Ny rapport fra Cowi - Landbruket er verstingen i Oslofjorden

[Komodo]

https://www.f-b.no/hele-fjordsystemet-er-ute-av-balanse/f/5-59-2487235 

 

"Det er Stein B. Olsen, fagansvarlig på Cowi, som ikke nøler med å si at landbruket er en av de absolutte verstingene, og at avrenning fra jordene ut i elvene, sammen med temperaturøkning i havet, må ta størstedelen av skylden for ubalansen." 

 

Blir det mer fokus på landbrukets bidrag til den døende Oslofjorden nå tro?

[GeirFrode]

Finnes det en direkte link til rapporten? Den linken som ligger der nå, er bak betalingsmur.

[lurvetass]

https://www.cowi.no/om-cowi/nyheter-og-presse/kartlegger-havbunn-for-a-bevare-naturmangfold-under-press

 

Håper at noen nå begynner å snakke om helheten og ikke fokuserer på enkelt detaljer. Penger og tiltak må settes inn der det betyr noe og ikke symbolpolitikk.

Var vel tre hovedfaktorer i tillegg til klimaendringene.

Landbruk og avrenning

Kommunale renseanlegg

og

Fiske med tråling og skader på havbunnen.

 

 

[Jannmar]

lurvetass skrev 9 minutter siden:

Håper at noen nå begynner å snakke om helheten og ikke fokuserer på enkelt detaljer.

 

Er ikke helheten en sum av de enkelte detaljene?

[skagenekspressen]

Ligger en COWi-rapport her:

https://www.fredrikstad.kommune.no/globalassets/dokumenter/kmb/miljo-og-landbruk/rapport-marin-kartlegging.pdf

Men jeg kan ikke se at den behandler årsaker til tilbakegang av tang og tare.

[NilsPils]

Det er på tide at det settes fokus på landbruket. Og da undrer jeg meg på hvorfor i allverden ingen snakker om elver og bekker i innlandet som før var fiskerike og som nå er totalt døde.

 

[Komodo]

Fra artikkelen:

 

Det er Stein B. Olsen, fagansvarlig på Cowi, som ikke nøler med å si at landbruket er en av de absolutte verstingene, og at avrenning fra jordene ut i elvene, sammen med temperaturøkning i havet, må ta størstedelen av skylden for ubalansen.

– Jeg ser det er mange meninger om årsakene til fjordens tilstand i mediene om dagen. Én forsker mener at vi tisser i hjel havet, mens en annen mener det er for lite tiss og medfølgende næringsstoffer som er hovedgrunnen (Hilde C. Trannum, NIVA), sier han til Fredriksstad Blad.

 

– Så enkelt er det ikke, og det unnlates helt å peke mot det som er den aller største synderen – jordbruket og manglende tiltak for å hindre utvasking av partikler ut i elvene våre. Det er rett og slett feil å si at vi tisser i hjel havet.

Han mener renseanlegg og måten fiskerinæringen jobber på også må stå på listen over utfordringer, men hovedårsaken er en annen.

 

– Jeg må innrømme at jeg blir litt irritert over at vi ikke snakker mer om landbrukets utslipp også, sier Olsen.

– Det er viktig at vi går etter de store kildene. Jordbruket må sammen med renseanleggene – hvor det allerede brukes milliarder – få ned disse utslippene, det skal ikke være enten eller. Vi må bruke pengene der de gir størst effekt.

Ifølge NIVA (Norsk institutt for vannforskning) står renseanleggene for rundt 20 prosent av næringsstoffene som ødelegger havet, mens landbruket står for mer enn 35 prosent.

 

Undersøkte 200 områder

– Det å kartlegge havbunnen, for så å beskytte, er utrolig viktig arbeid for å bevare et naturmangfold som er under press, mener fagsjefen.

Han er utdannet innen vannkjemi og -teknologi, men fra å jobbe med rensing og drikkevann har han gått mer og mer over på miljøsiden av forskningen.

 

Bestillingen fra Fredrikstad kommune er delt i tre, og det er del én Cowi sitter med resultater fra nå.

