Oslofjorden syk - hjelper det å åpne sjeteen?

[lurvetass]

Her var det mange fornuftige tanker @Torsen67. Er det forskning du refererer til? 

Tar vi høyere vanntemperatur grunnet klimaendringer og fremmed arter som Stillehavsøsters med i bildet nærmer vi oss kanskje noen svar.

Men ikke på hvorfor blåskjellene vokser i mørket under brygger og ikke langs svaberg som før?

 

[Torsen67]

lurvetass skrev 3 minutter siden:

Her var det mange fornuftige tanker @Torsen67. Er det forskning du refererer til? 

Tar vi høyere vanntemperatur grunnet klimaendringer og fremmed arter som Stillehavsøsters med i bildet nærmer vi oss kanskje noen svar.

Men ikke på hvorfor blåskjellene vokser i mørket under brygger og ikke langs svaberg som før?

 

 

Kanskje det kan være at trådalgene allerede er skadelig for bunnforholdet før de syntes for godt? Skjell og rur må jo feste seg ett sted, og da er kanskje et "rent" skrog ett bedre alternativ enn dårlig bunnforhold? Jeg vet ikke.

 

Det er mye forskning og artikler om tilstanden til Oslofjorden på nett. NRK har også en del. Syns temaet er spennende og viktig. Så jeg kan ikke referere til noe spesifikt på stående fot. Men anbefaler andre som er interessert temaet og lese seg opp litt. Jeteen i Drøbaksundet er også nevnt flere steder. Men jeg tror den blir stående..  

[Havarita]

@Torsen67 : Å holde unna meninger man ikke er enige i, hører til kulturer og samfunn jeg ikke identifiserer meg med. Det må være lov å påpeke at såkalte miljøpartier, skriker høyere om miljø og klimaproblemer utenfor eget ansvarsområde som andre skal løse, enn miljøproblemer som er innenfor eget ansvarsområde og som de må løse selv. 

 

 

Klassiske miljøtiltak virker, som flere med erfaring i denne tråden påpeker.

 

Det er først og fremst handlingslammelse som gjør at å fjerne Jeteen diskuterers og skal utredes i alle retninger. Ikke mangel på kunnskap, penger eller utredninger.

Det er sikkert brukt mer penger på å utrede virkningene av å fjerne Jeteen enn det koster å gjøre jobben.

 

NIVA rapportene gir støtte til at man har lokalt dårlig vannkvalitet i noen områder, bla  innenfor Jeteen, men ikke i hele fjorden. Om det er lokale store bidragsytere til dårligere kvalitet i dette området, burde de være kjent og underlagt tiltak allerede.

 

For å bedre vannkvaliteten har man i praksis kun 2 veier å gå:

-Isolering. Innkapsle problemet for å hindre det i å spre seg, eller for å kunne løse det lokalt.

Det finnes eksempler på at dette er fornuftig på 'giftlokasjoner'. (Odda havnebasseng, og U-864 utenfor Fedje kan nevnes som eksempler) 

-Fortynning. Å fortynne så mye at man kommer innenfor bærekraftige nivåer og ikke lenger har et problem. Dette gjøres med større gjennomstrømning eller omrøring. (Virkningsfulle eksempler er nevnt tidligere i tråden).

 

Det er egentlig bare å bestemme seg for hvilken vei man ønsker å gå, bevilge pengene som skal til og få jobben gjort.

Er problemet 'giftlokasjon' kan det være hensiktsmessig å kapsle inne enten permanent eller midlertidig mens man fjerner lokalt.

Er problemet overgjødsling eller 'mild miljøgift' går man i retning av fortynning. Vi vet at fjorden er skapt uten Jeteen, og sannsynligvis vil også folk og fauna rundt fjorden klare seg godt uten. Videre utredning er unødvendig, da det tilbakeføres til original stand.

 

Tilførsel:

Hvor realistisk er det at det skjer store endringer i Oslofjorden ved å endre på tilførselssiden? 

Nedbørsfeltet som forsyner Oslofjorden er gigantisk, og har halve den norske befolkning, jordbruksareal, gjestearbeidere, industri og biltrafikk som deltagere.

Hver og en kan (og noen bør) helt sikkert forbedre seg, men akkurat nå synes de lokale myndigheter mest opptatt av å ikke gjøre noen verdens ting. Kun peke på noen rundt seg, og (innbilte) problemer andre steder.

 

Det kan bero på at man:

-Ikke har et problem.

