Reparasjon av treskrog

[Hulda]

Lazyjack skrev for 1 time siden:

Vi laminerte dekksbjelker og rundholdt til ei seilskøyte på 80-tallet. Lim på ene siden og maursyre på andre om jeg husker rett. Dekksbjelkene er like gode den dag i dag👍. Rundholtene som naturlig nok har levet et liv utendørs har ikke klart seg like godt.

Det er Aerolite, vi brukte ikke limet på eik da maursyren reagerte syren i eik og farget treverket sort. 

[Hulda]

Hamp vil utvide sprekken. 

[AMI]

37 minutes ago, Hulda said:

Hamp vil utvide sprekken. 

 

Har du nokon ide om kva som kan ha vore nytta i suene når båten vart bygd? For meg ser det ut som der er eit eller anna, noko som kjem best til syne der vinkelen mellom borda er relativt stor. (Det kan kanskje tenkjast at det er skit som har funne veien opp der i løpet av 55 år, og at der det lek er den staden der skiten har losna.)

[Hulda]

Det ble ofte bruk en streng av bomullsgarn. 

[Dalurfjall]

Tjære er fint. Jeg bruker sutjære, som er innkokt, men det er mindre viktig. 

 

Ps. "Hampen vil utvide sprekken", hampen er til sua, ikke en sprekk. Og under blybot og trebot, ikke i sprekkene de dekker.

I sua dyttes det inn litt, det skal ikke bankes inn som i kravell.

[AMI]

2 hours ago, Hulda said:

Det ble ofte bruk en streng av bomullsgarn. 

 

1 hour ago, Dalurfjall said:

Tjære er fint. Jeg bruker sutjære, som er innkokt, men det er mindre viktig. 

 

Ps. "Hampen vil utvide sprekken", hampen er til sua, ikke en sprekk. Og under blybot og trebot, ikke i sprekkene de dekker.

I sua dyttes det inn litt, det skal ikke bankes inn som i kravell.

 

Takker for svar. Då skal eg sjå kva eg får til.

[Hulda]

Nå kjenner jeg ikke begrepet 'sua' eller 'sutjære'. 

Uansett om du dytter noe 'hardt' som hamp inn i en sprekk eller inn i et nat på en klinkerbygget båt, så vil natet ekspandere når bordet utvider seg. Så det blir for så vidt som å pisse i buksa for å holde varmen. Uansett, det er ikke min båt. Med ref. til en tidligere båtbygger fra Tørvikbygd i Hardanger, som blant annetbygde mange klinkbygde snekker, regnet han 'design life' for en slik båt til 30 år. Det vil si livslengde uten reparasjoner. Nå vet vi alle at trebåter kan bli hvor gamle som helst. Men det betinger utskiftinger av treverk og festemateriell. 

[AMI]

4 hours ago, Hulda said:

Nå kjenner jeg ikke begrepet 'sua' eller 'sutjære'. 

Uansett om du dytter noe 'hardt' som hamp inn i en sprekk eller inn i et nat på en klinkerbygget båt, så vil natet ekspandere når bordet utvider seg. Så det blir for så vidt som å pisse i buksa for å holde varmen. Uansett, det er ikke min båt. Med ref. til en tidligere båtbygger fra Tørvikbygd i Hardanger, som blant annetbygde mange klinkbygde snekker, regnet han 'design life' for en slik båt til 30 år. Det vil si livslengde uten reparasjoner. Nå vet vi alle at trebåter kan bli hvor gamle som helst. Men det betinger utskiftinger av treverk og festemateriell. 

 

Eg ser vel helst føre meg at eg må forøske å leggje inn bomullstråd. Det ser iallall tydeleg ut som det "manglar" ein bit av eit eller anna der vassdropane kom gjennom. 

[Duppe]

Kort video om lusing her:

 

 

Artikkel her:

https://fartoyvern.com/2018/09/04/lusing-av-treskrog-arbeidsmetoder-og-utfordringer/

[Dalurfjall]

Hulda, sua er langsgående skjøt mellom klinka bord. 

 

Det skal mye til at tilført materiale der greier å åpne ved siden av seg. Oftest er dette steder hvor tråd eller si har tulla seg på borret. Da er det ihvertfall en søm som holder hardt der.

[Gunga Din]

Hulda skrev for 8 timer siden:

Nå kjenner jeg ikke begrepet 'sua' 

 

Lann eller lanning heter det på bohusländska eller dansk

Kanske det du hört! 

[Hulda]

Nat?

[Gunga Din]

Nat er vel ved kravell bygge? 

[ivar]

Sue tror jeg brukes fra vestlandskysten og nordover , overgangen mellom 2 bord på klinkbygde båter

[Hakkannen]

ivar skrev 17 minutter siden:

Sue tror jeg brukes fra vestlandskysten og nordover

Der stemmer, jeg gikk trebåtbyggerlinja i Risør i si tid, der brukte de ordet lanning, men da jeg flyttet tilbake vestligere strøk og ble lærling måtte jeg omvendes til su/sue (ei su, den sua, slik sies det i alle fall her i området). Et annet eksempel på stedbundne uttrykk er ordet spunning, som enkelte steder kalles spoling (falsen hvor bordene møter kjøl og stevn). Mange uttrykk i forhold til båt og sjø er lokale, så det er ikke alltid like enkelt å vite hva som ligger bak rundt forbi😅

[ivar]

Det har jeg hørt omtalt som skaring

[Hakkannen]

ivar skrev for 6 timer siden:

hørt omtalt som skaring

Tenker du på det jeg omtalte som spunning/spoling? Har ikke hørt dette omtalt som skaring før. Slik jeg bruker ordet skaring er det den skråskjærte skjøten av bordene på klinkerbygde båter fra sørvestlandet og nordover. Kalles også skarving eller skaning. Skråskjæres i fartsretningen til båten slik at vann ikke presses inn mer enn nødvendig. Gir en lettere og mer fleksibel konstruksjon enn fra sørvestlandet og østover der det tradisjonelt er vanligere å skjøte bordene stu i stu med påklinket klamp på innsiden, et skjøtestykke som er klinket fast i begge bordene som skjøtes, og som gjerne er noe avrundet i endene for å ikke hekte seg fast i ting. Samtidig er skaring også en svakere løsning, med tanke på oppsprekking og punktbelastning i forhold til å bruke klamp. 
 

