Oslofjorden syk - hjelper det å åpne sjeteen?

[quantumduck]

Ref https://www.dagbladet.no/meninger/var-kjaere-oslofjord-er-syk/74151158. Et av tiltakene som nevnes er å fjerne sjeteen i Drøbaksundet. Men hvor mye hjelper det? Antar at utskiftningen av vannet innenfor Drøbak stort sett er drevet av tidevannet. Jeg tenker at den mengden tidevann som skal renne gjennom Drøbaksundet på vei inn og ut er den samme med eller uten sjeteen, og at denne egentlig ikke hindrer vannmassene i noe særlig grad. Ellers ville vel tidevannsstrømmen vært betydelig sterkere? Var det en målbar forskjell på vannstanden på inn og utsiden av sjeteen så ville det vært en klar indikator på at det var et potensiale her. 

[El barco de Sol]

Det vil nok hjelpe. Mulig kommunene må slutte å tømme dritt i fjorden?

 

[Code0]

quantumduck skrev 35 minutter siden:

Men hvor mye hjelper det? Antar at utskiftningen av vannet innenfor Drøbak stort sett er drevet av tidevannet.

... større tverrsnitt hjelper... trekk ut proppen i badekaret, eller bare sett den på gløtt så ser du forskjell.

[tilplan]

Måten å sjekke dette på er vel å måle forskjell på flo og fjære et lite stykke utenfor og innenfor sjeteen. Hvis det er noen cm forskjell på amplitude, så er det nok et potensiale her.

[Popeye70]

Tidevannsstrømmen som presses gjennom åpningen i jeteen på Hurumsiden kan nå over 2-3 knop, godt over den vanlige strømmen i Drøbaksundet. Det tyder på at jeteen blokkerer endel vann.
 

Jeteen ligger mellom 0,5 og 1,5 meter under vannet, og den ble bygget for å tvinge krigsskip forbi østsiden av Oscarsborg. Den risikoen har vel blitt dramatisk redusert etter andre verdenskrig, så man kan kanske si at jeteen har utspilt sin rolle og kan fjernes. Om ikke annet kunne man fjernet toppen av jeteen og økt dybden noe for å øke vanngjennomstrømningen. Selv om man bare går til 5-6 meters dybde burde det øke gjennomstrømningen, mens større båter fremdeles tvinges på østsiden av borgen så forsvarsevnen ikke svekkes nevneverdig.

 

Men nå er det også sånn at Drøbaksundet er en naturlig terskel, og også på østsiden av Småskjær er det en slags naturlig mur under vann. Det er lett å se dette på et sjøkart:

 

 

Selv om dybden her er betraktelig dypere enn på vestsiden av Småskjær så er det en naturlig forhøyning på tvers av fjorden hvor dybden varierer fra ca 5 til 20 meter, mens det både på nord- og sørsiden er over 70 meter dypt. Dette er det mye vanskeligere å gjøre noe med, hvis noen skulle ønske det.
 

Som @Lykken1 skriver så er kanskje det beste å slutte å slippe så mye dritt rett i sjøen. Og da tenker jeg ikke spesifikt på båtfolkets utslipp, men heller på overvann fra renseanlegg og avrenning fra jordbruket.

[Mouche]

Denne rapporten gir ikke svaret på spørsmålet, men sier vel noe om det?

 

https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/bitstream/handle/11250/211615/4500_72dpi.pdf?sequence=1&isAllowed=y

[andersb]

det med at maasse kloakk renner ut hver gang det regner virker veldig wtf, har jo skjedd i alle år. 

[Popeye70]

andersb skrev Just now:

det med at maasse kloakk renner ut hver gang det regner virker veldig wtf, har jo skjedd i alle år. 

Jeg er redd det koster for mye å dimensjonere renseanleggene etter toppene, og dermed får man de mer eller mindre regelmessige overflyt-situasjonene. Omtrent som at man ikke dimensjonerer veier etter rushtidstrafikken - det lønner seg ikke - og resultatet er rushtid og kø.

[Gudrun]

For snart 35 år siden var jeg med på et fullskalaprosjekt her vest.

En poll med en terskel ytterst var omtrent "død" fra 3-4 meter og nedover.

Fra 15 og helt ned var det bare børstemark som levde i "slammet". 

Flo og fjære fungerte som en ostehøvel kun på de øverste meterne. 

 

Vi la et stort plastrør fra en elv ned til det dypeste punktet.

 

Mye av ferskvannet ble så ledet til bunns for å stige opp og det ble bevegelser i vannlagene.

Flo og fjære tilførte nytt oksygensrikt vann.

Det begynte det å skje noe.

 

Året etter dykket vi på nytt og det var liv med fisk og skalldyr.

Helt ned på bunnen.

Teiner og garn kunne brukes igjen.

 

Har blitt montert andre plasser her vest med godt resulat.

 

Fordelen er hvis det dukker opp ny teknologi etc. senere kan plastrørene fjernes.

Da finnes det ikke et eneste spor etter oss.

 

Vi endret ikke noe natur, vi bare hjalp naturen litt.

 

 

Redigert 30.August.2021 av Gudrun (see edit history)

[Big Horn]

Man burde vel også få ganske god sirkulasjon mellom vannlagene med noen gigantiske "ispropeller" montert på strategiske plasser. Å flytte noen tusen kubikkmeter i timen med propeller burde være godt mulig uten astronomiske energimengder .. 