-Har hatt et problem som har en positiv utvikling som man ikke ønsker å forstyrre.

-Har et problem man av ulike årsaker ikke ønsker å gjøre noe med.

Redigert 3.September.2021 av Havarita (see edit history)

[Hulda]

Fjerne sjeteen var diskusjonstema før jeg var tenåring, da er vi tilbake på femtitallet. For da begynte man for alvor å merke at Bunnefjorden døde. Sammen med fjerning av sjeteen (eller jetéen er vel navnet på fyllinga), var det fremmet planer om å lage en undersjøisk tunnel fra Hallangspollen til innerst i Bunnefjorden. Så langt har ikke noe blitt gjennomført. Nå er vel Bunnefjorden 100 meter dypere på midten enn innover mot Oslo. Så virkningen ville vel ikke vært den helt store. Og det er flere slike dype bassenger i fjorden.

 

Ellers kan Strömstad melde om at det vokser drøssevis av blåskjell på brygger og båter. Etter å ha vært nokså fraværende. Samtidig er bestanden av ærfugl omtrent vekk der jeg holder til. Men skarven trives upåklagelig. Krabbene er fremdeles tallrike, og tomme (i følge en som fisker). 

[Shore]

I Skjebergkilen yrer det av ærfugl, har vært tallrike siste årene, i år er intet unntak. Massevis med kyllinger i sommer, som nå er voksne, i går talte jeg 30 i en flokk og jammen meg mor og tante med små kyllinger også. Lurer på hvordan det går med de, rekker nok ikke å bli særlig store før kulda setter inn. Har orkesterplass til områdene de lever i og fulgt med måkene som fråtser i kyllinger som ikke holder seg tett inntil flokken, de sitter tallrike og følger med om noen våger seg særlig langt unna, da er det fort game over.. 

 

Mye blåskjell på båtskrog med dårlig bunnmaling, mye.

[Torsen67]

Havarita skrev On 3.9.2021 at 16.35:

@Torsen67 : Å holde unna meninger man ikke er enige i, hører til kulturer og samfunn jeg ikke identifiserer meg med. Det må være lov å påpeke at såkalte miljøpartier, skriker høyere om miljø og klimaproblemer utenfor eget ansvarsområde som andre skal løse, enn miljøproblemer som er innenfor eget ansvarsområde og som de må løse selv. 

 

 

Klassiske miljøtiltak virker, som flere med erfaring i denne tråden påpeker.

 

Det er først og fremst handlingslammelse som gjør at å fjerne Jeteen diskuterers og skal utredes i alle retninger. Ikke mangel på kunnskap, penger eller utredninger.

Det er sikkert brukt mer penger på å utrede virkningene av å fjerne Jeteen enn det koster å gjøre jobben.

 

NIVA rapportene gir støtte til at man har lokalt dårlig vannkvalitet i noen områder, bla  innenfor Jeteen, men ikke i hele fjorden. Om det er lokale store bidragsytere til dårligere kvalitet i dette området, burde de være kjent og underlagt tiltak allerede.

 

For å bedre vannkvaliteten har man i praksis kun 2 veier å gå:

-Isolering. Innkapsle problemet for å hindre det i å spre seg, eller for å kunne løse det lokalt.

Det finnes eksempler på at dette er fornuftig på 'giftlokasjoner'. (Odda havnebasseng, og U-864 utenfor Fedje kan nevnes som eksempler) 

-Fortynning. Å fortynne så mye at man kommer innenfor bærekraftige nivåer og ikke lenger har et problem. Dette gjøres med større gjennomstrømning eller omrøring. (Virkningsfulle eksempler er nevnt tidligere i tråden).

 

Det er egentlig bare å bestemme seg for hvilken vei man ønsker å gå, bevilge pengene som skal til og få jobben gjort.

Er problemet 'giftlokasjon' kan det være hensiktsmessig å kapsle inne enten permanent eller midlertidig mens man fjerner lokalt.

Er problemet overgjødsling eller 'mild miljøgift' går man i retning av fortynning. Vi vet at fjorden er skapt uten Jeteen, og sannsynligvis vil også folk og fauna rundt fjorden klare seg godt uten. Videre utredning er unødvendig, da det tilbakeføres til original stand.

 

Tilførsel:

Hvor realistisk er det at det skjer store endringer i Oslofjorden ved å endre på tilførselssiden? 

Nedbørsfeltet som forsyner Oslofjorden er gigantisk, og har halve den norske befolkning, jordbruksareal, gjestearbeidere, industri og biltrafikk som deltagere.

