Dom i Agder Lagmannsrett om krav til dokumentasjon etter reparasjon og ombygging (LA‑2023‑68790).

[Arne2]

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt kravene i Produktkontrolloven og i forskrift “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.”, og krav til CE merking og EU samsvarserklæring gjelder ved salg av brukte båter eller ikke. Det har blitt avsagt en forholdvis nylig dom i Agder Lagmannsrett (2025) som kanskje kaster litt lys over denne problemstillingen. Jeg har lastet ned dommen i fra Agder Lagmannsrett og forsøkt å gi den en litt grundig gjennomgang for å se hva som egentlig står der.

 

Saken gjelder en fritidsbåt som er handler mellom to privatpersoner, Da gjelder i kjøpsloven og ikke forbruerkjøpsloven.

 

En kort oppsummering av “sakens faktum”.

 

• Båten, en Failrline Phantom 40 ble produsert ny i 2005.
• I 2014 så blir båten stjålet og den grunnstøter slik at det oppstår omfattende skrogskader.
• Båten blir avskrevet av forsikringsselskapet som ikke lønnsom å reparere.
• Et profesjonelt båtverksted kjøper vraket av forsikringsselskapet for 420.000,- Dette skjedde i 2014, forholdvis kort tid etter havariet.
• Båtverkstedet reparerer og bygger opp båten bruker selv båten i 2 år og selger den videre i 2017.
• 2017- Første privatperson, kjøper båten etter havari og gjenoppbygging
• Andre privatperson kjøper båten i 2019
• Tredje privaperson kjøper båten i 2020
• Tredje privatperson oppdager bobler i skroget i 2021
• 2022 – Tredje privatperson oppdager omfanget av den grunnstøtingen som skjedde i 2014 og omfanget av den reparasjon som da hadde skjedd, og at reparasjonen ikke var dokumentert.
• 2022 – Tredje privatperson krever kjøpet hevet på basis av tidligere skade i 2014, med den påfølgende gjenoppbygging som hadde skjedd, Tar ut rettslig stevning.
• 2023 – Dom i Lyngdal Tingrett. Kjøpet mellom andre og tredje privatperson blir hevet, og personlig eier no 2 blir dømt til å tilbakebetale kjøpesummen til personlig eier no 3.
• 2023 – Andre personlige eier anker dommen til Agdel Lagmannsrett.
• 2015 – Agder Lagmannsrett stadfester dommen i fra Lyngdal Tingrett, og personlig eier no 2 blir dømt til å betale tilbake kjøpesummen, pluss en erstatning, pluss saksomkostninger, til sammen ca 2.8 mill kroner, til personlig eier no 3.

 

Noe av rettens begrunnelse for at kjøpet ble hevet, det var at det ikke fantes noen dokumentasjon for den reparasjon som båten hadde gjennomgått i 2014, og at det derfor fantes en høy grad av uskikkerhet rundt båtens tekniske tilstand og sikkerhetsnivå.

 

Retten begrunner ikke spesielt med at det mangler ny CE merking, dokumentasjon og samsvarserklæring, med utgangspunkt i lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” Retten sier bare at det mangler en nødvendig grad av dokumentasjon, i forhold til den gjennomførte reparasjon, uten å spesifisere hvilken dokumentasjon dette så skulle være.

 

Selv om lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” er nevnt spesisfikt i begrunnelsen, så stiller jo retten rent praktisk og faktisk de samme kravene til den gjennomførte reparasjon, som de som følger av lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.”

 

Konklusjon:

 

• Hvis det gjennomføres reparasjoner eller endringer som har betydning for båtens sikkerhetsmessige status, så er det viktig at man utarbeider og tar vare på dokumentasjon for utført jobb, slik at man kan dokumentere at jobben er utført på korrekt måte.
• Når privatpersoner handler båt med hverandre, ut i fra kjøpslovens bestemmelser, så er det viktig at man gir hverandre tilstrekkelig utdypende opplysninger omkring tidligere arbeider og modifikasjoner og at man ikke holder skjult opplysninger som kan ha betydnig for bedømmelsen av båtens tekniske tilstand og sikkerhetsnivå

 

Så er det da opp til hver enkelt av oss, om man ønsker å begrunne disse prinsippene ut i fra dommen i Agder Lagmannsrett i 2025, eller ut i fra lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” Konklusjonen blir jo den samme.

