Spørsmål & Svar, hvordan lære seiling

[NOR_Gandsfjord]

Absolutt, hvis du seiler lens med bommen SÅ langt ut at den berører vantene må storskjøtet tas inn litt først. Jeg seiler imidlertid aldri med bommen så langt ut. Da ligger storseilet vrengt helt rundt øverste saling og gnager.

[Mulligan]

Enig.

Det vet du og det vet jeg.

Det er ikke sikkert sydvesten vet det ennå.

Ville vært synd om han skulle finne det ut på en så brutal måte.

Kun velment.

[Gunga Din]

fortsettning eller variasjoner på Surprise's nr 2

 

i vind 0-2 (max2)

ner du går på lens, så kan du pröve o dra in sejlet med händerna, du grepper om alle linerna i skjötet samtidigt

o drar över det til den andre sidan..o håller emot....så kommer du att

känna vilka krafter det er fråga om (jollesejlere gör så, för att gippen skall gå snabbt

o kontrollerat i betydligt högre vindstyrker)

 

i vinder runt 5-6 m/s när du gör en sådan gipp, så skulle jag rekommendera dig,

att använda skjötet på konventionellt sett, du skoter in hele vegen o sen slipper ut det på andre siden.

 

o i vinder säg över 8-10 m/s o derover

så bör du ikke prova alls.........(som nybegynner!)

då kan man istellet göra en 'ku-vendning' man lovar opp mot vindögat o stagvender på vanligt vis

o sen faller av igjen

 

allt efter du blir "varm i kläderna" så känner du vad grensen går för dig själv o för din båt.

 

en ufrivillig gipp eller slenggipp, kan som dom skriver ovan slå sönder saker i rigg o segel!

[Stellina]

Illustrert Seil- og Riggtrim er lett leserlig og en god investering for ny seilere (spesielt hvis man eier seilbåt og ønsker å sjekke riggen). Og dra på kurs! Mange seil-skole har helg-turer.

[pete]

og mange seilforeninger har nybegunnerkurs som er gode. Ellers så gjelder det å øve, øve og øve.

[Sjøtummel]

Øvelse 2: Ukontrollert jibb (NB! PASS HUE!!). [...]

Jeg tror også at jeg ville vært litt forsiktig med denne øvelsen. Selv i 6 sekundmeter er det en del krefter i storseilet til en 39-foter, og små tabber kan fort få litt større konsekvenser. Men det er bare å ta det med ro, like sikkert som at de aller fleste av oss går på grunn en gang eller to så får en seilskipper oppleve en ukontrollert jibb.

 

Seiler du med barn i båten er det bedre å lære seg hvordan du setter opp en jibb preventer.

[Sydvesten]

Seiler du med barn i båten er det bedre å lære seg hvordan du setter opp en jibb preventer.

Hvordan gjør jeg dette da.... det skal jo være tre barn med på jomfruturen i en alder på 4, 10 og 12.. alle er godt båtvant..

[Xtian]

Jibb preventer lages enkelt ved å feste en line ytterst på bommen og dra den fremover til et kryssholt eller noe annet egnet lenger fremme. Dette vil hindre bommen fra å slå over. Vet ikke hva som er best egent av spring-kryssholtet eller kryssholtet til baugfortøyningene. Kan være lurt å feste med et slipp-stikk som kan løsnes raskt fra cockpit. Når jibben kommer vil bommen blir værende på den nye lo-siden, seilet vil bakke, og er det endel vind vil båten krenge endel. Men du vil være i stand til å vente med å slippe bommen over alle har fått hodene ned og du er klar til å dempe jibben med skjøtet.

 

Er forøvrig ikke så flink til å bruke dette selv, men det er nok antagelig en god idé, ja.

 

Christian 8-)

[NOR_Gandsfjord]

Det hender jeg bruker jibb preventer, men aldri på tur.

I regatter, når det blåser så mye at det ikke lønner seg å skjære og det er noe sjø, og vinden blåser rett mot neste merke så hender det vi setter jibb preventer:

Fra enden på bommen, gjennom en blokk framme ved forre kryssholt og tilbake til en cleat e.l. i cockpit. Og da er det ennå en line som noen skal passe på ved manøvre...

 

Jibb preventer må alltid settes sånn at den kan løses ut fra cockpit: dersom denne er på og man allikevel får en ukontrollert jibb vil båten legge seg over med bommen stikkende til værs. Den kommer ingen steder før preventeren er løsnet. Krabbing rundt på dekk for å løsne et stikk som står under direkte belastning av storseilet, uten utveksling, er ikke moro (og kanskje umulig..).

 

Seiler jeg tur velger jeg heller å skjære litt (dvs gå med vinden mer skrått inn bakfra istedenfor rett bakfra), sånn at jeg har noe å gå på i forhold til (ukontrollert) jibbing.

