Totalforbud mot fiske fra Strømtangen til Svenskegrensa

[Komodo]

Les mer om forbudet på Fiskeridirektoratets hjemmeside

 

https://fiskeridir.no/Fritidsfiske/Vern-av-kysttorsk-i-soer?fbclid=IwAR1kKbMzLjIv-2ddBEpGXKsTk7mfnebEyogL8e29JQ1ndgshxCladL1d28A 

 

Litt usikker på om forbudet gjelder krepseteiner også. 

[blueline]

Endelig blir det gjort noe som vi får håpe monner. Har alltid tenkt at i "befolkede" områder bør garnfiske være forbudt(etter torsk etc.). Om du som hobbyfisker ikke får nok fisk til eget bruk med håndredskap er det etter mitt syn for lite fisk. Det har vært et betydelig profesjonellt hobbyfiske i indre/yttre Oslofjord. Håper virkelig at bestanden tar seg opp igjen. Hadde vært hyggelig å spise annen fisk enn makrell når man er på tur. 

[Hulda]

I mine guttedager ble det trålet reker i Bunnefjorden. Det var stor torsk der, de drevne gamlingene dro torsk i 10-kilos-klassen. Det var tungeflyndre, sandflyndre, rødspette og piggvar. Hvitting, ørret og fjesing. Vi spiste blåskjell og røket ål. Det bodde fiskere der som faktisk levde av å fiske. Nå er det ikkeno.

[Guest]

Alt fiske er alt fiske, bare og holde seg unna de røde områdene med krepseteiner hvis ikke man er yrkesfisker med dispensasjon. Ser jo en klar sammenheng imellom kjente gode krepseområder som har blitt røde og det er en grunn til at torsken gyter akuratt disse plassene

 

Nå er det mange isfiskere som griner av sorg 

 

Dette er faktisk ett av de tiltakene jeg trur vil gi stor effekt, det skal ikke så stor bestand til, for at den kan øke fort hvis forholdene ligger til rette. Men selkvota burde økes 200%, ikke 20%. Selv om man hadde økt selkvota 200% og skutt alle, så hadde det nesten ikke vært synelig forskjell på selbestanden 

Redigert 24.Desember.2019 av Guest (see edit history)

[Team Colibri]

Det kjedelige her er at det ikke finnes noe grunnlag for å anta at fredningen vil ha noen effekt. Men det er utvilsomt positivt at man prøver, så håper jeg de gjør en skikkelig evaluering om 4-5 år eller så, og at dette følges opp med oppsyn så det ikke går som det pleier med utstrakt tjuvfiske.

[pipe]

Jeg også tviler på at fiske forbudet får noen særlig virkning da det må være ytterst få fritids fiskere som fisker etter torsk lengre.
Før om årene fisket jo mange torsk i Oslofjorden men det er årevis siden jeg har sett noen fiske på de gamle god plassene.
Dog er det fint myndighetene har tatt tak så jeg også støtter fiskeforbud som en av mange virkemiddler 

[Faxen]

Eika skrev for 10 timer siden:

,

 

Nå er det mange isfiskere som griner av sorg 

 

Isfiskere? På vilken is? Det er jo helt isfritt!!

 

[blueline]

Det er et fiske jevnt og trutt av torsk. De fleste som får torsk (også småtorsk) tar den opp. Om forbudet respekteres og håndheves får vi håpe det har effekt. Om det ikke har effekt er vi ille ute. Det at det ikke har blitt tatt så mye torsk de siste årene har en naturlig forklaring at det nesten er tomt. Jeg fisket selv torsk til middag og hadde aldri problem å skaffe middag når jeg var ute, men de siste 7-8 årene har det gradvis blitt så lite(og smått) at jeg ikke har tatt opp en torsk de siste årene. Det er i allefall ikke noe savn å fiske etter torsk når den uansett nesten er borte. 

[Star1]

Forbud og fiske med krepse teiner, var ny. Gjeller krabbe teiner også da? 

[dieselfan]

Skulle ønske dette hadde kommet tidligere, er redd det er for sent.

Skulle også ønske at det kunne omfattet strekningen ned til Tromøya slik at det kunne omfattet Raet Nasjonalpark også.

Ferdes mye i traktene rundt Arendal og skulle ønske dette kunne vært gitt muligheten.

 

Mange kilder hevder en sel spiser 1000kg fisk i året.

Men hvilket tall skal en gange 1000kg med ???  Når det kommer til bestandfastsettelse så virker det som om det er MYE politikk og svært lite fakta...

