Jump to content

Rustfritt som ruster


Ingar

Recommended Posts

AISI 316 omtales gjerne som syrefast. Som Hulda er inne på gjelder det for visse syrer. Det er ikke korrosjonsbestandig mot klorforbindelser og angripes spesielt av saltsyre (HCl). Antar at hvis man bruker mye klorin for å vaske/fjerne lukt fra båttoalettet kan det være skadelig for tanken dersom den er i "syrefast." En annen historie gjelder sveisene. Hvis det ikke er utført av noen som kan sveise 316 eller at det ikke etterbehandles korrekt, kan korrosjonsbestandigheten svekkes.

/MS

Link to post

 Men:, kan jeg tenke slik at hvis disse tankene nå fortsatt er tette etter mer enn 20 år, så er de sikkert laget med god kvalitet? (dieseltank, vanntank og ikke minst, kjølbolter!!!)

Har en del kontakter i HR 312 miljøet, disse båtene har septikktanker i syrefast stål. De eldste båtene går på sin 25 sesong. Kjenner ikke til at noen har hatt korrosjons-problemer med septikktankene. :smiley:

 

Synes det er mye "snikk-snakk" ute og går. Har man kvalitetsmaterialer og ordentlig fagmessig utførelse skal det ikke være noe problem med syrefast stål her. :wink:

Link to post

Takker for informativ lærdom Men:, kan jeg tenke slik at hvis disse tankene nå fortsatt er tette etter mer enn 20 år, så er de sikkert laget med god kvalitet? (dieseltank, vanntank og ikke minst, kjølbolter!!!)

Når Hulda skriver "mer enn 10 år", så kan det være mye mer enn 10 år. Det er også slik at det kan oppstå visse forutsetninger som kan forårsake "hurtig" korrosjon, selv etter lang tids bruk. Dieseltanken din lever et forholdsvis trygt liv. Hos Hulda er dieseltanken i sort stål (ST 37-2), og Hulda har ingen problemer med det. Ferskvann i AISI 316L skal heller ikke gi noe problem, burde holde noen genereasjoner. Får man til en elektrolytisk reaksjon i kjølboltene, så er de tvers av i løpet av 3 år. Dette testet jeg ut da jeg tok korrosjonsutdanningen. Hulda har kjøpt plater og akter også å sveise septik i AISI 316L, og er nokså sikker på at det skal holde minst 1 generasjon, nemlig min.

 

Merk at det er ingen sammenheng mellom austenitt (umagnetisk) og "syrefast" stål. Bare for ordens skyld har Avesta Sheffield (som er en meget annerkjent produsent) følgende BSS (AISI)-standarder som er austenittiske, men ikke inneholder Mo (som er en forutsetning): AISI 201, 301, 304L, 304L (10Ni), 304-304DD, HyProof 304L, 321, 305, 304H--- og noen fler. Alle er umagnetiske og ingen inneholder Mo. Ingen av dem vil ha samme syrebestandigheten som AISI 316L. Det har derfor ingen hensikt å springe rundt å sjekke med en magnet og tro at man har noe bra. Faktum er at Duplex er lett magnetisk, og har en korrosjonsbestandighet som langt overstiger AISI 316L. Men det gjør også materialprisen, den er også duplex.

Link to post

Merk at det er ingen sammenheng mellom austenitt (umagnetisk) og "syrefast" stål. Bare for ordens skyld har Avesta Sheffield (som er en meget annerkjent produsent) følgende BSS (AISI)-standarder som er austenittiske, men ikke inneholder Mo (som er en forutsetning): AISI 201, 301, 304L, 304L (10Ni), 304-304DD, HyProof 304L, 321, 305, 304H--- og noen fler. Alle er umagnetiske og ingen inneholder Mo. Ingen av dem vil ha samme syrebestandigheten som AISI 316L. Det har derfor ingen hensikt å springe rundt å sjekke med en magnet og tro at man har noe bra. Faktum er at Duplex er lett magnetisk, og har en korrosjonsbestandighet som langt overstiger AISI 316L. Men det gjør også materialprisen, den er også duplex.

