Spørsmål & Svar, hvordan lære seiling

[Sydvesten]

Hmmm, høres komplisert ut.... og kan ikke tenke med min ypperste bayerske kvalitetsbåt har noe slikt "herk"... siden jeg har skråstilte salingshorn....

 

Men takker for en ryddig og god forklaring Lars_Herman til og med jeg skjønte dette... tror jeg da

[Herman]

høres komplisert ut

Som så mye annet er det vel komplisert helt til du kan det. Men jeg holder med deg i at det høres komplisert ut. Jeg har seilt mer eller mindre siden jeg kunne gå, og noen båt med rigg som krever lensetakler har jeg ingen planer om å kjøpe meg. Det er nok av tau og liner som det er, og jeg er på sjøen for å kose meg. Ihuga regattaseilere elsker det, for da får de enda en trimmemulighet å justere feil...

 

Lensetakler kalles ofte lensebarduner forresten

[Mulligan]

 

Her sees styrbord lensetakkel satt på en Värmlandsk kvalitetsbåt.

 

Og, for forvirringens skyld, denne båten har bakoversvepte salingshorn.

 

Og har ikke akterstag som sådan.

[Sydvesten]

Jeg har lagt merke til noen båter bruker en slik "spribom" på genoan på lens... siden jeg jobber på et aluminiumsverk så har vi litt aluminium liggende både her og der i ymse kvalitet....

 

Tenkte jeg skulle finne et brukbart rør til dette og kjøpe slike endestykker og poppe fast. Ser de selges for 40mm x 2mm rør.. Er dette kraftig nok mon tro.... er vel ikke all verdens krefter i sving når en kan ha behov for et slikt stag, er jo vanligvis i lite vind... Har en slik øyekrok på fremsiden av masten plassert i hodehøyde, vet ikke om det er noe spinnaker greier, men mener å sett bilder av båter med et slikt spristag festet der for genoan..... En kan vel få genoan til stå bedre på lens med et slikt stag...

 

Har funnet ut at det å se på andre båter er matnyttig, hvordan de har satt seilene osv..... kan jo plukke opp et og annet der..... både fornuftige ting og mindre fornuftige ting...

[Mouche]

Hvis du går inn på hjemmesiden til SeaSea.nu så vil du finne spinnakerbomsrør art.nr. 3704 og 3710, beslag til spinnakerbom art.nr. 3702 og 3708 og holdere til spinnakerbom art.nr. 1599.

Dette er nok dimesnjoner som er for små for din båt/seil, men viser detaljene du vil trenge.

 

[Gunga Din]

Hej Sydvesten

 

40mm er för klent...tror min er bortåt 70mm bommen er bortåt 4,5m lang (37 fots båt)

[Allan E]

Har du glemt hengekøye? Spinnakerbommen eller spribommen brukes også til dette formålet. Den skal ikke være lengere enn målet J som er fra masten til der forstaget går ned i dekket. Disse bommene er også å få som teleskop, hvis du kan skaffe låsemekanismen på midten.

[bliss X]

Jeg har lagt merke til noen båter bruker en slik "spribom" på genoan på lens...

Det må du ha.

Særlig ved svak vind, kan dette bidra til å forlenge seilturen

 

På bildet under var det så lite vind at det var umulig å få genoa til å stå uten en slik bom, men med bommen oppe ...

 

[Sjøtummel]

Den skal ikke være lengere enn målet J som er fra masten til der forstaget går ned i dekket.

Tja, det viktige dersom du fester spribommen i et fast øye på masta er at det skal være mulig å svinge bommen under forstaget uten å hekte den av øyet. Dermed kan den være litt lenger enn J, men siden den skal manøvreres klar av pulpit og manntau så bør den ikke være så mye lengre.

[Xtian]

[...] Ser de selges for 40mm x 2mm rør.. Er dette kraftig nok mon tro.... er vel ikke all verdens krefter i sving når en kan ha behov for et slikt stag, er jo vanligvis i lite vind... [...]

