Automatsikringer fra Temu

[Steihy]

Jeg blir litt andektig selv, jeg.

[Hulda]

Det der er jo en flott båt, ligner på reketråleren til Granum. Fra den gangen somrene bare hadde solskinnsdager. Og jeg begynte nedtellingen til jeg skulle tilbake til skolemarerittet dagen etter St Hans.

[jerognal]

Har handlet 2 ganger på Temu. Første gangen primært et dashcam som lovet gull og grønne skoger. Bare søppel! Gikk rett i søpla. Var faen ikke mulig å se hva slags kjøretøy eg hadde filmet engang.

ANdre gangen var det diverse bilpleieprodukter og et lass med stålborr å ha i garasjen. Stålborrene klarte ikke en 0,5 mm stålplate engang. Gikk rett i søppla. Flaskene med diverse bilpleie har eg ikkje giddet å åpne engang, og handling på Temu er avsluttet for godt. Bare søppel.

[Hulda]

Det er nok slik at man må vite hva man kjøper på Temu. Det jeg så langt har kjøpt har vært suksess.

[PaulS]

Mye på Temu som i praksis er det samme som hos enkelte kjeder i Norge, bare litt billigere

[Hakkannen]

Hulda skrev On 15.1.2026 at 9.09:

Det der er jo en flott båt

Denne andre Hulda holder til på Rennesøy, kjenner familien som eier den godt. Står en 40 Rubb i😊

[Hulda]

Fra klinkerbygd til kravell, både forlenget og breddet, i mer enn 120 år. Litt av et liv.

[Hakkannen]

Hulda skrev 1 time siden:

Litt av et liv.

Men, så vidt jeg vet, uten sikringer fra Temu, enn så lenge😄

[Hulda]

Nei, da hadde båten brent opp i 1915.

[Chiefengineer]

SikkerhetOmBord skrev On 13.1.2026 at 20.37:

Noe tilsvarende skjedde faktisk for noen år tilbake når jeg kommenterte at PTIL hadde kompetansemangel på automatiserte borekontrollsystemer. De opprettet to-tre nye stillinger, og en tidligere kollega var en av de som kom på tilsyn og kikket meg i kortene. Når jeg spurte hvorfor i all verden han hadde søkt seg inn i PTIL så var han ikke sen om å rett og slett skylde dette på meg. :-) Så enkelte ganger tar "organisasjoner" til seg konstruktiv kritikk og gjør noe med det. Og ut fra tilsynsrapportene å lese, så var dette en dyd av nødvendighet... 

Noe kan vel kalles for "kjekt å ha" men at tilsynene vil være grundigere eller bedre om PTIL har teknisk fagpersonell som kan Drillview eller Cyberbase synes vel heller tvilsomt. Selv svært erfarne borere blir kraftig satt tilbake om de må gå fra NOV til HMH uten tidligere erfaring med systemet selv om de kan alle operasjonene faglig sett.

 

Om PTiL virkelig har folk nå som kan disse systemene mer enn overfladisk er det jo imponerende, men ikke veldig nødvendig spør du meg.

[SikkerhetOmBord]

16 minutes ago, Chiefengineer said:

Om PTiL virkelig har folk nå som kan disse systemene mer enn overfladisk er det jo imponerende, men ikke veldig nødvendig spør du meg.

Her må du tolke bildet riktig. Det er stor forskjell på teknisk ingeniørkompetanse på systemene, som det her er snakk om, og operatørkompetanse - som jeg antar er det du sikter til. Analogien - å være en dyktig maskinist er ikke det samme som å være en dyktig styrmann, samtidig som det ene ikke utelukker det andre.
 

Systemene du nevner, og hvor jeg selv har mye av min kjernekompetanse fra, begrenser seg til jo til boring. En moderne offshoreinstallasjon har så langt mye mer, og systemene er også integrert på mange ulike vis. De personene som jeg personlig kjenner i HAVTIL har en enorm kapasitet og kommer begge fra hver sin type krevende stillinger hvor de kjenner systemene på et detaljnivå - hvor det i praksis bare er å glemme at man klarer å snakke «rundt» dem på en tilsynsrunde. Min ledelse prøvde, og feilet så til de grader - og ble aldeles parkert første kvarteret i innledende møte for utreise offshore. Ett år før advarte jeg min leder om hvem som nå var begynt hos tilsynet, og i hvilken type stilling, og at vi bare kunne begynne jobben med å justere kursen vår. Men han forstod nok ikke budskapet før det traff ham i ansiktet året etter. (Hverken han eller Chiefen.)
 

