forme det bedre, sier berge, og viser det på den 23-fots snekka. Her har vi fått vekk ”skuldrene” i bauten som er vanskeligere å få bort på en trebåt, og båten har fått en lang og flatt slipp, slik at den er lettdriven.”

 

Samarbeidet med Sam O. Berge viste seg å være et lykketreff for Waarum. Sam O. Berge var kjent som småbåtskonstruktør. Når Waarum hadde tegnet båtene sine, var Berge av stor hjelp til å utarbeide detaljene som ofte hadde stor betydning. Født i 1890, representerte Berge på en måte også et bindeledd til de båtbyggertradisjonene som fantes i Grimstad fra før. Byen hadde lenge vært kjent for sine dyktige skipsbyggere, men hadde manglet kompetanse innen båtkonstruksjon. I begynnelsen av 1800-tallet ble to Grimstadmenn sendt til København for å lære å tegne, og etter at de kom tilbake spredde den nye kunnskapen seg fort blant båtbyggerne i byen. Kunnskapen ble videreutviklet og nye generasjoner ble lært opp i den, noe som blant annet Sam O. Berge profiterte av.

 

Ved ti års-jubileet i 1963/64 hadde plastbåtindustrien på Sørlandet vakt for lengst nasjonal og internasjonal interesse. Det fantes nå mange produsenter i regionen, og salgstallene nådde toppen i de fleste bedriftene. Agderposten sammenlignet regionens stortid som seilskutebyggere 07.11.1963 med at ”Aust-Agder (nå var) fremst i plast-alderen”. Dagbladet fulget opp noen dager senere med en artikkel 13.11.1963: ”Enorme framskritt etter ti års plastbåt produksjon. Grimstad-snekka på seier-fart Europa rundt. Tida inne for større turbåter i plast.” 

 

Herbert Waarum og Sam O. Berge var kontinuerlig i gang med å prøve ut nye modeller og å kontakte utlandske interessenter, men også de andre plastbåtprodusenter kunne vise til imponerende resultater over tid:

 

Produsenter i perioden 1956 - 2002	Maks. antall ansatte	Ansatte i 2002	Antall produserte plastbåter
Anders Gjeruldsen, Fevik	8	8	23
Diana og ”Terje Vigen”	16	3	700
Duus Trading, Ibitza Boat	7	7	960
Fevik Båtbyggeri, Arne Nilsen	6	0	993
Fjord Plast A/S	330	0	3810
Grimstad Båt & Fritid, Eskedal	8	0	248
Grimstad Plast, Harald  Baardsen	10	4	218
Hans Olav Jørgensen, Hanto, Dacapo	5	4	960
Herwa Plast, Bergemoen	50	0	5052
Homborsund Plast	2	0	30
Joda Industrier, Haslatangen	35	8	4500
John M. Andersen	2	0	6
Jørgensen og Vik, Hasseldalen	25	0	1200
Marex, Haslatangen	25	18	2787
Omre Plast	6	1	3000
Otto Plast, Berthelsen	12	0	500
Ragnar Østensen, formbygger	12	9	25
Scand Boats	50	20	3700
Sunrise, Moen, Vik	21	4	9827
Taules Båtbyggeri, Kroken	30	5	8000
Tore Jørgensen, Elwaro, Kroken	24	6	494
Westermoen A/S, Skiftenes	7	4	3800
Til sammen	691	101	50833

Plastbåtprodusenter i Grimstad i alfabetisk rekkefølge, 1956 – 2002. 

Tabellen baserer seg på en oversikt som Herbert Waarum har laget høsten 2002. Han tok selv      kontakt med nevnte båtbyggerier. Listen skal være fullstendig, men Waarum understreker at antall produserte plastbåter tar ikke hensyn til båtens størrelse.

