Katt ombord

[littmild]

Å gjøre den sjøvant er sikkert ikke noe stort problem, derimot å vende den til sele og bånd når du går i land på holmer kan bli vanskelig. Gjør et forsøk på kortere turer. Ville hatt med en stor hov til å fiske den opp med om den skulle gå overbord. Kattene våre trives bra i båt, bare transportetapper på drøye halvtimen til og fra hytta, men det har foreløpig gått veldig bra, de liker også å traske i båthavna hjemme og hoppe ombord i båtene som ligger fortøyd der.

[bias]

Hei,

 

Vårt familiemedlem, Solo, som er en 2 år gammel, kastrert hannkatt, ble skipskatt i sommer.

 

Jeg prøvde å finne så mye informsjon som mulig på forhånd, men det var mange ubesvarte spørsmål. Derfor deler jeg vår erfaring her, så andre i samme situasjon kan lese om det.

 

Vi ble enige om at katten har det bedre sammen med oss, enn på kattepensjonat, som vi har prøvd tidligere. Dersom han ikke rømmer, blir vettskremt, drukner eller lignende. Det var noen bekymringer.

 

Vi tok med katten på en prøvehelg i båten, før vi skulle dra på treukers båttur i sommer. Vi tok med kattekasse og sand, selv om han ikke bruker dette til vanlig så skjønte han poenget ved første forsøk. Vi bruker et bur til å transportere katten i, vi har funent ut at han er mye roligere i buret dersom vi dekker det til på toppen. Bilkjøring er noe som gjør ham veldig nervøs.

Katten ble ikke sluppet løs i båten før vi land var utenfor rekkevidde. Det var ikke noe problem, for katten hadde gjemt seg så langt ned i båten som han kunne komme. Vi hadde funnet en grei liten oversiktelig holme som vi la til på. Her kunne katten godt stikke på land. Det turte han ikke hele helgen, men han ble komfortable med båten, og slo seg til ro på teppet han kjenner igjen hjemmefra. På vei hjem, så ble det noe sjø. Da kom han hoppendes opp og la seg i setet ved siden av kapteinen.

 

Neste prosjekt var tre ukers ferie. Han synes det var litt skummelt over kvåsefjorden i metersbølger, men han kjente seg igjen i båten og ble fort komfortabel. Etter tre dager så stakk han i land for første gang, men kom tilbake etter ti minutter. Etter hvert som dagene gikk, så dro vi på større og større holmer, og katten gjorde som den ville. Den kommer alltid tilbake, men vi har følt oss som tenåringsforeldre et par ganger. Store øyer er et eldorado for ham, så han er gjerne borte hele dagen. Han stempler alltid innom, så vi har bare vært forsinket et par ganger av at katten ikke har kommet. Nå er katten den første i land, og den siste ombord når vi er på nye plasser. I marina/gjestehavn så holder vi ham innelukket.

 

Både barna og forledrene er veldig glad for at det har gått så greit som det har. Jeg er overbevist om at katten har hatt en knallsommer.

 

Tobias.

[Herman]

Etter at katta vår falt på sjøen første gang begynte hun å smake forsiktig på alt vannet hun skulle drikke. Selv det som ble servert innendørs i hennes egen vannskål.

[Pippi Lotta]

De fleste trådene om katt (evt. andre dyr) om bord, handler om katt som er om bord over en lengre periode. Vi kommer bare til å ha katta i båten til/fra øya som hytta vår er på. Kjøreturen tar max 3-4 minutter. Er det noen her som har denne erfaringen? Altså ikke langvarig opphold men kort?

[boble65]

De fleste trådene om katt (evt. andre dyr) om bord, handler om katt som er om bord over en lengre periode. Vi kommer bare til å ha katta i båten til/fra øya som hytta vår er på. Kjøreturen tar max 3-4 minutter. Er det noen her som har denne erfaringen? Altså ikke langvarig opphold men kort?

lettest og ha den i ett bur kanskje:)

[Sun Flyer]

Katten min gjemmer seg gjerne i et skap hvis det er mye sjø. Så bur med teppe over vil kanskje gi litt av den samme følelsen i en liten båt.

 

Forøvrig har det hendt etpar ganger at den har svømt frivillig. Dette har vært i perioder der jeg har bodd på svai. Når jeg bor på svai ror jeg av og til katta i land for å lufte seg. En gang var han ikke tilbake når jeg la meg så jeg satte vekkerklokka på 03, for å ro og hente han da. Kl 02:30 kommer en klissbløt pus ombord etter å ha svømt ca 150 meter frivillig. Men det er sjelden det skjer, og han klager fælt etterpå. Har bare skjedd to ganger.

 

Det sies at rasen sibirkatt er glad i vann og har slike tilbøyeligheter, men min katt er en vanlig langhåret eventyrblanding. Her er litt om sibirkatt:http://www.carillocat.com/33057373

[Torsen67]

De to første månedene i en katts liv er avgjørende for mye. En katt som blir dullet med av mennesker i fra fødselen av, blir veldig glad i mennesker og kan i noen tilfeller se på deg som sjefen. Akkurat det samme gjelder miljø. Men de fleste anskaffer seg en 8 uker gammel katt. Er jo først da den skal tas fra moren. Men har den ikke hatt mye kontakt med mennesker da, så kan den bli mer sky. Vi hadde to voksne hundkatter når jeg var liten, som fikk unger i ett kjør. Når de var 6-8 uker så skrek de når jeg gikk til skolen. Når jeg kom hjem igjen så var det like mye jammer og de kom løpende imot meg:-)

 

Så skal du ha katt, så sørg for å få kattunge fra noen som duller med ungene helt fra fødselen av.

Redigert 15.Februar.2017 av Torsen67 (see edit history)