 

OK - skal jeg gå en kurs i mer enn 4 timer utaskjærs kan det være bryet verdt å sette en preventer...det er imidlertid desto lettere å glemme den bort når tiden er inne for en manøver.....

 

RED:

 

Eksempel på 'manuell' preventer

Redigert 24.August.2006 av surprise (see edit history)

[tuffff]

Jeg seiler alltid med preventer. Linene ligger alltid klar slått fast i bommen, og via en blokk i rekkelisten omtrent tvers av masten og tilbake til en cleat på hver side av cockpit.

 

mvh tuffff

[Gunga Din]

jag använder preventer utomskjärs og om det er lite dyning/bölger

 

inomskärs tror jag aldrig jag satt opp en preventer, farleder slingrer o risk för möten

o vikesitusajoner......

[Sjøtummel]

Det er ikke dumt å lære seg å bruke preventer tidlig, særlig når det er barn som kan vimse litt rundt. Enkelte ganger må skipperen flytte oppmerksomheten fra seil til barn i situasjoner som øker sjansen for at en ukontrollert jibb. Det kan også være kjekt å bruke preventeren når de samme barna vil forsøke å styre båten. Når alle har fått mer erfaring brukes preventer mindre.

 

Når temaet først er ukontrollert jibb så er jeg fristet til å nevne noe helt annet som gjelder å bruke båten uten seil. Når du bakker og har fått opp litt fart må du ikke finne på å slippe roret. Da kommer ting for ut av kontroll.

 

Når jeg først har sporet av: En pedagogisk greie er å bruke et tau i en sær farge i stedet for å snakke om preventer og andre spesielle båtord. Et sted dette fungerer veldig bra er når det gjelder fortøyningsliner. Med store tunge båter er det ikke bare å ta en vilkårlig tamp og trekke båten inntil. Ofte har ett tau en nøkkelrolle. Ved tillegging longside er det vanligvis baugspringet, men ikke alltid. Som skipper sørger jeg for at "nøkkeltauet" har en annen farge enn resten av fortøyningslinene. Det er mye lettere å kommunisere navnet på en farge enn navnene på de forskjellige fortøyningslinene. (Innen du har forklart andre i båten eller på brygga hva et baugspring er så har du drevet av eller kollidert med et eller annet. )

Redigert 24.August.2006 av Sjøtummel (see edit history)

[Gunga Din]

litet råd til Sydvesten o SveinHa

 

om ni nu ligger o leser sejlteori på kveller o nätter......

 

fokusere ikke så mye på trimmning av rigg o segel sådant kommer med tiden o man kan

bli helt av alle begrepp o tamper.

 

det viktiga er nu att kunna hissa segel o lära sig o sejle kryss, slör lens osv

kunna få fart på båten ner den 'stopper opp' av någon anledning.

kunna få stopp på båten osv osv....

 

trimmet kommer senare.

[baatsman]

Start å seil med ett seil, når du mestrer dette så seiler du med begge. Start først med rev, og

senerer med full seilføring.

 

Ville ikke starte med noe jiibing før familien føler seg trygg på (u)lydene i båten.

 

Trimming tar du smått om gangen. Men førtst seil å få inn tryggheten. Pga av store seilareal, seil

alltid defensift, lite krenging. Når familien venner seg til ett liv på skrå, da kan du seile med større

seilføring.

 

Men dette kommer til å gå kjempebra.

[Sydvesten]

Leste litt i Selden sin brosjyre "Trimming av seil Seldenmast" Jeg så noget skrevet om helning av mast.... Tenker da primært på helning i skibets lengderetning.... Kikket da selvsagt på Stauden II om hvordan denne masten så ut... Jeg synes den har en litt for stor "bue" akterover Det er vel noen gode cm... 10-15 cm vil jeg tro i forskjell mellom mastefot og mastetopp når den ligger uten heiste seil.... Er litt usikker på hvordan dette skal være eller bør være for at dette skal være best mulig grunninnstilling..

 

Når fokka settes så vil jeg tro at kreftene derfra bidrar til å "rette" masta litt skulle en tro, men siden jeg har brøkdelsrigg så vil jo angrepspunktet for forstaget bli et stykke ned på masta og akterstaget vil da virke i motsatt retning(akterover) med angrepspunkt i mastetopp.. Dette vil jo forsterke buen i masten... med andre ord så vil kreftene fra akterstaget og kreftene fra forstaget være motsatt rettet og siden angrepspunktet ikke er felles så vil en jo få større bue på masta.... akterstaget dra mastetoppen akterover mens forstaget drar mot baug med angreps punkt en meter eller to under mastetoppen...