 

Høytidene skulle fortsette i flere år til. ”Storbygget ved Herwaplast ferdig til julaften. Bedriften allerede utsolgt for neste år. Produksjon: 400 båter” kunne Agderposten meddele 09.12.1964. Dagbladet konstaterte litt over ett år senere, 05.02.1966, at ”Sørlandske askeladder blir plastkonger. Kjempehaller bygges, men likevel for små for million-ordrene.” Ved Herwa Plast ble det nå bygd 500 båter per år; 25 mann var i arbeid i en hall på 5000 kvadratmeter. Etterspørselen var større enn produksjonen i de fleste plastbåtbedriftene i regionen. Eierne prøvde likevel å holde hodet kaldt:

 

 ”I fjor ble det bygd flere tusen båter for 35 millioner kroner bare i Grimstad- og Arendalsdistriktet. I år vil produksjonen nesten blir doblet. Likevel må Norge si nei til kjempeordre fra fjerne verdensstrøk, kapasiteten strekker ikke til når Ceylon ber om tusen store fiskebåter i plast. – Kan ikke dere arbeide mer effektivt? – Jo, medgir flere båtprodusenter, men det er andre ting som teller, vi vil ikke bygge bedriftene så store at vi mister kontakten og får dem styrtende over oss. Vi foretrekker å stå med beina på jorda og mestre det vi har mellom hendene. Vi skal heller ikke være arbeidsmaskiner, men mennesker som trives i Sørlandsnaturen. Fabrikkbestyrer Bjørn Minde i Fjorplast sier det slik: Teoretisk, og med kapital kunne vi kilometervis med produksjonshaller, båndene kunne gli som i de store bilfabrikkene. Men vi har sett store industriforetakender styrte i grus. Nå er hver bedrift bygd opp fra grunnen, med erfaringer som gir innsikt. Den sindige båtbyggeren vet selv når tida er inne til å ta neste trinn.”

 

Til tross for at produksjonen skulle nå nye topper frem til 1970, begynte Herbert Waarum allerede i 1967 til å være mer forsiktig i forhold til fremtidsutsiktene. Han var redd for at verdensmarked ville snu etter hvert, og begynte så vidt å nevne det i avisintervjuene. I første omgang var det lite som tydet på at han hadde rett. Magasinet Sjøsport kom med et stort oppslag om Herwa i begynnelsen av 1968. Herwa Plast hadde nå 32 ansatte, produserte samtidig ni forskjellige typer båter fra ni til 2 fot, og til priser som varierte fra 1.020 til 45.000 kroner. Fædrelandsvennen kunne fortelle 04.04.1968 at ”Herwa Plast utvider fra 6000 til 8000 kvm. Hele årets produksjon for lengst solgt fra fabrikken i Grimstad”. I samme artikkelen kom igjen Waarums forsiktighet til uttrykk når han uttaler at ”Jeg sitter alene med hele salget og administrasjon av bedriften, (…) for oss er det bare et spørsmål om å utvide på et så sunt grunnlag at vi alltid har midler til å kunne klare et eventuelt tilbakeslag.”

 

I slutten av 1960-årene kom også de ansattes arbeidsbetingelser mer i fokus. I 1969 var som nevnt 50 personer ansatt ved Herwa og de aller fleste jobbet i produksjonen. Herbert Waarum har i alle år hatt et godt forhold til de ansatte, og hadde tro på at ansvarliggjøring var nøkkelen til suksess: Hver mann hadde ansvar for sin båt, hadde sitt eget skap, sitt verktøy og sitt beslag. Polyestergassen som fantes i arbeidshallene utgjorde en helsefare som Waarum prøvde å møte så tidlig som mulig. Fædrelandsvennen kom med en større artikkel om hvordan Herwas nybygg ble bedre tilrettelagt for første gang 29.03.1969: ”Gassen forsvinner ut gjennom gulvet i Herwa Plasts nybygg. Columbi påskeegg skapte revolusjon i arbeidsforholdene.” Et nytt avsugningssystem hadde blitt utviklet for at de ansatte kunne unngå å puste inn polyestergass.  

 

I begynnelsen av 1970 bestemte Herbert Waarum seg for å følge magefølelsen og selge Herwa Plast. Samtidig kunne Fædrelandsvennen fortelle 20.03.1970 om rekordhøye avkastninger:

 

”Plastbåt-salg fra Sørlandet på ca. 130 millioner kroner: Plastbåtindustrien på Sørlandet har vært i betydelig vekst de siste år, og en nylig utarbeidet oversikt viser at de 11 største plastbåt-produsenter i de to Agder-fylker i fjor hadde en omsetning på ca. 80 millioner kroner. I inneværende år ventes salget å nå opp i 130 mill. kroner, en økning på vel 60 pst. Den samlede arbeidstokk i landsdelens plastbåtindustri var i 1969 ca 590 personer. I løpet av dette år ventes beskjeftigelsen å gå opp til ca. 700.”

