Jump to content

Ankring på svai i sterk vind


bosun182

Recommended Posts

Bitteliten skrev 16 minutter siden:

Anker er litt som ski. Mange mener de har gode ski - helt til de tester noe nytt....

 

 

Kan ikke være mer enig.

 

Så da jeg skulle en tur til Kikut forleden gikk jeg for det beste av det beste. Det var dyrt, men utstyret vil komme godt med om jeg blir overasket av storm mellom Ullevålseter og Bjørnholt

 

78537_DYNAFIT_82_TOPPTURPAKKE_HERRE_1.jp

 

 

:wink:

Redigert av Grønnskollingen (see edit history)
Link to post
Guest Avmønstret#

Tror problemet her mest er pedagogisk. Noen må ha top notch fjellutstyr for å gå søndagstur i Frognerparken eller på Bygdøy, om dere ikke tror på meg, dra dit på en søndag. 

 

De fleste er mer enn fornøyd med å gå i helt vanlige klær, men klart om århundrets umeldte orkan slår ned i Frognerparken den søndagen så kanskje, kanskje de med 4 lag topp tech tekniske tekstiler med siste skrik i lufting under armene og mansjettløsning rundt ankelen klarer seg bedre, kanskje. 

------

Det finnes faktisk noe som er godt nok. For folk flest er ikke det det samme som "verdens beste". 

 

For oss var Bruce med noen meter kjetting og mange meter tau godt nok på vår 31 fots seilbåt. Joda, det trengte noen ganger til litt tid å resette seg ved vindskift men så lenge en vet om det så er ikke det noe problem. 

 

Og på båten vi har nå så har vi antagelig ett av de første Rocna i Norge, importert fra Nederland til Norge før det eksisterte noen forhandlere her til lands. Og ja, det er absolutt et knallgodt anker, men også det har sluppet. Første gang jeg opplevde det var når vi prøvde å ankre i steinura ved Zlatni Rat, Braĉ, for mange år siden, umulig å få til å sitte... nærsagt naturlig nok, så i løs sand i sommer hvor det plutselig slapp etter vinden snudde uten å ta tak igjen, aner ikke hvorfor. Mistenker ankeret må ha fanget ett eller annet. 

 

Men om jeg en gang går tilbake til en "normalvektig" seilbåt på 31 fot og den har 15 kg bruce i baugen, er det krise? Nei, det er godt nok det. Men elektrisk vinsj med kjetting vil jeg ha fordi det gjør livet lettere, særlig når en seiler alene og fordi kjetting tross alt er bedre enn tau. 

Link to post
  • 3 år senere...

Er det noen som vi begi seg ut på kvalifisert synsing om kreftene et gitt vindtrykk (evt med kast) utøver på en typisk turseiler sammenliknet med kreftene typisk dimensjonert motor kan utøve? Dvs. er ankeret bakket fast og sitter med maks turtall bakover, hvor mye vind (i samme retning) tåler festet? I slike forhold vil jeg nok ha funnet en plass med begrenset mengde bølger. Min båt jager en del, men mindre med ankerseil (plog).

Link to post

Ting varierer selvfølgelig avhengig av motorstørrelse og båtstørrelse, men en rask synsing fra min side:

 

I stiv kuling så vil nok en motoren kunne gi adskillig mer kraft enn vinden.  Tross alt, under slike forhold så vil man fortsatt kunne karre seg både fremover og bakover med motorkraft.  Større vindstyrker, så ... kanskje ikke.  Kreftene fra vinden vokser som kjent overproposjonalt (v^4?) med vindstyrken.

 

Dette forutsetter at man har god nok rykkdemping.  Dersom man har lange taulengder, så gir det god nok demping.  Dersom man har tung nok kjetting, så gir det også tilstrekkelig med demping.  Problemet med kjetting er at dersom vinden er sterk nok, så vil den bli helt strekt ut, og da har man omtrent null fjæring, så rykkene kan bli voldsomme.  Det er da anbefalt å feste to tau med rykkdempere til kjettingen og la kjettingen være slakk opp til båten.

 

Jag kan muligens være et problem.  Man kan da få båten liggende med siden mot vinden, det medfører adskillig større  da krefter som om vinden kommer rett forfra.

 

Jeg har hatt én katastrofal opplevelse (med to anker i sjøen), da røk tauene på grunn av gnag mot skarpe stener.  Nå kjører jeg en kombo med 15 meter med kjetting etterfulgt av tau.  Den største bekymringen min er at spleisingen mot kjettingen før eller senere skal gi etter, f.eks. som følge av gnag mellom kjetting og tau.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
tobixen skrev 2 minutter siden:

overproposjonalt (v^4?)

