Jump to content

Unormalt sinkforbruk og tæring på ror.


Furre

Recommended Posts

Har hatt båten på land sist uke (P45 2003). Da oppdaget jeg at den ene 4.5kg sinken var helt borte og den andre var nesten borte. Jeg har også fått endel pittings og knappenål hull i roret. 

 

Kontaktet havnesjefen og de har satt i gang megging av landstrømmen. Det har også blitt oppdaget en båt i havna med mye korrosjon på drev... Det er mulig årsaken er funnet da de viste om en båt som har hatt feil på el-anlegget.

 

Uansett så ønsker jeg å unngå videre problemer framover og trenger noen råd.

 

Når jeg målte med multimeter(ohm) så jeg at det var god kontakt mellom sink babor og babor aksling/ror. Styrbor var det god kontakt mellom sink og aksling men ingen kontakt mellom sink og ror. Styrbor ror er koblet til babor ror via styrestag, men det var litt motstand mellom rorene. Antar jordings ledningen til styrbor ror har et brudd og dette skal jeg fikse. Men jeg lurer, burde ikke babor og styrbor sink/aksling/ror være jordet sammen? I mitt tilfelle denne gangen ville sinken som ikke var helt borte gitt noe beskyttelse.

 

Videre så må jeg jo sikre meg mot andre båter på landstrøm. Her forstår jeg at skilletrafo er klart best men galvanisk skille også beskytter endel. Spørsmålet mitt er om skilletrafo må ha dynaplate som jording? Eller kan jeg bruke aksling/propell/ror? Må plate monteres så må jo båten opp igjen ?

Link to post

OK, skal prøve å svare. Sitter egentlig med en longdrink, så skal gjøre svaret kort. Før promillen forkludrer. Her er det snakk om elektriske størrelser nede i mV og mA, som over forbausende kort tid kan avstedkomme skader av forbausende omfang.

1) Styrbord og babord ror kobles elektrisk til anoder. Link alle komponenter sammen til anoden(e). Potensialet er felles. Dette kalles bonding, av dem som har greie på det.

2) Det er ingen garanti for effektiv transport av elektroner gjennom styrestag og andre raklekoblinger.

3) For bonding, bruk minst 6 kvadrat mangetrådet kobberleder. Det er få mA som skal transporteres, de skal ikke ha for mye motstand.

4) En ordentlig skilletrafo, eks. Noratel, er idiotsikker.

5) Skilletrafo skal ikke kobles til sjø. Dynaplate eller andre greier har ikke noe der å gjøre.

6) Elektriker som vet hva han driver med er påkrevet. Og du skal ha Samsvarserklæring fra sertifisert elektriker.

7) Har fremdeles under 0,2 %% Står vel en del om diverse elektro under "Byggingen av Hulda på oppfordring". Om du gidder å lese så mye. Lars H og en hel del andre har også skrevet mye vettugt om emnet. Husker Lars akkurat no, fordi han har samme opplegg og samme trafo som Hulda.

 

8) Ser du skriver noe om sink... Vi kan kalle det anode. Sink kommer mer og mer i skyggen av aluminium, slik sett. Anoder måler vi etter vekt. Hulda har anoder etter folk i panikkalderen som må skifte hver gang båten er på land. Eller hver 6. måned. Et godt grunnlag for å skifte anode er når det er 30 vektprosent igjen av anoden. Og før båten sjøsettes for nye 24 måneder i sjøen. Det er slik proffene vurderer.

 

9) Generelt om bonding. Alle metaller med kontakt til sjøen kobles elektrisk sammen med anoder som ligger i sjøen. Det er ikke så farlig om de er ute av sjøen når båten går i 30 knop. Bare de er under når båten ligger parkert. Som er vanlig for lystbåter. Bonding gjelder ror, braketter, akslinger ventiler, gjennomføringer. Alt. Da blir hele greia senke til samme, felles potensiale og ingen galvanisk tæring vil kunne forekomme.

10) Bonding hjelper ikke om en god nabo deler landjord med dag og han har feil på anlegget. Da er det kun, absolutt kun, skilletrafo som gjelder. For noen år side var det noen vanvittig billige skilletrafoer på markedet. Jeg ba om test og koblingsskjema. Fikk det aldri. Tror det var lurvete greier. Sjekk kvaliteten. Foretak med solid omdømme leverer gjerne produkter av god kvalitet.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Nix, ingen tromming. Regnet ga seg for en halvtime siden her i Hamburgsund, men ja, - vinden auler!

