Trenger råd vedrørende kjøp av en 53fot ketch i stål

[kaivi]

Hei allesammen!

 

Jeg har ingen praktisk erfaring med seiling, men har nesten bestemt meg om å kjøpe denne båten. Eieren hørtes ut som en veldig grei kar, og jeg er ok med å miste 300t kroner hvis båten synker før jeg kommer ut av Oslofjorden. Jeg har null obligasjoner på land: jobber fjernt og har en del passiv inntekt, så planen er å gjøre båten klar til stor kystfart, installere bedre batterier, solcellepaneller, og leve på anker i noen år over hele kloden. Over tid ville jeg gjøre den om til en sikkerlig ekspedisjonsbåt.

 

Først vil jeg bli sikker på at karosseriet har noen år med stål igjen i seg og belegg er i god stand -- da må båten løftes. Hvis jeg får den ut av vannet, da må jeg kanskje sandblåse og legge ny maling. Her er min største spørsmål: finnes det en såkalt DIY verft i Norge (helst i Trøndelag), hvor jeg kan få den ut på land og gjøre mest mulig selv uten mye press i form av store leieutgifter?

 

Forresten, har ingen funnet på en måte for å måle ståltykkelse under vann? Virvelstrømssensore (eddy current) masseproduseres i dag, kan vi ikke kalibrere en og bevege den over hele skrog?

 

Båten faller under krav for D5LA sertifikat -- finnes det ikke unntak for dette? Jeg har snakket med en kompis som har startet et mindre verft i Europa, og han mener at dette kravet er en 100% norsk oppfinnelse som ikke omfatter hele verden. Ellers, hvor nøye er kontroll rundt dette, og hva er straff hvis jeg blir tatt i Norge med båtlappen men uten D5L?

 

Jeg har sett på annonsen sammen med en middels-erfaren seiler, og har notert disse potensielle utbedringer:

 

- batteribank og solcellepaneller - her må jeg planlegge sikkerlig for å kunne lade og drive 1 PC (300W) og resten av elektronikk 24/7

- installere en bedre plotter og kanskje en alarm som skal varsle når vi er på kollisjonskurs

- Ford motor er ikke så kjent, det blir vanskelig å finne deler for den, bør evt. byttes

- dieseltank på 600L og vanntank på 900L er en gammeltdags løsning, i dag er forhold omvendt, kanskje pga vannavsalting teknologi?

- bør bygge en bue over akter, for å henge opp solcellepaneller og en redningsjolle under

- teak + stål = rust, min ide er å bytte disse ut med Treadmaster

- eksisterende vinsjer er gammeldags, og kjent for å rive av fingre, disse må skiftes ut

- ny/erstatte gennaker?

- eier har sagt at båten hadde en kran, men den ble demontert og ligger nå et sted i Norge - er ikke det lurt å ha en kran ombord, for å kunne evt. løfte motor eller en pall med vann?

- komfyr bør henges opp eller skiftes, ellers det blir ikke mulig å varme opp noen ting

 

Ønsker veldig å høre hva båtfolkene tenker om alt dette.

[Komodo]

kaivi skrev 52 minutter siden:

Forresten, har ingen funnet på en måte for å måle ståltykkelse under vann? Virvelstrømssensore (eddy current) masseproduseres i dag, kan vi ikke kalibrere en og bevege den over hele skrog?

Ikke meg bekjent. Tykkelsesmålinger av skroget gjør du på land med en ultralydbasert tykkelsesmåler. Skal den blåses under har du en perfekt anledning. Du kan leie inn en til å gjøre tykkelsesmålinger, eller du kan kjøpe deg et apparat og gjøre det selv.

 

kaivi skrev 52 minutter siden:

Båten faller under krav for D5LA sertifikat -- finnes det ikke unntak for dette? Jeg har snakket med en kompis som har startet et mindre verft i Europa, og han mener at dette kravet er en 100% norsk oppfinnelse som ikke omfatter hele verden. Ellers, hvor nøye er kontroll rundt dette, og hva er straff hvis jeg blir tatt i Norge med båtlappen men uten D5L?

Unnskyld at jeg sier det, men når du skriver dette så høres du litt useriøs ut. Skal man føre en båt over 15m er det krav til D5L. Å prøve å unngå loven her innbyr ikke til tillit. Hvis du skal skaffe deg stor båt er det ikke for mye forlangt at du tar et slikt kurs. Har selv gjort det og synes det var lærerikt. 

 

[kaivi]

Sitat

eller du kan kjøpe deg et apparat og gjøre det selv

Kunne du anbefale et konkret verktøy for dette?

