Jump to content

Har vektaspektet kommet i skyggen i lystbåtsegmentet?


Skvulpende

Recommended Posts


I en annen tråd her på forumet, ble det nylig lenket til en annonse på en 30-fots robåt utført i karbon/aramidfiberlaminat, utviklet og laget for krysning av Atlanterhavet, gjennom organiserte ro-regattaer. Ifølge annonsen, veier ikke dette skroget mer enn 385 kilo, noe som er imponerende lavt, særlig om tallet er korrekt, hvilket jeg ikke har sjekket ut videre.

 

Selv om slike spesialbåter er ganske langt fra normalen, eksemplifiserer de i det minste godt hvor lett det er mulig å bygge, om fokuset virkelig er der. 

 

Uten å gjøre noen direkte sammenligning, er det sannsynligvis ganske mange, særlig motorbåter i tur- og lystbåtsegmentet, som kunne hatt atskillig færre kilo å dra på, dersom vektaspektet hadde blitt høyere prioritert og strengere balansert under utvikling og produksjon.

 

Dette handler ikke bare om hvilke primære byggematerialer/prosesser som velges, men også i hvor stor utstrekning de brukes, og hvilke egenskaper som prioriteres i utformingen av skrog og overbygg samt hvilke valg som gjøres hva gjelder innredningen og annet utstyr.

 

Det hjelper vel heller ikke at lystbåter gjerne oppgraderes med fristende, men akk så tyngende båtrekvisita, etterhvert som årene går.

 

En velholdt skute med en spandabel "reder", veier vel gjerne mer for hver sesong, i takt med at stadig mer av flunkende saker fra båtutstyrskatalogene finner veien ombord.

 

Hvilke veivalg produsentene tar under utvikling og produksjon har de fleste naturlig nok begrenset innflytelse over, utover å eventuelt velge bort båter som fremstår unødvendig tunge.

 

I forbindelse med båthold og oppgradering, er det likevel mulighet for lystbåtredere å gjøre valg som faktisk påvirker totalvekt. Spørsmålet en kan stille seg, er hvorvidt alle er denne anledningen og muligheten fullt bevisst.

 

Både hva gjelder fastmontert utstyr og ymse løsøre, har disse sine respektive gram som tilsammen kan utgjøre ganske mange kilo, noe avhengig av fartøyets størrelse og type. Noe av dette, er definitivt mer nødvendig saker enn andre, noe er kanskje aldri i bruk.

 

Noen vil kanskje si at lystbåt er adspredelse og kos, og forvise vekstskåla langt bort fra deres åsyn. Samtidig er det bare ikke å komme bort fra at lettelse av totalvekt kan ha gunstige sider ved seg, men selvsagt ikke uavhengig av hvilken båt det gjelder, og hvordan den brukes.

 

Link to post


Det blir vel litt smak og behag og hva man skal bruke båten til. Jeg for min del kunne nok ikke tenkt meg å gå ut i dårlig vær med en seilbåt som veier noen få hundre kilo. Har 4.7 tonn fordelt på 33 fot. Det fungerer som det er, men for stabilitet og andre egenskaper, så kunne jeg vel godt ha tenkt meg et par hundre ekstra kilo i kjølen. 

 

For en seilbåt som skal takle litt dårlig vær, så er det vel heller slik at økt vekt, plassert på riktig sted, er det som gir forbedrede egenskaper. Og effektiviteten den blir vel god nok, hvis man bruker vinden som drivstoff. 

Link to post
Arne2 skrev for 1 time siden:

Det blir vel litt smak og behag og hva man skal bruke båten til. Jeg for min del kunne nok ikke tenkt meg å gå ut i dårlig vær med en seilbåt som veier noen få hundre kilo. Har 4.7 tonn fordelt på 33 fot. Det fungerer som det er, men for stabilitet og andre egenskaper, så kunne jeg vel godt ha tenkt meg et par hundre ekstra kilo i kjølen. 