 

Kikket litt på skissen under som er en slik rigg som jeg har... oppdaget nå disse salingshorne eller hva det nå heter... På skisse så kan det se ut som de motvirker den buen jeg skrev om tidligere i innelgget siden de heller akterover og har sitt angrepspunkt på samme sted som forstaget...

 

Dette betyr jo at min utledning over ikke holder helt vann.... som vanlig, men jeg lærer jo litt da...

 

Jeg forsøker her å resonere meg frem til et eller annet, men er sikker på hvor jeg ender.... og langt fra sikker på hva som er rett....

 

Jeg lurer fremdeles på hvor mye masten skal helle akterover i ubelastet tilstand... Det sto at lese i bogen fra Selden at negativ helning(heller forover) måtte en unngå...

 

Dette med buen på masten må jo ha en innvirking på hvordan hovedseilet står vil jeg tro.... Er det rart man blir gråhåret...

[Nefertiti]

Master er vanligvis litt buet, og i tillegg er det vanligvis litt helling akterover på masten. Storseilet er (vanligvis) sydd for å passe en slik bue.

 

På min egen båttype er eksempelvis mastetrim anbefalt 10-15 cm "bue" (Måles med storfallet fra topp til mastefot). Dvs. 10-15 cm avstand mellom fall og mast på det meste. Toppen av masten er anbefalt ca 40-60 cm bak mastefot. Igjen måles med storfallet og et lodd i bunn.

 

Som du sier vil akterstaget bøye masta når det strammes. Dette vil da "strekke ut storseilet" og flate det ut.

 

For helling av mast er det i utgangspunktet slik at du oppnår bedre høyde jo mer den heller bakover, men båten blir også mer logjerrig av dette. Effekten varierer selvsagt med båttypen. Se på Expressene som eksempel på ekstrem hellning...

[Mini]

Nå bør det sies at Omega båter nok har en mer "ekstrem" regatta rigg enn det du finnner på f.erks. en Bavaria. der vil jeg si at du ser om du har riktig bue på masten når du heiser storseilet. Står seilet pent så kan du regne med at mastebøyen er bortimot riktig.

Går båten opp i vinden i vindrosser, kan du også regne med at riggen logger (heller bakover) noenlunde riktig.

Etterhvert som en får erfaring, vil ganske raskt finne ut om riggen er riKtig satt.

Lykke til.

[SveinHa]

litet råd til Sydvesten o SveinHa

...

trimmet kommer senare.

Point taken men litt trimming må en jo prøve seg på...

 

Han jeg kjøpte båten av (som ikke hadde filla av peiling på seil, klarte ikke en gang å rulle ut storseilet uten min hjelp/instruksjon) sa flere ganger at jeg måtte stramme opp riggen før jeg begynte på noe seriøs seiling. Jeg synes både stag og vant er pinnstramme. Hvordan vet jeg hvor stramt det skal være?

[Mini]

Point taken men litt trimming må en jo prøve seg på...

 

Hvordan vet jeg hvor stramt det skal være?

Jeg vil anta at når du krysser skal ikke de nedre undervantene i le, være løse/slenge. Dette er det første du skal se etter. En annen ting er at du skal skru like mye på hver side. D.v.s. en tørn på strekkfisken betyr en tørn på tilsvarende strekkfisk på motsatt side. Siden jeg ikke snakker om regattaseiling, ville jeg skrudd litt av gangen og sett hva dette avstedkommer. Pass på at riggen holder seg rett hele tiden.

TIPS: Bruk likrenna til å sikte i.

 

Redigert: Jeg vet dette blir litt goddag mann økseskaft, men min erfaring med tre egne og diverse regatta båter, er at denne måten fungerer utmerket. Du må prøve deg frem og tilslutt blir som regel resultatet bra. Ofte er det forbusende lite som skal til, får å få et godt resultat.

Redigert 5.September.2006 av mini (see edit history)

[Mouche]

Sydvesten - har du ikke en haling på akterstaget slik at du kan justere dette etter vær og vind? Har dette på min båt og bruker det aktivt, små justeringer gjør faktisk underverker.

I all enkelhet; blåser det lite meget slakt akterstag, blåser det mye strammer opp som bare det, og så har man alle grader i mellom.

Har ikke alllverdens erfaring med dette, men den lille jeg har gjør at jeg vil anbefale alle å ha en enkel (lett justerbar) aktestagsstramming!

 

En annen ting jeg lurer på; tror jeg har fått satt riggen rimelig bra, står rett, føles passe stram (strammet opp noen tørn da vantene på le side slang litt ved starten av sesongen!) og så fikk jeg låne en stagspenningsmåler av en nabobåt i sommer - meget grei/enkel å bruke. Over og undervant er strammet opp ca 15% og spørsmålet blir da om jeg ikke ganske enkelt neste år strammer opp til jeg får samme riggspenning som jeg har i år, og er fornøyd med?