 

Sitat

Unnskyld at jeg sier det, men når du skriver dette så høres du litt useriøs ut. Skal man føre en båt over 15m er det krav til D5L. Å prøve å unngå loven her innbyr ikke til tillit. Hvis du skal skaffe deg stor båt er det ikke for mye forlangt at du tar et slikt kurs. Har selv gjort det og synes det var lærerikt.

Jeg har allerede meldt meg på kurs i august-september, men jeg skal sikkert ta over båten før kurset starter, og jeg vil da gjerne ha flest mulig alternativer for hva jeg skal gjøre med båten.

[Arne2]

Dette så da ut til å være en veldig flott båt, og veldig mye båt for pengene, men det er jo litt å passe på. Har hatt stålbåt før, og har plastbåt nå. Stålbåten var riktig nok bare på 30 fot, men prinsippene blir vel de samme. Utseenede var ellers ganske likt, bare at båten var mindre.

 

En problemstilling er hva slags stål båten er laget av, det kan dreie seg om stålplater som ruster lett, eller galvaniserte plater som ruster lite. Så er neste problemstilling hva slags lakk eller korrosjonsbeskyttelse det er som er brukt. Hvis det er enkomponent gammeldags maling, da blir det mye vedlikehold og mye jobb. Hvis det er en mer moderne 2 komponent maling som er brukt, da kan situasjonen være mye bedre. Båtens praktiske bruksverdi vil avhenge mye av malingtypen. På min båt var det brukt enkomponent, og det ga veldig mye vedlikeholdsarbeid.

 

Korrosjon oppstår vel ofte ikke så mye på "store flater", men heller i små lokale områder, som kan være hardt angrepet. Her vil nok en visuell inspeksjon i "utsatte områder" kunne gi en del svar. Det betyr jo i praksis at man må ha av alle dørkplatene og kikke godt etter om det er områder som er angrepet i "kroker og krinker" og i forbindels med sammensveisinger. Kanskje spesielt i områdene bak og rundt motoren, hvor det ofte blir stående litt "innestengt vann".

 

Denne båten har sannsynligvis innestøpt ballast som for eksempel kan være av stål og betong. (Min hadde det). HVis det kommer vann inn i ballasten, så forekommer det at stålet i ballasten ruster. Dette vil eventuelt være godt synlig, når man tar av dørkplatene. Det kan også oppstå rust mellom skrogplate og ballast. (Hadde noe rust i ballasten på min og brukte en del tid og jobb på å utbedre dette. I og med at det ikke finnes noen annen måte å få oversikt over skadens omfang, enn å fjerne ballast, så kan det bli mye jobb.)

 

Når det gjelder motor, så ville jeg tatt den på en prøvetur på ca 1 time med "god power" på motoren. En vanlig feil er tilgroing av kjølesystem, slik at det blir redusert kjøling. Ved en prøvetur på 10-20 minutter, så kan det se ut som at alt fungerer som normalt. Når man så kjører litt videre, og gjerne etter en halvtime eller noe slikt, så overheter motoren og stanser, hvis den har "tilgroing i kjølesystemet".

 

En problemstilling å ta med i betraktning er også båtplass. Når bredden er 5 meter så er det nesten ingen av de vanlige småbåtplassene, med utliggere på begge sider, som passer. Dybde 2.3 meter er også dypere enn de fleste "vanlige seilbåter". 23 tonn er også tyngre enn det som pleier å være løfteevnen hos båt og seilforeninger.

 

Man bør planlegge med å ta båten på land eller opp av sjøen for fjerning av groe en gang i året. Hvis man tar det annet hvert år, da blir det jo en del tilgroing.

 

Så må man kjøpe inn sveiseutstyr og sette i gang med å trene. Vil si at det er vanskeligere enn det ser ut til. Forsøkte først med youtubefilmer og slikt, men det fungerte ikke noe særlig. Så leide jeg inn en sertifisert sveiser og kikket på mens han jobbet. Etterpå så kopierte jeg i størst mulig grad det jeg hadde sett, og det fungerte faktisk. (Men det krevdes mye praksis og trening.) 

 

Ellers så går det jo også ann å gjennomføre midlertidige reparasjoner ved hjelp av polyester/epoxi/glassfiber. Det fungerer for et stykke tid, men etter hvert så må reparasjonen fjernes og enten gjøres på nytt, eller mer permanent vha sveising. Om man lager en slik midletidig reparasjon så gir jo det ingen styrke, men det kan tette en lekasje for en stund.

 

De skadene som står nevnt i annonsen som gjelder "lekasje til ruff" høres for meg ut som noe som kan tettes midlertidig vha polyester/glassfiber + maling.