 

For en seilbåt som skal takle litt dårlig vær, så er det vel heller slik at økt vekt, plassert på riktig sted, er det som gir forbedrede egenskaper. Og effektiviteten den blir vel god nok, hvis man bruker vinden som drivstoff. 

 

Som jeg poengterte, vil selvsagt båttype/størrelse og bruk påvirke det hele.

 

Hva gjelder vekt tilført/plassert for stabilisere, enten permanent eller midlertidig, blir vel det noe litt annet igjen.

 

Fokuset her, var primært hvorvidt gunstig vektbesparelse har kommet i skyggen for andre prioriteringer, både i produktutvikling av båtmodeller og deretter i forbindelse med båthold og oppgraderinger.

Link to post

Generelt koster vel lavere vekt mer penger. Lettere skrog har kanskje ikke den levetiden som litt mer tradisjonelle materialer har.

 

Min forståelse av motorene i større motorbåter så er dette som oftest motorer som er laget for bruk på land i maskiner hvor lav vekt prioriteres vekk til fordel for levetid.

 

Jeg kunne nok enkelt ha fjernet 50-100 kg løsøre fra vår Bavaria! Men det var kjekt å ha med i tilfelle 

A calm sea never made a skilled sailor 
D5L

Link to post

Lav vekt har mye for seg i en planende båt, men det går et punkt der grafene krysses. For å få en ekstremt lett båt kan man bruke materialer som karbonfiber eller aramid, og epoxy som resin. I tillegg kan man tyne vekten ved å kjøre en modell gjennom et FEM-analyse program og redusere materialbruken der det er mulig. Men resultatet blir dyrt. Båter blir ikke produsert i samme opplaget som biler, og høye utviklingskostnader lar seg ikke forsvare i samme grad. I tillegg blir produksjonskostnadene vesentlig høyere pga. prisene for eksotiske materialer. Spikeren i kista for ultralette fritidsbåter er at slike skrog ikke er like lette å reparere som et konvensjonelt skrog produsert av glassfiber og polyester. Reparasjonsprosedyrer kan bli meget omfattende. I ytterste konsekvens kan det være at store deler av skroget er nødt til å være støpt i samme omgang for å oppnå tilstrekkelig styrke, samt at man må i autoklave for herding. 

Link to post
Komodo skrev 1 time siden:

Lav vekt har mye for seg i en planende båt, men det går et punkt der grafene krysses. For å få en ekstremt lett båt kan man bruke materialer som karbonfiber eller aramid, og epoxy som resin. I tillegg kan man tyne vekten ved å kjøre en modell gjennom et FEM-analyse program og redusere materialbruken der det er mulig. Men resultatet blir dyrt. Båter blir ikke produsert i samme opplaget som biler, og høye utviklingskostnader lar seg ikke forsvare i samme grad. I tillegg blir produksjonskostnadene vesentlig høyere pga. prisene for eksotiske materialer. Spikeren i kista for ultralette fritidsbåter er at slike skrog ikke er like lette å reparere som et konvensjonelt skrog produsert av glassfiber og polyester. Reparasjonsprosedyrer kan bli meget omfattende. I ytterste konsekvens kan det være at store deler av skroget er nødt til å være støpt i samme omgang for å oppnå tilstrekkelig styrke, samt at man må i autoklave for herding. 

 

Ja, laminat av kullfiber og "syntetisk spindelvev"/aramid, har definitivt bevart status som noe litt fremmedartet og overstadig oppjazza, i lystbåtsegmentet, men går en til andre konstruksjonsarenaer har vel disse materialene etterhvert blitt relativt utbredte.

 

Har en britisk fotoveske avstivet med innvevde avstivere i kullfiber/aramid-laminat, den er vel nærmere 20 år gammel, og ble ikke akkurat kjøpt på Clas Ohlson, men likevel eksemplifiserer det hvordan andre produktsegmenter som tenker vekt, tar disse materialene i bruk, og har gjort det lenge. 