(Akkurat denne tilsynsrapporten ble også unntatt offentlighet, men uten at jeg vet hva som er grunnlaget for dette. Jeg har bare skumlest den «over skulderen.»)
 

Her jobber Havtil på samtlige OT systemer, integrasjon og integritet til disse og ikke minst hvordan man drifter og sikrer integritet, sikkerhet og datasikkerhet. Her er det ikke snakk om hva jeg eller du synes eller mener,

her er det snakk om hvilke myndighetskrav som stilles, hvilke utfordringer man står

ovenfor og hvilken kompetanse som

kreves. Dette er bare såvidt begynt, og kommer til å bli et stort fagfelt i fremtiden.

Først og fremst må man innse at software er en verdifull ressurs, og som må forvaltes og voktes. Dette er det per nå ikke så mange som fullt ut forstår, men jeg har vært involvert i såpass mange hendelser og granskninger på ulike nivå at jeg trygt kan si at djevelen sitter i detaljene, og det kan være i linjer med kode på lik linje som sveisesømmer, smøremidler eller fuel.
 

Dette er et miljø som dessuten jobber tett med alt fra ulike kompetansemiljø, forskere, utdanningsinstitusjoner, leverandører og kunder - til klasseselskap, operatørselskap og rederier. Det er hverken noe som helst form for ovenfra og ned, eller at vi vet best - men samtidig med den fullmakt et tilsynsorgan skal og bør ha.

 

Jeg kan forsikre deg om at personene som innehar stillingene innehar kompetanse på systemene på et detaljnivå som overgår noe som helst av det offshorepersonell innehar, og et ganske enkelt på et nivå som man hverken finner eller trenger offshore. De kjenner ikke bare systemene, men de har i stor grad vært med å utvikle dem.
 

Samtidig er dette en stadig viktigere brikke i det komplekse spillet hvor alt automatiseres, KI brukes aktivt -

operativt og hvor gapet mellom det som skjer offshore og på land blir stadig mindre. Her er det mange og rikfoldige utfordringer, både rent faglig men også beredskapsmessig, organisatorisk og ikke minst menneskelig. Som verneombud stiller jeg også krav til at arbeidsmiljø og personvern skal ivaretas oppe det hele,  noe min erfaring så langt tilsier at lett blir glemt i iveren etter å være først ute med det nyeste. 
 

Så kan du spørre hva dette har med sikkerhet om bord å gjøre? Alt. Og i mye større grad enn hva man tilsynelatende skulle tro. Utfordringen er strengt tatt å ha en oversikt, en plan og en fungerende metode for en rekke scenario. Som alltid ellers, altså.

 

Du kan gjerne lese mer om fagemnet her:

https://www.havtil.no/utforsk-fagstoff/fagstoff/fagartikler/2023/styrket-ikt-sikkerhet/

 

 

[Steihy]

Hehe, tida flyr. Jeg boret siste brønn som driller i 1989, og har ikke snøring på hva dere snakker om nå. Det siste jeg husker om boresjefens forhold til automatikk er dette utbruddet: "Gawddamned Norwegian roughnekcs're so lazy they think manual is a fuckin' Mexican!" . Manuel, ikke sant?

 

Men jeg har tatt til meg noe om sikringer i det siste, og skal gjøre noen endringer i lithiumriggen.

[SikkerhetOmBord]

1 minute ago, Steihy said:

 

Hehe, tida flyr. Jeg boret siste brønn som driller i 1989, og har ikke snøring på hva dere snakker om nå.

 

Nå utvikles boreprogram med assistanse av kunstig intelligens, mudpumper, bitvekt og rotasjon på streng kan styres autonomt - kontinuerlig tilpasset live tilbakemeldinger fra kamera som teller og vurderer formen på kaks fra shaker til instrumentering, pipe med trådløs ID og til målinger gjennom borestrengen. Tripping skjer med én joystick, og det jobbes med kamera for KI-assistert pipehåndtering. 
 

