En nybegynners bekjennelser: Historien om Moloko

[moloko]

Hei!

 

Dette er en slags prosjekttråd. Jeg har hatt utrolig nytte og glede av slike for å lære meg om båter, teknikker, og utstyr, så nå vil jeg prøve å gi litt tilbake, og kanskje få noen tips og råd i retur etterhvert. Det blir nok mest småting, men til gjengjeld blir det sikkert mange av dem.

 

Samboeren og jeg har nylig kjøpt vår første båt. Forberedelsene var grundige. Først kom ideen, så kom masse tenking og undersøking, så ble det medlemskap i en båtforening og utarbeidelse av en kravspesifikasjon. Så mer tenking, mye tråling av gamle tråder her på BP, mer tenking, endel pønsking og til slutt en avgjørelse om at jo, vi skal kjøpe. Hundrevis av båter sjekket og vurdert på Finn og en håndfull visninger senere fant vi endelig noe som både hadde alt vi ønsket oss og ikke kostet mer enn budsjett. Båten ble besiktiget, prøvekjørt, og grublet over. Så plutselig var vi eiere av en 24-fots 1996 Bayliner 2355 Ciera SE med en 5.7L Mercruiser. Eller fortalt på en annen måte: en ikke alt for sliten båt med sovemulighet for to voksne og en tassaladd, toalett, kjøleskap, varmt og kaldt vann, kokeplate, strøm og en del annet utstyr.

 

Slik ser hun ut:

 

 

Dag 1: Overtagelse, hentetur og en liten katastrofe

 

Fikk rekruttert en særdeles båtvant kollega til å bli med og hente båten. Den lå i Skjeberg i Østfold, ikke langt fra svenskegrensa, og skulle til hjemmehavnen som er i indre Oslofjord. En tur jeg slett ikke hadde begitt meg ut på alene, med den lille erfaringen jeg har. Stort sett bare kjørt joller og slikt, så en langtur med ukjent båt større båt var uaktuelt alene. Det viste seg fort at det var en god avgjørelse, overgangen fra joller med påhengere til dette her var stor.

 

Vi starter med friskt mot og får en flott tur ut gjennom skjærgården, først for å bunkre og så for å komme ut i fjorden og peise på hjem. Som sagt så gjort, og det var helt herlig. Alt virket som forventet, været var flott og vi koste oss hele veien. Den innhyrte sjøulken sørget for trygg navigering, og den grønne kapteinen innså snart at det var veldig lurt å ha med en ulk som kunne se på kartet, peke og forklare. Og bytte på å styre så man fikk se litt på utsikten også.

 

Alt gikk såre vel. Trange sund i tuslefart og åpne strekker i plan gikk helt fint. Etter noen timer kom vi oss ut av skjærgården gjennom Kjøkøysund og satte kursen i retning Strømtangen. Nå var tiden inne for å få tilbakelagt noen nautiske mil. Opp i plan og peise på! Litt bølger var det, men sjøulken forklarte pent at dette går bra. Som for å demonstrere fyller han kaffekoppen fra termosen og setter seg godt til rette for å nyte, mens jeg står ved rattet og lurer på om jeg burde festet dødmannsknappen før jeg forsvinner overbord.

 

Jeg er som nevnt ikke særlig båtvant, men en ting hadde jeg skjønt, mye takket være Båtplassen: pass på oljetrykk og temperatur. Så jeg kastet et øye på disse sånn ganske jevnlig med noen minutters intervaller, og alt så fint og flott ut. Så, helt plutselig: PIIIIIIIIIP! Alarmen! Instrumentene raskt scannet, og temperaturnåla som tidligere pekte rett opp hadde nå lagt seg helt mot styrbord! Av med gassen. Fortsatt PIIIIIP! Nåla fortsatt i veggen. Av med motoren. Ikke mer pip. Se forvirret rundt seg. Å fan, det ryker fra motorrommet!?