[kaivi]

Tusen tak for råd Arne, meget nyttig info! Skal på Biltema i dag, henter noen stålplater og rør for å lære å sveise :) Kikker også på hva som finnes av maling.

 

Min største problem i nærmeste fremtid er da å finne et sted hvor jeg kan ta båten ut på land for inspeksjon og evt. patching av hull. Hvordan googler jeg et sånt sted, eller finnes det kanskje en online katalog?

[Arne2]

Det kommer jo ann på hvor du skal og hvor du hører hjemme. Seil og båtforeningene har vel gjerne kraner med løftevene på 10 eller 20 tonn. Selv om de ikke kan ta løftet på 23 tonn, så vil de nok vite om steder som kan ta litt tyngere løft, hvis man ringer opp til båtforeningene. Holder selv til i Stavanger distriktet og er litt kjent der. Miljøene er nok slik at hvis man ringer opp en litt større båtforening, i nærheten av der man har tenkt å være, så får man nok info.

 

5 meter bredde er nok mer enn det som vanligvis går inn i bredden for "båtplass med uliggere på begge sider", men hos mange båtforeninger og private marinaer, så har man også noen plasser, "longside brygge", dvs man fortøyer bare på den ene siden, og så må man bruke fendere/gummiblåser for å  holde avstand til brygga. Da går det bra med 5 meter.

 

Som sagt, hvis man tar en ringerunde til en "lit stor lokal båtforening", da vil man normalt få beskjed. I hvert fall så er det slik der jeg holder til. Det vil nok være lurt å forhøre seg litt rundt forbi ettersom prisene kan variere mye.

 

Når det gjelder å kunne strekke intervallene mellom å ta båten på land for å rense for groe, så har denne metoden fungert bra for meg:

 

Man finner tak i en "skrape" eller "grov børste" med langt skaft. Så legger man båten "longside brygge" slik at den ene siden er fri. Så fester man jolle eller gummibåt i begge ender langs siden av båten, og så skraper man vekk alt det man rekker til av groe langs vannflaten og så langt under båten som man rekker. Man justerer tauene for eksempel slik at man tar 2 meter av gangen. Det er viktig å ikke bruke for eksempel en stålskape slik at man ender opp med å ødelegge malingen. 

 

Grunne til at gummibåt/jolle må bindes fast i begge ender, det er at når man legger litt vekt på for å skrape vekk groen, så vil jolla/gummibåten forsvinne ut i fra skutesiden når man presser litt på. 

 

Hvis man er av den spreke typen, så har man jo også muligheten for et dykk for å sjekke opp og eventuelt ta det siste som er igjen av groe.

 

Ettersom mesteparten av groen gror på nær vannflaten så får man faktisk vekk mesteparten, og når man har "strukket intervallet" for "å ta på land" for en stor båt, så kan man faktisk spare ganske mye. 

 

Når det gjelder sveising, så bør man være oppmerksom på at 16A, som er en vanlig sikringskurs, er litt i minste laget. Hvis man har en 16A kurs pluss en lang skjøteledning på 1.5 mm2, da vil man kunne få problemer med å tenne sveisen. Skjøteledningen bør være 2.5 mm2 eller grovere og så kort som mulig. Er ingen sveiseekspert men tror at invertersveis fungerer en del bedre enn sveisetrafo. (Brukte sveisetrafo med lang skjøteledning i starten, og hadde problemer med at den elektriske sveisen ikke ville tenne.)

 

Som "nødkit" for en eventuell lekasje i stålbåten, så brukte jeg en veldig enkel løsning. Jeg klipte opp en sykkelslange på langs, slik at det ble til et langt "gummibånd". Hvis det skulle komme et hull av noe slag, så var det bare å forme til en plugg av passende størelse og stappe den inn. Skulle det være en ventil, rør eller gjennomføring, så er det bare å slå sykkelslangen rundt lekasjen noen ganger, og så en knute, så er det "midlertidig tett nok".

 

Håper det kommer info om hvordan prosjektet utvikler seg etter hvert. Var selv nære ved å kjøpe en stål seilbåt på ca 50 fot, men endte opp med at det ble en litt mindre plastbåt. (Når alle praktiske og økonomiske faktoer var veid opp mot hverandre.) 

 

30 foter stålbåt var egentlig planlagt som "forprosjekt" til en større stålbåt, men det endte jo som sagt opp med "plastiikbåt" etter litt grundig gennomtenkning. Men det var veldig gøyalt å ha stålbåt, men litt for mye jobb med den jeg hadde. (Van De Stadt 1974 modell.)