Vi kan ligge på DP med cm presisjon, har fjernkontroller og fjernstyring fra land på mye, batterier i alle bauger og kanter.

 

Vi har ikke dødmannsanker eller Martin Decker, men to helelektriske 6 motors (elektriske med fast gear) drawwork (1250short ton kapasitet) som kompenserer gjennom «bevegelsessensorer» riggbevegelsen, sammenholdt med hookload, KI tolking av bølgeradar og predikert riggbevegelse - som alt forsynes fra 6x10.000HK dieselgeneratorer som viser forbruk i grafer på land i sanntid, støttet opp med batteridrift og svinghjul. And the list goes on… 

 

Det er nok ikke så mye som minner om et boredekk slik som det var i 1989, og i

dag kan sjefene sitte på hytta og følge med boredekket live på mobilen fra kamera om bord. Over 100 kamera taper alt det som skjer, og gjør man noe dumt så kan man like greit bare være ærlig om det…

 

[Chiefengineer]

SikkerhetOmBord skrev for 1 time siden:

Her må du tolke bildet riktig. Det er stor forskjell på teknisk ingeniørkompetanse på systemene, som det her er snakk om, og operatørkompetanse - som jeg antar er det du sikter til. Analogien - å være en dyktig maskinist er ikke det samme som å være en dyktig styrmann, samtidig som det ene ikke utelukker det andre.
 

Systemene du nevner, og hvor jeg selv har mye av min kjernekompetanse fra, begrenser seg til jo til boring. En moderne offshoreinstallasjon har så langt mye mer, og systemene er også integrert på mange ulike vis. De personene som jeg personlig kjenner i HAVTIL har en enorm kapasitet og kommer begge fra hver sin type krevende stillinger hvor de kjenner systemene på et detaljnivå - hvor det i praksis bare er å glemme at man klarer å snakke «rundt» dem på en tilsynsrunde. Min ledelse prøvde, og feilet så til de grader - og ble aldeles parkert første kvarteret i innledende møte for utreise offshore. Ett år før advarte jeg min leder om hvem som nå var begynt hos tilsynet, og i hvilken type stilling, og at vi bare kunne begynne jobben med å justere kursen vår. Men han forstod nok ikke budskapet før det traff ham i ansiktet året etter. (Hverken han eller Chiefen.)
 

(Akkurat denne tilsynsrapporten ble også unntatt offentlighet, men uten at jeg vet hva som er grunnlaget for dette. Jeg har bare skumlest den «over skulderen.»)
 

Her jobber Havtil på samtlige OT systemer, integrasjon og integritet til disse og ikke minst hvordan man drifter og sikrer integritet, sikkerhet og datasikkerhet. Her er det ikke snakk om hva jeg eller du synes eller mener,

her er det snakk om hvilke myndighetskrav som stilles, hvilke utfordringer man står

ovenfor og hvilken kompetanse som

kreves. Dette er bare såvidt begynt, og kommer til å bli et stort fagfelt i fremtiden.

Først og fremst må man innse at software er en verdifull ressurs, og som må forvaltes og voktes. Dette er det per nå ikke så mange som fullt ut forstår, men jeg har vært involvert i såpass mange hendelser og granskninger på ulike nivå at jeg trygt kan si at djevelen sitter i detaljene, og det kan være i linjer med kode på lik linje som sveisesømmer, smøremidler eller fuel.
 

Dette er et miljø som dessuten jobber tett med alt fra ulike kompetansemiljø, forskere, utdanningsinstitusjoner, leverandører og kunder - til klasseselskap, operatørselskap og rederier. Det er hverken noe som helst form for ovenfra og ned, eller at vi vet best - men samtidig med den fullmakt et tilsynsorgan skal og bør ha.

 

Jeg kan forsikre deg om at personene som innehar stillingene innehar kompetanse på systemene på et detaljnivå som overgår noe som helst av det offshorepersonell innehar, og et ganske enkelt på et nivå som man hverken finner eller trenger offshore. De kjenner ikke bare systemene, men de har i stor grad vært med å utvikle dem.
 