 

Etter å ha utforsket deler av vokabularet som sjelden benyttes og utvekslet forbausede ansiktsuttrykk åpnet vi luka til motorrommet og observerte raskt at kjølevæsken nå var omgjort til varmedamp, en funksjon de færreste båtmotorer er designet for å utføre.

 

 

.... fortsettelse følger.

[shipahoy]

En skikkelig "thriller" det her!

Håper det er en lykkelig slutt 

[SøndreSvaberg]

Grattis med fin båt! Bra cliff hanger som første post her. Velkommen.

 

Gleder meg til episode 2. 

[Kapt Skuteløs]

Gratulerer med fin båt, men kjedelig med motorproblemer allerede på hentetur. Jeg føler med deg, og venter i spenning på neste kapittel.

[Nero II]

Du skriver deg inn i en fin tradisjon her på BP: Tråder med litterære ambisjoner.

Hva med den vanskelige 2.boka?

[moloko]

Takk for hyggelige svar :)

 

Her kommer fortsettelsen:

 

Motoren hadde altså kokt. Hvorfor visste vi ikke, men jeg var ganske sikker på at temperaturen var normal bare minutter tidligere, siden jeg hele tiden hadde fulgt med på nåla. Ulken konstaterte raskt at vi drev parallelt med land, så selv om det så skummelt ut med store bølger som slo mot steinene der borte, så var det ingen umiddelbar fare. Vi bestemte oss for å puste ut litt og la motoren kjøle seg ned, så vi torde å åpne lokket på ferskvannskjølingen. Litt kaffe og en matbit senere hentet jeg en klut og ga til ulken, så han ikke skulle brenne seg på damp eller lokk. Han konstaterte raskt at dette her er jo helt kaldt. Hva svarte?

 

Lokket kom av, men ingen kjølevæske var å se. Vi hadde kontrollert dette og etterfylt en liten skvett rett før avgang noen timer tidligere, så dette var rart. Vi hadde med et par liter ferdigblandet kjølevæske som forrige sendte med oss, så det ble fylt på. Først den ene, fortsatt ikke tegn til å se vannspeilet. Så den andre, fremdeles ikke tegn. Hva svarte??! Så pøste vi på resten av det vi hadde av drikkevann. Fremdeles ikke noe vann å se?! Drikkevanntanken hadde vi ikke fylt, vi tenkte det ikke var noe vits å dra på den ballasten, så nå var vi tom for alt som kunne fylles på.

 

Forsøkte å starte motoren igjen for å se om det hadde hjulpet litt hvertfall. Startet fint, ikke noe problem. Men så gikk det ikke mer enn et minutt på tomgang, så gikk alarmen igjen! Det begynte nå å gå opp for oss at vi ikke kom til å komme oss i land for egen maskin. Slukøret ble konklusjonen at her må vi bare få tak i RS. Gjett om jeg var glad for at jeg ble Totalmedlem dagen før!

 

Som sagt så gjort. Fire hyggelige karer kom og møtte en rolig ulk og en særs slukøret reder.

 

 

Tok dette bildet, så fikk vi beskjed fra de staute karer forut om å lukke igjen vinduet og sette oss ned, i tilfelle tauet røyk. Oops! God idé. Vil ikke få et piskeslag i fleisen av denne.

 

Så da kom niste, kaffe og et par flasker brus frem igjen og det var bare å sette seg tilbake og prøve å nyte stillheten. "Det skvalper fælt av denne båten, sånn er det ikke på seilbåt" kommenterer ulken. Mange teorier om hva som kunne ha skjedd ble gjennomgått, men ingen konklusjoner ble nådd.

 

Etter en stund ble vi buksert inn på Hankø Marina, sikkert til underholdning for gjestene i konfirmasjonen som foregikk på restauranten, som var stengt for anledningen. Sendte en MMS til samboeren og tassaladden om at vi hadde truffet Elias på sjøen, og nok snart kom hjem med tog. Den ene mottageren var klart mer begeistret over dette enn den andre.