 

Jeg kjenner saken bare i fra den dommen man kan laste ned i fra Lovdata. Hvis det er noen som kjenner til saken, eller som mener at noe av min beskrivelse er feil, så si gjerne i fra. Det var en omfattende dom, som det krever en god del arbeide å gå gjennom, men hvis det er noen feil i min framstilling, så vil jeg forsøke å rette dem opp.

[Bellil]

Interessant. Jeg har ikke lest dommen, men antar at det må være noe der som tilsier at privateier 2 kjente til den tidligere skaden, men ikke informerte dette videre til privatkjøper 3. Hvis privatkjøper 2 ikke kjente til skaden finner jeg det litt urimelig at kjøpet blir hevet, men privatkjøper 2 kan vel da ta dette videre med privatkjøper 1 som man i hvert fall må kunne anta at var blitt innformert om skaden og gjenoppbyggingen fra det utførende firmaet som jeg forstår var de som solgte til privatkjøper 1.

[Arne2]

Ja, oppfatter det som en faktor i saken at nest siste eier hadde en litt dypere kunskap om historeikken til båten. Han opplyste at båten hadde hatt en grunnstøting og  at den var reparert, men kanskje ikke omfanget av reparasjonen.

 

Hadde båten bå den annen side blitt gitt en ny CE samsvarserklæring og hvis det hadde blitt lagt fram den grad av dokumentasjon som er nødvendig for å utarbeide en slik samsvarserklæring, så ville det jo ikke ha manglet noen dokumentasjon, og det ville ikke ha eksistert den grad av uklarhet omkring båtens tekniske status og sikkerhtsnivå, som retten vektlegger når den velger å heve kjøpet.

 

Aner ikke om denne båttypen er i EU klasse A eller B (havgående), men hvis den er det, så ville jo kravet i henhold til EU sitt regelverk vært en ny EU samsvarserklæring i regi av Det Norske Veritas eller andre som har kompetanse til å utarbeide en slik samsvarserklæring, hvis det har skjedd vesentlige endringer som kan påvirke sikkehetsnivået.

[Bellil]

Tviler på at båten er i kategori A, men vårt vandrende leksikon @sap_2000 regner jeg med at har oversikt på dette

[Bonus]

Jeg skulle vel tro at denne dommen er kun basert på kjøpsrettslige forhold (kjøpsloven) og ikke forhold knyttet til CE merking, ref din diskusjon med Båtadvokaten her: 

 

[Arne2]

1 hour ago, Bonus said:

Jeg skulle vel tro at denne dommen er kun basert på kjøpsrettslige forhold (kjøpsloven) og ikke forhold knyttet til CE merking, ref din diskusjon med Båtadvokaten her: 

 

Det som viser seg, det er at dommen rett nok lar være å nevne eksplisitt at den tar utgangspunkt i dokumentasjonskravene til produktkontrolloven, og forskrift om fritidsbåter, som er utgitt med hjemmel i denne, når de bedømmer om det foreligger en mangel eller ikke. Dommen sier bare at det har vært gjennomført en omfattende reparasjon, som ikke er dokumentert, og at dette er en kjøpsrettslig mangel, ut i fra kontekst, uten at det står nærmere spesifisert hva slags dokumentasjon, det er som mangler og hvordan reparasjonen eventuelt skulle vært dokumentert.

 

Uansett, når det gjelder en sak om kjøpsrett, så vil jo saken ligge innenfor dette rettsområdet. Når man sier at det ikke forligger en nødvendig grad av dokumentasjon, for den gjennomførte reparasjonen, så sier man ikke samtidig hvilken dokumentasjon dette skulle være. Men hvilke alternative krav til dokumentasjon har man da å velge i?