[Hulda]

Søk opp 'Byggingen av Hulda på oppfordring' her på forumet og les fra starten. Det vil gi svar på mesteparten av det du lurer på.

Type stål er av liten betydning. Overflatebehandling er helt avgjørende.

Iroko er ikke 'rød teak'. Iroko er et afrikansk løvtre som liker dårlig å være vått når det fryser.

Blanding av stål og treverk i våte omgivelser er en korrosjonsfelle.

Stålbåter rusteri ikke fra utsiden i særlig grad, de ruster fra innsiden.

Jeg har ikke problemer med å sveise 12 mm plate på 16 A sikring med pinne type Baso 120. Eller hvilken som helst annen basisk elektrode. 

På Hulda er det null rust etter 24 år i sjøen, vedlikeholdet har vært minimalt. Og mindre enn en vanlig plastbåt.

[Arne2]

26 minutes ago, Hulda said:

Blanding av stål og treverk i våte omgivelser er en korrosjonsfelle.

Stålbåter rusteri ikke fra utsiden i særlig grad, de ruster fra innsiden.

 

Ja, det stemmer. Spesielt så kan de ruste "lokalt og flekkvis", det det for eksempel blir stående "innestengte lommer av vann", i "kroker og krinker" for eksempel rundt motorfundament, innsvising av spanter, osv. Tviler på at det vil være særlig hjelp i å måle tykkelse i disse områdene, der det typisk er flere plater som er sveist sammen.

 

En god side med korrosjonskader på stål, det er jo at skadene er lett synelige, ved at 1 mm stål som har blitt til rust gir et ganske stort volum med rust.

 

Som inspeksjonsmetoder brukte jeg også "hammer og kraftig gummihammer" (fra utsiden) for å finne eventuelle "softspots" eller skjulte defekter i materielset.

 

Under vann så ruster de jo fra innsiden og ikke så mye fra utsiden, men over vann, så kan det vel saktens ruste fra utsiden også. Spesielt hvis det fines et rekkverk i rustfritt stål som er sveist fast til "vanlig stål" da vil det ofte være store korrosjonsskader i overgangen mellom materialene.

 

@Hulda -> Har du noen anbefaling til et brukbart sveiseapperat i overkommelig prisklasse?

[Hulda]

Når man konstruerer en båt, er det en fordel å ta hensyn til materialets egenskaper. Uansett om det er tre/glassfiber/aluminium/stål eller annet. På stål unngår man krinkelkroker der det kan stå stagnant vann som ikke oppdages og kan fjernes. Man bruker ikke skroget som kjettingboks, osv. Innsveising av 'kompetitive' kvaliteter løses med 2-komp maling. Hulda har minst 100 kg AISI 316L innsveiset over og under vann, fullstendig problemfritt.

 

Mitt nyeste sveiseapparat er en pinnesveis type MEEK fra Jula, kjøpt for godt mer enn 10 år siden. Jeg ville konsentrert meg om Jula og Biltema. Siste sveisejobben var innsveising av nye 2 mm plater i septiktanken. Og tanken er fremdeles potte tett. Jeg vil vel hevde at de nye billigapparatene er langt bedre enn gamle høykvalitetsapparater. Muligheter- og kvalitet på sveisen handler mer om sveiseren enn om apparatet. 

[Arne2]

Skal tro om ikke et apparat som dette kan holde?

 

https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/sveising-og-lodding/sveising/sveiseapparater-mma/invertersveiseapparat-022448/

 

Og så en ting til. Hvis man som amatør skal kunne få til en praktisk sveising, så er man jo helt avhengig av å bruke en maske med automatisk elektronisk nedblending, eller så ser man jo ingen ting:

 

https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/sveising-og-lodding/sveising/verneutstyr/sveisehjelm-210085/

 

Masken må også være av den typen som "sitter fast på hodet", slik at man har begge hendene fri til sveisejobben. Da behøver man også sveisehansker.

 

https://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/arbeidshansker/arbeidshansker/grove-arbeidshansker/sveisehansker-016530/

 

Ført så må man "jorde" sveiseapparatet til båten. Sveisemasken tas på og "justeres opp" slik at den sitter. Sveisehåndtak holdes med høyre hånd, og sveiseelektroden styres i posisjon for tenning vha venstre hånd. Så "drar man" sveiseelektroden til tenning med venstre hånd. Når den tenner så dimmer den elektroniske masken automatisk ned og samtidig så slipper man elektroden som man styrte på plass vha venstre hånd, slik at man ikke brenner seg. Resten av sveiseprosessen styres hovedsaklig fra høyre hånd, men man kan også "justere" elektrodens posijon, for kortvarig berøring, med venstre hånd, hvis man ikke berører for nært "oppvarmet ommråde".

