Kontroll av stålbåt skrog

[Tørrfisken]

Hvordan kan man kontrollere skrogplatene i en stålbåt for rust/skjult rust/korrosjon.Hvordan gjøres dette?

[Hulda]

Det kan man gjøre med ultralyd.

[Komodo]

Hei @Tørrfisken, og velkommen til baatplassen 

 

Det er flere metoder for å kontrollere skroget på en stålbåt, ultralyd er ikke det første du bør tenke på. Ultralyd brukes for volumetrisk kontroll av materialer, det vil i praksis si at man leter etter feil inne i materialet, eller i en sveis. Ikke til overflatekontroll altså.

 

Jeg har ikke greie på stålbåter, men vet litt om stål generelt. Det første jeg ville gjort var å gjøre en grundig visuell inspeksjon både utvendig og innvendig, da får du et veldig godt inntrykk av tilstanden. Dersom det rustskader på skroget, er det en mulighet å slipe vekk rusta og ta tykkelsesmålinger. Man måler da gjerne et utvalg av punkter, også på steder der man antar at stålet er uskadd og ikke utsatt for korrosjon. Da vet man hvor mye som er rustet vekk. Dette er en form for stikkontroll, altså ikke en 100% kontroll av tilstanden på stålet. Den forteller deg bare tykkelsen på akkurat det punktet du måler. Punktene som måles bør derfor velges ut av en som har innsikt i hvor det er mest kritisk og utsatt for korrosjon. 

[Arne2]

Ja har hatt stålbåt med en god del korrosjon, og dertil tilhørende reparasjon, vedlikehold og sveising, men brukte vel aldri noen gang ultralyd. (Men skulle jeg for eksempel ha målt skrogtykkelse, så hadde jeg jo behøvd det.)

 

En generell visuell gjnnomgang vil vel gi en god del informasjon. Det man kan se vil også indikere en del om tilstanden til det som man ikke kan se. Noe av det "gode" med stål, det er jo at rust fyller en god del mer volum enn det stålet som inngår i reaksjonen (2-6 ganger?), slik at rust blir forholdvis godt synlig, selv om det skjer under overflatebehandling som maling.

 

Hvis man ser noe maling som "buler" så kan man ta en hammer med rundt eller spisst hode, og "kakke litt" på overflaten. Hvis det er ust under malingen så vil rust og maling løsne. Hvis det er fare for at det er mye rust som går dypt, så bør dette gjøres på land, slik at man ikke risikerer å slaå hammeren gjennom skroget og senke seg selv.

 

Stål som er i orden tåler godt å bli slått på med en hammer, og hvis underlaget løsner eller gir etter, så er det "saker og ting" som uansett må repareres. 

[Hulda]

10 ganger.

[Arne2]

Ja, du mener 10 ganger volumet? Har også hørt det, men sjekket litt opp på internett og fant noe som sa 2-6 ganger, så jeg ville jo da ikke overdrive. Det var i alle fall ganske lett å se rusten under malingen på den gamle båten som var malt med en-komponent Bengallakk.

 

Det var en god del vedlikehold og fortløpende oppfølging, men båten lever fortsatt videre og ny eier er godt fornøyd.

 

Sånn generelt så er det vel overflatebehandling og rustbesyttelse som er alfa og omega, og hvis man kjøper en stålbåt som er malt med enkomponent maling, så har man i alle fall litt å holde på med.

[Hulda]

1 mm stål gir 10mm tykk rust. Det er hva lærebøkene hevder. Jeg har aldri testet det ut selv.

 

Personlig hadde jeg ikke kjøpt stålbåt malt med 1-komp. Fribordet og dekket på Hulda har fremdeles 2-komp epoxy fra 1999 intakt. På undervannsskroget er vel 80 % av originalmalingen intakt, og har blitt overmalt med flere strøk. Forskjellen mellom 1- og 2-komp er forskjellen mellom evig rustbanking og malig, til en overflate som er tilnærmet vedlikeholdsfri i mange år.

[alphaman]

tykkelse måler bruker ultralyd

[Chiefengineer]

Tykkelsesmåling er det som benyttes for å vurdere beskaffenheten på et stålskrog om ikke andre faktorer tilsier at en annen type vurdering er på sin plass. (Sveisekontroll etc). Sistnevnte er mest aktuelt på nybygde skrog.

 

Og det fins mange eksempler på at slike kontroller er på sin plass:

 

Sveisekvalitet på Johan Castberg-skroget - equinor.com

[JRK]

Hei,

Var endel inne pa SI rundt 1984. Da var det noen som drev med måling av korrojon på plattformbein. Prinsippet kjørte de strøm gjennom hele røret en elektrode i vær ende Tror det var noen 1000A de kjørte gjennom røret. Så hadde de elektroder for hver halvmeter, som de målte på. Røret over vann var det som regel lite korrosjon på så man visste hva spenningen skulle være der. Så sjekket man nedover i dypet, dess høyere spenning desto mer korrosjon. Det var veldig lett å se at den største korrosjonen var i vannlinja på røret. Er vel ikke så lett å overføre dette til et skrog

[Hulda]

Skulle jeg kjøpt en stålbåt, ville jeg vel stoppet ved visuell inspeksjon. Det kommer an på. Historien forteller ikke noe om dette er en 10 fot jolle eller 100 tonn fiskebåt. Eller noe annet.