Hver og en kan (og noen bør) helt sikkert forbedre seg, men akkurat nå synes de lokale myndigheter mest opptatt av å ikke gjøre noen verdens ting. Kun peke på noen rundt seg, og (innbilte) problemer andre steder.

 

Det kan bero på at man:

-Ikke har et problem.

-Har hatt et problem som har en positiv utvikling som man ikke ønsker å forstyrre.

-Har et problem man av ulike årsaker ikke ønsker å gjøre noe med.

 

Greit nok, men da er del vel heller ingen vits i å være så usaklig og usmakelig når det gjelder oss som bor langs denne fjorden? 

[lurvetass]

Snodige greier.

Det kryr av ærfugl og skarv samtidig som sel etablerer nye store kolonier.

Men det rimer jo ikke så bra med livet ellers i fjorden.

Riktignok var det endel skriving om at ærfugl sultet tidligere i sommer, men har ikke hørt noe mer om det.

 

 

[Komodo]

lurvetass skrev for 3 timer siden:

Riktignok var det endel skriving om at ærfugl sultet tidligere i sommer, men har ikke hørt noe mer om det.

Tror det var en artikkel i Fredrikstad blad nå nylig hvor det ble nevnt at det var observert mye død ærfugl i fjorden. De har vel sultet ihjel da.

 

Kan ellers informere om at jeg observerte mye sild på ca 12cm på to dykk her ute forrige uke, det er jo et positivt tegn. Hører det er ganske mye makrell å få nå, så da har jo makrellen mat. Det har vært et problem flere av de siste årene. Det har blitt tatt avmagret og tynn makrell. Det har også blitt tatt makrell med småkrabber i magen, noe som ikke tilhører den naturlige kosten til makrellen. 

[lurvetass]

Men både sild og makrell er vel fisk som vandrer?

Men bra det er litt mat til makrellen igjen.

 

[bliss X]

Hva med isopor? Der jeg har båt er det brukt bar isopor som flyte elermenter på alle brygger og man ser stadig isoporkuler som løsner og flyter rundt omkring.

 

Jeg vet ikke om det utgjør noe stort miljøproblem

[Torsen67]

bliss X skrev for 12 timer siden:

Hva med isopor? Der jeg har båt er det brukt bar isopor som flyte elermenter på alle brygger og man ser stadig isoporkuler som løsner og flyter rundt omkring.

 

Jeg vet ikke om det utgjør noe stort miljøproblem

 

Isopor er ett helvete. Men da er vi mer over på forurensning som mikroplast. Isopor brytes så og si ikke ned. Så denne vil sirkulere rundt på alle verdens hav i all tid, da havet hele tiden blir tilført plast. Vel, det brytes ned en eller annen gang i fremtiden, men da har vel de fleste flyttet til Mars. Godt tur! 

[Havarita]

Dere kan lese om plast som marint avfall på Miljødirektoratets sider om tema.

 

EPS (Isopor) består av 2% petroleum, og 98 % luft, og har svært lite miljøgifter etter at brannhemmere og andre tilsetningsstoffer ble forbudt. Påstått nedbrytningstid ca 50år, hvor mikroorganismene omdanner det til metan-gass, som da går tilbake i karbonkretsløpet.

Med sin lette vekt, flyter Isopor i overflaten, der det også finnes alger, bakterier og sollys som kan bryte den ned.

 

Fordelen med plast er først og fremst at de billige å produsere, har lavt karbonavtrykk i produksjon (mye lavere enn papp, papir og metaller), og kan gjenvinnes til bruk i nye produkter i flere omganger, før de kan brennes av for å nyttiggjøre energien som er igjen i dem.

 

Isopor (og plast forøvrig) i havet er uansett resurser på avveie, og et reelt miljøproblem som dessverre blir nedprioritert som følge av fokuset på jordens påståtte klimautfordring hvor innsatsen man snakker om å gjennomføre, uansett vil ha en virkning man må ha svært fintfølende termometere for å kunne måle.

 

Om Jeteen bidrar i noen retning i denne sammenheng tror jeg ikke. Det måtte være å slippe løs alt det som er fanget på innsiden.

 

Redigert 8.September.2021 av Havarita (see edit history)

[Torsen67]

https://www.nrk.no/osloogviken/_-vi-har-vasset-i-isopor-altfor-lenge-1.13370709

 

Nedbrytningstid på 50 år for isopor har miljøstatus.no gått bort i fra. Naturvernforbundet sier 1000 år. 