 

Sånn sett så blir det rett nok at dommen "bare er basert på kjøpsrettslige forhold", samtidig som de rettsprinsipper som følger av "kjøpsrettslige forhold" rent praktisk og teknisk slumper til å være nær identisk de samme som følger av produktkontrolloven og Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.

 

Båtadvokaten modererer vel sannsynligvis selv sitt eget forum, og når jeg gjør han oppmerksom på hans feiltolkning av dommens innhold, så svarer han jo ikke på sitt eget forum, men han er jo velkommen til en videre dialog her på åpent forum. Det ligger to ganske lange innlegg der, som båtavokaten ikke har svart på.

 

Innenfor det juridiske fag så er det jo ikke slik at man nødvendigvis søker et "nøtralt riktig svar". Man benytter heller "et kontrdiktorisk prinsipp", der man forsøker å argumentere slik at man styrker saken for en part. På den annen side, så er det vel kanskje ikke slik at alle advokater når fram med sitt syn og vinner 100% av sine saker.

[sap_2000]

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Aner ikke om denne båttypen er i EU klasse A eller B (havgående), men hvis den er det, så ville jo kravet i henhold til EU sitt regelverk vært en ny EU samsvarserklæring i regi av Det Norske Veritas eller andre som har kompetanse til å utarbeide en slik samsvarserklæring, hvis det har skjedd vesentlige endringer som kan påvirke sikkehetsnivået.

 

Den er klasse B som de fleste andre båter i denne klassen på 35 til 60-70 fot. Klasse A henger meget høyt på motorbåter av denne typen, og kun et fåtall under 50-60 fot innehar det.

 

Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvordan sjødyktighet og dermed EU klasse skulle bli påvirket eller vært  endret gitt at båten ble bygget opp (reparert) til lik form, fasong og styrke som før skaden.

 

Jeg husker saken og båten. Lå å hogg i fjæresteinen ved Lindesnes etter et tyveri. Det har blitt reparert båter og skrog med større skader enn dette.

 

Om en slik skade og omfang ikke blir opplyst ved videresalg skjønner jeg er grunnlag for heving, men ikke at at den skulle eller burde vært sertifisert i en annen kategori.

[Komodo]

Bellil skrev for 3 timer siden:

antar at det må være noe der som tilsier at privateier 2 kjente til den tidligere skaden, men ikke informerte dette videre til privatkjøper 3. Hvis privatkjøper 2 ikke kjente til skaden finner jeg det litt urimelig at kjøpet blir hevet, men privatkjøper 2 kan vel da ta dette videre med privatkjøper 1 som man i hvert fall må kunne anta at var blitt innformert om skaden og gjenoppbyggingen

Tenkte det samme. Det høres jo også helt spinnvilt ut at man ikke har laget ei mappe med omfattende dokumentasjon på hva som er utbedret og hvordan. Det er tross alt snakk om en båt i millionklassen som har blitt kondemnert pga. alvorlige skader. Dette alene gir meg et useriøst inntrykk av verkstedet som har reparert båten. 

 

Arne2 skrev for 4 timer siden:

Retten begrunner ikke spesielt med at det mangler ny CE merking, dokumentasjon og samsvarserklæring,

Meg bekjent kan man ikke påføre ny CE-merking på et produkt som allerede er CE-merket. Det gjelder i alle fall iht. de direktiver jeg har jobbet med profesjonelt. Mulig @Båtadvokaten kan utdype dette. 

[Arne2]

19 minutes ago, sap_2000 said:

Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvordan sjødyktighet og dermed EU klasse skulle bli påvirket eller vært  endret gitt at båten ble bygget opp (reparert) til lik form, fasong og styrke som før skaden.

 

Slik som jeg leser dommen, så sier domstolen at det er tvil om båtens tekniske tilstand og grad av sikkerhet på grunn av at det mangler dokumentasjon for de utførte arbeidene.