Mnja. Vi bruker spinnakerbommen, vi. Vi har ikke en dedikert spristake. Mulig en spristake kan klare seg med mindre dimmensjoner enn en spinnakerbom, men vår er vel en 40 til 50mm tror jeg, og det er på en lettere underrigget 26-foter. Stemmer nok ikke at det kun er i lite vind det vil være behov får å spri genouaen eller fokken, den er like balstyrig på lens uansett vindstyrke, så vi sprir uansett. Og det er nok krefter i sving, ja. Særlig hvis man skjærer litt.

 

Christian 8-)

[Allan E]

Det er en del mål som er standariserte, jeg ville prøvd å følg dem.

Hvis du en eller annen gang i fremtiden skal seile en regatta å ber om et lysbevis, må bommen være kortere enn målet J, ellers får du et høyere lystallet. Det kunne jo vært greit å ha det samme lystallet som de andre hvis du en gang skulle prøve deg på Færdern f.eks.

0,01 i lystallsendring utgjør 36 sek pr seilt time.

[Sydvesten]

Er nok enig i at 40mm er litt i minste laget om jeg ser på lengden som jeg vil trenge..Det blir nok godt og vel 4 m og sikkert 5m uten at jeg har målt... Kikket på Selden mast sine sider og der er spribommen for en 9 tonns båt oppgitt til å være Ø72 mm for lengde på 4,5 m og Ø84mm for 5,4 m opp til Ø99mm for 6,5 m...

 

Som en pinglete amatør så blir nok en slik sak kun brukt når viden er så svak den grønnmalte koseklumpen er alternativet som fremdriftmiddel...

[Sydvesten]

Litt ankring på svai..... siden jeg aldri har forsøkt dette selv... vet ikke om jeg kommer til å forsøke heller.... liker å ha tampen hos moder jord.... kom over dette tipset på en annen side... noen har forøkt...

 

"Når vi ligger på svai, kan det være ganske sjenerende med "pendling" pga vindfang i forskipet og rullestaget.

 

Har lest flere steder at dette kan stoppes med et ankerseil, gjerne en liten fokk som settes i akterstaget og som gir værhane-effekt. Er det noen som har erfaringer med om dette fungerer godt? Eller andre gode forslag? "

Redigert 27.September.2006 av sydvesten (see edit history)

[skage]

Har fått annbefalt justerbar som er fra 4- 5.5 meter i lengde til vår B39c

[Barsk IV]

Det er en del mål som er standariserte, jeg ville prøvd å følg dem.

Hvis du en eller annen gang i fremtiden skal seile en regatta å ber om et lysbevis, må bommen være kortere enn målet J, ellers får du et høyere lystallet. Det kunne jo vært greit å ha det samme lystallet som de andre hvis du en gang skulle prøve deg på Færdern f.eks.

0,01 i lystallsendring utgjør 36 sek pr seilt time.

 

 

Det blir nok godt og vel 4 m og sikkert 5m uten at jeg har målt...

I følge Standard Norsk Lysbrev (link på www.seiling.org) skal du ha et J-mål på maks 4,40 meter.

Jeg vil som Gladiator si; hold deg til de målene uansett. Målet er såvidt jeg har skjønt målt ved selve "kjeften" på bommen, dvs. at antagelig blir selve røret ca. 15 cm. kortere.

 

Når det gjelder tykkelsen er det vel ikke noe krav til denne, men den bør holde. En venn av meg med bakgrunn fra With/North-Sails i Leangbukta sa at tommelfingerregel er ca. like mange mm. tykk som seilet har kvadratmeter. Jeg har 76 mm. rør på min spin.bom til 75 m2 spinnaker, skulle jeg hatt egen spribom (som jeg ikke ser poenget i, bruker spin.bommen) for å spri en genoa på 30-32 m2 så ville vel ca. 35-40 mm. vært greit?

 

 

Mvh.