 

Redigert 9.September.2021 av Torsen67 (see edit history)

[bliss X]

Dette er på kommunal grunn men tror ikke kommunen har engasjert seg så mye

[Havarita]

Torsen67 skrev On 9.9.2021 at 13.27:

https://www.nrk.no/osloogviken/_-vi-har-vasset-i-isopor-altfor-lenge-1.13370709

 

Nedbrytningstid på 50 år for isopor har miljøstatus.no gått bort i fra. Naturvernforbundet sier 1000 år. 

 

Kampanjeartikkel.

 

Ja det finnes alternativer til isopor i flytebrygger og bøyer: Luftfylte PVC/PE elementer.

Felles for dem er at når naturen herjer med dem, og de går i stykker havner de på bunnen i stedet for overflaten. 

 

Det er mange ganger enklere å fjerne søppel fra havets overflate enn fra havets bunn.

 

Men i stedet for gjøre noe med et problem man har ansvar for, prioriterer byregjeringen (og dens propagandakanaler) å prioritere pek-på-noen-andre-leken og snakk-om-noen-andre-leken. 

Det er mye viktigere å rydde både veien og sjøen for fattigfolk må vite.

Redigert 10.September.2021 av Havarita (see edit history)

[lurvetass]

Plast brytes jo ned til mikroplast og vil være i naturen svært lenge.

Det som er værst foreløpig er vel mange marine dyr som spiser plasten og sulter eller skades så de dør.

Hvor stort problem mikroplasten blir på sikt vet vi vel ikke så mye om.

 

Men husker et forskningsprogram for mange år siden om et vann i England der fisken ble hermafroditter og reproduksjonen sank veldig. Etter ye forskning der de tilogmed måtte bytte ut plast deler i laboratorieutstyret fant de ut at noen plastmolekyler opptrådte som Østrogen. Og det var det som påvirket fisken. Vet ingenting om omfang eller hvordan det gikk videre eller om det var noen spesiell plast.

 

Men det er klart at hvis vi også blir påvirket av slikt så har vi et problem på sikt.

[Grand Banks jr]

Denne artikkelen var overraskende god gravejournalistikk fra Dagbladet mtp forvaltningen av fisket i Oslofjorden.

 

Og det kommer frem at utskjelte MDG nestor faktisk er marinbiolog,  så han er jo ikke helt utenfor sitt fagfelt når han ønsker fredning av fjorden.

 

https://www.dagbladet.no/mat/kollapser-full-forvirring/74271673

Redigert 29.September.2021 av Grand Banks jr
Rettet avisnavn ? (see edit history)

[Komodo]

Jeg sliter med å se at DNV tilfører noen verdi i dette systemet. Jeg kan ikke se annet enn at de bidrar til å øke byråkratiet, kun for at noen skal få et fint papir å slå i bordet med.

[Grand Banks jr]

@Komodo, det er slik jeg forstår det også. Det er også det jeg opplever at Dagbladet setter søkelyset på: disse sertifikatene er verdiløse og bidrar til å gjøre det vanskeligere å se hva som egentlig skjer.

 

I verste fall så gjør dette at fiskere uvitende fisker i stykker balansen i Oslofjorden, fordi de stoler på at papirene sier det er ok å fiske slik. Et alternativ er at noen fisker mot bedre vitende, men med "papirene på sin side". 

 

Uansett er det godt dette graves i, for realiteten virker å være slik at lovet i fjorden er vesentlig redusert i forhold til hva man ønsker.

[lurvetass]

Utrolig. De klarer ikke å svare på hvilke områder som er omfattet og forsøker etter flere henvendelser å vri seg unna med at det skal gås igjennom på nytt. Ikke rart det går gæærnt når man holder på sånn.

 

Uansett hva vi mener om MDG så har han rett i at ting må sees i sammenheng.

Det nytter ikke å se bare på torsk eller bare på blåskjell også utrydde rekene mens de vurderer tiltak.

 

De må se på helheten.

Det må være basert på forskning og kunnskap.

de må droppe symbolpolitikk og iverksette tiltak der det monner.

Også må det følges opp for å se hvordan tiltakene fungerer, fortsatt i forhold til helheten.

 

[Havarita]

Med så mange aktører som ingen er beslutningsmyndighet illustreres pek-på-noen-andre-leken og sysselsett-alle-andre-enn-fiskere-leken veldig tydelig.

