Bordganger mot bunnstokk

[Lillesand]

Mot baugen i båten har bordgangene begynt å slippe fra bunnstokken/kjølsvinet. Det er ca 1 m (28 fot). For meg så ser det ut som om bordgangen mot bunnstokken er festet i Kjølsvinet. Det er her jeg kan se på innsiden at det er blitt en åpning (kan stikke pekefingeren i mellom)

Se illustrasjon markert med gult. 

Spørsmålet mitt er om det bare er å tighte dette sammen igjen å skru det opp i kjølsvinet på nytt. Tenker å benytte en jekk fra undersiden for å føre bordgangen mot kjølen

[Jernbåten]

For å kunne yte fornuftig hjelp, bør forklaringen din bli litt mer 'spisset'. Se skisse under:

 

Over er de betegnelsene som er gjengse i Oslofjorden. Men noen unntak. 

 

1 meter er ikke lik 28 fot. Det eneste jeg kan skjønne er at dette er en klinkbygget båt. Det kan være en pram, ut fra hva du kaller 'bunnstokk', eller det kan være en sjekte 'bygget på planke', som vi kalte det. Klinkbyggede båter under 34 fot ble vanligvis ikke bygget med kjølsvin. Og i særdeleshet ikke klinkygde båter.

 

Info. om hva slags båt det er og hvor stor den er, sammen med et bilde, ville gjort susen. Muligheten er at gapet ved den gule markeringen skal være der. 

[Lillesand]

Dette er en plattgatter, 28 fot. Det jeg kaller bunnstokken er den delen man ser under båten, som starter i baugen med omtrent 0 utstikk til han kommer akter hvor den er ca 50 cm fra bordgangen til bunn.  Skal ta noen bilder. Siden det du kaller kjølbordet ligger vannrett mot kjølplanken så kan jeg ikke forstå annet enn at den er spikra/naglet opp i kjølsvinet. Og det kun en glipe mellom kjølbordet og kjølsvinet på en meter ,kjølbordet videre er jamt opptil kjølsvinet 

[Jernbåten]

Ta noen bilder, du. Det vanlige på disse breddegrader er at kjølbordet spikres til kjølplanken. Kjølbordet ligger an mot en spunning. I tidligere tider ble spunningen hugget ut. I dag brukes det for en del sirkelsag for å lage spunningen. En plattgatter har gjerne en noe annen konstruksjon i hekken enn den jeg har skissert over. Da kan gjerne kjølplanken havne inni båten. Det kommer litt an på om det er båt med propellaksling, drev eller påhenger. 

[Lillesand]

Her er bilder fra innsiden. Se mellomrommet der det er mørkt. Jeg prøvde å stemple utenfra og da ble mellomrommet borte. 

så bordgangen må ha sluppet taket fra kjølen. Det jeg lurer på er om det jeg kalte kjølsvinet er en del av selve kjølen. Et helt trestykke

[Bjørkski]

Det du kaller kjølsvin er en del av kjølen. Tidligere var det ofte et stykke, men mer «moderne» konstruksjoner er i to stykker boltet eller skrudd sammen. Det kan se ut som om dine skruer/spiker i kjølbordet (bordet som glipper) enten er tæret eller trevirket i kjølen er dårlig. Hvis der er hold i trevirket går det fint å sette inn nye skruer enten i de gamle huller (hvis den gamle skrue er tatt ut. Bruk evt en dimensjon større skrue) eller mellom de gamle hullene. De gamle huller kan proppes.

 

Bjorkski

[Lillesand]

Trevirket i kjølen er helt gjennomvått med olje, så det er blitt helt bløtt, spesielt ut på sidene. Er vel råttent sant og si. Å bytte dette blir en voldsom operasjon. Vurderer å legge noe eik oppå å skru det opp i det. Må få en trebåtkyndig til å se på det

[Wartsila]

Et alternativ er gjennomgående bolter til spantet , noe jeg har måtte gjort en gang. Lang syrefast (A4) bolt med store skiver, som da vil fordele kreftene over ett litt større areal. Merk da at dette må gjøres konsekvent over hele det område hvor du har glipper, hvis man setter inn en bolt "her og der" så vil du kanskje gjøre problemet værre. Mot kjølstokken er det vanskeligere, men er det noenlunde spikerfast så vi kanskje grovgjenget skrue med skive på hodet fungere. Dette har jo en helt annen gripeevne inn i kjølstokken en de gamle skipsspikerene.

[Jernbåten]

Kjøp lange skruer og skru bordene på plass. Båten din ser ut til å ha kobberklink. Sannsynligvis er bordene festet til bunnstokker (de som går tvers over) og kjølen med galvanisert spiker. Når det gjelder skruer, sjekk Biltema her. Disse skruene har store hoder som gir flott trekkraft mot bordene og grove gjenger som biter svært godt i treverket. Der skruene går gjennom kjølplanken og inn i båten, kutt skruen av og slip plant med treverket. Med skrudrill og vinkelsliper er dette ikke mer enn en dags jobb. 

 

Jeg har brukt tusenvis av disse skruene, de er meget, meget bra. Bare pass på at de er lange nok. De endrer karakter når de kommer ned mot 30 mm lengde. Jeg bruker ikke under 50 mm (diverse bygg og båt).

[Lillesand]

Takk for gode tips. Har snakka med en båtbygger i dag og han sa at jeg har en såkalt T-Kjøl. Det er toppen og ut på sidene av T'en som det er antakeligvis råte i (markert med hvit strek i det svarte). Så derfor slipper kjølebordene siden de er festet opp i Toppen av T'en. Virker på meg som en ganske stor jobb å skifte ut

 

[Jernbåten]

At det er råte, er det lite tvil om. En annen ting er at når båter når en alder av 30+ år, alt avhengig av kvalitet, begynner spikere og slippe taket på grunn av rust. Variasjonen er meget stor, har vært borti spikere som garantert har vært 60+ år. Et alternativ er naturligvis å skru fast noen bord fra toppen og ned i 'T'-en. Og så skru undenfra og opp med skruer som minst er 60 mm lange. Slik at du er sikker på å skru gjennom det morkne bordet og inn i det nye. Å legge et slikt bord oppå det gamle, vil aksellerere råteprosessen. Men det er jo et valg hvor mye jobb man ønsker å legge ned i båten. Så kan man alternativt også kutte vekk toppen av 'T'-en og legge ny. Da blir det en jobb som stadig vil alstre mer jobb. Eksempelvis ved at kjølbordene også bør byttes. Jeg ville prøvd det enkleste først.