 

Etter en del om og men for å få betalt for plassen og varslet folk på marinaen om at vi var der og ikke kom til å flytte oss med det første, var det bare å ringe en taxi og komme oss til første og beste tog. Dessverre klaffet det akkurat, slik at det ikke ble tid til en sårt tiltrengt ankerdram. Isteden ble vi sittende på toget og bla i bunken med kvitteringer som fulgte med. Den var TYKK. Dokumentasjon på årlig vedlikehold helt tilbake til 2008. Det ble en fin redningsbøye å klamre seg fast til mens hjernen jobbet med å tenke ut hva som var galt og hvor dyrt dette kom til å bli. Hovedteorien utkrystalliserte seg til å bli at en eller annen slange eller noe sånt må ha hoppet av.

 

Vel hjemme fikk selger også beskjed om at turen ikke gikk så bra. Fikk kjapt svar om at dette var trist og at vi fikk snakkes.

 

Dag 2: Post Mortem

 

Hiver meg i bilen med et knippe mer eller mindre tilfeldig valgt verktøy. Da jeg er nesten framme ringer selger og spør hvordan det går og om jeg skal ned og se på båten. "Joa, jeg er der om et kvarter" sier jeg. Da kommer en gledens beskjed: "Jeg ringte en mekaniker jeg kjenner som bor rett i nærheten, og han er der om en halvtime!" Lettelse! Jeg hadde en mental liste over ting å sjekke, men med tilnærmet null kunnskap om båtmotor så var ikke selvtillit og pågangsmot i overskudd.

 

Først nå begynner jeg å innse at dagen før, så var jeg så stresset over dette at jeg ikke engang hadde åpnet motorrommet igjen etter det feilede forsøket på å fylle opp med vann. Det som møter meg da jeg åpner luka er dette:

 

 

Observante lesere med tilfredsstillende fargesyn legger kanskje merke til noen blåaktige dråper på høyre side. Og videre at det er ganske mye vann i bunnen. Som har en farge som er relativt lite karakteristisk for Oslofjorden. Hmm. Diverse slanger ble rugget på. Skjegg og hodebunn ble klødd. Tegn på at noe hadde rent over deler av motoren ble søkt, men ikke funnet. Hmmmmm.

 

På dette tidspunktet dukket den hyggelige mekanikeren og følge opp, introduserte seg høflig, ba pent om å komme ombord, tok på seg hanskene, hoppet ned i motorrommet, kikket seg om. Og så: "Ah. Jeg fant problemet. Har du en flat skrutrekker?"

 

Ja, det hadde jeg. Værsågod! Litt fikling senere så kom han ut og ga meg den saken til høyre på bildet her:

 

 

Til venstre ses et intakt eksemplar. Den til høyre er alt vi fant av den andre, det hang fortsatt igjen i gjengene. Dette er altså skruene man bruker for å tappe ut kjølevæsken fra laveste punkt på manifoldene, og den ene av dem fant det tydeligvis for godt å utføre denne operasjonen på eget initiativ. Ikke rart det ikke hjalp å fylle opp tanken, alt rant jo rett gjennom! 

 

Mekanikeren ble takket og bukket til, og så reiser de avgårde igjen. Jeg begynner å pakke sammen sakene, og så kommer han tilbake. "Øh, du. Jeg ringte og snakket med han du kjøpte båten av. Sjekk i oppbevaringsrommet under sofaen inne. De gamle skal ligge der!" Og jammen gjorde de ikke det! Så de ble inspisert, vurdert OK og skrudd på plass igjen. Så da manglet altså bare kjølevæske og sjøulk!

