Brukte trosser fra større fartøy til fortøyning av mindre fartøy. Hvor kan en få tak i slike?

[Vosso63]

Tittelen er kanskje litt odde, men problemet er ganske velkjent. Jeg trenger trosser med relativt stor egenvekt og styrke, slik at båten kan bevege seg med strøm og vind. Etter "Amy" har jeg fått bevist at både opplegg, fortøyninger, ile, plassering av båten, tåler den mest ugunstige vindstyrke og retning. Problemet er at jeg ønsker å forbedre systemet mitt, og ønsker å prøve ut tyngre trosser for å forsinke båtens vandring.

Båten ligger festa i land og brygge med 3-4 tau fra baug og 2-3 tau fra akter (og inn). Den er i og for seg festa i ei bøye (over ile/moring) og i en dregg akter. Den kan, og skal kunne, bevege seg ganske mye innover fra bøya. Lengden av tauet ut til bøya i øst, og dennes mulighet til å bli dratt under, gjør at tauet ikke kan ryke. Heller går båten inntil brygga, og da med minimalt med kraft og fart. Tauene som går i land, både akter og i baug, til SV, V og NV veksler på å holde imot og reduserer/stykker opp kraften fra vind og sjø. Med tyngre trosser tenker jeg at jeg kan øke denne motkraften. Nå bruker jeg både innsydde dempere, fortøyningsfjærer og opphengte plastdunker for at taua ikke skal strammes "likt". Trossene vil kunne gjøre denne jobben mye bedre i kraft av sin egen masse. 

Ved "Amy" var jeg maksimalt heldig med flo og fjære. Om neste østavindsstorm kommer med stormflo eller svært lav fjære er jeg avhengig av å dra båten lenger ut, samtidig som jeg må gi litt mer slakk. 

 

Spørsmålet er da hvor jeg kan få tak i slike trosser? Det må da være kilometervis som er utdatert fra både handels- og fiskefartøyer, eller i akvakultur? Er det med slikt som det er med kondemnerte biler og komfyrer, at de ikke kan tas ut igjen fra boss-syklusen når de først har havna der?  

 

Ja, jeg bor i Midthordland. 

[Hakkannen]

Ville tatt en drøs med et fiskemottak, fiskerihavn eller havn tilknyttet oljebransjen/supplynæringen. Ser det ligger kveiler med utrangerte trosser enkelte steder her i området i alle fall, og kjenner folk med større fartøy som har fått slike for slikk og ingenting😊

[Ask]

Hei. Høyr med notbøteriet på Manger.

[-morten-]

Oppdrettsanlegg bruker også å bytte ut tauverk som er ganske bra.

[lnjk]

Hva med Hanøytangen?
Tipper det kasseres en god del stropper der.

Mye av trossene du kan få fra oppdrett og skip tror jeg ikke tåler så godt sollys

samt at de har lav egenvekt.

Foretrekker vanlige stropper. De tåler sola bedre og har litt høyere egenvekt.

 

[Roger jo]

Vosso63 skrev On 24.10.2025 at 17.25:

Spørsmålet er da hvor jeg kan få tak i slike trosser?

Det enkle har hvert å finne en  båt som anløper fast og spørre ombord da får en gjerne en nestegang de kommer.

Men hver obs på at de kan være 120m lange, 

Finn en båt med den tykkelsen på trossa du kan tenke deg.

Hadde du ligget på Svai er  denne typen å anbefale måtte flytte moringen etter vell 20 år  på dypere vannet  trossa var like fin.

 

 

Det beste er å ligge på svai men da må en ha svivel  i systemet og en jolle.

Synes det var mange  tauv du har i sving som fungerer tydelig vis.

 

 

 

 

[Krimart]

Hm, usikker på om du egentlig oppnår det du vil med en tykk trosse.  Egenvekt joda, men de vil bli ganske stive, særlig om det er gamle kasserte trosser. De blir også ganske uhåndterlige som fortøyning til en fritidsbåt. Hvis det ikke holder med fjærer (og elastisk tau) ville jeg heller hengt bit kjetting eller noe annet som daumann/egenvekt på tauene inn til land.  Du bør også kunne ha god demping i en bøye med langt tau ut til moringen og en kjetting/daumann på denne. 

[Vosso63]

Da har jeg fått ei flott, passe tjukk og passe lang, trosse fra en godhjerta båtmann her på øya! Tusen takk! Nå skal jeg finne fram motorsaga og omforme ei av de urgamle furuene i bratta til dønnsolid pullert. 

Trossa skal henge 15meter ned fjellskrenten, ut i sjøen og deretter til båten, forut eller akter, eller begge. Just in case.

 

Til alle som har meint noe om fortøyinga for øvrig, viser jeg til "Amy" som blåste med snitt 22m/s i over to timer og vindkast opp i 36m/s. Moringa/ila sitter godt fast etter å ha blitt forsterka ved minst tre anledninger. Alle tau, fra 16-24mm holdt. 

[Roger jo]

Vosso63 skrev 37 minutter siden:

Nå skal jeg finne fram motorsaga og omforme ei av de urgamle furuene i bratta til dønnsolid pullert.

Takk for tilbakemeldingen.

Ikke ødlegg furua da råtner den legg trossa rundt furua slå en knute og  sikkre tampen med en rørklemme.