Som ivrig ornitolog fra jeg var 10år har jeg god trening i å oppdage små "prikker" og er vel også rimelig godt utrustet med kikkerter som er egnet til å se ting som ikke alle andre ser.

Det kan i alle fall synes at de som driver offentlig telling, kun teller med det ene øyet (for å ikke se dobbelt?? ) for når en ser 4 ganger så mange sel etter en tur rundt Stråholmen... som tellerne ser på hele Telemarkskysten....  kan en også undres om det er teaterkikkerter de bruker ?? 

Jeg er provosert av myndighetenes håndtering, fylkeskommunens initiativ i Aust-Agder og Telemark imponerer ikke meg. Kom dere ut av kontorene og ut skjæra !! slutt å dekke dere bak budsjettprat og styringsdokumenter.

 

[dieselfan]

Team Colibri skrev On 24.12.2019 at 10.08:

Det kjedelige her er at det ikke finnes noe grunnlag for å anta at fredningen vil ha noen effekt. Men det er utvilsomt positivt at man prøver,

 

Mener som deg at det er riktig å prøve.

Så får vi håpe at de som siger rundt med 10-12 stenger på båten klarer å holde seg i skinnet....

[Guest Avmønstret#]

Jeg må si at jeg ikke kan forstå at noen kan hevde at fredning ikke vil ha effekt på det maritime livet i sjøen i fredningsområdet. Er det mulig å innta en mer passiv/negativ holdning?.

 

Da må jo spørsmålet tilbake bli, på hvilket grunnlag mener en at totalfredning i ett område ikke vil ha positiv effekt på det maritime livet i et fredningsområde? 

 

Fiskeridirektoratet melder om positive effekter av fredningsområder for hummer, en ordning som dekker stadig flere områder. Også i utlandet har det bredt om seg med områder hvor det maritime dyrelivet fredes. 

 

Tar de grunnleggende feil, er det bare å fiske på til det er tomt? En trenger ikke å ha god kikkert for å forstå at fredning av maritime områder absolutt vil ha noe for seg, i positiv forstand, både for plante- og dyrelivet i sjøen. 

[Komodo]

 

Sitat

Jeg er provosert av myndighetenes håndtering, fylkeskommunens initiativ i Aust-Agder og Telemark imponerer ikke meg. Kom dere ut av kontorene og ut skjæra !! slutt å dekke dere bak budsjettprat og styringsdokumenter.

 

Nok en gang: Jeg kunne ikke vært mer enig med deg @dieselfan ! 

 

Pinkvin skrev 1 time siden:

Jeg må si at jeg ikke kan forstå at noen kan hevde at fredning ikke vil ha effekt på det maritime livet i sjøen i fredningsområdet. Er det mulig å innta en mer passiv/negativ holdning?.

 

Sitat

Tar de grunnleggende feil, er det bare å fiske på til det er tomt? 

Jeg skal ikke forsvare påstanden, men det kan jo tenkes at noen mener at det er andre faktorer i disse mekanismene som setter fritidsfiske med stang i skyggen. 

 

For min del applauderer jeg tiltaket, men jeg er redd det er for lite i seg selv. Det kan uansett ikke være noe moro å fiske opp den siste torsken. Det blir litt som de som lagde omelett av de siste geirfugleggene...

 

Redigert 26.Desember.2019 av Komodo (see edit history)

[Mouche]

Det kan virke litt underlig på en amatør som meg at selbestanden er stor og torskebestanden liten når torsken er selens viktigste matkilde. Forøvrig godt kjent i området Telemarkskysten og har da opplevd i tidligere år at det har vært enormt med sel uten at det har vært noe problem med å få torsk til middag. Snakker da om perioden fra 60-tallet og fremover. Nå er jeg bare en enkel amatør, men har da både to øyne samt kikkert og befunnet meg på sjøen langs Telemark i noen år til sammen, ikke minst i seilbåter/joller av ymse størrelser, en båttype som vel ikke skremmer vekk selen i så stor grad.

 

Havforsker Kjell Tormod Nilssen mener at havertens eventuelle innhogg i kysttorskbestanden er lite.

– Kommersielt fiske på kysttorsk var på 35 000-39 000 tonn årlig i perioden 2003-2015. Fritids- og turistfiske av kysttorsk er beregnet til 13 000 tonn i 2015. Det er derfor lite som tyder på at havertenes konsum har særlig påvirkning på bestanden, sier han.