Det er strekningen Saltnessund og Grunnvika som har blitt undersøkt med kamera og sonarer fra båten MV Bruce, og naturtypene langs hele kysten, 200 områder med spesielt høyt detaljnivå, er kartlagt og kategorisert.

Kartleggingen er gjennomført i samarbeid med Medins Havs- och Vattenkonsulter AB.

Dataene blir lagt inn i en GIS-programvare (Geographic Information System) og gjør at man kan kartlegge og kategorisere de ulike naturtypene for senere informasjonsuthenting, for eksempel i utbyggingssaker eller ved å planlegge miljøtiltak.

 

– Vi har sett at flere viktige naturtyper er på tilbakegang i hele Norge. I tillegg til avrenning fra landbruket kommer det inn fremmedarter med utenlandske skip.

Olsen never også bygging i strandsonen utfordrer havbunnen.

– Når det blant annet mudres, og brygger etableres, stresses økologien lokalt, forklarer Olsen og legger til at slike forandringer i fjordene også påvirker kystfisket.

 

Tilbakegang av mangfold

Kartleggingen har undersøkt marine naturtyper som Miljødirektoratet har prioritert for Oslofjorden. Flere av de utrydningstruede artene som har blitt kartlagt er nyttige for de lokale økosystemene, ifølge Stein B. Olsen.

– Vi ser for eksempel at ålegress, tareskog og ruglbunn er på tilbakegang. Ålegress og tareskog er viktig for fiskebestanden i området fordi fiskene yngler der. Ruglbunn filtrerer vann, binder karbon og fungerer som hulrom og skjulesteder for smådyr.

Dette er viktig for biologisk mangfold og dermed verdt å kartlegge og verne.

– Det å kartlegge og beskytte er utrolig viktig arbeid. Slik kan vi unngå en varslet naturkatastrofe, slår han fast.

 

 

Den omfattende kartleggingen gir ny og oppdatert kunnskap om hvor det finnes viktige marine naturtyper i landnære områder.

– Vi undersøker naturtyper vi må ta ekstra godt vare på. Det har også vært viktig å fastslå om det har vært endringer fra tidligere naturkartlegginger i området, og om tilstanden er blitt bedre eller verre.

– Vi må se på løsninger i landbruket

Og det er altså stadig økende avrenning fra landbruket, i tillegg til klimaendringer med økt temperatur, som er den største synderen for dagens tilstand på havbunnen, og det er bøndene rundt om i kommunene som må gjøre noe med dette, ifølge Olsen.

 

– Naturkatastrofe høres alvorlig ut?

– Vi må få ned mengden av næringsstoffene nitrogen og fosfor i bekker, elver og hav, og derfor er det viktigste for kommunen nå å få oversikt over naturverdiene og legge et planløp ut fra resultatene av denne kartleggingen, forklarer han.

 

– Derfor er vi nødt til å se på løsninger i landbruket. Dette skjønner bøndene også.

Han er litt bekymret for at kommunene ikke ser helheten i problemstillingen, det at bekker, elvedrag og havet henger sammen, og at staten bidrar med for lite penger til å rydde opp i dette.

– Det finnes statlige midler en kan søke om, men det er småpenger i denne sammenhengen.

– Men avrenning fra jordene er vel et kjent problem?

– Ja, men det stopper opp fordi bøndene i Norge nok opererer i en helt annen skala enn kolleger i andre europeiske land. Det å frasi seg jordarealer, og gjøre omfattende tiltak for å redusere avrenningen, kan være tungt økonomisk, mener han.

 

– Bøndenes økonomi gjør at de må få ut mest mulig på de jordarealene de har, og dagens tilgjengelige støtteordninger er ikke slik at de for eksempel får kompensasjon for de arealer de må avse.

Han retter i tillegg oppmerksomheten mot media.

– Ja, det har nok også vært for lite mediefokus på hvilken rolle jordbruket spiller for forholdene i havet.

Bondelaget vil ta sin del av ansvaret

Ole-Kristian Bergerud er leder i Østfold Bondelag, og er både enig og uenig med Olsen.