Det svake punktet  nå blir vel  ned til moringen  og holde båten ute så den ikke kommer til land.

Som nevnt det beste  er å ligge på svai da får en vind og bølger i baugen.

 

[Captain A]

Vosso63 skrev On 27.10.2025 at 12.40:

Da har jeg fått ei flott, passe tjukk og passe lang, trosse fra en godhjerta båtmann her på øya! Tusen takk! Nå skal jeg finne fram motorsaga og omforme ei av de urgamle furuene i bratta til dønnsolid pullert. 

Trossa skal henge 15meter ned fjellskrenten, ut i sjøen og deretter til båten, forut eller akter, eller begge. Just in case.

 

Til alle som har meint noe om fortøyinga for øvrig, viser jeg til "Amy" som blåste med snitt 22m/s i over to timer og vindkast opp i 36m/s. Moringa/ila sitter godt fast etter å ha blitt forsterka ved minst tre anledninger. Alle tau, fra 16-24mm holdt. 

Kjekt og kunne hjelpe. Nyttig med god signatur 

Er meir der det kommer ifra Vosso 👍

[Vosso63]

Nå har jeg fått på plass trossa før de varsla kulingkasta fra øst i helga. Den henger ned fra ei uberørt furu (3m høy 100 år gml)  oppe i bratta. Om jeg trenger det kan jeg stramme opp trossa (30meter lang) der oppe fra og slipper å gå ned på brygga i uvær, stormkast og høljeregn.

 

Det er interessant hvordan klimaendringene virker spesifikt akkurat her jeg bor. Nå har jeg bodd her i 29 år, og har brukt denne båtplassen i 27 år. 1996-1998 brukte jeg til å observere vind og strøm i bukta, og falt ned på denne plassen. Nå var det rester etter ei tidligere brygge der, og sprengt ut litt plass til et lite badehus, men med bygdas historie spekka med landsteder for velstående bergensere, behøvde dette egentlig ikke bety noe. Alt anna enn sprengstein og skarpe spisser etter jern i fjellet var forøvrig blåst på havet/råtna/fordunsta. Det som kunne gitt meg en god indikasjon var gamle stedsnavn, som vi dessverre har vært svært nøye med å slette fra kartene, eller ikke funnet opportunt å legge inn. Gjennom trålinger av gamle matrikler, kart og dokumenter siste 100 år, fant jeg etter hvert ut at plassen het "Båtaneset". Navnet indikerer både at det har vært en plass å legge båten, men også at navnet har strilsk opphav, altså brukt av urbefolkninga her.

Uten denne informasjonen (som dukka opp i 2010-11 - da jeg måtte dokumentere hvorfor jeg hadde laga brygge der) måtte jeg vurdere plassen mot et par andre mulige.

Dette vesle neset ligger inni ei bukt der det går en ganske sterk bakevje-strøm, altså motsatt av hovedstrømmen i Byfjorden. Den går begge veier, men er sterkest i nordlig retning. Den vanligste vindretningen er (jo) sørvest, men da med minimalt med sjø. Den største sjøen kommer fra nord. Maks uheldig regna jeg (i 97-98) med at nordavindsstorm med en østlig dreining skulle være. Det har vist seg de siste åra at det er ØSØ som er verst. Da kommer det så mye sjø inn forbi Strømsneset i SØ at den virkelig slår inn mot berget. I tillegg er fjorden 2 km bred her, og det går et "far" innover i landet der åsene er unormalt lave. Fallvind eller plutselige gufs utover fra det kaldere innlandet forekommer.

Berggrunnen er, akkurat her på dette neset og nesene sørafor og nordafor i ei 10km lang "brett", knallhard kvartsitt, slik at fjellet står beint opp fra sjøen, uten denne 45 graders skråheta som er mer typisk for østsida av Askøy. Sjøen slår rett inn, men siden det ikke er en egentlig grunne akkurat der båten ligger, bygger den seg ikke opp. Likevel er det et ikke ubetydelig drag att og fram, særlig ved sjø fra djuptgående båter om de skulle finne på å gå fort. Dette skjer også regelmessig når strømmen i fjorden skifter retning. Jeg har ikke klart å finne ut når dette skjer, men antar det er et par timer etter flo. Da går det lange dønninger inn fra nordøst. Uansett er dette den beste plassen for båter bukta i gjennomsnitt. Bare østlige vinder får voldsom virkning.

Det er her klimaendringene kommer inn. Voldsomme lavtrykk har kommet inn lengre sør, med dette etter hvert berykta styrtregnet i Agder/Telemark. Med lavtrykksenteret i rett sør eller sørøst kommer vinden motsatt av det naturen her, trærne, Vosso og jeg, er vant til. Altså må alt revurderes. Kraftige pågående vinder fra nesten østlig retning. 

Derfor trossa.

Derfor alle disse tankene.

Men framfor alt: Å observere det, bivåne det i praksis.

 

Ettersom Amy kom inn med orkankast midt på natta, fikk jeg ikke sett det. I morra skal vi få oppmot 20m/s i kasta i dagslys. Det skal bli interessant å se!  

[Komodo]

Vosso63 skrev 47 minutter siden:

Det er interessant hvordan klimaendringene virker spesifikt akkurat her jeg bor.

Artig formulering