 

https://forskning.no/hav-og-fiske-havforskningsinstituttet-partner/sa-mye-fisk-spiser-kystselen-havert/1551183

 

 

[Team Colibri]

Pinkvin skrev for 7 timer siden:

Jeg må si at jeg ikke kan forstå at noen kan hevde at fredning ikke vil ha effekt på det maritime livet i sjøen i fredningsområdet. Er det mulig å innta en mer passiv/negativ holdning?.

 

Da må jo spørsmålet tilbake bli, på hvilket grunnlag mener en at totalfredning i ett område ikke vil ha positiv effekt på det maritime livet i et fredningsområde? 

 

Fiskeridirektoratet melder om positive effekter av fredningsområder for hummer, en ordning som dekker stadig flere områder. Også i utlandet har det bredt om seg med områder hvor det maritime dyrelivet fredes. 

 

Tar de grunnleggende feil, er det bare å fiske på til det er tomt? En trenger ikke å ha god kikkert for å forstå at fredning av maritime områder absolutt vil ha noe for seg, i positiv forstand, både for plante- og dyrelivet i sjøen. 

Man bør ikke forveksle problemstillinger rundt hummerbestand med tilsvarende for fisk. Hummerbestanden er utvilsomt primært påvirket av menneskelig uttak. Da er nødvendigvis begrensinger i uttak en god løsning, feks ved å opprette reservater. Per nå har man null grunnlag for å påstå at det samme gjelder reduksjon av bestanden av for eksempel torsk lokalt i Skagerak.

 

La oss si at du er bonde, og har en flokk kuer som gresser på engen din. Så skjer det noe som gjør at gresset slutter å gro, du vet ikke helt hvorfor det slutter å gro men det har utvilsomt sluttet å gro. Kuene dine sulter.

 

Hjelper det da kuene dine å la de fortsette å gå på enga? Hadde du vært en bonde hadde du begynt å slakte. Men her mener vi at det hjelper å la kuene fortsette å gå på (den nå golde) enga.

Per nå er det der vi er med Skagerak. Det har skjedd en hel haug med ting, endel vet vi om mens det like gjerne kan være ting vi ikke vet om. Vi antar at en eller flere av disse tingene har ført til at gresset har sluttet å gro, stigende temperatur, kunstgjødsel, fremmede arter, miljøgifter etc. Begrensningene i fiske er gjort med gode intensjoner, og fra min side er de velkomne, men det finnes altså ingen grunn til å anta at gresset vil begynne å gro bare fordi kuene ikke slaktes. 

[Guest Avmønstret#]

Komodo skrev for 6 timer siden:

 

Det kan uansett ikke være noe moro å fiske opp den siste torsken. Det blir litt som de som lagde omelett av de siste geirfugleggene...

 

 

Jakt og fangst av de siste individene av arter pleier å være kjempepopulært. Vet ikke om det er noe som har endret seg over natta. 

 

Når det piskes ut til jakt av elg, rådyr osv så mangler en alltid jegere. Når en skal skyte 3-4 rødlista gauper så må de ha trekning for da er det så mange jegere at det ikke er dyr nok. Alle vil være med å skyte de siste dyrene. 

 

Historisk, en kan vel også si tradisjonelt sett pleier vi å ta ned til siste individ, gjerne med høyere premiering dess færre individ det er. Den siste omeletten fra geirfuglene ble spist for å ha mat i magen til å jakte på den aller, aller siste geirfuglen ;-) 

---------

 

Leste en gang en beskrivelse av duetrekkene i nordamerika, skogsduer. Da i ett Amerika i en noe nær en "naturtilstand" når europeerne kom dit. Himmelen ble mørk og trekkene dekket hele himmelen. Det ble sagt at om skjøt en kule så traff du minst 5 duer. Trekkene kunne vare i to hele dager i strekk. Bestanden var rett og slett kolossal. 

 

Når europeerne kom til Amerika regner en med at bestanden hadde vært stabil siste 20 000 år, eller deromkring. På 1800 tallet ble jakten kommersialisert, due ble billig mat, til og med brukt til gjødsel. 

 

Siste av arten døde i 1914, i en zoologisk hage. 

 

Og her til lands utryddet vi de store rovdyrene med stor suksess. Vi var også en solid produsent av perler fra elvemuslinger. Ikke minst var vi en stor eksportør av tonn på tonn med skogsfugl langt ut på 1800 tallet. Beskrivelsene av hvor mye fugl det var i norske skoger er ikke til å tro, nå er all urskog borte, det finnes kun ytterst små lommer som eksisterer fordi de har vært vanskelig tilgjengelig. 