 

Det er definitivt mye mer en bare skrog som kan støpes i alternative laminater enn GRP. Sistnevnte blir jo også så tungt som en ønsker, og var attpåtil ansett ganske høyverdig og lett når det i sin tid kom.

 

Som jeg var inne på, i første innlegg, handler ikke bare dette om hvilke materialer en benytter, men hvordan det gjøres og hvilket fokus en har under utvikling og produksjon.

 

At vektfokus er noe litt jålete og unødig dyrt, ser ut å være konsensus, men kostnader og ulemper med tunge konstruksjoner, kan også være et vesentlig aspekt i det hele.

 

Generelt kan en si at en tung båtkonstruksjon, krever mer kraft for å forflyttes både til lands og til vanns, samt mer eleverte fasiliteter for opplag og eventuell transport. 

 

Hvor stor denne ulempen anses å være, kan nok variere mye, men i og med at ekstra lette båter ikke er en egen kategori, i hvertfall ikke i utbredt grad, finnes det generelt også noe begrenset sammenligningsgrunnlag. 

 

Det sistnevnte momentet, åpner vel også opp for at folk har negative fordommer mot lettere konstruksjoner, uten egentlig å ha prøvd hvordan det ville fungere til deres bruk.

Link to post

Husker på 90 tallet de laget en 15 foter i karbon, som veide 60 kg.  Båten var helt ubrukbar,

Nå jobber jeg på et spessielt båtprosjekt med en tender/arbeidsbåt laget i HDPE. Spennende materiale. Men så klart litt utfordringer produksjonsmessig. Bruksegenskaper er utrolige og overgår det meste.

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

 

Link to post

I bånn ligger det faktum at havet er det samme i dag som for 8 år siden, som for 80000 år siden. Og at båter blir bygget for å dekke et behov. Det man vel streber etter er vel at drømmebåten skal drives frem med minst mulig energiforbruk. Hulda er bygget etter en annen filosofi som er maksimal styrke og minimal plasking i møkkasjø tatt inn høy grad av vektstivhet.

Link to post
Hulda skrev for 6 timer siden:

I bånn ligger det faktum at havet er det samme i dag som for 8 år siden, som for 80000 år siden. Og at båter blir bygget for å dekke et behov. Det man vel streber etter er vel at drømmebåten skal drives frem med minst mulig energiforbruk. Hulda er bygget etter en annen filosofi som er maksimal styrke og minimal plasking i møkkasjø tatt inn høy grad av vektstivhet.

 

Nå vet jeg ikke helt hvilke båter eller tilsvarende flytende innretninger de hadde for omlag 80 000 år siden, og deromkring. Er også litt usikker på om arkeologien har kommet til noen slutning der, eller har gjort noen funn, men om en i hvertfall går noen færre tusen år tilbake i tid, så kjenner en vel til flere snope og relativt lette konstruksjoner. 

 

Vikingskipene, er vel et gangbart eksempel, i så henseende. Disse var såpass håndterbare at mannskapet eksempelvis kunne bære dem over eider og tilsvarende. I sin tid, var disse konstruksjonene også kjent for sin hurtighet, noe som var ansett gunstig ved tokt og plyndring.

 

I nyere historie, er det vel kanskje fembøringene som ligger nærmest, av utbredte båttyper, disse hadde høy status, og ble vel også eksportert til utlandet, inntil den gjengse motoriseringen av fangstflåten gjorde seg gjeldende, og konseptet mistet mye av sin relevans.

 

Alt dette var selvsagt lenge før lystbåtens tid, til dels med særdeles god margin, men tar en en titt på de første utpregede lystbåtene, her til lands, ført i pennen av Richard G. Furuholmen, Bjarne Aas og Bror With, samt andre som var aktive på samne tid, på midten av 1900-tallet, så er ikke dette utpreget tunge konstruksjoner.