[Swingswong]

I sommer var vi bortskjemt med opptil 25 grader enkelte steder i Oslofjorden på kvelden. Vannet var da ikke spesielt klart. 
Etter et par dager med vind sank temperaturen 1,5-2 grader og vannet ble vesentlig klarere. 
Ved vanlig Flo/fjære tror jeg vannet som ligger lengre ned ikke sirkulerer like godt som ved uvær pga grunnen i Drøbak. 

[Havarita]

Kan ikke forstå at jeteen i sør hindrer vannutskifting i det vestre løpet.

 

Burde ikke være betenkeligheter med å tilbakeføre (fjerne denne). Det militærstrategiske betydningen er vel minimal i våre dager. Så kan man beholde den nordgående som en påminnelse om at det er viktig å kunne forsvare seg.

[Mouche]

Jeteen består av 315.000 m3 med norsk stein, ikke akkurat noe dagsverk å fjerne? 

[Lazyjack]

Popeye70 skrev 1 time siden:

Jeg er redd det koster for mye å dimensjonere renseanleggene etter toppene, og dermed får man de mer eller mindre regelmessige overflyt-situasjonene. Omtrent som at man ikke dimensjonerer veier etter rushtidstrafikken - det lønner seg ikke - og resultatet er rushtid og kø.

Det pågår vel et kontinuerlig arbeid både i Oslo og de andre tettstedene og byene langs fjorden med å skille overvann og avløpsvann. Jeg antar det er for å bl. a. å unngå at kloakk går i fjorden ved store nedbørsmengder. 

[NilsPils]

Nå er jo fjorden lik død på utsiden av jeteen . . .

[Framtia]

jeg kan ikke skjønne at det vil hjelpe. For det første vil tidevannsmengden som utveksles være like stor med eller uten jeteen. Videre snakker vi ikke om en terskelfjord der dybden ved Drøbak forhindrer at vannmassene i dypere lag skiftes ut. Som seiler i vestfjorden kan jeg underskrive på at det er stor bevegelse i vannet der også, for ikke å snakke om på østsiden av Håøya. 

[Big Horn]

Ingen ekspert på dette, men synes det virker logisk at du vil få mindre utskiftning i de lavere vannmassene dersom vannet må over en terskel. Det varme toppvannet vil da byttes ut langt hyppigere enn det kalde og tunge vannet som ligger under terskelen. Som noen tidligere har nevn burde vi fint kunne fjerne sjeteen mellom småskjær og hurum om det vil hjeple på sirkulasjonen i de dypere vannsjiktene. Dette vil i alle fall øke sirkulasjonen på vestsiden av Håøya, og det har lenge vært kjent at denne delen av fjorden har vært oksygenfattig.

[quantumduck]

Code0 skrev for 6 timer siden:

... større tverrsnitt hjelper... trekk ut proppen i badekaret, eller bare sett den på gløtt så ser du forskjell.

Ja, det renner jo ut fortere, men det renner ikke ut mer.

[Code0]

quantumduck skrev 2 minutter siden:

men det renner ikke ut mer.

Hvis tidevannet går innover fire timer, så kommer det mer inn. Nok vann å ta av.

[quantumduck]

Big Horn skrev for 2 timer siden:

Ingen ekspert på dette, men synes det virker logisk at du vil få mindre utskiftning i de lavere vannmassene dersom vannet må over en terskel. 

 

Det høres logisk ut, syns jeg.

[quantumduck]

Code0 skrev 7 minutter siden:

Hvis tidevannet går innover fire timer, så kommer det mer inn. Nok vann å ta av.

 

Det er altså bare å "fylle på"? Hvis det er målbart som @tilplan skriver er det et potensiale. I motsatt fall vil vel bare tidevansstrømmen stanse tidligere hvis det åpnes for mer gjennomstrømning? Omtrent som @Framtia skriver.

Redigert 30.August.2021 av quantumduck (see edit history)

[Hedwig]

Kan godt tenkes at en dypere vannsøyle som bevegde seg ville skapt mer utskifting på dypet, selv om totale vannmengder ikke er forskjellig. Men det vet jeg lite om.

 

Vi har tidligere diskutert septik, og ikke for å ta det opp igjen, men Jon Hustad hevder i denne gode podcasten at ti minutter med hardt regn rundt Oslo forurenser fjorden mer enn alle båtene som tømmer septik ila et år. Det kan vel stemme.

 

Viser litt av utfordringen, er mye å ta tak i rundt Oslo.

 

[PiperBill]

Så Oslofjord begynner (eller slutter) ved Drøbak? ..ok... live and learn :-)

[mons]

Hvis man kikker på tidevannet er det forventet ca 25 cm høydeforskjell både i Oslo og på Hvaler i dag.

En fjerning ville kanskje enderet strømmene, men neppe mengden vann som flytter seg.

https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva/resultat?id=9000016

[lurvetass]

Høres jo ut som det kan være en fin løsning og noe konkret man kan gjøre.

Men det er alltid et men.

 

Nå er fjorden like død på utsiden og helt ut mot Hvaler. Så at et vann som er like skadet kan hjelpe et annet som også er skadet?

Vel? Det har jeg ingen tro på.

Det må nok finnes en annen løsning. Og der må det forskes på bred front. Ikke bare på torsk. Man må se på mekanismene på en mye mer sammenhengende måte.