Samtidig er dette en stadig viktigere brikke i det komplekse spillet hvor alt automatiseres, KI brukes aktivt -

operativt og hvor gapet mellom det som skjer offshore og på land blir stadig mindre. Her er det mange og rikfoldige utfordringer, både rent faglig men også beredskapsmessig, organisatorisk og ikke minst menneskelig. Som verneombud stiller jeg også krav til at arbeidsmiljø og personvern skal ivaretas oppe det hele,  noe min erfaring så langt tilsier at lett blir glemt i iveren etter å være først ute med det nyeste. 
 

Så kan du spørre hva dette har med sikkerhet om bord å gjøre? Alt. Og i mye større grad enn hva man tilsynelatende skulle tro. Utfordringen er strengt tatt å ha en oversikt, en plan og en fungerende metode for en rekke scenario. Som alltid ellers, altså.

 

Du kan gjerne lese mer om fagemnet her:

https://www.havtil.no/utforsk-fagstoff/fagstoff/fagartikler/2023/styrket-ikt-sikkerhet/

 

 

Først og fremst, jeg har i en årrekke sittet med ansvaret offshore for driften av de systemene du sikter til, på det siste og nyeste utstyret som er i bruk i markedet. Så erfaringen med dette utstyret er relativt lang og omfattende.

 

Og NEI, det er ingen behov for at HAVTIL skal sitte med teknisk ingeniørkompetanse på detaljenivå på Drillview eller Cyberspace, like lite som at Sjøfart skal ha dette for K-Chief, Valmarine, Høglunds eller andre automasjonssystemer. I en granskning involveres leverandørene for å klarlegge det som etterspørres og se om dette oppfyller relevante krav på lik linje med at Statens vegvesen involverer en bilprodusent om nødvendig i en ulykkesgranskning i trafikken for å hente ut relevante data.

 

Det er en alt for omfattende oppgave å være "spot on" teknisk på alt som foregår i alle utviklings- og teknologiselskapet word wide til at en enkelt myndighetsfunksjon kan være på ballen i alt og i ett. Og det gir heller ingen mening.

 

Når det kommer til boreteknologi og de systemene som benyttes offshore så er software i kontinuerlig endring. Dette er en industri der man dessverre finner software som settes i drift med svært begrenset testing i forhold til eks. flyindustrien, det burde vært likt. Her har man mye å lære av luftfarten.

Man er avhengig av å kunne kople opp systemene offshore stadig vekk mot leverandør for å feilsøke, korrigere, justere og tilpasse og det sendes stadig ut oppgraderinger som ikke er ferdig testet men man "tar det som det kommer" og endrer etterhvert om problemer oppstår.

 

Det er i det hele tatt skremmende at denne typen manglende kvalitetssikring kan foregå på den måten det gjør i dag på løfteinnretninger som kan overstige 1000 tonn på en ram-rigg. En serieprodusert Liebherr tårnkran er langt mer testet på softwaresiden før den leveres enn en borepakke. Dessverre. Årsaken ligger i at det ikke er et eneste system som er likt, alle er "one of a kind" og det ville kostet enormt å gjøre en total utprøving absolutt alle eventualiteter før levering. Jeg har mistet mye av respekten for verdien av sertifisering av denne typen utstyr etter mange år i bransjen da man stadig omprogrammerer og endrer uten å teste og re-sertifisere med involvering av klasseselskap eller myndigheter. "Only a little modification" er fullt ut akseptert.

 

Med det kvalitetssikringsnivået som legges til grunn for software på boresystemer offshore ville flybransjen blitt satt på bakken umiddelbart, man har en enomt lang vei å gå før man kommer opp til flybransjenivå med de systemene du forhelliger kompetansen rundt. Tror rett og slett ikke disse ingeniørmiljøene (med begrenset innsikt i offshoreoperasjoner) forstår kritikaliteten rundt funksjonssvikt på det de sitter og programmerer på.

 

Mulig de har blitt så høye på seg selv at de har fått tunnellsyn rett ned i brønnen.

 

At HAVTIL har mange dyktige folk ansatte er det ingen tvil rundt, de evner å stille de korrekte spørsmålene som stadig avdekker at ting ikke er helt på stell i bransjen. Temaer som barriæretesting har gjennomgått en rivende utvikling de siste 20 årene med mange nye krav implementert som har tatt sikkerhetsnivået videre. 