 

Man må selvfølgelig også ha valgt riktig sveiseelektrode og strømstyrke.

 

Håper at dette blir noenlunde rett beskrivelse. (Lært gjennom mange tabber og mye feil.)

[Hulda]

Det er i hverfall bedre enn apparatet mitt :-) Sveiser du ikke greit med det apparatet, skyld på sveiser'n. Sveisehjelm med auto nedblending er også en fordel. Min hjelm fikk jeg i bursdagspresent av den ene sønnen min for veldig mange år siden. Den er fra Biltema, og fungerer enda. Såhh, tut og kjør!

[Komodo]

kaivi skrev for 9 timer siden:

Kunne du anbefale et konkret verktøy for dette?

(Tykkelsesmåler) Nei, dessverre. Lenge siden jeg jobbet med slikt, og det utstyret vi brukte var profesjonelt og av den kostbare typen. Det var heller ikke jeg som stod for innkjøp av slikt. Til privat bruk har jeg kjøpt en tykkelsesmåler fra AliExpress, den fungerer faktisk helt greit. Det som er viktig er at du jevnlig kalibrerer mot en kontrollblokk. For deg vil det si at du har en platebit som er 5mm tykk som du kontrollmåler mot. Hvis du får korrekt visning på tykkelsen av den, så vet du at den måler riktig på skroget også.

 

 

kaivi skrev for 9 timer siden:

Jeg har allerede meldt meg på kurs i august-september, men jeg skal sikkert ta over båten før kurset starter, og jeg vil da gjerne ha flest mulig alternativer for hva jeg skal gjøre med båten.

Ok, skjønner, da er du jo i gang. Ville ikke vært så bekymret for sertifikatet da, det blir vel mest renovering fram til du får det papiret i hånda 

 

 

kaivi skrev for 5 timer siden:

Tusen tak for råd Arne, meget nyttig info! Skal på Biltema i dag, henter noen stålplater og rør for å lære å sveise :) Kikker også på hva som finnes av maling.

De har mye rart på Biltema, men for et slikt prosjekt bør du nok handle en del saker og ting hos en proff leverandør. Tenker da f.eks. på sveiseelektroder og maling. Ser det skrives litt om billigapparater fra Biltema og Jula. Jeg har kun erfaring med proffapparater, så jeg kan ikke si noe om Biltema apparatene osv. Jeg har et Kemppi inverter MMA apparat (pinnesveis altså). Det har jeg hatt i mange år, er veldig fornøyd med det. Men godt mulig at billigapparatene fungerer like greit. Men elektroder bør du kjøpe et annet sted. 

 

 

Arne2 skrev for 4 timer siden:

Når det gjelder sveising, så bør man være oppmerksom på at 16A, som er en vanlig sikringskurs, er litt i minste laget. Hvis man har en 16A kurs pluss en lang skjøteledning på 1.5 mm2, da vil man kunne få problemer med å tenne sveisen. Skjøteledningen bør være 2.5 mm2 eller grovere og så kort som mulig. Er ingen sveiseekspert men tror at invertersveis fungerer en del bedre enn sveisetrafo. (Brukte sveisetrafo med lang skjøteledning i starten, og hadde problemer med at den elektriske sveisen ikke ville tenne.)

Hvis du sveiser med en gammeldags trafo så kan 16A være knapt, men med en moderne inverter går det helt fint. Trekker 3,2mm elektroder som en drøm. For en som skal lære seg å sveise på kort tid er det alfa omega å få seg en inverter, ikke en gammeldags trafo. Da tar det for lang tid å komme i gang. Men selvsagt enig i at skjøteledninger bør være så korte som mulig og helst 2,5mm2 (selv om 1,5mm2 stort sett også går helt greit). Det som imidlertid er enda viktigere er å ikke sveise på en kabeltrommel uten å trekke hele kabelen av trommelen! 

 

 

Arne2 skrev for 3 timer siden:

Og så en ting til. Hvis man som amatør skal kunne få til en praktisk sveising, så er man jo helt avhengig av å bruke en maske med automatisk elektronisk nedblending, eller så ser man jo ingen ting:

Nja. Maske med automatisk blending er kanskje greit, særlig i starten. Men jeg foretrekker faktisk vanlige glass. Men glassene må være rene så man ser smeltebadet, og i riktig styrke (mørkhet).

