Westbas 29, Oppgradering av elektrisk opplegg mm.

[Fiks]

Har byttet båt fra Årø 875 Combi til en Westbas 29 fra 1992 og holder på med diverse oppgraderinger på båten.

 

Etter at båten var hentet hos selger startet jeg med å gå over det elektriske anlegget og fant ut at det var nødvendig med en full gjennomgang og oppgraderinger med nye hovedbrytere og sikringsanlegg.  De mest kritiske manglene var:

• Manglende sikring av flere ledninger, bl.a var baugpropeller sikret forut ved motor og ankervinsj manglet helt sikring. (Det som er litt skremmende her er at Engbo sin installasjonsanvisning fra 2001 ikke viser at det skal være sikring i strømkretsen)
• Hovedbrytere for ankervinsj og baugpropeller var plassert rett ved siden av motor og ikke i batterienden av tilførselskabel.
• Det var ikke montert skillerele, og arrangement for hovedstrømsbrytere og lading var ulogisk lagt opp da dette bestod av hovedbryter start, hovedbryter forbruk og i tillegg batterivelgerbryter koblet til start- og forbruksbatteri. 
•  Hovedbryter for start var ikke festet og lå veldig nært lydpotte som er laget av rustfritt stål med en knebeskytter som mellomlegg.
• Ledninger var dårlig merket og mye av merkingen var relatert til overflødig ledning etter tidligere motorinstallasjon.
• Dårlig festing av mye ledning, spesielt i salongtak.
•  

Eksisterende hovedbrytere for start og forbruk var montert under dekk akter ved batteriene hovedbryter for start var ellers kun festet i startkabelens kabelsko uten innfesting i skroget. Jeg ønsket å få alle hovedbrytere og hovedsikringer montert i et eget skap under benk i akterkant av salong med nye kabler mellom batteri og hovedbrytere lagt opp kortslutningssikkert. Dette for å få en enklere betjening av brytere, noe som også ble gjort i min forringe båt.

Jeg startet med å identifisere ledningen og lage en ny kabelliste, samt å planlegge den nye installasjonen.

 

Opplegg ved baugpropeller:

 

 

Fordelinger og rekkeklemmer i dashbord:

 

 

Tegning av eksisterende hovedstrømsopplegg:

Oppsettet vist på skjemaet fungerte dårlig da det både var hovedbrytere og batterivender tilkoblet start- og forbruksbatterier samt at + siden på rekkeklemmer i fordeling var delt mellom batterivender og hovedbryter forbruk. For å få ladet forbruksbatteriene så måtte også venderen stå i riktig posisjon. Batterivenderen var i tillegg  defekt slik at det ikke var klart om batterier faktisk var frakoblet eller tilkoblet når denne ble brukt.

 

Jeg startet med å identifisere alle ledninger som gikk ut fra rekkeklemmer i skap under dashbord, merket demonterte disse og trakk ledningen ut av skapet under dashbordet. Rekkeklemmer ble demontert, og 3 nye sikringsbokser  og ny minusskinne ble montert i skapet. To av sikringsboksene (Fordeling 1 og -2)er koblet via hovedbryter forbruk og den siste boksen, (Fordeling 3) ble koblet direkte til forbruksbatteriene for å få permanent spenning til radio, lensepumpe og dieselvarmer. Av praktiske årsaker ble hovedsikringer plassert sammen med hovedbryterne.

 

Tegning av nytt hovedstrømsopplegg:

 

Ledninger opp til tak i salong ble identifisert og en del ledninger ble terminert om til nye forbrukere, bl.a. ble tilførsel til lanterner forenklet med en enkel + og - ledning fra bryterpanel med splitting til de enkelte lanternene i salongtaket. Det ble også lagt opp ledning til minus skinne i BB side av salongtaket.

Alle ledninger er merket med Biltema kabelmerker iht. kabelliste og terminert på nytt. Der ledninger ligger i tørre rom er fordelinger til forskjellig utstyr laget med Wago klemmer. Ledning er merket med samme nummer fra hhv. sikringsboks og minusskinne frem til alle forbrukere i samme krets. Dette betyr at alle ledninger i en Wago klemme har samme nummer.