 

Dag 3: Arbeidsdag. Sjøulken blir informert. Sjefen blir godsnakket med. En gigant-dunk med kjølevæske og egnet utstyr for påfyll anskaffet. En flaske bedre vin blir handlet inn for å kompensere sjøulkens bedre halvdel. Vi drar og henter den i morgen!

 

Dag 4: Her tar egentlig historien slutt, for dette var rett og slett bare en flott tur ute i båten på en flott dag med flott vær. Alt gikk på skinner. Vi tok turen innom Engelsviken (på ordre fra sjefen som sa at vi kun fikk fri dersom vi dro innom der og sendte bilde). Deretter et stopp på Mølen for å strekke bena. Så videre nordover og en avstikker inn til Sandspollen. På vei ut kom jammen det nye redningshelikopteret AW101 og to av forsvarets Bell 412 i lav høyde som for å hilse oss velkommen til den indre delen av fjorden, og rett etter det en formasjon av jagerfly (som jeg desverre ikke klarte å identifisere, tror kanskje det var ett av de nye i følge med noen gamle). 

 

Tiden begynte å bli knapp, så sightseeingen avtok og vi kom oss tilbake til hjemmehavna uten noen som helst slags uvanligheter. Helt fullstendig suverent!

 

Tilbød ulken en pils fra kjøleskapet, men han ville heller hjem med første kollektiv, så jeg endte opp med å drikke begge to mens roen senket seg og inntrykkene begynte å synke inn. Lettelse! Endelig hjemme!

 

Det var altså min versjon av "hentetråd" for denne gang. Snart kommer prosjektene og en og annen historie til. 

 

Takk for følget så langt!

[HaHa]

Fortsett slik!  Med skriveriene.

[Guest Avmønstret#]

Kjekk lesning :-) Litt skeptisk til at en en løsning hvor en liten plastdings med gjenger og en o-ring på to punkt er det som holder kjølevannet på plass... 

[Espen]

Du skriver på meget godt vis. Godt dette gikk bra!

[Sjeldenutpå]

[Eureka]

Takk for en god historie på en trøtt morgen ? 

gjett om spekulatoren min jobbet underveis i historien for å tippe på feilen ? 

 

som blodfersk medlem gjør du det godt! 

 

Trenger slik lesning, når båten ligger 780km unna...

[lurvetass]

Veldig bra historie. Og flott det endte så bra. 

[Bitteliten]

Herlig. Da har du startet reisen som lykkelig båteier. Med god innsikt om alle mulige feil som kan skje - og etterhvert evnen til å fikse det meste selv. Du vil som mange andre få riper og skraper på hender og underarmer - og etterhvert vokser det ut et par ekstra ledd på armene slik at du kommer til alle de steder ikke båtfolk tror er umulige å komme til 

 

Gratulerer og velkommen inn i vår forunderlige verden

Redigert 8.Juni.2018 av Bitteliten (see edit history)

[Lundstad]

Gratulerer med ny (brukt)båt. Og takk for en god historie fra virkeligheten!

 

Kjøpte selv båt igjen i fjor etter mange år uten. Følelsen av frustrasjon når noe går i stykker kombinert med lykken over å klare å reparere selv er ubeskrivelig  

 

Selv allerede på andre sesong føler jeg at jeg er kommet et godt stykke opp på læringskurven. For min del har jeg registrert en endring i holdning hos meg selv når noe går i stykker. Først ble situasjonen møtt med motløshet og frustrasjon. Så overtok nysgjerrigheten på hvordan dette kunne løses. Og så kom overbevisningen om at "hm, dette kan man fikse selv. Andre har klart det, hvorfor ikke jeg?". Deretter den gode følelsen når man faktisk har reparert noe. Ikke alle oss som frekventerer kontor til daglig som opplever dette...

 

Båtplassen er en utrolig kilde til informasjon og hjelp. Har ikke skrevet så mye her selv, men det har blitt mange timer som leser av diverse tråder.

 

Kos deg på vannet i sommer!