Kan se ut som det er brukt skaring som skjøtemetode i trådstarters båt, med mindre bildet misleder.

[ivar]

når jeg graver i de små grå så ble uttrykket skaring brukt av min far på måten bordene ble skåret / tilpasset stevn

.. men nå har vi vel sporet litt av i forhold til trådstarters lekkasjeproblemer

[AMI]

54 minutes ago, Hakkannen said:

Kan se ut som det er brukt skaring som skjøtemetode i trådstarters båt, med mindre bildet misleder.

 

26 minutes ago, ivar said:

.. men nå har vi vel sporet litt av i forhold til trådstarters lekkasjeproblemer

 

Ingen problem med avsporingar. Alt som er med å kaste ljos over ulike uttrykk og byggjemetodar er svært interessant for meg. Forøvrig korrekt at borda på denne båten er skøytte ved hjelp at slik skråskjering, og det nok ei dårlegare løysning enn det du kallar "klamp" sidan fleire av desse skøytane er opphavet til sprekker.

 

Eg har ein trebåt til, og der er det nytta "klamp" over vasslinja. På den båten har eg ikkje funne sprekker i det heile.

[Hakkannen]

AMI skrev for 2 timer siden:

Forøvrig korrekt at borda på denne båten er skøytte ved hjelp at slik skråskjering, og det nok ei dårlegare løysning enn det du kallar "klamp" sidan fleire av desse skøytane er opphavet til sprekker.

Skjøting stu i stu med klamp er mer stabilt og solid ja, så for båter som din kan det være mer formålstjenlig med klamp framfor skaring. Fordelen med skaring er en ekstra lett og galant konstruksjon, som f.eks. i tradisjonelle færinger og lignende åpne båter for årer og seil (skaring som skjøtemetode er gammel, fra da de begynte med klinkbygde skrog). Disse er oftest bygget mer med tanke på å kunne leve mer med bølgene og føye seg etter dem, i større grad enn mer solid bygde (og ofte dekkede) båter som gjerne drives primært for motor. I tillegg ser skroget «renere» ut visuelt sett fra innsiden, noe som også kan ha vært med på å bremse bruken av skjøt stu i stu med klamp for enkelte typer skrog. Mange båtbyggerier bygde flere typer båter, og forandret gjerne ikke metodene så mye mellom båttypene de bygde da de var vant med noe som fungerte og behersket dette godt. Enkelte varianter ble også skjøtet med skaringer over spant, noen som kan gi økt styrke for sammenføyningen, men samtidig gjøre skifte av bord mer arbeidskrevende.

For din del kan disse skråskjøtene, som du har erfart, være litt mer utsatt og kreve mer av eieren, selv om det ellers er en pen og galant sammenføyningsmetode, visuelt sett. Det er alltid greit å være ekstra påpasselig rundt skjøtene, både i forhold til tråkk og belastning fra innsiden, men også med tanke på eventuell skifting av saum i forhold til fiberretningen rundt skjøten. En fordel å fordele saumen slik at ikke flere kommer for tett i samme årringer, da sprekker det lettere opp med litt belastning.

[Hulda]

Spunning, den betegnelsen brukes også på Østlandet. F.eks. å 'hugge ut spunningen', der kjølbordet felles inn i kjølplanken og sporet der bordene felles inn i stilk og stevn. 

[Gunga Din]

Hakkannen skrev for 8 timer siden:

Skjøting stu i stu med klamp er mer stabilt og solid ja, så for båter som din kan det være mer formålstjenlig med klamp framfor skaring. Fordelen med skaring er en ekstra lett og galant konstruksjon, som f.eks. i tradisjonelle færinger og…..

”stu i stu med klamp” =.      stumlask…. På bohusländska

Klamp = laskbricka

Skaring =.         Bladlask…….         Om jeg tolker det rett

 

men en skaring, så som jeg sett dem er nitade som på Oselver……bladlask som jeg kjenner det er limt

begge er pene å se som ny, men sprekker lett, i fiberretningen

 

Klamp......vi bruker ordet tolleklamp... klampen der tollepinnene sitter.... 

[Komodo]

Gunga Din skrev for 1 time siden:

Klamp......vi bruker ordet tolleklamp... klampen der tollepinnene sitter....

Innen maskinering brukes ordet "klamp" f.eks. når man spenner opp et arbeidsstykke i fresen. Skrur det fast mot fresebordet med en klamp. 

 

Er ikke bevandret med terminologien på diverse detaljer på en trebåt, så det som her kalles klamp ville jeg kalt en lask. 

 

Hvis man hadde sveist på ei plate tilsvarende den forsterkningen hvor man monterer tollepinnene på en stålkonstruksjon ville man kalt det "doblingsplate". 

 

Interessant med terminologi og hvordan begrepene sprer seg i ulike bransjer. 

[Dalurfjall]

Klampens etymologi? Uten å slå det opp i den veldig tunge etymologiboka gjetter jeg på at det er beslektet med klump, og bare er "en bit".

Lærlingen startet som "klamphogger" ved klyving og rying av bord, og det er jo en viktig jobb, men det er også et skjellsord i Rana som brukes om dårlige håndverkere og særlig båtbyggere.