 

Jeg startet med å fjerne strips fra ledningene rundt rekkeklemmer i dashbord, identifisere ledningen og merke disse før rekkeklemmer og sikringer ble fjernet. Som bildet viser virket dette noe kaotisk mens det stod på.

 

Mesteparten av ledningen demontert og trukket ut fra skapet ved dashbord:

 

Klart for å montere nye sikringsbokser og minusskinner:

 

Nye sikringsbokser, minusskinne og solcelleregulator montert og terminering av ledninger påbegynt:

 

Merking og terminering av ledninger stort sett ferdig:

 

 

Fant ut at jeg ville bytte ut bryterpanelet, flere av de gamle bryterne var to-trinns og var ikke logisk merket. Jeg ville også ha nye strømuttak for USB og 12 V:

 

Kjøpte inn nye Superswitch brytere, strømuttak og digitalt voltmeter, tegnet opp panelet og fikk frest det ut i 2 mm aluminium, bryter uten merking er reserve:

 

 

Etter at sikringsbokser og minusskinner var montert så begynte jeg med omlegging av hovedkabler med nye hovedbrytere og VSR.

 

Merking av skapdør til  ny plassering av hovedbrytere:

 

Åpning i dørk for kabler til hovedbrytere:

 

Bygging av s,Skap for hovedbrytere under benk i salong:

 

Montering av hovedbrytere og sikringer på bakplate i skap før platen ble montert i benk.

 

 

VSR og hovedbrytere for hhv. forbruk, start, ankervinsj og baugthruster ferdig montert med tilhørende sikringer. Brukte BEP brytere og Victron sikringsholdere med sikringer

 

Modifisert opplegg rundt start- og forbruksbatterier, 

[Goddis77]

Er det hageslanger du har brukt rundt kablene?

 

Ser ut som det er 16mm2 kabler som er brukt opp til sikringene?

 

Har litt lyst til å rydde opp i kabel spagettien hos meg selv også, men er en massiv jobb.

 

Ser jo bra ryddig ut hos deg da

[Fiks]

Hei @Goddis77, tok litt tid for å svare på innlegget ditt.

 

 

Er det hageslanger du har brukt rundt kablene?

Har brukt Biltema trykkluftslange 19 mm Art. nr. 25-9081

Hovedkabler for pluss er lagt i slanger fra batteri til hovedbrytere/sikringer, Usikret startkabel er også lagt i slange helt frem til motor.

 

Ser ut som det er 16mm2 kabler som er brukt opp til sikringene?

2 x 16 mm2 fra hovedbryter forbruk til sikringsbokser og 1 x 10 mm2 fra batteri til sikringer for permanent spenning til varmeapparat, lensepumpe og radio. Alt er f.t. sikret med 40 A sikringer, vurderer å bytte til 50 A på 16mm2 kabler.

 

Har litt lyst til å rydde opp i kabel spagettien hos meg selv også, men er en massiv jobb.

Det stemmer at det er mye jobb, spesielt hvis det ikke finnes noen tegninger av anlegget. Det er viktig å jobbe systematisk. Det er også lurt å merke ledninger og lage lister underveis.

 

Ser jo bra ryddig ut hos deg da

Takker for den.

[Fiks]

Det var problemer med ankervinsjen da jeg kjøpte båten, vinsjen ville ikke droppe ankeret på grunn av at en av solenoidene i releet hang. For å reparere dette måtte ankervinsjen demonteres for å få tilkomst under dekselet. Da dette skulle gjøres så oppdaget jeg at det var umulig å montere vinsjen igjen uten hjelp da boltene var satt inn fra utsiden av akterspeilet og det var brukt løse hylser og skiver for å utligne radius i akterspeil. Disse hylsene og skivene måtte holdes på plass av en person samtidig som en hjelper måtte sette i  boltene fra utsiden.