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Midtpunktet fra trafoens sekundærside skal kobles slik tegningen viser, til hver stikkontakt rundt i båten. Og nei, jeg har ikke lenger koblet midtpunktet til hverken batteri minus eller Dynaplaten. Men det skader ikke om koblingen er der.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Jepp, der er @Lars H.og Hulda helt på linje. Hulda har installert personvernautomater som føler på de to strømførende lederne. Om divergensen overstiger 30 mA, kuttes strømmen både på L1 og L2. Altså, det kan ikke gå strøm til trafo null. Eller til lokal jord, som er trafo null.

 

Nå regner jeg med at Trudelutt sitter og nyter en rød i solskinnet, mens Hulda har vridd toppen av en berømt skotsk rype. Nå skal jeg parre krykkene og ta en tur ut til Hulda. Ikke ryggen denne gangen, forulempet høyre kne i midten av april. Hadde jeg vært fotballsparker, hadde jeg sikkert vært på førstesiden i dagspressen. 

Link to post

Som Hulda sier gir denne koblingen med personvernautomater også den beste sikkerheten for folk og fe. Men nei Hulda, jeg sitter ikke med et glass rødt. Jeg er tom for rødt! Men en boks kald Norrlands Gull 3,5% hjelper på her hvor solen nå også skinner fra en nesten helt skyfri himmel.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Her en oversikt over aktuelle måter å koble en skilletrafo med vern. Selv har jeg TT-nett (se også lenger oppe i tråden) som jeg mener er suverent best i båt.

 

El-nett-skjema-TT.jpg.74b1dd46cd440cee367fbb37dc6a3fa3.jpg

 

 

El-nett-skjema-IT.jpg.f02f098a097e466236c6d34055c5c4ea.jpg

 

El-nett-skjema-TN.jpg.cb57b71c6e5b938451020992aeacee71.jpg

 

 

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Med L1 og L2, mener du da ut av trafoen? Hva mener du med "jord"? Uten forbruk og feil skal du ha halve spenningen av spenningen mellom L1 og L2 mellom midtuttaket og L1, henholdsvis mot L2. På primærsiden (mot land) er det sjelden likt pga. feil på land. Med skilletrafo etyr det ingenting da nettet ombord og iland jo er helt skilt.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Skilletrafo er ikke helt vanlig (selv om det er å anbefale). Da er det en god vane å koble fra landstrømmen når en forlater båten for en tid. (Det betyr at jeg må tømme kjøleskapet, men det er også en fornuftig vane, da en ikke skal stole på at landstømmen ikke kan falle ut).

 

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
  NilsPils skrev On 14.6.2021 at 20.40:

Da er det en god vane å koble fra landstrømmen når en forlater båten for en tid. (Det betyr at jeg må tømme kjøleskapet, men det er også en fornuftig vane, da en ikke skal stole på at landstømmen ikke kan falle ut).

Vis hele sitatet  

Med stor batteribank og solcellepanel kan kjøleskapet stå på allikevel. Det bruker mindre strøm når du ikke er i båten og åpner det mange ganger om dagen også. Vi har på kjøleskapet fra vi setter ut båten til vi tar den opp i november. 

Link to post

Tusen takk Lars H. Da ble alt endel klarere. Usikker på om jeg har jordfeilbryter så det må jeg sjekke før jeg går i gang. Men uansett så er fremgangsmåten og koble opp skilletrafo og sjekke at jord/midtpunkt på båtsiden har kontakt med alle stikk kontakter. Så er det ikke nødvendig og sjekke om båtens jording (230v) er koblet inn på batteri minus eller sink for begge løsningene er ok men ikke nødvendige. Kjekt at det noen ganger blir enklere en forventet :)

Link to post
  Komodo skrev On 14.6.2021 at 22.02:

Med stor batteribank og solcellepanel kan kjøleskapet stå på allikevel. Det bruker mindre strøm når du ikke er i båten og åpner det mange ganger om dagen også. Vi har på kjøleskapet fra vi setter ut båten til vi tar den opp i november. 

