Krimart Startet 3.Februar Link til dette innlegget Startet 3.Februar Jeg har pådratt meg et aldri så "lite" prosjekt. Minitonneren "Norwegian Wood", One-off designet av Kullman og Mowinkel for VM i 1984. Kaldbakt skrog, kryssfiner spanter og stringere. Ombygget ukjent antall ganger. Karbonmast, brøkdelsrigg, lensetakler. God seilgarderobe, de beste i karbon (De er til vedlikehold/ rep hos seilmaker i vinter). Behov for forholdsvis omfattende restaurering. Bruksområdet blir først og fremst regatta og dagsturer. Tanken er å kunne seile så mye som mulig selv om båten er under oppgradering, og kostnadseffektive løsninger. Jeg har satt meg opp følgende delmål og en tidsplan som sikkert blir for ambisiøs, men men. Kom gjerne med kommentarer og anbefalinger. Delmål 1: Seilbar båt - mai/juni 26: Første pri er å gjøre båten seilklar før sesongen, og den viktigste reparasjonene vil være dekksbjelke ved masten med infesting av røstjern, sprekk mellom skrog og dekk og et par andre strukturelle skader. Overgang dekk/skrog lamineres med glassfiber /epoxy. Det som er av strukturelle skader repareres på samme måte. Det er tilsynelatende lite råteskader men med et unntak: Det har det vært lekkasje rundt røstjernene og dekksbjelken ved masten er råteskadet der røstjernene er festet (se bilde). Planen er å bygge en helt ny bjelke med glassfiber (eventuelt karbon) og epoxy, men jeg er litt usikker om jeg skal laminere over restene av den gamle eller rive ut og bygge nytt. Å laminere over eksisterende råteskadet bjelke oppunder undersiden av dekket er absolutt gjennomførbart men litt kronglete. Det er trangt og tvilsom ergonomi og HMS. Rent styrkemessig er jeg trygg, den gamle bjelken blir kun støpemal på siden av- eller omsluttet av ny bjelke der kreftene ene og alene bæres av det nye laminatet. Uansett kan det være nyttig å få laget en mal for å kunne bygge bjelke utenfor båten. Noen tips om hvordan man lager en god mal? @Komodo sin tråd om Draco hadde jo noen fine beskrivelser av dette i sin Draco-tråd, skal lete litt der. Vinsjer, blokker og avlastere har sett bedre dager så noe av det må byttes, men vi får se hvor omfattende det blir. Løpende rigg skal være forholdsvis nytt så jeg antar det kan vente litt. Delmål 2: Sklisikring og fotlist juli/august 26: Dekket er for glatt, og planen er å legge på treadmaster på dekket og etterhvert i cocpit. Har ikke helt bestemt farge ennå. Kanskje sort i cockpit og hvitt eller grått på dekket? Jeg vil også gjerne ha en forlist på fordekket Det finnes noen plast-lister man kan kjøpe, eventuelt støpe selv. Siden jeg likevel skal utbedre sprekk mellom dekk og skrog er det kanskje en god løsning. Det raskeste og billigeste er vel å skru på noen av Biltema's griperekker. De kan kanskje lakkes sorte så ser de litt finere ut. (Noen som har erfaring med å lakkere/ male på rustfritt? Hammerite? Spray?) Delmål 3: Elektrifisering sept-okt 26 ? Jeg tenker å sette inn et batteri (antagelig Li-Ion) og lage et opplegg for autopilot (Har en Tillerpilot Raymarine ST2000 liggende) for å letter kunne seile alene. Samtidig trolig solcellepanel og batterovervåkning. Etterhvert lanterner og logg. Satser trolig på NASA instrumentering. Jeg har selv relativt god erfaring med dem, hva mener andre? Føler til loggen må jo monteres etter at båten er tatt opp til høsten. Vurdere også elektrisk påhenger i samme slengen. Må se an hvor lett det er å seile ut/inn av båtplassen. Veldig lettdrevet skrog så ikke all verdens til HK som er nødvendig og blåser det sailer man selvsagt. Delmål 4: Bytte kjølbolter 26/27/ 28? Som det vises på bilde under er muttere og øvre del av kjølboltene rustet. Jeg vet kjølen er forholdsvis ny så det kan tyde på at det er blitt brukt feil type rustfritt til kjølboltene og de må i alle fall gjøre et forsøk på inspisering og vurdering av tilstand i løpet av 2026, og jeg er forberedt på at de må byttes. Noen som har tips m.h.t. inspeksjon uten å måtte slippe ned kjølen? Delmål 5: Neste trinn ombygging: 2027/28 ? I dag går det strekkstag mellom mastefisken og røstjernene (se bilde), jeg tenker på sikt å erstatte de med kraftige spant så det blir litt enklere adgang til området foran masten. Er det noen som har tanker rundt det? Lurt/ ikke lurt? Det er dessuten mye rom akterut som er vanskelig tilgjengelig så større luker enn de små som er der nå kan være aktuelt. Nedgangen er ikke særlig godt designet; løs plexiglassplate som tas helt bort når man seiler, og dårlig tetting mot regnvann i havn (og helt åpent for sprut under seilas). jeg må se om jeg kan lage en bedre løsning. En VHF-radio kunne vært OK å hatt i løpet av neste år. Å gjøre båten i alle fall potensielt MULIG med overnatting kan også være et mål. På lang sikt: På sikt hadde det vært coolt med et fat-head storseil og lensetakler fra mastetoppen, samt gennaker-peke og gennaker. Men da begynner jo kostnadene å løpe løpsk og kreftene på rigg og skrog blir jo mye høyere så antagelig blir det skrinlagt. Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Flott prosjekt! Delmål 5: Tenk nøye gjennom å gjøre endringer. Trigonometrien der er ikke rett frem. Jeg regner med at fall går tilbake til cockpit og de vertikale strekkstagene er til for at masten ikke skal løfte seg ut av mastfisken/rive opp dekket. Og dette jobber sammen med stagene som er festet til røstjernene. Det blir en 'trekantberegning som går fra masttoppen og helt ned og ut til sidene. Konstruksjonen er muligens slik for å spare vekt i innvendig forsterkning/avstiving. Naturligvis er det ikke noe problem å erstatte bestående etter litt fintenking. Tross alt har alle andre seilbåter ikke den bestående konstruksjonen. Sitér dette innlegget Link to post
junior 1 Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Flott prosjekt som jeg vil følge Sitér dette innlegget Link to post
Ask Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Artig prosjekt. Eg gler meg til å følja prosjektet. Bøtesatsen for manglande lanterna blei auka frå nyttår Eg hadde flytta lanterner høgare opp på prioriteringsliste. Sitér dette innlegget Link to post
J-Å Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Interessant prosjekt. Jeg anbefaler å erstatte bjelken som er råteskadet. Det er viktig at det ikke er noen svekkelse under mastefoten også. Å bygge om til spant ved masten lar seg nok gjøre, men det blir vel da mer som et hovedskott med luke. Jeg anbefaler å sjekke innfesting og lagring ved roret nøye også. En ST 2000 autopilot er ikke ideel for soloseiling, men det spørs hvor mye du vil spandere. For å få noe vesentlig bedre, må du vel opp i en drivenhet med clutch. Det kan kanskje være mulig å få plass til en SD10 over cockpitdørken, aktenfor rorstammen, med selve drivenheten inne i benken, og en egen tverrstilt eller skråstilt arm. Den riggen må nok ha lensetakler der de er, på høyde med forstaginnfestingen. Gjerne checkstag lenger nede også. Så doble akterstag må evt komme i tillegg. Ulempen er at det blir litt vanskelig å trimme masten, hvis du skal koble alle tre sammen, til én vinsj (på hver side). Jeg har stramming av checkstag ført via blokker ned langs masten og bak til avlaster. Men jeg tror det blir mye kompesjon av masten, for lensetakler lenger oppe. Sitér dette innlegget Link to post
enslagsgjest Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Lekkert prosjekt! Har du vært noe i kontakt med Martin Kamperhaug (MK båt)?, han er nok Norges mest kompetente på eldre IOR. Sitér dette innlegget Jeg er en slags gjest Link to post
Morten_L Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Gøy prosjekt! Gleder meg til å følge 👍 Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 3.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 3.Februar Hulda skrev for 6 timer siden: Flott prosjekt! Delmål 5: Tenk nøye gjennom å gjøre endringer. Trigonometrien der er ikke rett frem. Jeg regner med at fall går tilbake til cockpit og de vertikale strekkstagene er til for at masten ikke skal løfte seg ut av mastfisken/rive opp dekket. Og dette jobber sammen med stagene som er festet til røstjernene. Det blir en 'trekantberegning som går fra masttoppen og helt ned og ut til sidene. Konstruksjonen er muligens slik for å spare vekt i innvendig forsterkning/avstiving. Naturligvis er det ikke noe problem å erstatte bestående etter litt fintenking. Tross alt har alle andre seilbåter ikke den bestående konstruksjonen. Takk. Ja, jeg må tenke i gjennom om det lar seg gjøre, kanskje rådføre meg med noen. Det diagonale strekkstaget kan erstattes av et spant / skott som tar de samme strekk-kreftene men da er det ikke mulig å stramme/slakke og jeg er usikker på om nødvendig. det er første gang jeg har en båt med slike stag. Jeg får se etter en sesongs seiling. Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 3.