 

 

 

 

Jeg fant ut at et kraftig fyllstykke av teak ville være bedre og ville forenkle monteringen hvis jeg brukte pinneskruer med skive og hettemutter på utsiden av speilet.

 

Fasong på fyllstykket ble målt opp skisse av fyllstykket tegnet i AutoCAD.

 

Fyllstykket ble laget av to biter fra en gammel teak dørkarm som ble limt sammen med Biltema sin Quick Epoxy. Brukte WestSystem sin mikrofiber som fortykker i epoksyen. Fyllstykket ble deretter skåret til med kapp/og gjæringssag og vanlig håndverktøy.

 

 

Kontroll av tilpassing mot akterspeil

 

Kontroll av boltehull

 

Fyllstykke med pinneskruer montert på vinsj. Pinneskruer kappet av vanlig A4 gjengestang. Nå var det mulig for en person å montere vinsjen ved å henge den inn på skruehull i speilet og støtte den med en kloss mellom dekk og vinsj til hettemuttere og skiver var på plass på utsiden.

 

Vinsj ferdig montert på akterspeil.

[Roger jo]

Fiks skrev On 2.8.2023 at 23.37:

(Det som er litt skremmende her er at Engbo sin installasjonsanvisning fra 2001 ikke viser at det skal være sikring i strømkretsen)

Merkelige  manualen fra 90 tallet har det

Og trøsteren har egen hoved strømsbryter .

 

Denne nyere hsar det og.

Tilkobling Av Sikring; Anbefalt Hovedstrømbryter; Hovedstrømbryter Terminal -
 Engbo XForce Series Installation And User Manual

[Fiks]

Noen småjobber i vinter:

 

Lage dør til skap for hovedbrytere:

 

Profil til ramtre 15x45 mm,  i to deler skåret ut av 12x95 mm teakplanke fra Biltema og limt sammen ved sammensetting av dør.

 

 

 

Deler til dør klar for montering, brukte en rest 9 mm teakfiner til fylling.

 

 

Dør ferdig limt

 

Utsparing for overfallshengsler på bakside for å få dør plant med skott.

 

Ferdig pusset utside.

 

 

Ferdig lakkert med 3 stjerners gulvlakk.

 

Åpning i skott før montering av kantlister.

 

Teak kantlister og dør montert.

 

Ferdig dør.

 

Laget liten skapdør som manglet i lugar (Første eier tok seg nok ikke tid til dette etter sjøsetting for 33 år siden).

Liming av ramtreprofil 20x45 mm, laget på samme måte som til dør over av 95x12 mm teakplanke fra Biltema.

 

 

Ferdig limt profil

 

Liming av dør

 

Ferdig pusset og merket opp for utsparing til hengsler.

 

Dør lakkert og montert i eksisterende ramme

 

Montering av manglende takplater i forlugar:

 

Takplate som mangler under fordekk, ser rett opp i sandwichdekket og bolter til kryssholt.

 

 

Merking av 4 mm kryssfiner

 

Ferdig kappet og tilpasset Kryssfinerplate med skrogtrekk limt på fremside

 

Skrogtrekk brettet over platekant og limt med kontaktlim på bakside av plate

 

Takplate klar til montering

 

Takplate montert om bord.

[larsand]

Imponerende å følge slike tråder hvor ting gjøres så grundig👌.. blir bra detta

 

[Tigeranda]

God tråd og gode bilder! Da lærer jeg mye av å lese, og plutselig ser prosjekter jeg ikke har hatt irk til litt mer overkommeluge ut. Takk

[Fiks]

Går litt lang tid mellom oppdateringer her, men har jobbet med takplater i stikk-kabin og ombygging av pantryseksjon.

 

 

 

Det manglet takplater i stikk-kabin og beskyttelse på bordsøyle virket litt improvisert.

 

 

 

Bestemte meg for å senke himlingen på det høyeste partiet av stikk-kabinen slik at det ble jevnt med partiet til høyre på bildet.