– Landbruket må selvfølgelig ta sin del av ansvaret, og vi ønsker å være en del av løsningen. Men vi kan ikke bære alt alene, dette er sammensatt, mener han.

 

– Bondelaget og landbruket har jobbet med dette i over 40 år. Landbruket gjødsler med nitrogen etter behov, og vi mener det er mest å hente i de kommunale renseanleggene. I dag renses det for fosfor, men vi mener det også må renses for nitrogen i alle anleggene som drenerer til Oslofjorden.

Han er fullt klar over at dette koster.

– Det er viktig at vi får på plass gode løsninger som får bøndene til å bli med på forandringen.

– Handler det om kompensasjon?

– I dag får vi noe kompensasjon når det gjelder høstpløying, og det er allerede mange ordninger for å hindre avrenning. På høsten har vi ikke lov til å pløye nærmere bekker enn 20 meter i dag, nå foreslås det 50-meterssoner.

Og det er her kompensasjonen kommer inn.

– Vi er også opptatt av å drive mest mulig miljøvennlig, og blir vi kompensert gjør vi gjerne det. De har klart det i Danmark, så det er mulig, sier bonden som selv driver økologisk og er opptatt av miljøet.

– Det er statsforvalteren som forvalter systemet og jobber mot kommunene, og det er fra statens side vi må se en større vilje til å løse dette, avslutter bondelagslederen.

– Se til Danmark

Vassdragsforsker Olsen tar også frem Danmark som et eksempel vi bør følge.

– Der får bøndene kompensasjon hvis de ikke dyrker de ti siste meterne ned mot bekken. Flere andre land har vært flinkere med tiltak, her er det ikke et system på plass i Norge, vi ligger langt etter, mener han.

– Det har ikke blitt tatt på alvor?

– Det er ikke det at vi ikke har gjort noe, men det er ikke nok.

 

Dette sier miljø- og landbrukssjef i Fredrikstad kommune i rapporten:

«Fredrikstad kommune er avhengig av oppdatert kunnskap om naturverdiene som finnes.

– Skjærgården er under kontinuerlig press, både med tanke på båtbruk, etablering av brygger og annen infrastruktur og ved mudring. Vi ser manglende kunnskapsgrunnlag som den største risikofaktoren for offentlig forvaltning. Med denne kartleggingen har vi nå et godt verktøy for å kunne legge til rette for forsvarlig bruk og utvikling av skjærgården, og samtidig ta vare på og hindre at det gjøres inngrep i viktige områder».

Redd for «Havnespy»

Olsen sier han er svært lettet over en fremmedart de ikke fant på noen av stedene de registrerte.

Havnespy (japansk sjøpung) får stor oppmerksomhet i disse dager.

 

På Miljødirektoratets nettside kan man lese de siste oppdateringene om den svært truende arten:

«Arten ble først oppdaget i Norge i Engøysundet i Stavanger i 2020, og dekker nå over 50 prosent av havbunnen der. Havnespy formerer seg raskt, på to uker kan den elleve-doble størrelsen på kolonier.

Foreløpig er det oppdaget havnespy i Engøysundet og Sølyst i Stavanger, flere steder i Haugesund, ved Askøy utenfor Bergen, Egersund og Fensfjorden. Arten har antageligvis kommet til Norge som begroing på skip».

 

– Det er svært alvorlig at den har kommet til Norge. Vi frykter at den kan dukke opp her, men vi så heldigvis ikke noe til arten i undersøkelsen, sier fagsjefen i Cowi.

– Den legger seg som en pannekake på bunnen, vokser utover og dreper alt under seg.

– Hvilke tiltak kan man gjøre hvis den skulle dukke opp her?

– Ingen, så langt vi har kunnskap om i dag. Det er bare å sette seg ned og folde hendene. Men det er klart at det skal ikke mer til enn at en stor fritidsbåt på ferietur fra Vestlandet til vår skjærgård bringe med seg havnespy, om en er virkelig uheldig.

Nye, norskdesignede båtvaskeanlegg kan brukes i fremtiden, ifølge Olsen.

