Lyn - større eller mindre risiko å ferdes i aluminiumsbåt?

[snekkerbod]

Første året med aluminiumsbåt. Det tordner og lyner ganske heftig over land nå. I havgapet hos oss er det sol. Så slo det meg - er der mer eller mindre risikabelt å ferdes i alubåt når det lyner enn i vanlig glassfiberbåt?

 

Det skal også nevnes at båten har helsveiset targabøyle som også er i aluminium. Ingen planer om å stikke til sjøs nå for å finne det ut, men greit å vite når lynet kommer brått på. 

 

 

[Arne2]

Det er vel en liten økt risiko for nedlag i båten eller i targabøylen, men ikke så stor som det som gjelder når for eksempel en seilbåt inklusive mast er laget i metall. Det er vel ikke så veldig vanlig med lynnedslag i båt, selv om det forekommer.

 

 

[Krimart]

Siden 1996 er tre personer drept av lyn her i landet, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Så vidt jeg vet var ingen av disse i båt. Jeg tror jeg hadde tatt sjansen.... 

 

[.Olsen]

Krimart skrev 7 minutter siden:

Siden 1996 er tre personer drept av lyn her i landet, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Så vidt jeg vet var ingen av disse i båt. Jeg tror jeg hadde tatt sjansen.... 

 

 

Kjedelig når fakta dreper spekulasjoner 

 

Har seilbåt og kan ikke spekulere. Men lar gjærne være å holde i metllastagene fra masta når vi er midt i tordenvær. Og lar ikke vær å gå ut pga irrasjonell redsel.

[Lazyjack]

snekkerbod skrev for 2 timer siden:

Første året med aluminiumsbåt. Det tordner og lyner ganske heftig over land nå. I havgapet hos oss er det sol. Så slo det meg - er der mer eller mindre risikabelt å ferdes i alubåt når det lyner enn i vanlig glassfiberbåt?

 

Det skal også nevnes at båten har helsveiset targabøyle som også er i aluminium. Ingen planer om å stikke til sjøs nå for å finne det ut, men greit å vite når lynet kommer brått på.

 

Få av targabøylen fortere enn svint, den er reneste lynavlederen 😀😀😀

Selv har jeg 20 meter alumast og bekymrer meg overhodet ikke, det bør ikke du gjøre heller.

Redigert 10.Juli.2020 av Lazyjack (see edit history)

[PiperBill]

Under et forferdelig byger og tordenvær i forrige uke… Jeg skulle knepper igjen kalesjen da det smalt rett over båten og det gnistret fra fingertuppene mine mot rammen til vindskjermen. Gjorde ikke vondt og ingen tegn til skade hverken på meg eller båten. Tror jeg var heldig :-)

[rm84]

Jeg hadde følt meg trygg i aluminiumsbåt med targabøyle. Hadde ikke tatt den av i hvert fall! Du har kanskje hørt om Faradaybur, det er en beskyttende effekt av å være innenfor et metallisk bur. Franklinavleder tiltrekker seg lyn, det er en av grunnene til at jeg ikke ville valgt seilbåt. Den andre grunnen er at når man først har tiltrukket seg lynet, så kan det slå gjennom skroget hvis dette er av plast og men ikke har metallisk kontakt til saltvann. Så da kan det bli høl. 
 

Vi bruker 25 mm2 eller større flertrådet kobber på jobben for lynbeskyttelse, heter KGF. Elit selger mye bra. På lyn er det ett fett om det er alu, stål eller kobber. 

[Sequoia]

Det har absolutt ingenting å si om du sitter i en alu eller plastbåt. Spenningspotensialet mellom atmosfæren og bakken er så stort at det dannes en lysbue som starter fra flere flere kilometer over bakken, og finner minste motstands vei helt ned til jord. Hva slags materiale de siste 2-3 meterne er laget av spiller ingen rolle.

[rm84]

Sequoia skrev 24 minutter siden:

Det har absolutt ingenting å si om du sitter i en alu eller plastbåt. Spenningspotensialet mellom atmosfæren og bakken er så stort at det dannes en lysbue som starter fra flere flere kilometer over bakken, og finner minste motstands vei helt ned til jord. Hva slags materiale de siste 2-3 meterne er laget av spiller ingen rolle.

det er vel på de siste to meterne skaden skjer. Det er ikke veldig dyrt å utføre denne siste biten riktig. Man kan aldri helgardere seg, men man kan øke sannsynligheten for at det går bra. 
 

https://www.proboat.com/2016/04/3530/

 

https://timesofindia.indiatimes.com/citizen-reporter/stories/lightning-struck-at-mayuresh-complex-bhandup-w/crshow/61125922.cms

Redigert 10.Juli.2020 av rm84 (see edit history)

[Hulda]

Faradays bur er et 'helkapslet' bur. Å sitte i en aluminiumsbolle på djøen har ingenting med nevnte bur å gjøre. Lynet vil løpe på utsiden av båter som er helsveiset i stål/kobber/aluminium. De vil opptre som Faradays bur. 

[Sequoia]

rm84 skrev for 3 timer siden:

det er vel på de siste to meterne skaden skjer. Det er ikke veldig dyrt å utføre denne siste biten riktig. Man kan aldri helgardere seg, men man kan øke sannsynligheten for at det går bra. 

 

Om plasmaen fra lysbuen har kommet så langt at den er noen meter fra båten din er lufta så ionisert at spiller det ingen rolle om båten er av plast, tre, sukkerspinn eller aluminium. Dette fenomenet med ionisert luft er også noe vi ofte kan fornemme ved tordenvær, og man kan si at "lufta er elektrisk". En lysbue vil lage ozon som også gjør at det kan lukte klor i nærheten.