 

Hvis båten er i klasse B da framfår det av EU regelverket (Hvis mans kulle t utgangspunkt i det) at verkstede ikke kan skrive EU samsvarserklæring på egen hånd, men at de må bruke en ekstern godkjent instans til dette. Hadde båten vært i klasse C eller D, så kunne verkstedet ha utarbeidet samsarserklæringen på egn hånd.

[Arne2]

22 minutes ago, Komodo said:

Meg bekjent kan man ikke påføre ny CE-merking på et produkt som allerede er CE-merket. Det gjelder i alle fall iht. de direktiver jeg har jobbet med profesjonelt. Mulig @Båtadvokaten kan utdype dette. 

 

Har diskutert dette ganske utdypende med Sjøfartsdirektoratet. De sier at dersom det dreier seg om vesentlige modifikasjoner som kan påvirke sikkeheten, så er det ikke bare båten som skal ha ny CE merking. Man skal ha ny EU samsvarserklæring for hele båten. Dette framgår også i forholdvis klar tekst i forskriften.

 

Den nevnte dommen går imidlertid utenom denne problemstillingen rundt CE merking og EU samsvarserklæring. Den sier bare at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, slik at det er tvil og usikkerhet rundt båtens teksniske tilstand og sikkerhetsmessige status.

 

Jeg ville vel egentlig ikke tro at båtadvokaten ønsker å gå inn i en nærmere diskusjon omkring den dommen i fra Agder Lagmannsrett.  

 

Når det gjelder hvorfor dommen ikke tar direkte utgngspunkt i produktkontrolloven og tilhørende forskrifter, når det gjelder å spesifisere "hvilken dokumentasjon", det kan man jo bare gjette på, men det som de sier hos Sjøfartsdirektoratet, det er at de nå jobber med denne saken, altså det som går på ombygging, CE merking og slikt, i samarbeid med tilsvarende myndigheter i EU landene, og at de etter hvert nå vil komme ut med nytt informasjonsmateriell.

 

Man kan jo for eksempel ha i minne den tidligere saken om NAV ytelser, der mange nordmenn førts ble dømt som skyldige i trygdemissbtuk ut i fra norsk rett, for så å bli frikjent ut i fra EU rett. Det kan vel være at man ser det som praktisk formålstjenelig å la være å referere til EEU rett før alle prinsipper og tilpasninger er på plass.

[Komodo]

Arne2 skrev 38 minutter siden:

dersom det dreier seg om vesentlige modifikasjoner som kan påvirke sikkeheten, så er det ikke bare båten som skal ha ny CE merking. Man skal ha ny EU samsvarserklæring for hele båten. Dette framgår også i forholdvis klar tekst i forskriften.

Kjenner at jeg ikke orker å gå inn i en dyp diskusjon med deg om dette Arne, men jeg tror det er noe vesentlig du misforstår her. 

[Arne2]

59 minutes ago, Komodo said:

Kjenner at jeg ikke orker å gå inn i en dyp diskusjon med deg om dette Arne, men jeg tror det er noe vesentlig du misforstår her. 

 

Det er heller ingen grunn til å diskutere med meg, hvis man ikke ønsker det.

 

Alle kan få fullt innsyn i saken ved å logge seg inn på Lovdata Pro. Der ligger saken med alle detaljer, navn på parter og aktører, osv. Alle biblioteker i Norge skal ha tilgang på Lovdata Pro. Hvis man så går inn på “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.”, så er det 3 forskjellige saker som er linket opp videre i fra forskriften, som eksempler på bruk av forskriften. Dommen i fra Agder lagmannsrett er en av de 3 sakene.

 

Jeg var i tvil om jeg kunne legge ut saken i sin helhet, men fant ut at den inneholdt en del personopplysninger og slik, så jeg utarbeidet bare et veldig kort resyme av faktiske hendelser, uten å ta med persondata, samt noen grunnprinsipper i dommen. Alle de som ønsker det kan skaffe seg et ganske inngående og detaljert innsyn i saken ved å besøke nærmeste bibliotek og ta i bruk de muligheter som finnes der.