– Båter fra områder hvor havnespy er etablert i dag, bør absolutt sjekkes og vaskes før de legger ut på langtur.

Mye stillehavsøsters og japansk drivtang

Cowis rapport beskriver undersøkelser og resultater fra Natur i Norge-kartleggingen (NiN) i sjø.

Ikke overraskende ble det funnet mye av den nå godt kjente stillehavsøstersen. En fremmedart som er en trussel mot den hjemlige flatøstersen og blåskjell.

 

I rapporten kan man også lese om nok en trussel.

«Vi har også sett at japansk drivtang har en rask ekspansjon langs den norske kysten. Den legger et dekke på havbunnen som reduserer inntak av sollys, noe som hindrer andre arter i å vokse. Dette er en fremmedart vi vil ha mindre av og den er klassifisert som en svært høy risiko for skade på biologisk mangfold».

Olsen kommer tilbake til fiske som er med på å ødelegge havbunnen.

– Tråling ødelegger også havbunnen, og jeg sier ikke at det ikke skal gjøres noe på dette området, men det er også vanskelig fordi det går rett inn i en næring, sier han og legger til at det må jobbes på flere plan.

 

 

[Havarita]

Komodo skrev 1 time siden:

i tillegg til klimaendringer med økt temperatur

Er dette reelt, eller et søknadselement for mer penger?

Da bør det vise på noen termometer i Oslofjorden. Og hvilket tidsrom relaterer man dette til.

Det er mulig landbruket har noen svin på skogen (og i fjøset).

Men: Har landbruket endret seg vesentlig over samme periode?

Areal dyrket mark? Økt overgjødsling?

Antall bruk har gått kraftig ned siden 60-tallet.

Er forskjellen på vellykkede Danmark og tragiske Norge virkelig så stor? Og hva består da forskjellen i? Er det noe å lære?

Den største forskjellen på landbruk i Europa og Norge er størrelsen på subsidier. Virker de da bare mot sin hensikt?

 

Overgjødsling og avrenning ved flom i Europa fikk skylda for ekstrem og dødelig algeoppblomstring for noen år tilbake. Fiskeoppdrett måtte rømme for å unngå død. 

Siden har vi ikke hørt så mye om dette.

Er det stor algeoppblomstring i Oslofjorden?

 

Eller er dette kun en ny runde i 'pek på noen andre' leken?

 

 

[NilsPils]

Havarita skrev 25 minutter siden:

Men: Har landbruket endret seg vesentlig over samme periode?

 

Før drev bonden vekselbruk med husdyr, beitemark og husdyrgjødsel. Dette endret seg radikalt på Østlandet i løpet av 60-tallet til nesten ensidig korndyrking med kunstgjødsel og høstpløying. Jeg hørte allerede på 70-tallet at fisket gikk merkbart tilbake i Hvaler-området, der Glomma renner ut. Da jeg fikk båtplass i nærheten av Hvaler for 12 år siden var det kjent at man helst dro over til den andre siden av fjorden for å fiske.

 

 

[ydalir]

Avrenning fra landbruket har vært kjent lenge, og er også et av tiltakspunktene i Helhetlig plan for Oslofjorden. Jeg ser ingen grunn til å sette tiltak opp mot hverandre. Kommunenes finansiering av renseanlegg har ingenting med støtteordninger i landbruket å gjøre. Det er ikke mulig overføre penger fra avløpssektoren til landbruket for eksempel. Her må vi gjøre alle ting samtidig.  Resultatet er som kjent summen av alle detaljene.. og husk, det eneste vi kan gjøre som enkeltmennesker og båteiere er å håndtere vårt eget avfall. Det bør vi klare. 

[Swingswong]

Helt enig.  Tømmestasjoner er raskt og enkelt å bruke. Med et forbud bør det dog bli noen stasjoner så man slipper tømmekø fra Ferder til Nesodden. 

[Hulda]

Swingswong skrev 51 minutter siden:

Helt enig.  Tømmestasjoner er raskt og enkelt å bruke. Med et forbud bør det dog bli noen stasjoner så man slipper tømmekø fra Ferder til Nesodden. 