 

--------

 

Ellers ser jeg at du er litt skeptisk til motoren. 

kaivi skrev for 11 timer siden:

- Ford motor er ikke så kjent, det blir vanskelig å finne deler for den, bør evt. byttes

Fritt etter hukommelsen så ble motoren satt inn i 2000 og overhalt i 2021. Tror jeg ville sjekket type og alder litt nærmere på motoren før jeg hadde prioritert å skifte den ut. Går mange forder rundt omkrik, så det er vel ikke spesielt ukurant. 

 

En ting jeg ville vært noe mer skeptisk til er dekket. Ser at det er i meranti, og er boltet fast. Hvis jeg forstår det rett så er da dekksplankene skrudd i ståldekket under med gjennomgående skruer. Det gir mange potensielle lekkasjepunkter... Ser også at selgeren kaller meranti for "rød teak", et uttrykk jeg ikke har hørt før. Meg bekjent er ikke meranti særlig råtebestandig, men et kjapt googlesøk forteller at den sorteres i ulike kvaliteter, og at de mørkeste er mest bestandig. Siden denne båten er bygget i 1981 så kan det jo tenkes at de har brukt regnskogtømmer av en god kvalitet som ikke er å få tak i lenger, ikke vet jeg. Men å kalle den for teak er nok en liten bløff. Ser Hulda blander med iroko lenger opp her, men kan ikke se at iroko er nevnt i annonsen. Iroko derimot er et treslag som ligger veldig nærme teak i kvalitet, egenskaper og utseende. Den har med hell blitt en del brukt til båtdekk. Iroko av den rette sorteringen er omtrent like råtebestandig som teak, og i mange tilfeller omtalt som "iroko-teak". Vi har irokostaver på baugspydet (og hadde det på badeplattformen), den holdet seg helt fin og har en overflate som teak selv nå etter 12 år i bruk. 

[Arne2]

1 hour ago, Komodo said:

(Tykkelsesmåler) Nei, dessverre. Lenge siden jeg jobbet med slikt, og det utstyret vi brukte var profesjonelt og av den kostbare typen. Det var heller ikke jeg som stod for innkjøp av slikt. Til privat bruk har jeg kjøpt en tykkelsesmåler fra AliExpress, den fungerer faktisk helt greit.

 

Men når det dreier seg om en stålbåt som sannsynligvis har en ballast som består av en blanding av betong og jern på på innsiden av skroget, vil da en slik tykkelsesmåler fungere på en brukbar måte, slik at den klarer å skille mellom stål i skrogplatene og stål/betong i ballasten? (Har aldri prøvd å måle tykkelse på noen annen måte enn med ultralyd, og refleksjon fra bakside som ikke er i kontakt med andre materialer.) Der det typisk ruster, i overgangen mellom flere plater, spanter, osv, så skulle man jo også tro at en slik måling med "tykkelsesmåler" ikke gir så stor mening. Med en visuell inspeksjon fra innsiden, så kan man jo se rusten.

 

1 hour ago, Komodo said:

Hvis du sveiser med en gammeldags trafo så kan 16A være knapt, men med en moderne inverter går det helt fint. Trekker 3,2mm elektroder som en drøm. For en som skal lære seg å sveise på kort tid er det alfa omega å få seg en inverter, ikke en gammeldags trafo. Da tar det for lang tid å komme i gang.

 

Ja, det var min tabbe no 1, En billig sveisetrafo som måtte skiftes ut med en invertersveis.

 

1 hour ago, Komodo said:

Nja. Maske med automatisk blending er kanskje greit, særlig i starten. Men jeg foretrekker faktisk vanlige glass. Men glassene må være rene så man ser smeltebadet, og i riktig styrke (mørkhet).

 

Hvis man er "amatør", slik som meg, så er det nesten umulig å få til å tenne sveisen og så sveise videre, hvis man ikke har elektroniske glass med automatisk dimming.

 

Det var min feil no 2. Innkjøp av "håndholdt sveisemaske", med statiske glass. Det var de umulig å få til å bruke.

 

1 hour ago, Komodo said:

Fritt etter hukommelsen så ble motoren satt inn i 2000 og overhalt i 2021. Tror jeg ville sjekket type og alder litt nærmere på motoren før jeg hadde prioritert å skifte den ut. Går mange forder rundt omkrik, så det er vel ikke spesielt ukurant. 

 

Har faktisk hørt mye bra om disse mariniserte Ford motorene, så jeg ville nok ikke skiftet før jeg så at det var nødvendig. 

 

Først så ville det være å prioritere alt det andre som er nødvendig for å få en ok vedlikeholdsstatus.

[Hulda]

Disse Ford'ene er kjent for å gå langt og seiglivete. Hadde jeg hatt en slik, ville den blitt om bord. Bare spør @Roger jo.