[Bellil]

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Har diskutert dette ganske utdypende med Sjøfartsdirektoratet. De sier at dersom det dreier seg om vesentlige modifikasjoner som kan påvirke sikkeheten, så er det ikke bare båten som skal ha ny CE merking.

Båten ble vel ikke modifisert, hverken vesentlig eller ikke?  Den ble vel bare gjenoppbygget til slik den var tidligere. Om det ble gjort på skikkelig måte burde jo vært dokumentert med en mengde bilder, hvilket materialer som ble brukt, mengde materialer etc

 

 

[Arne2]

45 minutes ago, Bellil said:

Båten ble vel ikke modifisert, hverken vesentlig eller ikke?  Den ble vel bare gjenoppbygget til slik den var tidligere. Om det ble gjort på skikkelig måte burde jo vært dokumentert med en mengde bilder, hvilket materialer som ble brukt, mengde materialer etc

 

Ja, det er akkurat dette som er det sentrale punktet. Hvis man klarer å bygge opp og dokumentere løsninger som er identisk like med den originale løsningen og den originale strukturen, så kan man i prinsipp dokumentere den jobben som er gjort, og si at man går god for at den gamle samsvarserserklæringen fortsatt gjelder. Da måtte man ha levert over dokumentasjon som viste at det fortsatt var samsvar i forhold til den opprinnelige samsvarserklæringen.

 

Dersom det på den annen side viser seg at det ikke er mulig å bygge opp og dokumentere det opprinnelige skroget med identiske tekiske løsninger, da er det snakk om en "ombygging" eller en "vesentlig endring", slik at skroget får nye egenskaper i forhod til det opprinnelige. Da er det snakk om en "vesentlig endringer" som vil kreve en ny EU samsvarserklæring for hele båten. (Ref diskusjon med Sjøfartsdirektoratet, dette står ikke i dommen.)

 

Omfanget av den tidligere skaden ble oppdaget ved blæredannelse i det området som var reparert, slik at det var noe med den nye strukturen og de nye materielene som ikke fungerte likt med det opprinnelige. Man konkluderte med at dette kunne være en av faktorene, ved siden av manglende dokumentasjon, som ga grunn til reise tvil om hvorvidt skrogets opprinnelig styrke og krav til sikkerhet var ivaretatt.

 

Dommen sier jo ellers bare at her finnes det ingen dokumentasjon, i forhold til den jobben som er gjort. Da er det uklart hva som er båtens tekniske status og status med hensyn til styke og sikkerhet. Da er dette også en kjøpsrettslig mangel ved båten, i forhold til en båt som er solgt som å være  "i god stand, etter tidligere å ha hatt en grunnstøting".

 

 

[Bonus]

Vi har tidligere diskutert og fastlagt hva en ufaglært båteier har lov til å gjøre selv med det elektriske anlegget ombord i egen fritidsbåt.

Hva har så en ufaglært båteier lov til å gjøre med skrog (glassfiber), motor og drivverk?

 

La oss si at jeg kjøper en gammel fritidsbåt. Av en privatperson. Nærmest vrak. Store skader på skrog og drivverk.

Jeg gjør reparasjoner og oppgraderinger selv. Som ufaglært. Etter beste evne. Får båten på sjøen og bruker den i en sesong. Så finner jeg ut at jeg vil selge den. Jeg opplyser kjøper om alt som er gjort, holder ingenting tilbake. Oppfyller min del av ansvaret ved salg (kjøpsloven). Kjøper er fornøyd.

 

Men, denne tråden tar bla. opp krav om ny CE godkjennelse og samsvarserklæringer.

Er det noe jeg må forholde meg til?

Om jeg ikke har dokumentert eller søkt om noe her, er det noe jeg kan straffes for?

Finnes det kontrollmekanismer som utløses for dette? Hvem er da kontrollinstans? Hender det at slike forhold blir kontrollert? Uoppfordret?

[StorStas]

En av årsakene til at CE, samsvarserklæring mv. ikke er nevt i dommen, kan vel være at det ikke er ansett som relevant for saken.