 

Stagspenninsmåler (eller stagspenningsmatare VAJERT) fås bl.a. kjøpt hos SeaSea og koster 430,- kroner. Artikkelnr. 3346 og 3347 avhengig av diameter på Wire.

 

http://www.seasea.nu/NO/sortiment/sortiment.html

 

Tror det er en fornuftig investering (?) og jeg har satt den på "Julenisselisten".

 

[Sydvesten]

Joda, det er enkelt å justere akterstaget.... og jeg kan jo da bruke tommelifingerelegen fra deg om slakt stag ved lite vind og stamt ved mye vind... Tror vel ikke jeg kommer til å gjøre så mye med dette, men ville i grunnen bare vite mye bøy masten kan ha akterover... finner vel ut av dette atterhvert tenker jeg, dog sikkert ikke dette året, men sikkert et annet... Har vel nok med å finne ut av all tampen som er rundtomkring masten... hva den kan brukes til og hva som skjer med fremdriften når man trekker og slakker i ymse tauverk..

[Sjøtummel]

En annen ting jeg lurer på; tror jeg har fått satt riggen rimelig bra, står rett, føles passe stram (strammet opp noen tørn da vantene på le side slang litt ved starten av sesongen!) og så fikk jeg låne en stagspenningsmåler av en nabobåt i sommer - meget grei/enkel å bruke. Over og undervant er strammet opp ca 15% og spørsmålet blir da om jeg ikke ganske enkelt neste år strammer opp til jeg får samme riggspenning som jeg har i år, og er fornøyd med?

Nå er jeg ikke noen racer på stramming av vant, men i den veldig enkle oppskriften jeg har fått inngår wirespenningsmåler som "fasit" kun i stramming av toppvant.

 

Nå har forskjellige riggere sin greie, så det beste er å få gjort en avtale med en som kan sine saker rimelig bra og som lar deg være med å se på når han eller hun jobber slik at du er i det minste er i stand til å gjøre etterstramming på egen hånd. Skal du ha båten stående på land uten mast i vinter så er det greit å få avtalt hjelp av en rigger når båten skal på vannet igjen. Skal ikke masta av så må du uansett løsne og stramme vantene når du skal smøre strekkfiskene.

 

(Noen steder er det nok seilskoler som har kurs i dette også, og andre steder er den lokale seilforeningen redningen.)

[Mouche]

Takker for svar. Jeg har en meget enkel rigg med kun et sett med bakoversvepte salingshorn. I våres fikk vi masten satt opp av en erfaren rigger, og min kone og jeg var aktive håndtlangere - meget nyttig og lærerikt som du jo også påpeker.

 

Vi fikk på helt nye strekkfisker og da jeg tok frem min lille tube med "dertil egnet" smøring så så han bare på meg og sa at "det derre" brukte han aldri for det eneste man oppnådde var at de lettere skrudde seg opp!

 

Hvis masten blir stående oppe i vinter så tenkte jeg å slakke opp akterstaget og ta noen tørner på vantene, men kun på den ene siden. Det antall tørn jeg løsner nå i høst burde da, i teorien, være det antall tørn jeg strammer til våren. Så får man jo måle med øynene og se i praksis på første seiltur til våren om det stemmer, og justere etter/hvis behov?

 

Lurte litt på kommentaren om hvorfor "faciten" bare skal gjelde toppvantene? Man skal vel uansett ikke stramme mere enn ca 20% av bruddstyrken på både toppvant og undervant? Ser jo også at det spiller rolle avhengig av antall salingshorn man har, masthead eller brøkdel (og kanskje også hvilken brøk?), litt av en vitenskap dette her, men man må jo bare prøve og feile, lære og høre på andres råd og til slutt så blir det sånn nogenlunde. Generelt hører jeg at "folk" har for slakk rigg og særlig gjelder det i mye vind. Er man skikkelig proff så justerer man jo vantene etter vindstyrke osv, men da er man i en annen liga (i hvertfall i en annen liga enn meg!).

 

[Sjøtummel]

Lurte litt på kommentaren om hvorfor "faciten" bare skal gjelde toppvantene?

Logikken er ikke verre enn at når mellom og undervant skal justeres er det viktigere å se på masta enn å se på wirestrammingsmåleren. Dersom masta ser ut som et spørsmålstegn så hjelper det ikke hva wirestrammingsmåleren sier.

[Allan E]

Det er en i seilforeningen som småsnakker litt om å bytte til Bavaria så hvis du vil kan jeg høre med vedkommende om han vil ta en onsdagsregatta ombord hos deg. Han har seilt i 25 år så du vil nok få en tilbakemelding på godt og vondt.

Tror at han har vunnet sin klasse for i år så han trenger ikke seile mer i egen båt.