 

 

 

 

 

 

Spikerslag for ny himling

 

 

 Montert plater i forre del av kabin

 

 

 

Saget ut endestykke til bordsøyle med hullsag ut av en passende teakbit, først innvendig diameter til passende dybde etterpå ytterdiameter. Festet delen  i drillen for å runde av kantene. med fil og sandpapir.

 

 

 

Ferdig kappet kryssfiner til takplate i forre del av stikk-kabin

 

 

Takplate ferdig trukket og klar for montering.

 

 

Takplate ferdig montert.

 

Det neste prosjekter er å bygge om pantryet for å få bedre skapplass og bedre arbeidsstilling, får nesten ryggvondt av å se på vasken.

 

 

Arrangementet var lite praktisk og vasken var plassert ubehagelig lavt i benken. Det aktre skapet var preget av at Wallas kokeapparat var feilmontert, bl.a. var det ikke nok lufting, returslange manglet fall til parafintank og tverrsnitt på strømkabler var for liten til å få en sikker tenning av apparatet. Dette medførte at det dryppet parafin fra koke apparatet ned i skapet ned på ting som var lagret der. Parafintanken tok også opp plass i skapet slik at det i praksis manglet et hylleplan der.

Jeg bestemte meg for å heve benkeplaten med 60 mm, med samme nivå fra styrestol til kokeapparatet og montere vasken underlimt slik at jeg fikk et nedfelt lokk over den. Parafintanken ble flyttet til stuerommet under dekk akter.

Det ble en del finmåling for å få plass til vask, skuffeseksjon og kokeapparat uten å få kollisjon med styrestolen. Det er såpass trangt mellom stol og ratt at jeg i utgangspunktet ikke ville flytte stolen forover.

 

 

Påbegynt riving.

 

 

 

Underveis i rivingen, så at det kunne bli problemer med evt. skifting av kontrollkabler da disse var stripset sammen med div ledninger.

 

 

 

Rustskade på slanger til styremaskin

 

 

 

Påbegynt tilpassing av nye deler til pantryseksjonen.  Bruker div. rester av baderomspanel til å bygge opp skapet. Fronten skal lages av 12 mm teakfiner, skuffer og skapdører brukes opp igjen. Det er lagt inn 2 stk. trekkerør til hydraulikkslanger, ledninger og kontrollkabler.

 

 

 

Tilpassing av plater mot luftsjakt til motorrom og akterkant av skap. Det skal lages inspeksjonsluke og luftespalter i akterskottet

 

 

 

Oppmerking av frontplate

 

 

Fresing av frontplate

 

 

 

Frontplate klar for tilpassing

 

 

 

Fresing av benkeplate

 

 

 

Tilpassing av benkeplate, har laget hull i front for bryter til Wallas og stikkontakt fra landstrømsanlegget.

 

 

Prøvemontering og tilpassing av hyller

 

 

Detalj akter skap, døråpning er kantet med teaklist og det er limt på klosser som forsterkning for hengselskruer. Det skal monteres teak slingrekant i forkant av hyller.

 

 

 

[mthoms]

Det er et imponerende stykke håndværk, der bliver lagt for dagen her.

Jeg arbejder selv lidt på hobbyplan med at renovere huset, og jeg er meget nysgerrig efter, hvordan du har kunnet lave hullet til vasken så nøjagtigt. Jeg kan se, at vi har nogenlunde de samme typer værktøj, men jeg har ikke knækket koden til at lave undersænkede vaske. Er det en hemmelighed du vil afsløre?

[Fiks]

Takk for tilbakemelding @mthoms .

Ingen spesiell hemmelighet her. De rette kuttene i hullet til vask er kuttet med overfresen. Radius ble merket  i hvert hjørne og saget ut med stikksag, litt innenfor streken. 

Tilpassingen ble tatt med lamellrondell i drillen og en stødig hånd. Vasken blir ikke frest ned i benkeplaten da lokket har samme tykkelse som benkeplaten.

Vasken hviler på møbelskroget og benkeplaten skal limes til vasken med Tec 7. Kanter og undersiden på benkeplaten blir ellers forseglet med 2 strøk epoxyprimer for å hindre at fukt trenger inn i fineren.

