Reparasjon av treskrog

[AMI]

Den eine av mine trebåtar har no fått lekkasjer som ikkje trutnar. Det er ei klinkbygd Skorgenessnekke på 24 fot. Vi har hatt båten i 20 år, og opp igjennom så har det vore problem med kjølspiker og saum, som vi har skifta etterkvart. Dette har alltid gjort susen. Sist vi hadde båten på vatnet vart den derimot aldri heilt tett, slik at ein måtte lense med 3 dagars mellomrom. 

 

Vi tok opp båten, og forsøkte umiddelbart å finne lekkasjene. Etter det vi kan sjå kjem det nokre dropar på ulike stader:

 

- I samband med skøyt på kjølbordet er der ei kort sprekke på 15 cm. Skøytane er skråskjerte på denne båten, og utsett for sprekker jamt over. Kva er beste måten å utbetre dette på, blybot eller ein kort lusing?

 

- Ein stad så lak det midt i ei sue, berre eit kort stykke på 1 cm. Saumen var stram og fin både fram- og bakom. Når ein ser etter så ser ein at det ligg noko i resten av sua, som vantar akkurat der lekkasjen er. Er det nokon som veit kva metode Skorgenes brukte for å tette suene?

 

- Ei større sprekke som er så og seie i vasslinja. Når det regnar er denne nokså tett, men etter eit par veker med sol er det slik at lensepumpa knapt nok held unna når ein bruker båten. Denne sprekka er lang, og er som de forstår over vasslinja når båten ligg i ro men under når den går. Vil ei lang lusing kunne fungere i vasslinja?

 

 

[Hakkannen]

På generell basis, uten å ha sett lekkasjeområdene;

For lengre sprekker ville jeg ha vurdert lusing, for korte sprekker, og lekkasjen i sua kan Farm (eller tilsvarende asfaltkitt) med blylapp over (festet med kobbertacks) gjøre nytten. Kortere sprekker er dessverre utsatt for å bli lengre ved lusing, mens ved lange sprekker tar man for seg større felt og får med det fordelt kreftene som oppstår ved trutning og tørking mer.

For lus sin del bør området rundt være tørt og avfettet hvis liming med epoksy og fortykket epoksy (som er gapfyllende, i tilfelle det er vanskelig med nøyaktig tilpasning). Synlig epoksy krever også beskyttelse mot sollys, enten i form av lakk/olje med UV-filter eller maling. Hvis du klarer få til nøyaktig tilpasning kan polyuretanlim brukes, den er ikke særs nøye på fuktigheten i virket rundt (er det for tørt bør limflatene forfuktes etter avfetting, da polyuretanlim trenger fuktighet for å herde godt). Polyuretanlim er også gapfyllende til en viss grad, men siden den bobler opp der den har mulighet mister man styrken hvis dårlig tilpasning.
 

Ellers, greie bilder av problemområdene vil alltid kunne gi bedre muligheter for bedre og mer presise tilbakemeldinger😉

[AMI]

Eg var nede og skrapa litt på båten no, og skal prøve å ta bilete når dette er gjort slik ein får gode nærbilete.

[Faxen]

I gamle dager, strødde jeg sagflis i vannet rundt båten. 12 fots rana trebåt. Det hjalp.

[Komodo]

Faxen skrev 31 minutter siden:

I gamle dager, strødde jeg sagflis i vannet rundt båten. 12 fots rana trebåt. Det hjalp.

Mauring, det skal man være forsiktig med!

[AMI]

3 hours ago, Komodo said:

Mauring, det skal man være forsiktig med!

 

Eg vil helst unngå det ja. Slik det ser ut så lek det mest i den sua der det er størst vinkel mellom borda, med andre ord rett under vasslinja. Dette vart alltid tett før om åra. No er det rett nok slik at lekkasjer som er så små som dette er vanskelege å lokalisere eintydig.

