Jannmar Svart 5.Juli.2021 Del på Facebook Svart 5.Juli.2021 (redigert) SYC34 skrev for 4 timer siden: Men jeg skjønner hva østlendinger og andre landkrabber mener når de snakker om kjølsvinet på Bavariaen sin, og har ikke noe behov for å rette på det. Kanskje du kan avsløre hva de skal rette det til? Hva er det forløsende ordet som kan avslutte denne tråden? Redigert 5.Juli.2021 av Jannmar (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
alf-inge Svart 5.Juli.2021 Del på Facebook Svart 5.Juli.2021 paxo skrev for 10 timer siden: Om språk brukes feil, er det vel ikke «å utvikle seg», heller å tape seg. Mange som hevder de seiler rundt med spyd i baugen :-) I så fall har språket tapt seg i tusenvis av år. Jeg heller mer til at det har uviklet seg. To (ikkemaritime) ord som ser ut til å være i endring, er "bjørnetjeneste" og "forfordele". Historisk betydning av disse har vært henholdsvis "velment, men klossete hjelp som blir mest til skade" og "ved fordeling gi (noen) mindre enn det vedkommende har krav på ; gi (noen) mindre enn andre" ifølge Norsk Akademisk Ordbok. I dag brukes disse med stikk motsatt betydning av i hovedsak yngre språkbrukere. Bjørnetjeneste brukes av disse med betydninge "stor tjeneste", mens forfordele ofte brukes i betydningen "gi (noen) for mye". En diskusjon i programmet Språksnakk der bl.a. Språkrådet var med konkluderte med at det var slik språk utviklet seg. Noen ord går ut av bruk, nye ord taes i bruk, og noen ord endrer betydning. Så det at vi utvider betydningen av ordet kjølsvin til også å dekke det vi diskuterer her, er minst like mye utvikling av språket som tap av språk. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
SY Johanne Svart 5.Juli.2021 Del på Facebook Svart 5.Juli.2021 (redigert) Jannmar skrev for 4 timer siden: Kanskje du kan avsløre hva de skal rette det til? Hva er det forløsende ordet som kan avslutte denne tråden? Ja, som sagt sier jeg kjølbrønn, men jeg aksepterer kjølsvin og andre mer oppfinnsomme ord uten problemer. Noe som lugger mer hos meg er når noen sier «kjøre» båt. Man seiler en båt. 😉 Redigert 5.Juli.2021 av SYC34 (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Sahara Svart 5.Juli.2021 Del på Facebook Svart 5.Juli.2021 Kjølbrønn er sikkert et fint ord. Aldri hørt før, og finner ingen treff på Google med den betydningen. Eneste jeg finner er at det er stedsnavn i Telemark og en viss maritim betydning: «Flaket har såkalt kjølbrønn, dvs. nedsenket midtparti for lavest mulig lastehøyde ved båttransport.» Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
SY Johanne Svart 5.Juli.2021 Del på Facebook Svart 5.Juli.2021 (redigert) Ser at det heller ikke finnes i ordlista, men jeg har da hørt det brukt mange ganger i mitt liv. Mer selvforklarende enn kjølsvin, som også blir feil. Jeg foreslår derfor dette ordet som den Eneste Sannhet fra nå: Kjølbrønn. En annen morsomhet folk begår er når de forveksler høyre og venstre med styrbord og babord: «skjæret ligger til styrbord for staken» Redigert 5.Juli.2021 av SYC34 (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Jannmar Svart 6.Juli.2021 Del på Facebook Svart 6.Juli.2021 Jannmar skrev for 12 timer siden: Hva er det forløsende ordet som kan avslutte denne tråden? SYC34 skrev for 7 timer siden: Ja, som sagt sier jeg kjølbrønn, men jeg aksepterer kjølsvin og andre mer oppfinnsomme ord uten problemer. Kjølbrønn er helt greit. Forstår det som det laveste punktet hvor vann samler seg i båten. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
paxo Svart 7.Juli.2021 Del på Facebook Svart 7.Juli.2021 alf-inge skrev On 5.7.2021 at 18.43: alf-inge skrev On 5.7.2021 at 18.43: I dag brukes disse med stikk motsatt betydning av i hovedsak yngre språkbrukere. Bjørnetjeneste brukes av disse med betydninge "stor tjeneste", mens forfordele ofte brukes i betydningen "gi (noen) for mye". En diskusjon i programmet Språksnakk der bl.a. Språkrådet var med konkluderte med at det var slik språk utviklet seg. Så vi bør være forsiktige med å påpeke feil ellers vil ikke språket utvikle seg? Skal jeg la være å påpeke forskjell på kjølevann og kjølvann for ikke å hindre språkutvikling? Hva med ordet «plattergatter» som enkelte bruker? Er det noen grense for når en bør kunne påpeke språklige feil? Thostr skrev On 5.7.2021 at 11.53: Nye ord og anvendelser av ord blir til fordi språkbrukere tar de i bruk, og over tid så ser man hva som har blitt til av nye ord og anvedelser. Og da underforstått: fordi det har oppstått et behov for