Det har jo rent noe vann i havet siden jeg lærte om rustfrie kontra syrefaste stål. For alt jeg vet har den praktiske bruken av begrepene ført til at man etterhvert nå mener noe annet. Og nye legeringer har kommet til, spesielt for anvendelser til high tech formål.

 

På 60/70-tallet var begrepet syrefast knyttet til 18/8 Cr - Ni stål som var austenittisk og umagnetisk. Tommelfinger-regelen dengang for folk flest var nettopp å sjekke med en magnet som enkelt kunne avgjøre saken. Slik var det nå engang. Får inntrykk av det du skriver at et stål "må" inneholde Mo for å være syrefast. Er du så sikker på at det er en forutsetning, i så fall er da ikke 18/8 Cr - Ni stål uten Mo lenger å regne som syrefast??

 

Er det så mange av disse ikke-magnetiske syrefaste stål du peker på som anvendes i lystbåtsammenheng, eller er de egentlig unntak? Jeg har mine store tvil om at de blir brukt i lystbåtsammenheng. Vet du noe sikkert om dette? Kan det være at det typiske syrefaste stålet i lystbåtsammenheng nettopp er umagnetisk???

Link to post

På 60/70-tallet var begrepet syrefast knyttet til 18/8 Cr - Ni stål som var austenittisk og umagnetisk. Tommelfinger-regelen dengang for folk flest var nettopp å sjekke med en magnet som enkelt kunne avgjøre saken. Slik var det nå engang. Får inntrykk av det du skriver at et stål "må" inneholde Mo for å være syrefast. Er du så sikker på at det er en forutsetning, i så fall er da ikke 18/8 Cr - Ni stål uten Mo lenger å regne som syrefast??

 

 

Er det så mange av disse ikke-magnetiske syrefaste stål du peker på som anvendes i lystbåtsammenheng, eller er de egentlig unntak? Jeg har mine store tvil om at de blir brukt i lystbåtsammenheng. Vet du noe sikkert om dette? Kan det være at det typiske syrefaste stålet i lystbåtsammenheng nettopp er umagnetisk???

Svar 1: Jeg jobbet i begynnelsen av 1980-årene for et engelsk selskap der en rekke detaljer ble produsert i 18/8. Jeg vil anta at dette betegner prosentvis fordeling av Cr/Ni. I såfall vil dette stålet være meeeget nært Avesta AISI 304. Det var også noe som ble kalt 18/8-3, men da faller jeg av lasset. Det kan jo være at 3-tallet var Mo, kun rå gjetting som trolig ikke er korrekt.  Jeg er sikker på at Mo er en forutsetning. Tidligere kan det også være mulig at man ikke greide å holde austenittisk fase. Eller at man ikke så godt kjente til de forskjellige forholdene. For oss som har levd en stund, virker det som om utviklingen innen dette feltet har stått stille. Det er nok ikke tilfelle. En eller annen gang på 1970/1980-tallet tror jeg det skjedde en krapp utvikling både innen stålkvaliteter og sveising. Da jeg var ung på slutten av 1950-tallet var basiske elektroder noe dritt som bare beit seg fast og var umulig å sveise med.

 