 

Når det gjeld kjølbordet, så ser det ut til å vere tett. Det stod litt vatn i kjølen når vi sette båten på land, og det er der framleis etter 3 veker, så og seie uendra vasstand.

 

Ein ting til som eg har undra meg over er løysninga Skorgenes har der kjølbordet er festa med vanleg saum storparten av lengda. Bordet ligg nesten flatt. Kjølspiker er der berre i endane. Er dette vanleg for andre båtbyggjarar og?

[AMI]

3 hours ago, Faxen said:

I gamle dager, strødde jeg sagflis i vannet rundt båten. 12 fots rana trebåt. Det hjalp.

 

Godt mogleg det kan hjelpe, men eg trur at nokre lekkasjene er så små at ein nesten må snakke om pussestøv. Eg er og redd for at sprekkene på sikt vert verre sidan ein har liten kontroll på kvar sagsponet legg seg. Når ein tenkjer på at storparten av båten faktisk trutnar så vil eg helst ikkje øydeleggje det.

[Gunga Din]

Om du tror att de går sammen, kjør Farm, ETTAN, eller Proof 10 (Hempel)….eller smør

ev kan du komplettere med vanlig maskeringstape utenpå……

 

er det større sprek….lusing !

 

enda større sprek…skifte av bord.

[AMI]

2 hours ago, Gunga Din said:

Om du tror att de går sammen, kjør Farm, ETTAN, eller Proof 10 (Hempel)….eller smør

ev kan du komplettere med vanlig maskeringstape utenpå……

 

er det større sprek….lusing !

 

enda større sprek…skifte av bord.

I all houvdsak så går sprekkene saman. Vi har vel så lenge vi har hatt båten alltid måtte lense kontinuerleg i starten, men etter nokre timar så kunne vi stoppe pumpa. Etter nokre dagar så slapp vi å stå opp om natta, og etter eit par veker har alt vore tett. Siste året kom vi aldri til det siste stadiet.

 

No skal eg prøve å leggje inn nokre bilete som syner dei stadane der vi såg lekkasje etter at båten har vore på vatnet i over eit halvt år:

 

Lekkasjen i sua kom der ein ser ei lita "opning" på omlag 1 cm:

 

 

 

Sprekka i kjølbordet er heilt trutna framleis, men det draup litt på to stader i denne sprekka. Den eine staden det draup var då og seie på linje med borskøytsaumen:

 

 

Sprekka i vasslinja kjem ikkje fram i heile lengda på grunn av støttene på båtvogna, men det er same stilen heilt til bordskøyten.

[Gunga Din]

Tykker de ser relativt små ut…jeg hadde prøvt med en vanlig tetningsmasse av de typer jeg skrev !

ikke noen plåt bare masse ! Funker ikke det, så hadde det blivet lusing !

 

har du sjekket spanten, så du ikke har ett knekt spant i nære sprekken i bordet ?

 

[Hulda]

Jeg har aldri luset en klinkbygget båt.

 

Før i verden brukte vi vanlig gult smørefett (grease) i slike sprekker og smurte bunnstoff over. Funket hver eneste gang. Fettet gir null motstand når bordet trutner og impregnerer sprekken. Og vi sjøsatte noen hundre trebåter hver vår. Ca. 700 om jeg ikke husker feil, og mange av dem var nokså sprukne. Og når slippvogna kvittet seg med en båt, så måtte den flyte.

[Gunga Din]

Joda det går fint å luse klinkbygget !

men du må ha styrelister, og vare fast på handen, da du kjører overhåndsfresen…….

aners er det lett att du må bytte hele bordet………

 

men det bør ju vare under vannlinjen, så att det blir dekt med maling, ikke særlig pent å ha en lus i fribordet !

 

[Hulda]

Jeg skrev ikke at det ikke går :-) Bare at jeg har null erfaring med det. Vi luset bare kravell. Brukte sirkelsag, håndholdt fres var ukjent for oss den gangen. Vi slipte også til høvelstål for å lage spor. Det har vært en revolusjon på verktøyfronten.