 

Jeg tror ikke vi i dag er i stand til å skjønne mangfoldet og mengden med dyr/planter i ett område med "naturtilstand". Vi er vant med bartre-farmer som dekker store deler av Norge, men som vi kaller "skoger" for å være hyggelig med oss selv. Oppover i Gudbrandsdalen kan en enkelt tidsfeste tømmerbygg ut fra om det er brukt stor tømmer fra urskog, det varte i en periode, alt etter det er småtømmer som er gjenvekst. Er det noen som har ekte skog i nærheten av seg i Norge? Finnes det? Det meste er store farmer. Alt av skog fra Oslo, opp Østerdalen til Trondheim er kultiverte bartrefarmer, og en lurer på hvor de kolossale mengdene skogsfugl ble av. Vel, de trives ikke i en "åker"/farm.   

 

Alt vi har sett og opplevd har vært drevet, kultivert og "unaturlig", vi må opp på fjellet for å se noe som ligner på "natur", eller ut på havet. Men selv der er ikke ting som de var. 

 

Skal en oppleve urskog i Europa må en dra til grensetraktene mellom Polen og Hviterussland. Bailowiesaskogen, men selv den er truet fra ulike hold, til tross for at den er helt unik, den absolutt siste i Europa. 

-------

Men på/i sjøen har vi fortsatt "urskog", og muligheten til å gjøre noe før det er for seint. En kan ikke gi opp der, det er å proklamere nederlag før kampen har begynt. 

 

 

Redigert 26.Desember.2019 av Avmønstret# (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Team Colibri skrev 1 minutt siden:

Per nå er det der vi er med Skagerak. Det har skjedd en hel haug med ting, endel vet vi om mens det like gjerne kan være ting vi ikke vet om. Vi antar at en eller flere av disse tingene har ført til at gresset har sluttet å gro, stigende temperatur, kunstgjødsel, fremmede arter, miljøgifter etc. Begrensningene i fiske er gjort med gode intensjoner, og fra min side er de velkomne, men det finnes altså ingen grunn til å anta at gresset vil begynne å gro bare fordi kuene ikke slaktes. 

 

Enig, men å ikke gjøre noe er ikke et alternativ. 

[pipe]

Pinkvin skrev for 1 time siden:

men å ikke gjøre noe er ikke et alternativ. 

Det var vel også konklusjonen til oss som var litt lunkne til hvor bra resultatene av forbudet blir.
Min skepsis bunner ut i at jeg ikke lenger ser en eneste en som fisker torsk på de gamle god plassene i og rundt Færder nasjonalpark.
Derfor er det lett å tenke at det ikke hjelper å forby noe som ikke skjer.
Det kan jo tenkes at jeg tar litt feil slik at det finnes ett betydelig fiske etter torsk andre steder i fjorden eller til andre tider enn når jeg bruker båten.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det en periode fantes for mange semi proffer med utstyr som langt overgår hva jeg vil kalle fritids fiske.som bør foregå med stang eller bunnsnøre eller tilsvarende i fremtiden hvis torske stammen blir bærekraftig igjen
Har selv mange ganger sett disse gutta hive kasser på kasser med torsk på brygga i fra sjarken.
En av de hadde små fiskeren sitt klistremerke i bakruta på bilen noe jeg den gang smilte litt av for de jeg var overbevist om at de gutta der var godt involvert i salg av fisk under bordet 

Redigert 26.Desember.2019 av pipe (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Tror heller ikke at vi hverken har kontroll på, eller skjønner alt som skjer. Vår egen tid her på "klinkekula" er veldig kort, om vi klarer å starte en trend med å "gjøre ingenting", dvs ikke drifte en del områder aktivt på hverken ene eller andre måten mtp å ta ut naturressurser osv, så tror jeg det vil kunne utgjøre en forskjell i fremtiden. 

 

Å stoppe opp og si "her gjør vi ingenting, dette området prøver vi å ligge unna på alle mulige måter". Det bør vi få til uten at kostnaden i vårt tid blir alt for stor. 

 

Men at det skal bety noe særlig for oss, i vår levetid... tja... om en er heldig, tviler på det. Men for ungene våre, og deres unger osv, ja kanskje, vi får uansett aldri vite det ;-). Tror vi skylder de såpass egentlig, selv om nok skulle begynt for 150 år siden, eller noe deromkring. 