Vis hele sitatet  

 

Derfor vurderer jeg sterk å montere solcellepanel i år. Vi kan være borte fra båten i uker av gangen og har litt stort kjøleskap. Da holder det ikke med batteribanken. Jeg har kommet til fullt kjøleskap uten strøm og to flate batterier en gang. Det frister ikke til å prøve igjen . .

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
  • 2 uker senere...

Takk for alle svar. Føler jeg har blitt litt klokere :)

 

Jeg har kikket litt rundt i båten. Der landstrømmen kommer inn har jeg ikke noen god plassering for en skille trafo. Jeg har derimot en grei plass for galvanisk skille og går nok for dette i første omgang.(båten har jo klart seg uten noe i nesten 20år) Men så til de dumme spørsmålene. Jeg har 32A inntak på båten. Må jeg da ha 32A galvanisk skille selv om jeg mest sannsynlig aldri vil komme til en havn som har tilgjengelig 32A? 

 

Jeg har også generator. Trenger jeg galvanisk skille på denne? Den går tross alt ikke så mange timer i året. 

 

Jeg har enda ikke funnet en jordfeilbryter og det er noe jeg ønsker. Det er mest praktisk å koble dette inn på inntaket til landstrøm. Bør jeg da ha en separat på generator? Har en Onan 7kw.

 

 

Link to post

Jeg tror det mest fornuftige er å finne ut hvordan 220 V er koblet opp i båten din. Spesielt jordingsforbindelsene. 

 

Et galvanisk skille (Zincsaver på engelsk) er ikke annet enn to sett dioder koblet hver sin vei i parallell. Denne sitter på 220 V jordleder som skal være koblet til eksempelvis batteri minus. Et slikt galvanisk skille sperrer for spenninger i jordleder opp til rundt 1,5 V. Spenning over dette vil 'renne rett gjennom' til sjøjord. Spørsmålet her er ikke strøm A, men spenning V. Hvordan generatoren er koblet opp, er ikke godt å si for en utenforstående. Hos meg er generatorens jordleder koblet via eget sikringsskap med personvernautomater til båtens felles jordskinne. Etter skilletrafo kommer det også personvernautomater hos meg. Jord på landstrøm sekundærspole er kjørt i eget skap med jordfeilautomater. Disse automatene er kombinert 16 A sikringer med 30 mA jorfeilbrytere som føler på strømvariasjon på L1 og L2.

Link to post

Takk for svar Jernbåten.

 

Jeg skal ta en runde og se på jording av 220V når jeg får anledning i båten.

 

Jeg forstår i grove trekk hvordan en Zincsaver fungerer, men produsentene av disse lager forskjellige varianter. f.ek 16A og 32A. Siden jeg mest sannynlig aldri kommer til å være koblet til 32A landstrøm lurte jeg på om det var fornuftig eller feil og kjøpe et galvanisk skille på 16A(som er fysisk mindre og billigere). 

 

Siden jeg ikke finner noen personvernsautomater i båten og ønsker dette, så vil jeg få koblet opp en jordfeilsbryter på landstrøm inntaket.  Spørsmålet blir da om det er nødvendig og legge til jordfeilsbryter og galvanisk skille mellom generator og velgebryter(land/generator), eller om det er vanlig at generatorer har slike vern innebygget. Generatoren er "fabrikk" montert og jeg antar den er jorden på samme måten som resten av 220V systemet.

Link to post

Nyere P45 uten trafo? Det er vel bare en løsning på det: sett inn trafo. Er det noe å lure på? Nei det er det ikke. Med mindre du kobler deg fra og satser på solcelle.

 

Har selv byttet 2xaksling og 2xpropell på min tidligere Fairline, og det hadde vært ganske mye rimeligere å ha den trafoen først som sist. Sleperinger mot aksling er ikke noe å stole på. 

 

Som det fremgår av andre poster her monterte jeg en på størrelse med en skoeske (Victron sin minste). Den dekket behovet 99.99 prosent av tiden, og for det siste øyeblikket koblet jeg kabelen rett i båten og ikke i trafoen. Løsningen veide vel 10 kg, stor som en skoeske og kostet langt mindre enn en av de nevnte delene som ble skiftet. 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...