[AMI]

10 hours ago, Hulda said:

Jeg har aldri luset en klinkbygget båt.

 

Før i verden brukte vi vanlig gult smørefett (grease) i slike sprekker og smurte bunnstoff over. Funket hver eneste gang. Fettet gir null motstand når bordet trutner og impregnerer sprekken. Og vi sjøsatte noen hundre trebåter hver vår. Ca. 700 om jeg ikke husker feil, og mange av dem var nokså sprukne. Og når slippvogna kvittet seg med en båt, så måtte den flyte.

 

Når det gjeld sprekka i vasslinja så vert den tett med metoden du skildrar. Problemet der er at sprekka opnar seg i tørrversperiodar, og då lek det ein heil del berre av at nokon går ombord i båten. Når vi gjer framfart så er strålen nokså massiv. Når båten står på land ei stund er den sprekka omlag 0,5 cm, så det er umogleg å få båten til å flyte av slippvogna om ein ikkje tettar den eller fuktar den på førehand.

 

Sprekka i kjølbordet er vanskelegare. Den opnar seg ikkje sjølv når båten står på land, så der får eg ikkje inn feitt. Eg har forsøkt å stryke på på utsida, og det vert rett nok nokonlunde tett. Likevel slik at der er to ørsmå rander.

 

Når det gjeld suene, så har eg tidlegare alltid fått det tett berre ved å skifte gåen saum. Den eine staden det lak no så strammar saumen bra både framom og bakom, noko som gjer at eg lurer på om det er noko tetningstråd eller slikt som kan vere gåen?

 

 

10 hours ago, Gunga Din said:

har du sjekket spanten, så du ikke har ett knekt spant i nære sprekken i bordet ?

 

Når det gjeld spant, så har båten berre såkalla "ribber". Fleire av desse var avrotna allereie på 80-talet, og forsterkningskne vart monterte då. Det kan tenkjast at sprekkene er like gamle.

 

Båten flyt utan tvil greitt om ein må lense kvart 3. døgn, men når ein tidlegare har fått den heilt tett så er det noko som ikkje er slik det var.

[AMI]

14 hours ago, Gunga Din said:

Joda det går fint å luse klinkbygget !

men du må ha styrelister, og vare fast på handen, da du kjører overhåndsfresen…….

aners er det lett att du må bytte hele bordet………

 

men det bør ju vare under vannlinjen, så att det blir dekt med maling, ikke særlig pent å ha en lus i fribordet !

 

 

Eg laga ein kort "prøvelus" i ei sprekke på nest øvste bordet for nokre år sidan. (Denne sprekka var aldri tett, sidan den var langt over vasslinja. Eg kom fram til at det var finare med lus enn ei sprekke som ein kunne sjå inn.) Anslagsvis strekte denne seg frå bordskøyt og omlag 50 centimeter akterover. Grunnen til forsøket var at eg ville sjå korleis lim og slikt stod seg, og om det sprakk meir. Sjølve fresinga vart utført omlag slik du skildrar. Dette står like fint no, men under vasslinja så vil kanskje trutning gjere at det er vanskelegare å få så stabilt resultat?

 

Er det nokon som har erfart at lus losnar? Eg ser føre meg at det raskt vert katastrofe under vasslinja. Dersom ei lusing med litt lengde losnar og vatnet får fri passasje vil båten gå under på kort tid.

[Gunga Din]

Jeg har ikke sett en lus som er epoxy-limet som losset,

deremot i min trebåt (K6) en lus opp i fribordet som var løs……lim ukjent !

og sen har nest intill alle bladlasker gått opp i limningen…..men de har vart limet med Cascofen på 60-tallet !