 

Men software har dessverre selskapene/kundene til utstyrsleverandørene alt for liten kontroll på, det er nok at en programutvikler har hatt en dårlig dag på jobben så havner kritiske feil ut på boreriggene og settes i drift. Det fins det mange eksempler på. Stort sett går det bra men det fører gjerne til nedetid og redusert produktivitet.

 

Kompetansenivået i slike bedrifter er også stadig gjenstand for opp- og nedbemanninger ut fra bransjesykliske ting som i negativ grad påvirker de ressursene man har til rådighet. Det fins vel knapt en bransje som har hatt så mange opp og nedturer som påvirker hele leverandørkjeden som oljebransjen.

 

Men dette ble en total avsporing, dog viser det at det er mange "Temuer" fra langt mer anerkjente leverandørmerker enn det man kanskje skulle tro.

 

 

[SikkerhetOmBord]

Dine betraktninger er 100% korrekte, og jeg har selv sittet i mange år «i andre enden» med direkteoppkobling til utstyret offshore, og påpekt hvor svakt dette er satt opp. Jeg har så utallige historier, at du aner ikke. Men de som utvikler løsningene, er stort sett ikke de samme folkene som «modifiserer» programvare «on the fly.» 

 

Med mange års erfaring fra felt har jeg alltid vært ekstremt tilbakeholden på remote software modifikasjon, fordi en slik prosess i en engineering-fase går gjennom såpass mange lage med kvalitetskontroll, at feilfiks må implementeres på en helt annen måte. Mangel på standardisering er en utfordring, selv om miljøet jeg kommer fra faktisk jobbet knallhardt med akkurat det.

 

Nettopp dette var også bakgrunnen til at jeg kommentere til den gang Ptil at dette hadde de overhodet ikke kompetanse på, noe de tok ille opp - og i selvransakelsen opprettet nye stillinger. Det var på høy tid, spør du meg. For de tingene som du adresserer her, er nettopp de momentene de går rett på, og funnene de gjør er slik jeg tolker totalbildet - ganske alvorlige. Mange av dem ville aldri kunne ha blitt

avdekket av «generalister» eller leverandørene selv, og har slik sett ingenting med gransking å gjøre. Jeg vet ikke hvorfor du blander tilsyn med gransking i denne sammenheng?

 

Her er denne bransjen skremmende dårlig, og folk med IT-bakgrunn blir mildt sagt skrekkslagne når dem hører hvordan dette foregår. Men de vet ikke alt… Jeg kan ikke avsløre alt i et åpent fora, men hadde folk der ute bare visst - så ville geipen hunget. For det er uhorvelig mange dårlige og svake løsninger i denne bransjen, i likhet med mange andre. Heldigvis er det ikke bare HAVTIL som er på ballen, her har også klasseselskapene meldt seg på. Eller i hvert fall DNV, som er de jeg kjenner best til.

 

Så her får vi være enige om å være uenige: Min klare oppfatning er at dette er absolutt helt riktig vei å gå for en tilsynsmyndighet, og jeg mener de burde ha gått enda hardere til verks. (Noe de også i fremtiden kommer til å gjøre.) Cybersikkerhet er et fagfelt i enorm fremvekst, og kommer til å bli et enormt fagfelt.

 

Jeg har sittet side og side med Temu-ingeniører som har vært live på rigger i operasjon, og som har modifisert software «on the fly» på Drawwork i full drift. Dette er skemmende, og det skjer på samme måte fortsatt. Dette handler mye om kompetanse og modenhet hos kunder, og evnen til å tørre å stille krav -

bestillerkompetanse. For min egen del tar jeg deltidsstudier innenfor Cybersikkerhet, og på lik linje med Temu materiell, dårlige sikringer og skumle drop-in løsninger - så opplever jeg stort sett å tale for døve ører: Dette passer ikke inn i en dagsorden hvor tempoet er høyt, og kontantstrøm er alt, og hvor de skikkelige løsningene «er alt for dyre.»

[Lars H.]

Nå ble det mye om oljeboring, og det trigget meg helt klart. Men for å koble det til sikringer, så er jeg motstander av automatsikringer, bortsett kanskje fra hjemme i sikringsskapet. Jeg foretrekker å ha et elektrisk opplegg i båten som ikke stadig løser ut en sikring. Da er det mye billigere (og tryggere) med smeltesikring.