 

[TomErik1972]

God lesing! Ha en flott sommert!

[Faxen]

Pinkvin skrev for 6 timer siden:

Kjekk lesning :-) Litt skeptisk til at en en løsning hvor en liten plastdings med gjenger og en o-ring på to punkt er det som holder kjølevannet på plass... 

Jeg hadde maken båt, men 1997 modell, der skjedde det samme. Det var på prøvetur med potensiell kjøper. Fikk fikset problemet dagen etter, og kontrakt ble skrevet.

PS! et av reimhjulene var av bakkelitt, og det gikk i oppløsning. Fikk laget et i rustfritt stål.DS!

Lykke til med båten.

[SveinHa]

Flott historie, ser fram til mer slikt 

[moloko]

Hyggelig med så mange fine kommentarer :)

 

@Pinkvin Helt enig, utrolig rart at man har valgt sprø plast til et såpass kritisk ledd. Har sett at noen selger kopier i metall, så det blir kanskje noen sånne etterhvert. Uansett håper jeg at kjølevæsken skal få være der den er resten av sesongen.

 

Nå til et miniprosjekt:

 

Forrige eier fortalte at han hadde litt problemer med fjernkontrollen til ankervinjsen, og at han hadde byttet batteri for ikke så lenge siden, men nå var det tomt igjen. Så han mente det måtte være noe mer.

Nytt batteri ble anskaffet og pasienten tatt med til operasjonssalen. Så måtte den skrus opp for bytte:

 

 

 

Førsteinntrykket er at dette ser greit ut, ikke noen kladder med batterisyre eller noe sånt, men det er nå litt irr på den venstre pinnen fra tastene. Kondensatorene ser helt fine ut på utsiden, ikke noen buler eller tegn til lekkasje. De andre komponentene likeså.

 

Så, er batteriet virkelig flatt, eller har dette pajet helt?

 

 

Nei, det er flatt. Virkelig flatt. Såpass flatt at det er mistenkelig. Denne fjernkontrollen virker sånn at du må holde "On"-knappen inne i noen sekunder, så slår den seg på. Deretter skrur den seg av igjen automatisk etter et minutt eller så. Derfor skulle det ikke være mulig å sitte igjen med 0,6V på et 12V-batteri som ble byttet "nylig" hvis det ikke var noe sted energien kunne gjøre av seg.

 

Bare å løsne kretskortet fra boksen og se nøyere på det:

 

Akkurat ja. Ikke rart batteriet var flatt, her har strømmen krøpet både hit og dit! Masse irr og fysj, blandt annet kortsluttet et par steder. Har desverre ikke makro-objektiv, så det er vanskelig å se, men den kladden med rødlig irr mellom to loddepunkter ca klokka fire på kortet har laget en liten bro fra en del av kretsen til en annen!

 

Da gjør man som skjeggete menn i hovedstaden gjerne gjør: finner frem IPAen!

 

Først en god skylling og lett massasje med en lånt tannbørste:

 

Så litt forsøksvis oppfriskningskladding med nytt loddetinn:

 

Så var det inn med batteriet, og forsøke å skru på. Suksess! Lampa kom på, ble på den tilmålte tid, og skrudde seg pent av igjen. Lot batteriet sitte til dagen etter, målte spenning på nytt og konstaterte at den var den samme som kvelden før.

 

Dermed var det bare å ta med seg kontrollen i båten og sjekke. Så ble det litt skuffelse. Joda, jeg kunne skru på kontrollen fremdeles, og jeg kunne trekke inn ankeret, men ikke slippe det ut! Så noe mer er galt her. Pasienten ble tatt med hjem til furtebua og åpnet på nytt. Tenkte i utgangspunktet å prøve å finne ut om det var noen komponenter som hadde feilet. Sakte men sikkert begynte det å danne seg et bilde av hva som kunne være feil.

 

Kjennsgjerninger:

- Den lar seg skru på.