nye ord i enkelte omgivelser. (Og hvem trengte et ord som «baugspyd». ) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Jannmar Svart 7.Juli.2021 Del på Facebook Svart 7.Juli.2021 (redigert) paxo skrev for 2 timer siden: Så vi bør være forsiktige med å påpeke feil ellers vil ikke språket utvikle seg? Skal jeg la være å påpeke forskjell på kjølevann og kjølvann for ikke å hindre språkutvikling? Hva med ordet «plattergatter» som enkelte bruker? Er det noen grense for når en bør kunne påpeke språklige feil? "Plattergatter" og "kjølevann", som du her trekker fram, er rene stavefeil/skrivefeil, og ordene forstås enkelt ut i fra sammenhengen de er brukt. Stavefeil/skrivefeil er ikke noe å henge seg opp i her på forumet. Redigert 7.Juli.2021 av Jannmar (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Guest Thostr Svart 7.Juli.2021 Del på Facebook Svart 7.Juli.2021 2 hours ago, paxo said: Så vi bør være forsiktige med å påpeke feil ellers vil ikke språket utvikle seg? Skal jeg la være å påpeke forskjell på kjølevann og kjølvann for ikke å hindre språkutvikling? Hva med ordet «plattergatter» som enkelte bruker? Er det noen grense for når en bør kunne påpeke språklige feil? (Og hvem trengte et ord som «baugspyd». ) Tipper det er så enkelt som at spryd er vanskeligere å huske, og at spryd ser ut som et spyd både ordet og gjenstanden? Det er jo greit å prøve å påvirke hva som blir valgt, og å unngå tolkninger som kan skape misforståelser eller som betyr _det motsatte_ av opprinnelig betydning (bjørnetjeneste er jo et veldig bra eksempel!). Kjølsvin faller ikke inn i denne kategorien, jeg vil faktisk påstå at det er å ta vare på historien å videreføre dette ordet i en relatert betydning. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
paxo Svart 7.Juli.2021 Del på Facebook Svart 7.Juli.2021 Jannmar skrev for 3 timer siden: Plattergatter" og "kjølevann", som du her trekker fram, er rene stavefeil/skrivefeil, og ordene forstås enkelt ut i fra sammenhengen de er brukt. Stavefeil/skrivefeil er ikke noe å henge seg opp i her på forumet. Det er riktig, men disse ordene blir ikke bare skrevet men sagt også. Når det gjelder «kjølsvin» har jeg ikke kommentert det tidligere, kanskje fordi jeg har mine egne «svin på skogen». Jeg sier nemlig at jeg vasker/mister/pumper nedi kjølen om innsiden på min båt. Nå er det en plast halvplaner med ~10cm fordypning inni den lille kjølen som er. Passbåtenene har fast dørk og den blir kun omtalt som dørken. Kun skum under der. Seiljollene har senkekjøl så der sier jeg bare «bunnen av båten». Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
alf-inge Svart 7.Juli.2021 Del på Facebook Svart 7.Juli.2021 paxo skrev for 4 timer siden: Så vi bør være forsiktige med å påpeke feil ellers vil ikke språket utvikle seg? Skal jeg la være å påpeke forskjell på kjølevann og kjølvann for ikke å hindre språkutvikling? Hva med ordet «plattergatter» som enkelte bruker? Er det noen grense for når en bør kunne påpeke språklige feil? Vi trenger ikke la vær å påpeke det vi mener er feil bruk av språket, enten det er enkeltord, eller sammensettingen av ord (også kalt grammatikk). Men måten det blir gjort på, har mye å si. Litt raus er det lov å være. Om jeg mener det er feil, trenger det ikke være feil fra en språkforskers synspunkt. Derfor kan det være lurt å legge til et "... mener jeg" for å understreke at det er min personlige mening. Det er forskjell på en mening og et faktum. Det for eksempel et faktum at mange under 30 uttaler ordet kjølen som sjølen. Det er et faktum at jeg ikke liker det. Men det er min mening at det er feil. Som en språkforsker sa det, det er ikke nødvendigvis feil, det er et interresant utviklingstrekk. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
enslagsgjest Svart 11.Juli.2021 Del på Facebook Svart 11.Juli.2021 Her er det "båtbibelen" har å si om kjølsvinet (Haandbog i Praktisk Sømandskap av Jens Kusk Jensen) Sitat Kølsvinet (Keelson, Kohlschwein, Kolswin, Kielschwein) er en Række rette og krumme Træer, der laskes og boltes sammen og lægges paa Bundstokkene lodret over Kølen. Det forbindes med Kølen ved Bolte, som sættes indvendig fra og altsaa gaar gennem Kølsvinet, Bundstokkene, Opklodsningen og Kølen. Boltene klinkes ofte paa den faste Køl, undertiden gennem Huller, der hugges i Straakølen, men dog oftest forinden denne sidste paasættes. Kølsvinets agterste Del er som oftest lasket til et Knæ, der kaldes Kølsvinknæet. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.