Svar 2: Dette kan man ikke vite uten at man med sikkerhet kjenner til forholdet enten via produsentgarantier eller tester. Jeg vil anta at både 301 og 304 vil kunne gjøre ganske god figur som rekkestøtter og annet utstyr over vannlinjen. Dette har naturligvis noe med pris å gjøre. Styrkemessig er det ikke enorm forskjell, om noen i det hele tatt. Eks.: Rp0,2 for 304 er fra 190- til 210 M/mm2, 316L er på 210, mens 654 SMO er på 430 N/mm2. 654 SMO er da av de mer eleverte typene som ikke er vanlig i lystbåtsammenheng. Jeg vil anta, også etter å ha jobbet etter skolegangen ved et sveiseverksted som er store innen rustfrie kvaliteter,  at 301, 304 og 316L er gjengangerene også innen lystbåt. For oss vil de kvalitetsmessig også være rated etter stigende tallverdi. Det typiske rustfrie lystbåtstålet vil være umagnetisk, eller fullt austenittisk om du vil. Igjen, i dagens terminologi vil syrefast betinge innlegert Mo. Akkurat dette er meget innarbeidet i dagligtale. Noe annet er at "syrefast" ikke lenger holder mål eksempelvis innen norsk olje og gass-virksomhet. Der går man et hakk vidre og spesifiserer SMO og SuperDuplex. Blant annet er slike krav nedfelt i Norsok. Men nå begynner vi å skli utenfor temaet. For septik bør man derfor ikke prøve å anvende noe lavere enn AISI 316L. Alt lavere enn dette vil korrodere innenfor merkbar tidsramme.

 

En annen artig ting er at AISI 316L lar seg beskytte via sinkanoder. Dette er under test på Hulda. Igjen stemmer teori og praksis. Det har nettopp rusta høl etter 3 år på sveiser som ikke er beskyttet. Hurra! Hulda skal ha anode i septiken.

Link to post

Er det så mange av disse ikke-magnetiske syrefaste stål du peker på som anvendes i lystbåtsammenheng, eller er de egentlig unntak? Jeg har mine store tvil om at de blir brukt i lystbåtsammenheng. Vet du noe sikkert om dette? Kan det være at det typiske syrefaste stålet i lystbåtsammenheng nettopp er umagnetisk???

Det er vel ikke så mange som brukes pr. idag, men at det kommer til å bli flere etterhvert er nok hevet over enhver tvil. Dette henger jo gjerne sammen med tilgang på materiale og prisen. Etterhvert så vil prisen falle på ferritisk/austenitisk dupleks stål og da vil nok bruken også øke.

 

Selv på min gode gamle Stauden fra 1978 så kommer moderne dupleks materiale i bruk, dog ikke orginalt fra fabrikken. Jeg dreier nye akslinger til Stauden i forbindelse med motorbytte siden de gamle i 316 materiale er på grensen den diameteren jeg bør ha. :wink:

 

Generelt så kan man nok si at "rustfritt" og "syrefast" materiale i lystbåtflåten er umagnetisk. :yesnod:

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post

For den som er spesielt interessert i ståltyper og korrosjon - spesielt  "pinhole"  typen som Ingar fikk kan  denne link anbefales:

http://www.wqpmag.com/wqp/index.cfm/powerg.../articleID/3090

 

Anaerobe bakterier i septiktanken som danner H2S krever bedre stålkvalitet enn vanlig syrefast 316.

Har selv 2 syrefaste septiktanker i båten som etter 11 år ennå ikke lekker (bank i bordet), men passer på og tømme de så fort anledningen byr seg og skyller de etter endt tur.

Link to post
  • 8 måneder senere...

Aisi 316L er såkalt syrefast, men må syrebehandles (beises) etter bearbeiding/sveising for at den rustbeskyttende oksydhinnen skal kunne dannes.

<{POST_SNAPBACK}>

Holder på å snekre ny septiktank i 2mm 316L. Er der noen spesiell syre som må benyttes for beising eller kan en hvilken som helst sterk saltsyre, salpetersyre e.l. benyttes?

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post

Bruker selv Avesta Sheffield ( rød type )sin beisepasta til alt av syrebehandling til 304 og 316 på jobb. Dette fungerer utmerket, men beisepastaen er vel en form for saltsyre eller??? Har og en type som er miljøvennlig ( blå type ). Denne mener jeg ikke fungerer like godt!!

 

Sirius

Akkeladden 475 Fighter / Yamaha 55

Link to post

Bruker selv Avesta Sheffield ( rød type )sin beisepasta til alt av syrebehandling til 304 og 316 på jobb.