- Opptrekk fungerer

- Ergo fungerer senderen

- Utsett fungerer ikke

- Ergo må noe være feil et sted mellom knappen for utsett og senderkretsen

 

Elektronikk er ikke mitt fag, men jeg har litt hobbyinteresse av det. Så jeg har litt utstyr, en del reservedeler og vilje til eksperimentering. Dessuten så funker jo ikke dr**en, så om det går helt galt har jeg ikke egentlig tapt noe. Så det ble litt målinger her og der for å finne ut "stien" mellom knappen og sender-delen. Dette ble ikke noe enklere av at flatkabelen til knappene er ganske kort, så det ble lite praktisk å jobbe med når man kun har to armer.

 

 

Enda mindre av å prøve å bruke benkstrømforsyningen for å se om den fremdeles trakk strøm når den var avskrudd.

 

Til slutt ble jeg lei av å forsøke å skjønne kretsen, og lei av det praktiske plunderet, så jeg bestemte jeg får å i det minste finne ut hvordan signalene fra knappene ble sendt videre så jeg kunne jobbe med saken uten å ha tilkoblet knappene. Har vært borti slike knapper før, og det som typisk skjer er at man har en pinne for jord og en pinne for hver knapp. Det er fire pinner totalt her, så dette kunne stemme.

 

Frem med et pinsett og forsøke å kortslutte to og to pinner. Ganske snart fant jeg på-knappen. Og straks gikk tankene til irret som ble observert første dagen. Pinne 1 er åpenbart jord! Pinne 2 er "On", for om jeg kortslutter 1 og 2 i et par sekunder så skrur kretsen seg på. Pinne 3 og 4 må da være "Up" og "Down".

 

Nå er det slik at det er upraktisk å ta med seg ankervinsjen hjem for å kunne teste, men så husket jeg at nederst i en skuff ligger det en RTL-SDR, altså en billig radiomottaker som kan ta imot det meste! Jeg fant ikke noen datablader som fortalte hvilke frekvens denne saken bruker, men gjettet at det var 868MHz.

 

Koblet opp SDR'en og installerte programvaren, stilte den på 868 og begynte å kortslutte pinner:

 

 

Det oransje feltet over her viser "historien" over hva som er mottatt. Den nederste svarte "larven" var da jeg kortsluttet pinne 3 og 1, og den andre var pinne 4 og 1. Den sender altså på begge signaler!!

 

Så da gjensto bare en ting: teste selve knappene. Nå må jeg vel innrømme at jeg er litt feinschmecker på knapper, brytere osv. Og denne typen, som består av to lag med folie som man kortslutter ved å presse dem sammen, er det verste av det verste. Makan til billig plastikk-følelse finner man ikke noe sted. Normalt er det riktignok utrolig holdbart og tåler nok mange flere aktiveringer enn man kan regne med å få på en ankervinsjfjenkontroll. Men her hadde nok noe skjedd, for når jeg målte kontinuitet mellom pinnene på flatkabelsiden så fungerte vitterlig On og Out, men ikke Up! Aha! Selve kontrollpanelet er ødelagt! Kun kort tid etter sluttet også Out å fungere. Kan være flatkabelen som er ødelagt, eller kanskje irr inneimellom folielagene.

 

Så da har jeg pådratt meg prosjekt nummer 1: Lage en ny boks med nye knapper til å holde kretskortet til fjernkontrollen! Ser for meg noe som er vanntett, tåler sollys, helst noe som flyter og absolutt noe som SER kult ut.

 

Har riktignok ikke fått verifisert at det faktisk fungerer om jeg drar ned i båten og prøver vinsjen med kortslutnings-metoden, men det er jeg sikker på at den gjør. Jeg har jo tross alt observert at signalene blir sendt, hvis jeg forbigår de defekte trykknappene.