 

God nok dokumentasjon kan være så mangt, og hvis det ikke forelå noe som helst så kan det være at noen bilder, en kort beskrivelse og en material-liste ville hjulpet godt på vei. Dette er vel noe som retten ser skjønnsmessig på? Det er imidlertid milevis derfra til en sertifisert reparasjon med samsvarserklæring, og her fra sofakroken så høres ikke dommen ut til å sette likhetstegn mellom begrepet manglende dokumentasjon og dette med CE osv.

 

Klart, en sertifisert reparasjon ville vært godt nok, men det behøver ikke bety at _kun_ sertifiserte reparasjoner er det.

[Skipper Worse]

StorStas skrev for 2 timer siden:

En av årsakene til at CE, samsvarserklæring mv. ikke er nevt i dommen, kan vel være at det ikke er ansett som relevant for saken.

 

Helt korrekt. Lagmannsretten så -- med rette -- bort fra kjøperens argumentasjon om at gjenoppbygging krever ny samsvarserklæring. Det er uansett en tilbakeføring til i det vesentlige samme konstruksjon som tidligere, og ikke en vesentlig fartøyombygging.

 

Det interessante med dommen er to ting. For det første anvendte lagmannsretten omvendt bevisbyrde. I stedet for at kjøperen skulle måtte bevise at det var noe feil ved utførelse av reparasjonene, slik det alltid er ellers, krevde lagmannsretten i stedet at selgeren skulle bevise at det ikke var gjort noe feil. For det andre krevde retten at beviset for at det ikke var noe feil, måtte være i form av skriftlig dokumentasjon fra verkstedet som gjenoppbygget båten etter skaden. En bevistype som ikke fantes, da verkstedet hadde kastet det de hadde av dokumentasjon (hevdet de). 

 

(Disclaimer: Jeg førte saken for selgeren, som tapte saken).

[Arne2]

3 hours ago, Bonus said:

Vi har tidligere diskutert og fastlagt hva en ufaglært båteier har lov til å gjøre selv med det elektriske anlegget ombord i egen fritidsbåt.

Hva har så en ufaglært båteier lov til å gjøre med skrog (glassfiber), motor og drivverk?

 

La oss si at jeg kjøper en gammel fritidsbåt. Av en privatperson. Nærmest vrak. Store skader på skrog og drivverk.

Jeg gjør reparasjoner og oppgraderinger selv. Som ufaglært. Etter beste evne. Får båten på sjøen og bruker den i en sesong. Så finner jeg ut at jeg vil selge den. Jeg opplyser kjøper om alt som er gjort, holder ingenting tilbake. Oppfyller min del av ansvaret ved salg (kjøpsloven). Kjøper er fornøyd.

 

Men, denne tråden tar bla. opp krav om ny CE godkjennelse og samsvarserklæringer.

Er det noe jeg må forholde meg til?

Om jeg ikke har dokumentert eller søkt om noe her, er det noe jeg kan straffes for?

Finnes det kontrollmekanismer som utløses for dette? Hvem er da kontrollinstans? Hender det at slike forhold blir kontrollert? Uoppfordret?

 

Dette er jo ikke en del av det som inngår i denne dommen, men jeg diskuterte faktisk den saken med sjøfartsdirektoratet. 

 

Det de sa det er at det faktisk er lov å selge båter som "prosjektbåter" som ikke nødvendigvis er i sjødyktig stand. Det eksemplet de ga det var vel at det er lov til å sage en båt i to deler ved hjelp av motorsag og så la kjøperen bygge sammen delene til en sjødyktig båt. Men man kan ikke selge de to halvpartene som "sjødyktig båt".

 

Småbåtloven inneholder bestemmelser om at nødvendige sikkerhetskrav må være oppfyllt før båten kan brukes som båt, men det er jo bare generelle krav, ikke noe spesifikt for hva som er "sikkert nok".

 

Tror ikke det er noen spesifikke krav til hvem som kan drive glassfiberverksted, men har ikke undersøkt noe større rundt dette heller. (Men det kunne jo være interessant å forsøke å finne ut av.)