 

Jeg er jo glad i duppeditter, men noen ganger kan det enkle fungere like godt, - eller bedre. 

 

Jeg jobbet et år (1968/69) ute i Nordsjøen som kontrollromoperatør på den første boreplattformen Ocean Traveler. 

 

Da hadde jeg ansvaret for at plattformen lå horisontalt riktig dypt. For å sjekke hvor dypt vi lå, var det å kikke ut vinduet i kontrollrommet og se på fotmerken på en av beinene. For å sjekke at vi lå horisontalt hadde vi vaterpas (to vinkelrett på hverandre). Var ikke alt helt korrekt, var det min jobb å pumpe inn/ut vann i ballasttankene. Jeg hadde et stort pheumatissk panel til den jobben.

 

Her var det ingen automatikk, og det fungerte!

 

 

Rolf  (Rocky) Øverland 1966 (NRK-filmen om) Rocky her).

 

 

 

 

 

Jeg, 1968 ved kontrollpanelet og bilde av et plattformbein  med fotmerker. Her med tomme tanker på vei til land for reparasjon.

[Komodo]

Dette var moro å se @Lars H.! Må jo også si at det er stas at vi har en av de virkelig gamle oljepionerene som en av de mest aktive her på forumet 

[Hulda]

Det var en artig film, @Lars H.. Jeg hadde vel ikke min første tur før i 1980. Men det var fremdeles slik at trynefaktoren var altoverskyggende. Skulle ikke mye til for å få sparken.

[Lars H.]

Komodo skrev 1 time siden:

Dette var moro å se @Lars H.! Må jo også si at det er stas at vi har en av de virkelig gamle oljepionerene som en av de mest aktive her på forumet 

 

Men det minker på oss som opplevde oljepionertiden. Jeg har i mange år vært medlem i Norsk Oljepioner Klubb, men nå er klubben nedlagt. Folk har dauet eller er på aldershjem/sykehjem. Jeg har nylig tatt en grundig helsesjekk med et helt utrolig godt resultat. Alt fungerer utmerket. Lungekapasiteten er 100% (selv om jeg har røykt siden jeg var 14 år) hjertet er helt uten problemer og årene er åpne og glatte som om jeg skulle vært en ungdom. Ryggen er litt plagsom til tider, men jeg klarer da å pakke inn/ut båten for vinteropplag alene fremdeles selv om jeg er 82 år. Jeg tror hodet også fungerer.

 

I pionerklubben hadde vi en egen nettside (som jeg hadde ansvaret for). Den har jeg tatt helt over og betaler nettleien for. Det er jo hundrevis av bilder og historier fra pionertiden der som må tas vare på. Dere finner den her.

 

Det var tøffe tider når bølgene på 20 meter slo opp under dekk.

 

 

 

Hulda skrev 32 minutter siden:

Det var en artig film, @Lars H.. Jeg hadde vel ikke min første tur før i 1980. Men det var fremdeles slik at trynefaktoren var altoverskyggende. Skulle ikke mye til for å få sparken.

 

Ja da, trynefaktoren var viktig. Jeg husker en kar som de amerikanske sjefene hadde fått et horn i siden på. Han ble send iland med begrunnelsen at det var uappetittlig å se på når han spiste suppe. Han hadde langt skjegg!

[Lars H.]

Angående automatsikringer, har jeg en historie da jeg jobbet i service/vedlikeholdsavelingen i NRK TV på 70-80 tallet. Jeg hadde kveldsvakt og så ringte telefonen fra hovedkontrollen for dagsrevyen at det var krise, 5 minutter før sending. Hele miksebordet for lyden var dødt. Da var det å ta med seg loddebolt og multimeter og løpe gjennom korridorene. Jeg så fort at det var en automatsikring for selve miksebordet som hadde slått ut. Men det nyttet ikke å slå den inn igjen. Den løste ut umiddelbart. Dermed ble det å holde den inne slik at dagsrevyen kom på luften. Jeg fikk etter hvert kilt den fast med en fyrstikk slik at dagsrevyen gikk greit.

 

Etterpå var det å lete etter feilen. Og hva var feilen? Jo, - selve automatsikringen!