 

God helg, folkens :)

Redigert 8.Juni.2018 av moloko
skrivelfeil, presisering (see edit history)

[Kjetil1]

moloko skrev 49 minutter siden:

 

 

Da gjør man som skjeggete menn i hovedstaden gjerne gjør: finner frem IPAen!

 

 

 

Hehe, god kommentar. Her på vestlandet, eller er det sørlandet, tror kanskje vi ikke tilhører noen plass lenger. Anyway, her er det skjeggete menn med man-bun som finner frem IPA eller uklar væske som smaker gjær, kalt hjemmebrygget øl... Vet ikke om det var samme type skjeggete menn du tenkte på.

Men jeg synes ut fra bilder og tekst at du virkelig har god peiling på hobby-elektronikk...

Redigert 8.Juni.2018 av Kjetil1
skrive-leif (see edit history)

[Lundstad]

Kjetil1 skrev 3 minutter siden:

Men jeg synes ut fra bilder og tekst at du virkelig har god peiling på hobby-elektronikk...

 

Det får'n si! Har tidligere sagt at Båtplassen er en utrolig kilde til hjelp og tips. En uheldig bieffekt er at man også blir sørgelig klar over alt man ikke kan noe om...

[moloko]

1 minute ago, Kjetil1 said:

 

 

Hehe, god kommentar. Her på vestlandet, eller er det sørlandet, tror kanskje vi ikke tilhører noen plass lenger. Anyway, her er det skjeggete menn med man-bun som finner frem IPA eller uklar væske som smaker gjær, kalt hjemmebrygget øl... Vet ikke om det var samme type skjeggete menn du tenkte på.

Men jeg synes ut fra bilder og tekst at du virkelig har god peiling på hobby-elektronikk... 

 

Jo, det var absolutt den typen skjeggemenn jeg tenkte på :) Er tildels en av dem selv, drev med hjemmebrygg en stund og er glad i humle. IPA (den drikkbare typen) har jo fått mye omtale og blitt en hipstergreie, så jeg må nesten få presisere at jeg likte det lenge før det ble kult, så skal ikke ha på meg at jeg er hipster. Ikke har jeg manbun heller ;)

Ellers må jeg si at jeg slett ikke har god peiling, noe mine elektronikklærere fra videregående fastslo allerede på vitnemålet.

[moloko]

13 minutes ago, Lundstad said:

 

Det får'n si! Har tidligere sagt at Båtplassen er en utrolig kilde til hjelp og tips. En uheldig bieffekt er at man også blir sørgelig klar over alt man ikke kan noe om...

Jeg kan virkelig ikke mye om elektronikk, såpass lite at jeg ble veldig fornøyd med å ha løst dette lille problemet som enhver serviceelektroniker hadde fikset i blinde med armen på ryggen! Men det er jo det som er gøy: få til noe man ikke var sikker på at man klarte, men bestemte seg for å prøve på alikevel!

 

[Lundstad]

Helt enig! Og så lærer man masse om egen skute underveis. 

[moloko]

Da er det bekreftet, fjernkontrollen virker på alle vis. Her avbildet i sin provisoriske nye innpakning.

 

Sitter og tenker på hva slags løsning som er best for en mer permanent utførelse. Første jeg tenke var et stykke pent treverk med avrundete kanter, slipt, polert opp og lakket. Men er redd for fukt. Pluss at jeg ikke har tilgang til verktøy. Neste alternativ er 3D-print med foliering, men da må jeg lære meg CAD. Laserkutting eller fresing av akryl/plexi er også en tanke. Fremdeles CAD involvert.

 

Tror kanskje det blir en midlertidig permanent variant av håndskjært plexi som en start, med silikon til tetning og evt lakk eller folie på utsiden for det estetiske.

 

Hvis ingen har bedre forslag? Eller en defekt fjernkontroll av samme slag å selge? :)

[pege]

Redd for fukt? dynk den i epoxy. Ikke batterikontaktene.