<{POST_SNAPBACK}>

Ser ikke for meg å bruke pasta innvendig da flere av sveisene ikke er særlig tilgjengelige gjennom mannluken. Tenker meg å helle i en desiliter eller to og så snu og vende tanken slik at alle sveisene blir "våte".

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
  • 1 år senere...
Ser ikke for meg å bruke pasta innvendig da flere av sveisene ikke er særlig tilgjengelige gjennom mannluken. Tenker meg å helle i en desiliter eller to og så snu og vende tanken slik at alle sveisene blir "våte".

Blir effekten den samme hvis du bare ruller syra rundt inne i tanke da ?

Selv så har jeg vasket noen sveisesømmer men her måtte jeg vaske med stiv børste for at det skulle bli helt rent.

Link to post

Har fått laget diverse i syrefast. Rådene fra sveiser/mekaniker har vært å passe på at det overhodet ikke

kommer i kontakt med stål eller metaller av annen kvalitet. Kun små partikler som setter seg fast i overflaten

kan opptre som katalysatorer som kan starte tæring/korrodering.

F.eks benytt en gullren børste med messingbust for å rubbe sveiser. Poler og rengjør godt etterpå.

 

Geir :seeya:

 

:drink: Er dette skjult reklame for Guinness ? :drink:

Geir :seeya:     oviklogo2.jpg

Link to post
quote.gif
Har fått laget diverse i syrefast. Rådene fra sveiser/mekaniker har vært å passe på at det overhodet ikke
kommer i kontakt med stål eller metaller av annen kvalitet. Kun små partikler som setter seg fast i overflaten
kan opptre som katalysatorer som kan starte tæring/korrodering.
F.eks benytt en gullren børste med messingbust for å rubbe sveiser. Poler og rengjør godt etterpå.

Geir :seeya:

:drink: Er dette skjult reklame for Guinness ? :drink:


Hvordan er da fremgangsmåten inne i en tank ?
Link to post
quote.gif
Har fått laget diverse i syrefast. Rådene fra sveiser/mekaniker har vært å passe på at det overhodet ikke
kommer i kontakt med stål eller metaller av annen kvalitet. Kun små partikler som setter seg fast i overflaten
kan opptre som katalysatorer som kan starte tæring/korrodering.
F.eks benytt en gullren børste med messingbust for å rubbe sveiser. Poler og rengjør godt etterpå.

Geir


De rustfrie børstene som Biltema selger fungerer helt topp.

Hensikten med å beise sveisene er å fjerne oksidbelegget, det belegget som missfarger sveisen skal fjernes helt.

'Vanlig jern' som kommer i forbindelse med syrefast overflate er i og for seg ikke så skadelig, kun rust på overflaten. Det samme gjelder karbider. Derimot skal man ikke blande Fe inn i selve sveisen.
Link to post
  • 2 uker senere...

Over vannlinjen var det i fjor høst flere tilløp til rustdannelse mellom pyntejern og skruer.

 

Fabrikken forklarer dette ved at det blir oppriping av stålflatene når skruene trekkes inn og metallflatene berører hverandre.

 

Jeg vet ikke om dette er noen god forklaring.

 

Men er det noe jeg kan gjøre utover stadig å pusse med autosol for å få rustdannelsen bort?

 

Kan jeg evt skru ut skruene og ta syrefast vaselin i bakkant av skruene - eller annet?

 

Rusttilloep-Swan.JPG

 

 

 

Her er detaljer fra den ene skruen.

 

 

 

 

rust.JPG

Link to post

Synes dette ser litt tvilsomt ut roaldbj.... her ville jeg sjekket skruekvaliteten... et den virkelig var god nok kvalitet, les " syrefast" synes det minste bildet av selve skruehodet viser angrep av rust på selve skrue hodet, og det skal det etter mitt syn ikke være på en "syrefast" skrue..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...