[Hulda]

Gunga Din skrev for 8 timer siden:

Jeg har ikke sett en lus som er epoxy-limet som losset,

deremot i min trebåt (K6) en lus opp i fribordet som var løs……lim ukjent !

og sen har nest intill alle bladlasker gått opp i limningen…..men de har vart limet med Cascofen på 60-tallet !

Husker Cascofen, vi brukte mest Aerolite som var fargeløst (unntatt på eik) og mye billigere. Så kom Araldit, som over  tid ikke tålte vann (en eller annen epoxy-greie så vidt jeg husker). Men mitt inntrykk var også at vel utført lusing holdt veldig bra. Det ble som 'hel ved'.

[Gunga Din]

Husker Aralditen......ett superlim da det kom begynnelsen 70-tal? 

 

Men @AMI.... Jeg kom på ytterligare en variant, det finnes en epoxy-sparkel som er elastisk, har sett den blivit brukt på reparasjons verft nede på Orust mest på kravellbåter typ IOD, Andunger etc

Den skulle jeg teste ! 

(Funker ikke det så kan man alltid luse etterpå) 

 

Epoxyn heter NM 705 Elastic

Da den herdet blir den som gummit i ett bil-dekk....

 

https://epoxibutiken.se/produkt/nm-spackel-elastic-705/

 

https://www.batepoxi.se/

[Komodo]

Gunga Din skrev 46 minutter siden:

Husker Aralditen......ett superlim da det kom begynnelsen 70-tal? 

 

Araldite var fatterns yndling. Det var ikke måte på hva han limte med det produktet der på 70 og 80 tallet 

 

Varemerket lever forøvrig i beste velgående, et utmerket all-round epoxylim 

 

https://tools.no/produkter/industri--og-byggkjemikalier/lim/montasje--og-settlim/Standard-Araldite-3014579-no

 

[Hulda]

Ja, Araldit var svaret på alle limeproblemer på 70-tallet. Husker vi limte en mahognyluke, året etter var limet defekt.

[Dalurfjall]

Første, sua, ville jeg dytta litt hamp i.

Sprekka i skaringa til kjølbordet ville jeg lagt blybot på.

Sprekka i vannlinja, det bordet ville jeg bytta, eller sauma trebot på innsia. Fordelen med det er at bota og bordet beveger seg sammen, og at de gjenoppretter noe styrke. Å luse breie klinkbord slår meg som en dårlig idè som kan gi forverring.

[Dalurfjall]

Dessuten, den sprekka i vannlinja, har den fått vel brå tørk på land? 

[ivar]

Hulda skrev for 8 timer siden:

Husker Cascofen, vi brukte mest Aerolite som var fargeløst (unntatt på eik) og mye billigere. Så kom Araldit, som over  tid ikke tålte vann

 

Aerolite ble bl.a brukt til å bygge mosquito fly under andre verdenskrig, limet de brukte først (kaurit?) tålte ikke så godt det fuktige miljøet i fjerne østen etter det jeg har lest.

[Lazyjack]

Vi laminerte dekksbjelker og rundholdt til ei seilskøyte på 80-tallet. Lim på ene siden og maursyre på andre om jeg husker rett. Dekksbjelkene er like gode den dag i dag👍. Rundholtene som naturlig nok har levet et liv utendørs har ikke klart seg like godt.

[AMI]

2 hours ago, Dalurfjall said:

Dessuten, den sprekka i vannlinja, har den fått vel brå tørk på land? 

 

Kvar gong vi har teke båten på land så har den fått tørke ut i frå dei gjeldande vertilhøva. Er det tørrver frå aust så går det fort, medan dårleg ver frå vest så kan det gå vekesvis før ein ser noko tørking. 

 

Delar av sprekka tørkar når det er bra ver, sjølv når båten ligg på sjøen. Så den har vore opp og igjen mange gongar kvart år.

 

2 hours ago, Dalurfjall said:

Første, sua, ville jeg dytta litt hamp i.

 Bør dette trekkast i tjøre eller berre rein hamp?