 

Kun tre måneder senere fulgte nyheten om at ”Fjord Plast overtar Herwa”: 

”Tre-fire nylig undertegnede kontrakter skaper en omveltning i Grimstads og Sørlandets industri, særlig på lystbåtsektoren. Etter åtte ukers forhandlinger og samtaler kunne Herbert Waarum i Herwa Plast AS i går fortelle til Fædrelandsvennen at hans bedrift er solgt til AS Fjord Plast, og at han selv har overtatt Norsk Skipsopphugningen Co´s anlegg i Grimstad. (…) Ved sammenslåingen av Herwa Plast og Fjord Plast vil den nye produksjonsgruppen neste produksjonsår komme opp i en omsetning på 63 millioner kroner, (…) vi (…) er Europas største produsent av lystbåter (…). Herwa Plast hadde i fjor en omsetning på ca. 7 mill. kroner, og et produksjonsprogram på 11 mindre båter.”

 

Et titalls i regionale, nasjonale og internasjonale avisa understrek i de kommende ukene at Europas største produsent av lystbåter nå fantes på Sørlandet i Norge. De sammen avisene kunne etter hvert fortelle om at salgstallene begynte å stupe, og at plastbåtindustrien gikk tilbake: Høytiden var definitiv over.

 

Mot nye tider: En sammenfatning

Herbert Waarum på sin side kunne endelig slutte å være i ”en vedvarende kamp med meg selv”. 

Fasinasjonen for det nye materialet, plast, oppbygningen av Herwa Plast og konstruksjonen av til de 19 båtmodellene hadde vært lystbetont og givende, samarbeidet med ansatte og etter hvert andre plastbåtprodusenter godt og produktivt. Suksessen hadde vært mye større enn man kunne hatt forventet, og dersom han hadde ønsket det, kunne salgstallene ha vært enda høyere. Men siden tidlig i 1960-årene hadde han hatt følelsen at en for stor ekspansjon ville koste for mye av tiden og kreftene som han ville bruke for privatlivet. Kreativiteten ble redusert når kravene til høye produksjonstall ble for store, og etter hvert minsket den sterke interessen for å konstruere nye båtmodeller. Salget av Herwa Plast var derfor noe han hadde overveid grundig og som han aldri kom til å angre på. 

 

Men Waarum var en mann som trengte utfordringer, og han startet opp flere nye store prosjekter før han trakk seg tilbake fra arbeidslivet. De to største prosjektene var kjøp og videreutvikling av Oddenområdet med ny kjøpesenter i Grimstad og bygningen av Bibelskolen i Østerhus, men han satt også i flere styre og deltok i et stort antall mindre prosjekter som skulle komme lokalbefolkningen til gode. I tillegg satt han i gang en forening med formålet å lage modellbåter av høy kvalitet. For sin langvarige innsats for samfunnet ble han bl.a. i 1988 hedret med Kongens fortjenestemedalje i Gull.

 

Etter hvert ble det laget modeller av alle 19 båter som ble produsert av Herwa Plast opp gjennom årene. Også på denne måten gjorde ”plastbåtens norske far” navnet sitt all ære.

 

 

 

 

Herbert Waarum med alle plastbåtmodellene sine i juni 2011 ved et arrangement i regi av Vest-Agder-museet. Foto: Kathrin Pabst

 

 

Litteraturliste 

 

Publisert materiale:

Marmøy, Reidar 2004. Herbert Waarum – fra plastbåter til bedehus. En historie om nytenkning og tradisjon. Selskap for Grimstad Bys Vel. Grimstad.

Ramskjær, Liv 2001. Plast i det moderne Norge. Introduksjon, gjennombrudd og spredning av plastprodukter i Norge 1930 – 1974. I: Plast i det moderne Norge. Volund 1999 – 2000. Norsk Teknisk Museum, s. 155-210.