 

Selv om materialene disse ble bygget av, ikke var de letteste, fremstår det nokså tydelig at konstruktørene gjorde ganske harde prioriteringer med hensyn til å holde vekten nede.

Link to post
Hulda skrev for 2 timer siden:

Du må nesten lese det jeg skriver. Hvis ikke blir svaret irelevant. Poenget er at havet er det samme. Ikke hvor vidt det var båter på det

 

 

Jeg har da vitterlig lest det du skrev, og attpåtil svart deg særs så utfyllende. 

 

Du brakte fokus langt tilbake i tid, helt i utkanten av Homo Sapiens generelle utbredelse, til den gang store deler verden, inkludert Norge og Skandinavia, etter alle solemerker var som ubefolket lende å regne. Slike lange hopp tilbake i tid, kan absolutt være interessante, men byr også  på endel barrierer, med hensyn til hva en har reell oversikt over. 

 

Historiske fartøy, særlig de en kjenner til, er likefullt et interessant aspekt i det hele. At du tydeligvis likevel anser det som irrelevant, er greit nok det, men det er kanskje ikke utpreget dannet å gi uttrykk for det, på den måten.

 

Strengt tatt, var vel havet også langt fra det samme, om en går såpass langt tilbake i tid som 80 000 år.

 

Dermed forblir det en slags gåte hvor du egentlig vil hen, men nok om det. Jeg tenker vi lar paleoseanografien ligge, og hopper resolutt tilbake til vektskålen. 

Link to post

Apropo havet, som de lærde spør: "Ka farsken sku' me gjort uten havet? Sku' me børi båtan og skøti fæsken"?

 

Forøvrig gjør Saga et nummer av den nye båten sin, 36 foter, at den var bevisst lagd lett. Høytrykkslaminert skrog bidrar til det. De skal slanke takdelen noen hundre kilo før den kommer på markedet. Så de prøver å gjøre noen riktige ting iallefall. Så spørs om hvor mye vekt betyr for de ulike konstruksjonene også. Min Bavaria35sport fra 2007 veide ca 8500kg med diesel og vann ved opptak. Hjelper nok begrenset i planfart om den veier litt mindre, skulle sikkert veid 1000-2000kg mindre antagelig for at jeg skulle merket noe særlig på forbruket. Kjøre rundt med halv tank istedet for full (780 liter) bidrar litt sikkert men om det monner særlig, tja. 

 

Petestep skrog for planende båter skal vel også gi noe forbedring på våt flate og dermed litt mindre forbruk. Så mulig Petestep, høytrykkslaminert skrog og bare 1 motor i planende båt vil kunne gi fordeler mht vekt, effektivt og dermed noe lavere forbruk?

 

 

 

 

YouTube: @Northernwake 

 

 

Link to post
Skvulpende skrev for 4 timer siden:

Selv om materialene disse ble bygget av, ikke var de letteste, fremstår det nokså tydelig at konstruktørene gjorde ganske harde prioriteringer med hensyn til å holde vekten nede.

 

Midt i tyfonbeltet nede på sydøst kanten av øya Samar på Filippinene, så finnes det ingen rutebåter og det er få eller ingen større båter å se. Det som det der i mot finnes masser av det er trimaraner, som de bruker som fiskebåter. Disse båten er bygd så lette at når uværet nærmer seg, så tar fiskerne båten mellom deg og bærer den inn i palmeskogen og reiper den fast til palmene. På denne måten så er disse lette og bærbare trimaranene de eneste båten som klarer å overleve under disse værforholdene. Ble litt overrasket første gangen jeg så at de bar båtene sine opp på land.

Det kan vel være litt forskjellige hensyn å ta, men for seilbåter, her i norge, så vil jeg mene at det vil være en fordel med litt skrogvekt, og kanskje spesielt kjølvekt for å oppnå en god stabilitet.    

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...