 

Fresing av hull for vask

 

 

Prøving av benkeplate med nytt blandebatteri fra IKEA og lokk over vask og kokeapparat.

[mthoms]

9 hours ago, Fiks said:

og en stødig hånd

....  det tror jeg på 😀

[Fiks]

Det tar litt tid mellom oppdateringene her, men har fått pentryseksjonen så pass ferdig at den kan brukes.

 

 

Kantlister til hyller og benkeplate laget av Biltema 95x12 mm teakplanke som er delt i to og fått frest ut spor for plate.

 

 

 

Kantlister til benkeplater har fått høvlet skråkant på innsiden. Kantlister til hyller er rektangulære.

 

 

 

Ferdig lakkerte lister.

 

 

 

Kantlist tilpasset på hyller

 

 

 

 

 

Kapping av benkeplate under styrestol.

 

 

 

Tilpassing av benkeplate under styrestol

 

 

Tilpassing av lister på benkeplate.

 

 

Ferdig listet benkeplate.

 

 

 

Styrestol flyttet 12 mm forover for å få god klaring til kantlist.

 

 

Detalj ved vask.

 

 

 

Detalj i skap der eksosrør kom inn over hylle. Laget en skjerm av tynn perforert aluminiumsplate.

 

[Fiks]

Er en stund siden sist oppdatering av dette emnet. Skiftet cutlesslager og justerte motoropprettingen i september i forbindelse med at jeg tok båten opp for sjekk etter at jeg fikk en flytebryggefortøyning i propellen.

Jeg målte et aksiallavik på propellvingene innenfor +/- 1,8 mm, sjekket dette med Sveis og Propellservice og fikk tilbakemelding at det ikke i utgangspunktet  ikke var nødvendig å gjøre noe med propellen hvis det ikke var endring av vibrasjon etc.

 

Det var noen skader i akterkant av cutlesslageret og det så ut som at det var dårlig gjennomstrømming i lageret, se bildet:

 

 

jeg bestemte meg for å trekke aksel for å sjekke og evt. bytte lageret. Roret ble demontert og skruene i klemnavet til Powertrain leddet ble løsnet før akselen ble tatt ut.

Skruene satt godt fast og jeg måtte bruke forlenger på unbrakonøkkelen for å løsne disse.

 

 

 

Etter at akselen var ute så dt ut som at kanalene var åpne men det var noe belegg i lageret slik at jeg bestemte meg for at dette skulle byttes.

Diameteren på hylserøret var for liten til å få gjennom et mothold som var så stort at jeg kunne terse ut lageret så jeg bestemte meg for å dele lageret for å få det ut av stevnflensen.

 

 

 

Saget to langsgående snitt i lageret og fikk lageret ut

 

 

 

Stevnbeslaget ble pusser rent innvendig og nytt Thor Marine 40 mm lager ble drevet inn.

 

 

 

 

 

Sleipner pakkboks med talgpakning ble demontert og rengjort og montert igjen med nye pakningssnor og ny slange mellom hylserør og pakkboks.

 

 

 

 

 

Propellaksel ble montert igjen og det viste seg at den var ut av senter og for lav i hylserøret. 

 

 

Løftet motoren 4 mm i akterkant og fikk akselen i senter av hyserøret:

 

 

Pakkboksen ble montert igjen og tetningsringer montert etter at akselen var satt inn i hylsen. Deler i klemnav, utenom anleggsflate mot aksel, ble oljet før akselen ble satt inn i klemnavet.  Akselens plassering i klemnavet ble kontrollert og skruene klemnavet ble trukket til med moment i flere omganger iht. monteringsanvisningen.  

 

Ror og akselanode er montert og båten klar for sjøsetting.

 

 

 

 

 

 

[Hulda]

Både fornuftig og vakkert!

Til sommeren skal Hulda på land for å skifte cutless og akseltetning. Da har det gått i 25 år. 