 

Det finnes jo ellers et ny "EU forordning" for produktsikkerhet, som er obligatorisk for alle EU og i praksis også alle EØS land, og jeg forsto det vel slik på dem inne på Sjøfartsdirektoratet, at dette kanskje kunne få betydning for "brukthandelen" for fritidsbåter, på et senere tidspunkt. Jeg forsto det slik på dem at de foreløpig var litt usikre på dette, og at dette ville bli diskutert med EU landene nå videre framover.    

 

 

[Komodo]

Skipper Worse skrev 1 time siden:

En bevistype som ikke fantes, da verkstedet hadde kastet det de hadde av dokumentasjon (hevdet de). 

Dette høres i overkant merkelig ut spør du meg. Det er snakk om en båt i millionklassen. At verkstedet kvitter seg med dokumentasjon på båter de har solgt kan jeg for så vidt forstå. Men for meg framstår det som helt usannsynlig at de som kjøper en slik dyr og flott båt ikke tar vare på slik dokumentasjon. Det eneste argumentet må være å skjule at båten på et tidspunkt har vært skadet og gjennomgått en omfattende ombygging. Etter at båten har skiftet eiere et par tre ganger og reparasjonen har fått noen år på nakken, så har de kanskje tenkt at det ikke er noe problem å unngå å opplyse om reparasjonene. 

 

Men en annen ting @Skipper Worse. Det har nå flere ganger vært snakk om å utstede ny samsvarserklæring og CE-merke båter på nytt i visse anledninger. I de direktivene jeg har jobbet med har det ikke vært mulig å CE-merke brukt utstyr, altså utstyr som allerede er plassert i markedet og CE-merket. Er det riktig slik det framstilles at en båt skal påføres CE-merke på nytt etter å ha gjennomgått omfattende ombygging eller reparasjon?

[Jstava]

Er det denne båten det diskuteres om https://www.finn.no/mobility/item/412118773

[ohio]

Kan tenkes det er den 

[Jstava]

Noen som vett om det er samme som selger nå som tapte i rettssaken? Har prøvd å snakke med småbåtregisteret men de utgir ikke personlig informasjon.

 

Jeg personlig ville aldri ha kjøpt den båten der. Jeg mener at det er en urimelig sum selgeren ber om.

[Arne2]

10 hours ago, Jstava said:

Er det denne båten det diskuteres om https://www.finn.no/mobility/item/412118773

 

Legg merke til formuleringen: "Pen" men ikke "i god stand".

[Arne2]

13 hours ago, Skipper Worse said:

Helt korrekt. Lagmannsretten så -- med rette -- bort fra kjøperens argumentasjon om at gjenoppbygging krever ny samsvarserklæring. Det er uansett en tilbakeføring til i det vesentlige samme konstruksjon som tidligere, og ikke en vesentlig fartøyombygging.

 

Det interessante med dommen er to ting. For det første anvendte lagmannsretten omvendt bevisbyrde. I stedet for at kjøperen skulle måtte bevise at det var noe feil ved utførelse av reparasjonene, slik det alltid er ellers, krevde lagmannsretten i stedet at selgeren skulle bevise at det ikke var gjort noe feil. For det andre krevde retten at beviset for at det ikke var noe feil, måtte være i form av skriftlig dokumentasjon fra verkstedet som gjenoppbygget båten etter skaden. En bevistype som ikke fantes, da verkstedet hadde kastet det de hadde av dokumentasjon (hevdet de). 

 

(Disclaimer: Jeg førte saken for selgeren, som tapte saken).

 

Ja, jeg så hvem som førte saken for begge parter, og dette var jo ellers en forholdvis omfattende sak å sette seg inn i.

 

Det som retten sier om problemstillingen omkring kjøpers argumentasjon for krav om ny samsvarserklæring, så sier jo retten dette:

 

Quote

For lagmannsrettens vurdering av om båten hadde mangler, har det ingen betydning om reparasjonen etter havariet i april 2014 nødvendiggjorde ny samsvarserklæring i forhold til båtens CE-merking, og lagmannsretten går ikke nærmere inn på dette.