Og så bør de være tilgjengelige:

Son: Hulda går på grunn før tømmestasjonen nås.

Strömstad (nå er vi i Sverige): Kort brygge og kan være tjansespill i vindretninger mellom SW og N.

Havstensund: Dybde ved tømmestasjon 1,7 meter, Hulda stikker 2,2 meter.

Kungshamn (som også dekker Smögen og Hasselösund): For å kunne klatre opp på yrkesbåtkaia, bør man være turner. Meget utsatt for bølger. 

Mange av stasjonene vi har vært på for å tømme har manglet slange, munnstykke eller at pumpen ikke starter. Samtlige jeg vet om har stengt om vinteren (kjenner ikke til Son akkurat der).

 

Det er gjennomgående et ikke-fungerende system. Når man får lagt til i Strömstad, er pumpestasjonen helt utmerket. Vær obs på yrkesbåtene ut og inn av Strömstad havn. Pass på at fergene mellom Strömstad og Horten kan gi nokså mye drag til/fra kai. 

 

Neste dassen i Hulda blir 'mull-toa', Separet eller noe i den duren.

Redigert 8.Februar.2022 av Hulda (see edit history)

[Komodo]

Tømmestasjoner for septik har nok noe for seg i indre Oslofjord på sommerstid. Ellers er jeg skeptisk på den totale miljøeffekten av slike tiltak. Det er mye som skal med i det regnestykket, ikke bare de literne med septik som leveres.

[Ida Marie III]

Er vel også velkjent at diverse kommuner...muligens også Oslo...ikke greier rense kloakken skikkelig, og den går ofte urensett ut i sjøen ved mye nedbør...da hjelper det lite med disse tømmestasjonene...

Men symbol politikk er som kjent det billigste ..effekten bryr en seg mindre om...

[Familiesnekke]

Ser av og til at store mengder måker koser seg midt ute på vannet utenfor Lysaker i Oslofjorden 🤢
https://akersposten.no/ingen-grunn-til-a-bade-akkurat-na/19.6797

[BØstrøm]

Tenk på hva ensidig landbruk innebærer for miljøet. Store åkre, som er høstpløyd, og sprøytet med stråforkorter, kunstgjødsel, og hva vet jeg. Tonnevis med kjemi brukes i Norge, og alikevel er vi langt fra værst i Scandinavia og Europa. Se for deg norgeskartet, og tenk på hvor vannskillet går i forhold til Oslofjorden. Jeg tenker meg ca Oppdal i nord, og langt inn på hardangervidda i vest. I tillegg noen svenske områder, men her kommer vel mye ut ved Uddevalla og Gøteborg, før det føres med havstrømmen inn i Oslofjorden. Dette sammen med avrenninga som kommer fra Østersjøen, via strømmen som renner som en elv nordover langs svenskekysten, utenfor Bohuslen. Da har vi en fin heksegryte med næring fra Lågen, Glomma og alle små bekker(som før var gyteområde for ørret) samlet i Oslofjorden i tillegg. I nedbørsrike måneder på høsten, er overflatevannet brunt langt sør om Tisler. Innaskjærs på Hvaler er det slik hele året. Jeg tipper at halve Norges befolkning bor i nedbørsfeltet som renner ut i Oslofjorden, og at kanskje 80% av jordbruket i Norge finnes der. Oslofjorden er ofret for industrielt landbruk, og litt bakover i tid, kjemisk industri, masseproduksjon i fabrikker som produserte alt fra papir til såpe og maling. Jeg synes det er lett å se, og protesterer vel ikke så mye selv heller. En opprydning her koster. Da blir høye strømpriser blåbær, og bla.a matprisene vil tredobles, om ikke mer. Heldigvis vil bruktbåtprisene falle kraftig, pga. svekket kjøpekraft.