 

Tror journalisten bør stille noen spørsmål om roller i dette bildet:

Hvem er fiskeriforvalter i Oslofjorden?

Hva er hans oppgaver?

Hvordan skal han forvalte?Sanksjoner? Grunnlag?

Hvem skal gi input?

Hvem skal holde kjeft?

Er de som besitter rollene klar over det?

 

Listen over aktører synes endeløs:

-Fiskeridirektoratet

-Miljødirektoratet

-Havforskningsinstituttet

-Kystverket

-Kommunene langs fjorden

-Naturvernforeningen

-Fiskebåtredernes forening

-Fiskeriansattes fagforening.

 

Dnv, NIVA og en rekke fagkonsulenter på oppdrag for alle sammen samtidig, som alle sammen anbefaler videre studier. Verdiskapning!

 

Men å beslutte å fjerne sjeteen var det ikke nok informasjon til å beslutte.??

[Bruflaat]

Grand Banks jr skrev for 12 timer siden:

Denne artikkelen var overraskende god gravejournalistikk fra Dagbladet mtp forvaltningen av fisket i Oslofjorden.

 

Og det kommer frem at utskjelte MDG nestor faktisk er marinbiolog,  så han er jo ikke helt utenfor sitt fagfelt når han ønsker fredning av fjorden.

 

https://www.dagbladet.no/mat/kollapser-full-forvirring/74271673

Nå er vell strengt tatt endel av det som blir sagt tatt litt ut av løse luften og vridd rart men.

 

«• Sluttseddelstatistikken for 2020 viser 37 % bifangst, hvorav hele 16 kg. Torsk

 

• Sluttseddelstatistikken for 2020 i Oslofjorden innenfor Færder viser 2,5 % bifangst av fisk i reketrål.

 

• «I dag fiskes det bare reker - fordi fjorden er så tømt for annen fisk at det ikke kan drives lønnsomt.» Dette stemmer ikke. Det er 414 fiskere i Oslofjordens kystkommuner, og kun 70 reketrålere – som stort sett er bemannet av en person. Det drives fiske etter leppefisk, trål- og teinefiske etter sjøkreps og krabbe mm. Se fiskeridirektoratets fiskermanntall. Dette er ikke et sitat, men er sitert lenger nede i artikkelen av Rasmus Hanson (WWF).

 

• Dagbladet skriver at torsken i Ytre Oslofjord er fredet – det stemmer ikke. Kysttorsk i Oslofjorden er vernet, med dispensasjonsadgang for yrkesfisket.

 

• Fredrik Myhre problematiserer underrapportert bifangst av pigghå, mens statistikken viser at pigghå er en viktig fangst i Oslofjorden og at fiskerne rapporterer. Bifangst er eneste kunnskapskilde til forekomst av pigghå i Skagerrak og Oslofjorden.

 

• Fredrik Myhre kommenterer oppvirvling av lagret karbon fra trål, hvor Norge er oppgitt til 8. største bidragsyter. Kroatia er oppgitt til nummer 9 - hvor nær 90% av fiskeriet et notfiske etter pelagisk sildefisk (sardiner mm.)»

[Kappa]

Hører at sprengstein fra utvidelsen av E134 skal deponeres i sjøen på Hurum (Statens Vegvesen). Planen er å bygge en lang molo på utsiden av hullet i sjeteen. Kanskje dette vil endre på tidevannsstrømmen og gjøre at sirkulasjonen blir bedre i Oslofjorden.

[Komodo]

Det har jeg ingen formening om. Men deponering av sprengstein i fjorden kan i alle fall være en bra ting på en måte. Slike kunstige steinrøyser skaper skjulesteder for en rekke forskjellige arter, både fisk og krepsdyr. Håper de har vett på å bruke marinbiologer som konsulenter på hvor det er smart å dumpe steinen. Dumper de den på steder med glatt fjell eller flat bløtbunn får torsken og hummeren mange nye gjemmesteder. 

[Hulda]

I Danmark har man over et par hundre år hentet stein fra havbunnen til bruk på land, moloer etc. Forholdet har over tid ført til at man mister artsmangfoldet i danske farvann. Så nå har man, med stor suksess startet å legge tilbake stein og lage kunstige rev. I Rudkøbing, nede på sydkysten, kjøpte man inn et lekterlass med sprengstein fra Norge da man skulle fikse på moloen i havnen. Ikke mer plukking av stein fra sjøbunnen.