[-morten-]

Må innrømme at jeg ikke har lyst på en gammel stålbåt. Her kan det virkelig lure store og dyre farer. Den kan være en kjempebåt om overflatebehandling er gjort riktig fra begyndelsen av, eller der kan være en katastrofe med masse usynlige skader og strukturell svakhet, elektronisk tæring og korosjon.

Når det er sakt finnes det og nydelige stålbåter bygget i moderne tid med enormt bra kvalitet, men det gjenspeiler jo også prisen. ( Linssen, Smelne osv.)

Det viktikste er å ha med en som er teknisk kyndig på stålbåter og kan se ev. skjulte ting og hvor man skal lete etter potensielle skader.

 

 

[Hulda]

Merk: Det lages seilbåter i stål også!

[Komodo]

alphaman skrev for 18 timer siden:

tykkelse måler bruker ultralyd

Ja, det er riktig, selve tykkelsesmålingen er basert på ultralyd. Men punktmålinger med en tykkelsesmåler er ikke det som omtales som ultralydkontroll som det noe feilaktig ble vist til i førte svar her i tråden.

 

Chiefengineer skrev for 17 timer siden:

Tykkelsesmåling er det som benyttes for å vurdere beskaffenheten på et stålskrog om ikke andre faktorer tilsier at en annen type vurdering er på sin plass. (Sveisekontroll etc). Sistnevnte er mest aktuelt på nybygde skrog.

Ja, og som jeg skriver lenger opp er det mest naturlige en grundig visuell kontroll, som eventuelt kan støttes opp med et måleprogram på antatt utsatte steder for å verifisere at platetykkelsen er intakt, eller i det minste fremdeles tilfredsstillende. Sveisekontroll er i min bransje kun aktuelt på nyproduksjon. Men selvsagt, det dukker opp sveisefeil på gammelt utstyr også, da må det tas. 

[dieselfan]

Greit å vite for menigmann. 

 

Tykkelsemåling: utføres vinkelrett på en flate som er plan nok.

 

Ultralydtesting: kan utføres med den vinkel som lydhodet produseres i.

 

Best resultat oppnåes på plant rent stål.

 

Måling/testing kan utføres gjennom maling, utvendig og innvendig, men jo tykkere maling og jo mer metallisk en maling er, og jo flere forskjellige typer maling som er brukt, jo viktigere vil en kalibrering være.

 

Som ett dumt eksempel: Dersom jeg ønsker å svindle TS kan jeg enkelt manipulere en kalibrering til å se ut som om alt er i sin skjønneste orden, eller det motsatte. 

 

For de av dere som stadig bruker en lakktykkelsemåler, så er det utstyr av et "annet kaliber"

[Arne2]

1 hour ago, -morten- said:

Må innrømme at jeg ikke har lyst på en gammel stålbåt. Her kan det virkelig lure store og dyre farer. Den kan være en kjempebåt om overflatebehandling er gjort riktig fra begyndelsen av, eller der kan være en katastrofe med masse usynlige skader og strukturell svakhet, elektronisk tæring og korosjon.

 

Skulle godt ha turt å kjøpe en stålbåt på nytt, selv om den første hadde ganske omfattende korrosjonsskader.

 

Nå vet jeg jo hva jeg skal se etter, og etter en generell visuell inspeksjon og gjennomgang, så skulle det være forholdsvis "grei sak" å oppdage om "overflatebehandling er gjort riktig fra begynnelsen av". Hvis det ikke er tilfellet, så bær man være forberedt på omfattende og dyrt vedlikehold. Stål har den fordel at det for en stor del ikke dreier seg om "usynlige skader", men skader som er godt synlige. (Hvis man vet hva man ser etter, noe som vel ikke helt var tifellet for meg, den gang. )

 

En annen forholdvis positiv side ved stål, det er at reparasjoner i form av sveising gir forholdvis sterke og varige reparasjoner (forutsatt riktig korrosjonsbeskyttelse av reparasjonsstedet.)

 

For en "amatør" så er det nok enklere å lære å reparere små skader i polyester/glassfiber, men hvis man skal ha tak i en "proff reparatør" så finnes det mye kompetanse i reparasjon av stål, rundt forbi. 

 

Den stålbåten som jeg hadde (seilbåt) hadde innestøpt balast av stål og betong i kjølen. Hvis det da utvikler seg et lite hull i stålskroget, så medører ikke det at båten synker, men det medfører at det lekker inn og blir stående en liten mengde sjøvann inne i kjølen. Når man så sveiser på dette så koker vannet på innsiden, det danner seg damptrykk, og så eksploderer sveisen nærmest som en liten vulkan. Da skal man helst ha riktig utstyr for beskyttelse og avsand. 

[Hulda]

Det er et uendelig antall måter å dumme seg ut på, som en proff har i ryggmargen og ikke engang tenker over. Det samme gjelder uansett materiale. Den gangen jeg sveiset Hulda, vurderte jeg aluminium. Bortsett fra at platetykkelsen ville blitt gedigen for å oppnå styrken, var det en sak til. Det var en som hadde sveiset seg en seiler i sjøvannsbestandig alu. Seilte over til Karibien. Så en grå flekk i skroget. Sparket til flekken og sparket tvers gjennom. Han hadde fått feil aluminium. Ingen ville ta ansvar. Den feilen er umulig i jern.