[Hulda]

Det har noe for seg, @BØstrøm. Kommer man til Odden Havn i Danmark, må man igjennom en gedigen kloakkboble som kommer opp noen hundre meter øst for innløpet. Det stinker infamt. Slår jeg bakk i Grenå Havn, kommer det opp en grå-svart gørr som lukter reinspikka kloakk. Kanskje Norge ligger et hakk foran mange av dem som sender avfallet ut i Skagerrak. Men all denne dritten passerer vel neppe utløpet av Glomma. Så det som er på innsiden av Hvaler, er vi vel for en del skyld i selv. 

 

Eller som ordføreren i Vestby uttalte: Vi må utrede og tenke på dette med å rense for nitrogen. For det er helt greit ved Fulgevik. Fritt etter hukommelsen. Når en kommunal etat 'tenker' og 'utreder' går det gjerne en generasjon eller to, før det kommer noe ut av det.

[lurvetass]

Er nok ikke bare landbruket nei.

Og tar vi med driftsproblemer for alle kommunen rundt fjorden blir det nok betydelige mengder urenset kloakk rett i sjøen.

Står ikke noe her om hvor lenge det har vært tett eller hvor mye som er gått i elva. For et par år siden var det sarpingene som sendte all kloakk rett i elva i flere måneder. Men det betød ingenting for det tynnet seg så fint ut.

 

Link til kommunens nettsider: https://www.fredrikstad.kommune.no/aktuelt/utslipp-fra-avlopsledning-til-glomma/

 

[ydalir]

Hulda skrev On 8.2.2022 at 13.21:

Son: Hulda går på grunn før tømmestasjonen nås.

Denne tømmestasjonen er jo også stengt hele vinteren, tiltross for at gjestehavna er åpen, og det er forbudt med septiktømming i sjøen i Vestby kommune. Jeg har tatt forholdet opp med Vestby kommune, uten svar. 

[Hulda]

Det er ikke uvanlig å ikke få svar fra Vestby kommune. Det er normalen.

[Swingswong]

Ikke at det er noen unnskyldning, men antall fritidsbåter som tømmer toalettet i sjøen på vinteren er nok ikke så mange. 
 

[Komodo]

Jo, jeg synes egentlig det er en grei unnskyldning. Med så få fritidsbåter som det er på vinteren, så blir det vesle kloakkutslippet fra de båtene som musepiss i havet. Som @lurvetass har skrevet lenger opp så slapp Sarpsborg kommune all kloakken urenset ut i havet for et par år siden. Dette varte en god stund mens de hadde problemer, og de fikk tillatelse da det ble ansett for uproblematisk, da kloakken raskt ville tynnes ut i havet. Lignende episoder skjer jevnlig rundt omkring i fjorden uten at det er noen politikere eller kommuneadministrasjoner som ser ut til å løfte på øyenbrynene av den grunn. Jeg synes de bør ta tak i de tingene der før de bruker alt for mye ressurser på et intrikat system for å ta vare på de skvettene som fritidsbåtene representerer. 

[Hulda]

Det går vel knapt en sommer uten at strendene i Vestby blir stengt grunnet utslipp av e-coli. Slikt er vel ganske normalt rundt omkring.

[ydalir]

Komodo skrev for 2 timer siden:

Jo, jeg synes egentlig det er en grei unnskyldning. Med så få fritidsbåter som det er på vinteren, så blir det vesle kloakkutslippet fra de båtene som musepiss i havet.

 

Vel, jeg betaler omlag 40 tusen i året for å ha båten min i Son havn. Jeg føler da at det hadde vært hyggelig på å kunne tømme septiktanen på en forsvarlig måte. Særlig fordi Vestby kommune har en egen forskrift som forbyr å tømme septiktanen i sjøen. 

Redigert 12.Februar.2022 av ydalir (see edit history)

[Hulda]

Nå skal man ikke være kravstore @ydalir. Kommunen må tross alt investere i 20 kvadratmeter isolasjon og vifteovn i pumpehuset. Og så kan det komme is. Og det kan bli glatt på bryggekanten og man kan ramle i vannet. Det finnes ikke grenser for hvor mange argumenter som kan fremmes for ikke å øke utgiftene. Kommunen har tross alt ikke sååå veldig mange millioner i årlig nettooverskudd på havnen :-)