[Hulda]

Eddy Current vil fungere. Og vil ikke plukke opp betong eller jernskrot på innsiden. Man tar jo fler tester i nærheten om man får ikke forventede signaler. Nå vet jeg ikke hvordan kjølseksjonen på båten er bygget opp. Vanligvis bør slike kjøler fylles med noe tungt. Og så sveiser man et tett lokk over. Således vil ikke kjølkassen kunne ruste innenfra.

[Komodo]

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Men når det dreier seg om en stålbåt som sannsynligvis har en ballast som består av en blanding av betong og jern på på innsiden av skroget, vil da en slik tykkelsesmåler fungere på en brukbar måte, slik at den klarer å skille mellom stål i skrogplatene og stål/betong i ballasten?

Ja, det er nok ikke noe problem. Mest sannsynlig er jo stålplatene malt på innsiden, om ikke annet så er de rustne. Det gir en spalte mellom stålplata og evt. stål i ballast. 

 

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Der det typisk ruster, i overgangen mellom flere plater, spanter, osv, så skulle man jo også tro at en slik måling med "tykkelsesmåler" ikke gir så stor mening. Med en visuell inspeksjon fra innsiden, så kan man jo se rusten.

Hvis man skal kontrollere tykkelsen i et skrog begynner man med å lage seg en plan for målingene, et måleprogram. Målingene er jo kun stikkprøver, ikke 100% prøving. Da vil man gjerne ha litt tettere målinger i de områdene man anser at mest sannsyling kan ha svakheter. Dette må altså vurderes i forhold til skrogets konsruksjon, innsveiste detaljer, andre materialer som kan påvirke osv. En visuell inspeksjon i tillegg er en selvfølge. Men det krever jo selvsagt en viss innsikt å gjøre en slik kontroll, man må vite hva man skal se etter. Da gir måleresultatene mening. 

 

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Hvis man er "amatør", slik som meg, så er det nesten umulig å få til å tenne sveisen og så sveise videre, hvis man ikke har elektroniske glass med automatisk dimming.

 

Det var min feil no 2. Innkjøp av "håndholdt sveisemaske", med statiske glass. Det var de umulig å få til å bruke.

En god maske er en selvfølge. Noen vil ha automatisk blending, andre ikke, det er ikke poenget her. Men det er jo en grunn til at det å lære sveising er et eget fag, akkurat som at du er automatiker. Du lærte deg ikke det faget på en helg heller 

[bellen]

kaivi skrev for 16 timer siden:

Båten faller under krav for D5LA sertifikat -- finnes det ikke unntak for dette? Jeg har snakket med en kompis som har startet et mindre verft i Europa, og han mener at dette kravet er en 100% norsk oppfinnelse som ikke omfatter hele verden. Ellers, hvor nøye er kontroll rundt dette, og hva er straff hvis jeg blir tatt i Norge med båtlappen men uten D5L?

Du kan mest sannsynlig fint føre båten uten D5L, det klarer du sikkert like fint uansett om du har sertifikat eller ikke. Jeg er temmelig sikker på at du også må ha sertifikat i utlandet også for å føre båt over 15 meter, bare at der heter det noe annet enn D5L. Problemet kommer den dagen det skjer noe. Du kan ikke rekne med å få dekket noe på forsikringen om uhellet er ute. Og treffer du rett i siden på en annen båt og skader en person, enten ombord hos deg, eller i den andre båten, så vil du bli personlig ansvarlig for å dekke skadene og alle utgifter. Og det kan fort bli noen millioner. Tørr du å ta sjansen?

[mons]

Generelt er det slik at hvis du seiler med en norsk båt som du har lov å seile i Norge har du lov å seile den i resten av verden.

Hvis en så gammel båt hadde ok tykkelsesmålinger for få år siden (min 4,5 mm av 5 orginalt i 2015) ville jeg ikke bekymret meg for det. Hull i stål begynner normalt som bittesmå lekkasjer og øker sakte. Det finnes firmaer som utfører tykkelsesmåling med Rov.

Mye annet enn ståltykkelse som bør stå høyere på prioriteringslista.

Prisen før du er seilklar med endringene du skisserer er nok langt over dobbel innkjøpspris.

[dieselfan]

Hulda skrev for 7 timer siden:

Eddy Current vil fungere.

Det er ikke fakta, det er villedende.

Eddy current er IKKE egnet til tykkelsemåling.

Eddy Current er spesielt egnet til å detektere sprekkdannelse i overflaten, kan også detektere sprekkdannelse under maling.

