Historier fra sjølivet - skipsfart etter krigen.

1,8k · 2.Januar

Morsomt at Historiene fra Rolf ble lagt ut igjen.

Gjennom årene har jeg plukket opp noen historier fra sjømenn jeg har snakket med. En historie utmerker seg som den morsomste! Ble fortalt av en som var 1. Styrmann. Husker ikke båt eller fart/ havn, men kapteinen gikk under tilnavnet «stemmen fra dørken». Han var visst litt liten av vekst. I tillegg hørte han dårlig, men var meget myndig og respektert, eller kanskje fryktet for sine represalier. Tømmermannen hadde laget en trabbelant på brovingen, så han kunne stå opphøyd, og følge med ved havnemanøvre.

På ett tidspunkt gikk båten i tørrdokk, og skipper, matroser, og muligens en av styrmannen sto på broen. De var utstyrt med walkietalkies, og fulgte hele prosessen fra der de sto, over bunnen på dokka. Rundt lunsjtider var vannet pumpet ut, støtter på plass, og ansvarlig på verftet kommuniserer at alt ser bra ut fra dokka. De går videre for å spise lunsj, før videre arbeider. Kapteinen med sitt handikapp når det gjalt hørsel, fikk med seg at det var kommunikasjon, men spurte matrosen om hva han fra verftet sa for noe….

Han sier…la gå styrbord anker…

Skipperen kaster seg på radioen og gir streng ordre om at styrbord anker må gå!
Det blir ett voldsomt rabalder i det ankeret treffer bunnen av dokka, etterfulgt av en haug med kjetting, og en støvsky som ser ut som en eksplosjon.

Selvsagt reagerer de verftsansatte momentant. Det blir en voldsom kjefting og smelling på radioen. Matrosen på broa foretrekker ikke en mine, men kapteinen hører at det er lyd på radioen, og vil igjen vite hva det snakkes om. Matrosen ser på kapteinen med likegyldig blikk, og repliserer,…..de sier…la gå babord anker au!

Det ble en mildt sagt dårlig start på det verftsoppholdet.