[Fiks]

Startet på et lite vinterprosjekt i romjulen da jeg ønsker å få enklere adkomst forut når båten er fortøyd med baugen mot land. Jeg skal lage en tilsvarende løsning som på min forrige båt med baugspryd som har integrert baugstige og ankerrull som på bildet under. Det er en løs baugstige om bord i båten men synes at det ble mye styr med å finne denne frem fra stikkabinen og montere denne når det var behov for stigen.

 

 

 

Baugstige som var om bord var tydeligvis modifisert på et eller annet tidspunkt for å passe til båten

 

 

 

Startet med å kjøpe en teleskopbadestige med tre trinn fra Eurofritid og tilpasset arbeidstegningen til denne

 

Jeg ville bruke 50 mm divinycellkjerne i baugsprydet, men fikk tak i en bit med 30 mm Divinycell kjerne fra et lokalt båtbyggeri som var stor nok til å lime sammen til nødvendig tykkelse.

 

 

 

Startet med å merke opp og skjære ut øverste laget av kjernen

 

 

Nederste laget måtte freses ned til 20 mm tykkelse for å få totaltykkelse på 50 mm.

 

 

Nederste lag frest til riktig tykkelse

 

 

Fresing av utsparing til badestige i øverste og nederste lag av kjerne

 

 

 

 

 

Test av stige i utsparing

 

 

 

Utsparing for braketter til ankerrull

 

 

 

Klart for liming

 

Satte igjen 4 stk "tabs" i øverste lag for å holde delene i riktig posisjon under limingen

 

 

 

Liming av kjerne, brukte Biltema polyester finsparkel som lim mellom lagene

 

 

 

Ferdig limt kjerne med badestige og dreggrull

 

 

Neste steg er å frese av ca 10 mm av kjerne der den går inn over baugen på båten, sparkle hulkiler og runde av alle kanter før innstøping av kjernen.

Støpingen tas i to omganger, først støpes oversiden, etterpå legges inn forsterkninger for skruefester i kjernen på undersiden og baugsprydet støpes ferdig.

[Fiks]

Fortsatte med baugsprydet i dag og startet med å ta mal av dekket forut:

 

 

 

Merket fasongen på undersiden av baugsprydet og freste ut recess for dekket.

 

 

 

Prøving på båten

 

 

 

 

Felte inn en bit baderomspanel til forskaling og sparkler hulkiler og noen småfeil i kjernen

 

 

Laminering av overside:

 

 

Tilpassing av forsterkninger for skruer, feller inn 8-9 mm aluminiumsbrikker som skal gjenges opp der det ikke er gjennomgående skruer og erstatter kjernen med enkeltlaminat der det skal være gjennomgående skruer i innfesting av badestigen.

 

 

 

Brikker limt inn med polyestersparkel. Har også lagt inn glassfibersparkel, gule felt på bildet, som erstatning for kjernen der det skal bores dreneringshull.

 

 

Neste steg er å laminere underside av baugsprydet, støpe på sideplater med avrunding ned mot fenderelist og lage braketter til ankerrull.

 

 

 

 

 

 

 

[Fiks]

En liten prosjektoppdatering med arbeider etter nyttår:

 

Laminert ferdig underside av baugspryd med 3 lag 450 grams matte.

 

 

Prøving av baugstige i recess

 

 

 

Montering av enkeltlaminat før laminering av "braketter". Disse har ingen styrkemessig funksjon men lager en finere overgang mellom baugspryd og skrog.

 

 

 

Sparkling av hulkil før laminering.

 

 

 

Glemte å sjekke vinkel mellom skrog og "braketter"  før disse ble laget og måtte lime på en trekant med ekstra enkeltlaminat.

 

 

 

Laminering av "braketter" med 2x450 grams matte.

 

 

 

Prøving på båten etter grovskjæring av "braketter" Vinkel på braketter og avstand mellom dreggluke og baugspryd ble tilpasset.

 

 

 

 

Fintilpassing av vinkel mot skrog

 

 

 

"Braketter" tilpasset til endelig fasong.

 

 

 

 

Laminering av baugsprydet er ferdig, Neste jobb er å tilpasse fester til ankerrulle samt sparkle og pusse baugsprydet før maling.