Weium, Frode (red.) 2001. Plast i det moderne Norge. Volund 1999 – 2000. Norsk Teknisk Museum. Oslo.

 

Upublisert materiale:

Utklippsbok med avisartikler fra 1956 til 2002. Digitalisert kopi ved Vest-Agder-museet.

Waarum, Herbert 1998. Tilbakeblikk. Upublisert hefte med 72 sider og vedlegg. Kopi ved Vest-Agder-museet.

 

 

 

 

 

Redigert 4.Mai.2018 av prippa (see edit history)

[Knuthf]

Herlig artikkel som burde få bedre plass i media.
Herwa er den eneste som utvikle båtene i modeller og testet de i sin egen tank som lignet på modell-tanken i Trondheim. 

Sam Eyde laget "Grimstad jolla". Etter at Fjordplast tok over støpingen ble den 15fot cruiseren støpt i mange flere eksemplarer, og formen er leid ut til andre produsenter. Jeg mener at jeg er blitt fortalt at denne er båten som det er produsert flest av.
Så er det "vannkjølen" som startet dette. Jeg mener de laget en 13-14´ med runde former som "pløyet sjøen".  Blått / Rødt helt dekk. Tappet du kjølen for vann så lettet den nesten. Jeg var for liten - husker ikke og det meste har jeg sett i gamle båter, Jeg tror ikke den 16´"Cabin Cruiser" hadde vannkjøl, og den skal da ha propp. Men det er mulig at det er vann i kjølen som du skal kunne tømme om vinteren.  Uten vann i kjølen blir båten "rank". Husk at de fleste andre båtene har en stor "såle" med sement som de drar rundt med.
Sam Eyde tegnet sjektene. De andre plast-sjektene er laget ut fra en prototype av tre som så laget i plastform av. Skulle båtene gjøres større, så bygde de en tresjekte med et ekstra bord.  
Waarum brukte plast-teknologien i design av kjøle-containere på Odden.

[Mizar]

Nå vet vi jo om to 16-fotere som har originalt "åpent hull" uten propp, så jeg syes det du fortelelr i tillegg her, stemmer bra, og at det er ment å være sånn. Hv is jeg bare får i gang motoren, skal jeg prøve å ta ut pluggen i år, og se om den blir mer stabil når den ligger stille. At den nærmest "letter" når det ikke er vann i kjølen vet jeg jo fra før. Så får vi se om den "letter" når hullet er åpent....

 

Men først har jeg en jobb å gjøre med motoren. Så mange ting å gjøre, så lite tid.... -  Det er det jeg kaller luksus!

Redigert 15.Mai.2018 av Propell1 (see edit history)

[ivar]

.. og her er det bilder av flere av modellene: 

http://www.agderkultur.no/Herwa/Side1.htm

[Mizar]

ivar skrev for 2 timer siden:

.. og her er det bilder av flere av modellene: 

http://www.agderkultur.no/Herwa/Side1.htm

 

Og der var ikke min "de luxe" utgave av Herwa 16 med....  de luxe hadde badestige bak og "haifinner" foran.  Her avbildet med helt ny, original (den siste på lager) kalesje. i 2016.  Vannlinjen viser hvordan den ligger i vannet med 50-hesteren på hekken.

 

 

 

 

Redigert 15.Mai.2018 av Propell1 (see edit history)

[Roy1]

Her er litt mer om  familiebåten og vannkjølen. Har selv en slik båt.

[Roy1]

Og her er et bilde av en Herwa 15 Familiebåt

[Mizar]

Javel! Da fikk vi avklart det med "vannkjølen"!

300l vann, gitt! Ikke rart min ble mindre stabil da jeg satte inn plugg.

-Men den går innmari fint opp i plan....

Redigert 27.September.2018 av Propell1 (see edit history)

[Normarco]

Roy1 skrev for 15 timer siden:

Og her er et bilde av en Herwa 15 Familiebåt

En slik har jeg, med 25 hk og blendet plugg. Prøvde med og uten og til vårt bruk ble blendet plugg den løsningen som ble best. Nå skal det sies at denne båten ikke er en planende båt, graver seg godt ned på Max fart?