Hulda skrev for 8 timer siden:

Og vil ikke plukke opp betong eller jernskrot på innsiden.

Delvis korrekt.

Siden skroget er mange ganger tykkere enn den dybden Eddy Current vil nå inn til, så vil ikke betong og stål på innsiden av skroget gi noe utslag. 

 

kaivi skrev for 22 timer siden:

kan vi ikke kalibrere en og bevege den over hele skrog?

 

kaivi skrev for 22 timer siden:

Forresten, har ingen funnet på en måte for å måle ståltykkelse under vann? Virvelstrømssensore (eddy current) masseproduseres i dag, kan vi ikke kalibrere en og bevege den over hele skrog?

Er det greit at jeg bare svarer "nei" på dette   selv om jeg liker å være ja mann...

Om du vil ha et detaljert svar tror jeg vi skal spørre den største pioneren på Eddy Current i Norge om en telefonkonferanse. Han er en hæærlig fyr, med mye humør. Jeg var så heldig at jeg fikk han som instruktør og senere ble jeg sertifisert av ham 

[Hulda]

Stemmer det, vi brukte Eddy for å oppdage dårlige sveiser, sammen med røntgen. 

Ultralyd ble brukt for tykkelsesmåling.

[dieselfan]

Komodo skrev for 22 timer siden:

Tykkelsesmålinger av skroget gjør du på land med en ultralydbasert tykkelsesmåler. Skal den blåses under har du en perfekt anledning.

TS - vil bifalle rådet du får av Komodo her. 
Tykkelsemåling av et stålskrog med ultralys 90grader probe er fult mulig å lære seg på 30min med en dyktig instruktør. Det essensielle for resultatet er:

Kalibrering, kalibrering, kalibrering, kalibrering...

Bruk av gel

Handling ved uventede målinger

 

Dersom du kan få tilgang til et sandblåst skrog så vil nøyaktigheten i målingene og selve målehastigheten være nær formidabelt bedre enn ett delvis rengjort skrog med 2-3 forskjellige primere, malinger og bunnstoff....

 

Dersom du skal blåse skroget så vill nok malerne presse på for å få tilgang til skroget så raskt som mulig etter blåsing... kanskje en ordning hvor du sjekker en skrogside, så slipper malerne til mens du sjekker tykkelse på andre siden kan være bra for alle...?

 

kaivi skrev for 18 timer siden:

patching av hull

Min mening er at en av dine største bekymringer er områder av skroget hvor du har plate-på-plate, eller områder hvor påsveist plate/spant/brakett ikke er "full penetration" 

 

Det er krevende å sjekke med ultralyd og er ikkeno for en amatør, utstyret er dyrt og det kreves avansert kalibrering...

 

Glemte å si i første post at jeg kjenner at jeg drømmer meg bort når jeg ser bildene av båten....

Jeg får glede meg på dine vegne  

[Poseidon]

Båten er ikke registrert i NIS, men i NOR.
Såvidt jeg kan se ligger der et pant på NOK 1.000.000 på båten  -  som ikke ser ut for å være slettet.
Kanskje det er verdt å sjekke ut?
https://www.sdir.no/skipssok/#/shipdetails/23501/2

 

[Hulda]

Poseidon skrev 29 minutter siden:

Båten er ikke registrert i NIS, men i NOR.
Såvidt jeg kan se ligger der et pant på NOK 1.000.000 på båten  -  som ikke ser ut for å være slettet.
Kanskje det er verdt å sjekke ut?
https://www.sdir.no/skipssok/#/shipdetails/23501/2

 

Jeg syntes nok båten fremsto som svært rimelig i annonsen.

[Poseidon]

Hulda skrev 1 minutt siden:

Jeg syntes nok båten fremsto som svært rimelig i annonsen.

Ja, helt generelt, den slags kan ofte ha en sammenheng ....   ;-)

[Hulda]

Absolutt. Det jeg savner i beskrivelsen er detaljer om 'boltet dekk', innvendig behandling av stålet, isolasjon osv. Men det så klart ikke lett å få med seg alt i en annonse. En gang kom det en mann da vi var på tur og lurte på om Hulda var en Bruce Roberts. Når jeg sammenligner byggemåte og fasong, så skjønner jeg det. Følgelig er båten trolig en habil seiler.

 

For meg fremstår dekket som den største usikkerheten. Det vil være meget omfattende å rive tredekket og sveise inn nytt stål. 

 

Om båten er i orden, ville nok ikke jeg hatt problemer med å betale 1,3 mill. Rent bortsett fra at jeg ikke har 1,3 mill. Og at jeg jeg synes Hulda er stor nok.