 

Det står jo at problemstillingen hadde "ingen betydning", ikke at den "ikke hadde relevans". Dersom man kan avgjøre saken ut i fra rene kjøpsrettslige rettsprinsipper og rettskilder, til fordel for saksøker, så tjener det ikke noe praktisk formål å også gå inn i de produktsrettslige problemstillingene, som kunne lede fram til den samme konklusjon.

 

Man kan vel si det så enkelt at i denne saken, så fantes det et dobbelt rettsgrunnlag, som i alle tilfeller skulle lede fram til den samme konklusjon, og som ga fullt medhold for saksøker. 

[Arne2]

16 hours ago, StorStas said:

En av årsakene til at CE, samsvarserklæring mv. ikke er nevt i dommen, kan vel være at det ikke er ansett som relevant for saken.

 

God nok dokumentasjon kan være så mangt, og hvis det ikke forelå noe som helst så kan det være at noen bilder, en kort beskrivelse og en material-liste ville hjulpet godt på vei. Dette er vel noe som retten ser skjønnsmessig på? Det er imidlertid milevis derfra til en sertifisert reparasjon med samsvarserklæring, og her fra sofakroken så høres ikke dommen ut til å sette likhetstegn mellom begrepet manglende dokumentasjon og dette med CE osv.

 

Klart, en sertifisert reparasjon ville vært godt nok, men det behøver ikke bety at _kun_ sertifiserte reparasjoner er det.

 

Vil nok mene at dersom verkstedet hevder at det har klart å bygge opp en nøyaktig kopi av den opprinnelige struktur med hensyn til struktur, styrke, sikkerhet, osv så gjelder den opprinnelige samsvarserkæringen i utganspunktet forstatt. Det er ikke noen offentlig instans som normalt vil kontrollere om dette er tilfellet.

 

Hvis kjøper på sin side hevder at: "Nei det er ikke tilfellet, skroget er ikke bygd opp i samsvar med de opprinnelige samsvarserklæring, for her har det kommet blærer lang sidene", da vil det jo kunne være opp til retten, ut i fra en skjønsmessig vurdering, å avgjøre om det er sannsynliggjort eller bevist at det er gjennomført en gjenoppbygging, som er i samsvar med den opprinnelige samsvarserklæring.

 

Hvis retten så avdekker at det ikke finnes dokumentasjon for gjenoppbyggingen i det hele tatt, så kan man tydigvis konkludere med at "her er det ingen dokumentasjon, så da er det ikke behov for å gå dypere inn i den siden av saken".

 

Det som knskje er litt nytt i saken, det er jo at det fortsatt stilles krav til at man skal kunne dokumentere en slik gjenoppbygging etter et havari, såpass lenge etterpå. 

 

LItt på siden av saken:

 

Jeg har selv bare jobbet innenfor elektrofag og andre teknologifag, og kjenner sånn sett ikke så godt til båtbransjen, men ser at de har en utdanningsstruktur, og da kanskje også "normer for faglig utførelse", som ligner på den som finnes innenfor de andre teknologifagene:

 

https://utdanning.no/utdanning/vgs/dtkbb3----

 

https://ndla.no/nb/r/materialer-og-teknikker-dt-dth-vg1/komposittbatbygger/ad126d6a8c

 

Og så ser jeg at det finnes en bransjeorganiasjon som heter "Nordboat":

 

https://norboat.no/30/om-norboat

 

Det kan se ut som at Nordboat har "autoriserte medlemmer", men at dette ikke dreier seg om en "offentlig autorisasjon" men en autorisasjon som er gitt av bransjeorganiasjonenen selv.

 

https://norboat.no/files/20180413-regler-for-autoriserte-generelle-1133.pdf

 

Man kan vel for eksempel tenke seg at læreplan for komposittbåtbygger og de kriteria som gjelder for autorisasjon i regi av Nordboat, sier noe om hvor den "faglige listen" bør ligge.