Vindtrykket i Pascal beregnes etter 0,5 x tetthet (kg/m3) x v^2 (m/s).

kraft (Newton) er trykk x areal. En plate vinkelrett mot vinden har faktor 1, og en strømlinjeformet bil har vel ned mot 0,3.

 

Hvor mange N en propell gir er værre. En motor kan gi si 50 hk, men hva den gir fra propellen til vannet hengende / bakkende på et anker avhenger av propell. Her finnes det sikkert målinger, de som tester anker har vel en veie-celle. En analogi er kraften av et hengende lodd. Et 10 kg lodd (i ro) drar mot bakken med 100 N (ved g=10 kg/m/s/s).

så ta projeksjonen av båten sett forfra (bredde x høyde) multipliser med ‘strømlinje-tallet’ og dynamisk trykk så har du antall N som påføres skipet fra vinden. Ta de N og del på 10, så har du trekk-kraften i kg.

 

si båten er 4 m bred 2 m høy og strømlinjetall 0,5, vindhastighet 10 m/s får du 

dyn trykk: 0,5 x 1,2 x 10^2 = 60  N

vindtrykk: 60 x 4 = 240 N  = 24 kg

 

dette høres veldig lite ut, så noen får finne ut hvor jeg har misset.

men dette er vindtrykket, tar ikke hensyn til om det er en papp-plate i en vindtunell eller en seks tonns båt…

 

blåser det 20 m/s så blir kraften x 4.

 

så vekt på båt og rykk og napp pga bølger spiller større rolle enn vindpresset. 

Link to post
lr-80 skrev 1 time siden:

I slike forhold vil jeg nok ha funnet en plass med begrenset mengde bølger. Min båt jager en del, men mindre med ankerseil (plog).

Med 20kg Brucen 8mm kjetting  5-6  X dybden har ligget godt i 20 -26  ms med Ankerseil

 

Etter det jeg har lest meg til sier brukerne av denne type seil, at båten svaier minst når en bruker akter-stag og vinkler det litt ut til en side.

 

Og det er min erfaring også, jeg må bruker bom-løfter som stag og vinkle det ut til en side,

 

Forsøk å slå sammen plogen  og  sett det i akterstaget og ut til en av sidene.

bilde

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Jeg har forsøkt å rigge opp et opplegg for å måle kreftene på ankertauet.

 

I dag viser vindmåleren 16-20 knops vind. Bølgene har roet seg litt nå, tidligere kom baugspryd under vannflata på hver tiende bølge omtrent - ikke like ille nå, men vi ligger ganske ubeskyttet til. Vi ligger ikke på svai, vi har et tau festet i hekken (propellen, faktisk - blir vel et innlegg i tabbetråden om det tauet om litt), slik at vi får vinden litt fra siden (men bølgene mer rett mot baugen, og vi slipper unna "jaging"). Med litt sideveis vind blir kreftene på ankertauet større enn normalt. Vi har 15 meter 10mm kjetting og ca 5 meter tau i vannet. Relativt grunt her.

 

Målingene går fra 400N til 1500N. Bølgene bidrar til en del rykk.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

@tobixen Jeg spør av nyskjerrighet; hvorfor bruker du "knop" som enhet for vindhastigheten?

Det var jo vanlig tidligere, og er jo lettere å bruke enn mph når man kommer til feks USA, men er det feks fortsatt vanlig nedover i Europa? (Det kan ikke jeg huske at det var da jeg seilte der, men det er en stund siden og vi hastet uansett bare videre til Karibia.)

Link to post
43 minutes ago, Maika said:

@tobixen Jeg spør av nyskjerrighet; hvorfor bruker du "knop" som enhet for vindhastigheten?

 

Vindhastighet kan måles i m/s, knop, km/h og beuforts skala.   I Norge har vi valgt å standardisere på m/s for vindhastigheter, men dette praktiseres ulikt i ulike land, plutselig snakker man med en nabo i en båthavn som har seilt ute i litt mye vind og omtaler det som "windspeed 7", veldig forvirrende (men ikke helt uvanlig i deler av mellom-Europa).  Jeg hadde noen polakker ombord en gang som skiftet fra m/s til knop på navigasjonssystemet.  Tanken min var å skifte tilbake til m/s når de var ute av båten, men det ble med tanken.  Båtens fart foretrekker vi jo å angi i knop, og når man seiler (og måleren viser relativ vindhastighet) synes jeg det er veldig greit å ha samme enhet for båtfart og vindfart.

 

Fra et praktisk ståsted burde hele verden, inkludert "båtverden", snarest mulig ha skrotet konsepter som "nautisk mil", "knop", "fot" og slikt og bare benyttet metriske enheter som m/s.  Men til og med da blir det rot, fra et praktisk ståsted er det mye greiere å regne på km/h i stedet for m/s.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...