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 3.Februar enslagsgjest skrev for 3 timer siden: Lekkert prosjekt! Har du vært noe i kontakt med Martin Kamperhaug (MK båt)?, han er nok Norges mest kompetente på eldre IOR. Nei, men godt tips. kanskje senere når jeg har samlet opp noen spørsmål. Kan jo kontakte Kullman også :-D Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 3.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 3.Februar J-Å skrev for 4 timer siden: Interessant prosjekt. Jeg anbefaler å erstatte bjelken som er råteskadet. Det er viktig at det ikke er noen svekkelse under mastefoten også. Å bygge om til spant ved masten lar seg nok gjøre, men det blir vel da mer som et hovedskott med luke. Jeg anbefaler å sjekke innfesting og lagring ved roret nøye også. En ST 2000 autopilot er ikke ideel for soloseiling, men det spørs hvor mye du vil spandere. For å få noe vesentlig bedre, må du vel opp i en drivenhet med clutch. Det kan kanskje være mulig å få plass til en SD10 over cockpitdørken, aktenfor rorstammen, med selve drivenheten inne i benken, og en egen tverrstilt eller skråstilt arm. Den riggen må nok ha lensetakler der de er, på høyde med forstaginnfestingen. Gjerne checkstag lenger nede også. Så doble akterstag må evt komme i tillegg. Ulempen er at det blir litt vanskelig å trimme masten, hvis du skal koble alle tre sammen, til én vinsj (på hver side). Jeg har stramming av checkstag ført via blokker ned langs masten og bak til avlaster. Men jeg tror det blir mye kompesjon av masten, for lensetakler lenger oppe. Dette er gjennomgående mast, det er mastefoten /mastefisken du ser på bildet der du ser kjølboltene. Ja, rorlager og infesting står på sjekklisten. Jeg har seilt med ST 2000 med en tidligere båt og kjenner godt til begrensingene. Joda hadde vært fint med en autopilot med clutch, men det er jo en annen prisklasse. Fathead er nok neppe aktuelt, men skal man ha det må de doble akterstagene også være mulig å slakke/stramme, i så fall i tillegg til dagens lensetakler (og eventuelt checkstays). Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Stagene kan godt erstattes. Røstjern med strekkfisker ned i spanter/skott. Så må du vurdere om skutesidene er sterke nok. Kreftene blir relativt store. Jeg lurer på hvorfor konstruktøren av båten laget denne konstruksjonen. Annet enn at den har stor styrke med lav vekt. Og at en vektor går rett inn mot masten uten å laste båtsidene. Sett med en litt annen vinkling. Stagene langs masten holder dekket nede. Vantene vil normalt trykke masten ned, samtidig trekkes båtsiden opp. Trykket ned langs masten øker når båten krenger. Det geniale her er at stagene under dekk avlaster i vesentlig grad mastens trykk nedover. Trykket blir vesentlig nøytralisert. Så blir det en vektor ( kraft) i dekket inn mot midten av båten. Sitér dette innlegget Link to post
Maika Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Petter Mowinkel har jo nå kommet over til oss med det riktige antall skrog, men kjenner jeg han rett så blir han sikkert glad for å bli kontaktet. Sitér dette innlegget Link to post
Code0 Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Maika skrev 39 minutter siden: Petter Mowinkel Han har egen hjemmeside, og nettopp gitt ut bok! Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 3.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 3.Februar Hulda skrev 45 minutter siden: Stagene kan godt erstattes. Røstjern med strekkfisker ned i spanter/skott. Så må du vurdere om skutesidene er sterke nok. Kreftene blir relativt store. Jeg lurer på hvorfor konstruktøren av båten laget denne konstruksjonen. Annet enn at den har stor styrke med lav vekt. Og at en vektor går rett inn mot masten uten å laste båtsidene. Sett med en litt annen vinkling. Stagene langs masten holder dekket nede. Vantene vil normalt trykke masten ned, samtidig trekkes båtsiden opp. Trykket ned langs masten øker når båten krenger. Det geniale her er at stagene under dekk avlaster i vesentlig grad mastens trykk nedover. Trykket blir vesentlig nøytralisert. Så blir det en vektor ( kraft) i dekket inn mot midten av båten. Det er jo et det samme i de fleste seilbåter med vant. Et krafttriangel med trykk gjennom masten, og strekk i vantet på lo side og det diagonale staget fra mastefisken til røstjernt, samt Bjelken mellom røstjernene som tar opp trykk. Men det kan løses på flere måter, og de fleste seibåter har løsninger der det er bedre plass forbi masten. Skutesiden trenger ikke å være «innvolvert» det kommer an på hvordan skott/spant er festet. Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 3.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 3.Februar Code0 skrev 13 minutter siden: Han har egen hjemmeside, og nettopp gitt ut bok! Ja, denne båten var slik jeg forstår det resultatet av diplomoppgaven deres (?) Sitér dette innlegget Link to post