[Komodo]

Det er flere tråder om fiskedøden i Oslofjorden, jeg velger å løfte denne. Her er en annen, og her er en tredje.

 

Artikkel i Fredrikstad Blad i går, opprinnelig publisert i Moss avis:

https://www.f-b.no/peker-pa-ny-mulig-arsak-til-fiskekollapsen-i-oslofjorden/s/5-59-2571721

 

Forskere ved NMBU undersøker om fiskekollapsen i Oslofjorden kan skyldes vitaminmangel.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Torsk forsvinner, koraller dør, og forskere ser økt algeoppblomstring, tilslamming og stadig flere døde soner med livløst vann. Årsakene som trekkes fram er ofte overfiske, kloakkutslipp, avrenning fra landbruket og tilførsel av miljøgifter.

Nå mener forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) at en ny faktor må med i vurderingene av hva som er galt med Oslofjorden:

Vitaminmangel, og bakteriene som produserer vitaminene.

– Vitaminer oppstår ikke av seg selv, de må produseres. Nøkkelen til å redde Oslofjorden kan ligge hos vitaminproduserende bakterier, sier Knut Rudi, ifølge en pressemelding fra NMBU.

Rudi er professor i mikrobiologi og frykter at miljøproblemene i Oslofjorden kan være resultatet av en langvarig prosess som kan være vanskelig å reversere.

– Næringskjedene i havet er veldig sårbare. Hvis nøkkelorganismer forsvinner, kan hele økosystemer kollapse. Og hvis nøkkelorganismene som forsvinner er mikroskopiske, kan det være at vi ikke oppdager det før det er for sent, sier Rudi.

 

Spøkelsesfisk

Torskebestanden i Oslofjorden er på et historisk lavt nivå og er i tilbakegang, slås fast i regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden fra 2021.

– Vi har sett de siste årene at det blir mindre torsk. Men mange av den torsken vi faktisk finner, er også i dårligere forfatning. Noen av fiskene ser ut som spøkelser. De er helt bleike og fulle av parasitter. Noen har åpne sår. Vi har begynt å lure på om de har en mangelsykdom, sier Thrond Oddvar Haugen, professor i økologi ved NMBU.

Basert på funn i andre kystøkosystemer i verden har han nå tatt til orde for å sjekke ut om problemene i Oslofjorden kan knyttes til vitaminmangel.

– Vi finner ikke ut av dette uten å teste. Vitaminmangel er en ny faktor som bør måles for at vi skal finne ut av hva som skjer i Oslofjorden, sier Haugen.

– Dersom vi får overgjødsling ved avrenning fra kloakk og landbruk vil vi kunne få en oppblomstring av hurtigvoksende bakterier. Disse vil bruke opp oksygenet i områder av fjorden på bekostning av andre livsformer. De vil også fortrenge de vitaminproduserende bakteriene samtidig som de forbruker vitaminer, forklarer Rudi.

Analyser av prøver fra sjøbunnen kan fortelle forskerne hvilke bakterier som finnes i et gitt område av fjorden, og hvor mye det er av de ulike bakteriene.

– Målet er at dette skal kunne hjelpe oss med å forandre hvordan vi forvalter fjorder og hav i framtida. Slik kan vi få informasjon om endringer i miljøtilstand mye raskere, og dermed også sette inn kunnskapsbaserte tiltak mye raskere, sier Rudi.

Slamdeponier på havbunnen

I tillegg til konsekvensene av kloakkutslipp, arealavrenning og marin forsøpling, mener Knut Rudi også at deler av den mikrobiologiske regnskogen i Oslofjorden kan ha blitt ødelagt da myndighetene opprettet undersjøiske slamdeponier i fjorden for snart 20 år siden.

– Det overrasker meg at bunndeponienes påvirkning på mikroorganismene i fjorden ikke utredes som en mulig, medvirkende årsak til at mye av livet i fjorden nå forsvinner, sier Rudi.

Han tror at bakteriene kan ha blitt sterkt påvirket av alle endringene i fjorden de siste årene.

 

[ydalir]

Og i mellomtiden fortsetter fisket.. 

[mavi]

https://teamcolibri.blogspot.com/2022/04/fredningen-av-torsk-kanskje-pa-tide.html?m=1

[NilsPils]

https://www.nrk.no/norge/kystverket-bekymret_-flere-millioner-liter-husdyrgjodsel-renner-ulovlig-ut-i-norske-vassdrag-1.15952023