 

En spiss elektrode i et spenningsgap vil ha høyere feltstyrke og bidra til dielektrisk sammenbrudd av luftas holdfasthet. Normalt holder luft ca 30 kV/cm, men det er videre avhengig av elektrodene. Det er derfor det spiller lite om en leder fra en lynavlederelektrode er av kobber, alu eller jern. Omtrent uansett materiale har det mye høyere ledningsevne enn lufta som energien nettopp har passert, og skulle den dielektriske styrken være høy er nå spenningsgapet redusert til to-tre meter og overslag er faktum uansett. En stor kulediameter vil ha lavere feltstyrke enn f.eks en seilbåtmast eller lynavleder. Sistnevnte er laget med det formål å tiltrekke seg lysbuen/lynet om det først er i nærheten.

 

Så om man bevisst eller ubevisst tiltrekker seg lyn er det fornuftig å tenke på avhending av energien, der er vi enige rm84.

[Midtpinne]

Jeg har to ganger vært i tordenvær med seilbåt. Ene gangen slo lynet ned så nært at vi hørte plasket i vannet og så små bølger etter det. Masta var av karbon, men fall og stag av wire.

 

Jeg er vettaskremt når lynet slår ned så nært, samtidig er det litt betryggende å vite at det slo ned så nært uten å gå i båten.

 

Alle historier jeg har hørt om lyn som slår ned i båter er om båter som ligger til kai. De er gjerne koblet til jord på en eller annen måte.

[Arne2]

2 minutes ago, Midtpinne said:

Alle historier jeg har hørt om lyn som slår ned i båter er om båter som ligger til kai. De er gjerne koblet til jord på en eller annen måte.

 

Interessant.

Filmen over var bare noe jeg googlet opp. Hvis man ser nøye på filmen og spiller den sakte, så kan det faktisk se ut som at flammene etter lynet følger landkabel til land. Kan det stemme?

Hvis det er tilfellet, så er det kanskje en god ide å holde seg frakoblet.

[Midtpinne]

@Arne2 Jeg kommer kun med anekdotiske påstander her. Jeg påstår ikke å ha noe kunnskap om dette.

 

Jeg har lest en del om det og det virker som om det er to leire. En som leir der folk mener det er lurt å putte en leder koblet til mast og vann for å lede lynet utenom båten. Og en leir som mener at det er bedre å la være for ikke å lokke lynet til å slå ned i båten. Vi hadde startkabler i båten og satt og vurderte å koble dem i et vant og henge andre enden i havet. Etter lynet slo ned rett ved båten lot vi være med det.

 

 

Jeg tenker det kan være lurt å putte i alle fall en telefon og kanskje en håndholdt VHF i et faraday-bur i tordenvær.

[.Olsen]

Når en først er utpå i seilbåt så er det ikke så mye å gjøre. 

 

Ville vel koblet fra landstrøm ja...

[Ida Marie III]

Er en utpå, og ser tordenvær nærme seg, så er det kanskje ikke dumt å søke mot land, om det ikke er for langt vekke..

Lynet slår vel mot høyeste punkt... som oftest er vel det land..

[rm84]

Sequoia skrev for 21 timer siden:

 

Om plasmaen fra lysbuen har kommet så langt at den er noen meter fra båten din er lufta så ionisert at spiller det ingen rolle om båten er av plast, tre, sukkerspinn eller aluminium. Dette fenomenet med ionisert luft er også noe vi ofte kan fornemme ved tordenvær, og man kan si at "lufta er elektrisk". En lysbue vil lage ozon som også gjør at det kan lukte klor i nærheten.

 

En spiss elektrode i et spenningsgap vil ha høyere feltstyrke og bidra til dielektrisk sammenbrudd av luftas holdfasthet. Normalt holder luft ca 30 kV/cm, men det er videre avhengig av elektrodene. Det er derfor det spiller lite om en leder fra en lynavlederelektrode er av kobber, alu eller jern. Omtrent uansett materiale har det mye høyere ledningsevne enn lufta som energien nettopp har passert, og skulle den dielektriske styrken være høy er nå spenningsgapet redusert til to-tre meter og overslag er faktum uansett. En stor kulediameter vil ha lavere feltstyrke enn f.eks en seilbåtmast eller lynavleder. Sistnevnte er laget med det formål å tiltrekke seg lysbuen/lynet om det først er i nærheten.

 

Så om man bevisst eller ubevisst tiltrekker seg lyn er det fornuftig å tenke på avhending av energien, der er vi enige rm84.

Det er ingenting feil med det du sier om spenningen i luft, feltstyrkeforsterkning ved antenneform, og sukkerspinn/stål. Poenget er at har man først et lyn på gang, så er energien som avgis I^2*R*t, og da er det om å gjøre å ha minst mulig R. Skal man ha 16 kA gjennom et skrog er det en fordel å ha noe som leder strøm godt den siste biten, ellers blir det høl. 

Redigert 11.Juli.2020 av rm84 (see edit history)

[vindmann]

rm84 skrev for 2 timer siden:

Det er ingenting feil med det du sier om spenningen i luft, feltstyrkeforsterkning ved antenneform, og sukkerspinn/stål. Poenget er at har man først et lyn på gang, så er energien som avgis I^2*R*t, og da er det om å gjøre å ha minst mulig R. Skal man ha 16 kA gjennom et skrog er det en fordel å ha noe som leder strøm godt den siste biten, ellers blir det høl. 

 

Vil det ikke da fungere bra at masten har kabel med godt kvadrat koblet direkte til en av kjølboltene, slik mange seilbåter har?