Hulda Svart 3.Februar Link til dette innlegget Svart 3.Februar Ja, det er bare å forsøke. Sitér dette innlegget Link to post
MIMA IV Svart 4.Februar Link til dette innlegget Svart 4.Februar Krimart skrev for 16 timer siden: Nei, men godt tips. kanskje senere når jeg har samlet opp noen spørsmål. Kan jo kontakte Kullman også :-D https://www.facebook.com/MKBaatAS Sitér dette innlegget Link to post
Framtia Svart 4.Februar Link til dette innlegget Svart 4.Februar https://www.seilmagasinet.no/halvton-martin-kamperhaug-peiling-pa-seiling/peiling-pa-seiling-martin-kamperhaug-blaser-liv-i-halvtonn-klassen/954292 Sitér dette innlegget Seiling - den dyreste måten å reise gratis.... Link to post
Krimart Svart 4.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 4.Februar Takk for mange bra tips! Angående MK båt, morsomt å se hvordan proffer gjør det. Jeg gjør dette fordi det er gøy å gjøre det selv. Jeg hadde jo en tilsvarende tråd for ca 10 år siden: Sitér dette innlegget Link to post
J-Å Svart 5.Februar Link til dette innlegget Svart 5.Februar Krimart skrev On 3.2.2026 at 22.06: Det er jo et det samme i de fleste seilbåter med vant. Et krafttriangel med trykk gjennom masten, og strekk i vantet på lo side og det diagonale staget fra mastefisken til røstjernt, samt Bjelken mellom røstjernene som tar opp trykk... Bjelken er nok viktig, men jeg antar at trykk-kreftene i bjelken hovedsakelig må overføres til dekket, og ikke skal belaste masten, eller le røstjern. Le vanter blir jo forholdsvis slakke under seiling, og vil bidra lite i et krafttriangel på den siden. Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 5.Februar Emnestarter Link til dette innlegget Svart 5.Februar J-Å skrev for 9 timer siden: Bjelken er nok viktig, men jeg antar at trykk-kreftene i bjelken hovedsakelig må overføres til dekket, og ikke skal belaste masten, eller le røstjern. Le vanter blir jo forholdsvis slakke under seiling, og vil bidra lite i et krafttriangel på den siden. Bjelken spenner ut krafttriangelet og tar opp trykket mellom røstjernene (som er festet i bjelken). Dekket tar nok lite av disse kreftene. Ja, le vant er uten kraft, men lo vant, mast, bjelke og de diagonale strekkstagene på begge sider er det som holder i mot. Sitér dette innlegget Link to post
J-Å Svart 5.Februar Link til dette innlegget Svart 5.Februar Krimart skrev 1 time siden: ...Dekket tar nok lite av disse kreftene... Vel, jeg har jo ikke sett alle detaljene, men det virker litt rart for meg at kraften horisontalt skal gå helt over til motsatt side gjennom bjelken, under hard seilas. Uten kraft fra le vanter oppover, vil jo da bjelken trekkes nedover av le skråstag, hvis den ikke er forankret i dekk eller skuteside. Hvordan passerer bjelken masten? Er det slik at sidekrefter overføres til masten, eller står den forholdsvis løst i dekkgjennomføringen? Sitér dette innlegget Link to post
enslagsgjest Svart 27.April Link til dette innlegget Svart 27.April Hvordan går det med denne? Kjenner det kribler i magen for litt oppdateringer Sitér dette innlegget Jeg er en slags gjest Link to post
Krimart Svart 8.Mai Emnestarter Link til dette innlegget Svart 8.Mai Da har jeg endelig kommet i gang. Måtte bare avslutte skisesongen. Har fått inspisert grundigere nå, og det er dessverre værre råteskader enn jeg trodde. Men ikke så ille at det er håpløst. Jeg har begynt på å reparere sprekkene mellom skrog og dekk. Det er veldig tynt laminat og det har nok vært sprekk lenge så det er noe råte i dekket ut mot kanten, men bjelkene er heldigvis bra. Første del av jobben er å ta av dekksutstyr. Så har jeg begynt å slipe. Men som sagt veldig tynt laminat så det er fort gjort å slipe vekk. Har lånt en Mirka, men ble utålmodig og byttet til vinklelsliper med flapdisk. Kanskje ikke så smart. Men da er jeg i gang i alle fall 😉 Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 11.Mai Emnestarter Link til dette innlegget Svart 11.Mai Selvfølgelig går ting tregere enn planlagt. Ustabilt vær med regnbyger hjelper ikke. Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.