 

Barsk II

[Sydvesten]

Takker for ryddig svar og så fant jeg jo lystallet til 39'en.. som er 1,23 uten at jeg vet hva det betyr...men det er jo greit å vite.... så kan jeg kjekke meg sammen med andre som kan dette... joda jeg har lystakll 1.23 og nikke pent og samtykkende når andre snakker om det dette lystallet... Det har noe med handicap å gjøre.... om Gladiator snakker pent om sekunder pr.hundredel i lystallet..

 

Hos meg er nok skipperens handicap når det gjelder seilkunnskap betydelig større en båtens handicap..... men det kan jo endre seg etterhvert... i allefall skipperens..

 

Da har jeg fått lengden på staget 4,40 og siden jeg alt har et 40mm rør liggende så vil jeg forsøke meg med dette røret så vil tiden vise seg om det blir for svakt... Konsekvensen om det er for svakt blir ikke stor, så her blir det eventuelt "run to failure"..

[Allan E]

Båten din er mer moderne i linjene enn båter flest. Derfor har gamle båter en fordel i % i forhold til din. Differansen på din og min båt er 10%, altså du må seile mer enn disse prosentene fortere enn meg for å vinne. Din båt har 1,23 og min har 1,13 som lystall.

[Sydvesten]

Ser SeaSea selger disse endestykkene til en slik "spribom".. Skal den være lik i begge ender... Denne kroken kan en jo fint feste i masten, men hvordan blir det inn mot seilet da... bruker man samme dings der også..

 

[Mulligan]

Ja. Du kroker den fast på skjøtet.

[Sjøtummel]

Da har jeg fått lengden på staget 4,40 og siden jeg alt har et 40mm rør liggende så vil jeg forsøke meg med dette røret så vil tiden vise seg om det blir for svakt... Konsekvensen om det er for svakt blir ikke stor, så her blir det eventuelt "run to failure".

Så lenge du ikke ender opp med et stygt hull i forseilet i tillegg til et brukket aluminiumsrør.

 

Ser SeaSea selger disse endestykkene til en slik "spribom".. Skal den være lik i begge ender... Denne kroken kan en jo fint feste i masten, men hvordan blir det inn mot seilet da... bruker man samme dings der også.

Ja, kroken skal låses rundt skjøtet, og skal ligge an mot knuten hvor skjøtet er festet i seilet. Du må også ha et opphal, det vil si et fall som er festet i spribommen fro å løfte denne opp. Dersom opphalet er festet midt på bommen må du ikke stramme det så bommen brekker. Du må heller ikke stramme skjøtet så mye at spribommen ligger an mot et vant.

Redigert 27.September.2006 av Sjøtummel (see edit history)

[Xtian]

[...] Du må også ha et opphal, det vil si et fall som er festet i spribommen fro å løfte denne opp. [...]

Neida, du trenger ikke det. Genouaen klarer fint å løfte opp bommen på egenhånd. Medmindre det er lite vind. Eller du ikke vil at mannskapet skal bære seg ihjel når dere setter den opp. Men det blir uansett ikke store krefter i et slikt opphal, så du trenger ikke være bekymret for at et opphal festet på midten av bommen skal bøye denne. Derimot har jeg av og til ønsket at jeg hadde et nedhal når det blåser litt for å minske tvisten i seilet, men stort sett sørger trekket fra akterlik og underlik sammen med skjøtet for at spristaken står forholdsvis støtt der den skal være. Og i slike tilfeller går det jo også an å flytte skjøtepunktet til genouan lenger frem, da vil jo skjøtet også fungere som nedhal.

 

Christian 8-)

[Sjøtummel]

Medmindre det er lite vind.

Ok, jeg kan justere utsagnet mitt til at du bør ha et opphal.

 

Jeg er enig at det skal litt til for å stramme opphalet så det er fare for spribommen, men det er utrolig hva man får til i praksis. (Sett fast opphal først, og bruk vinsjen på skjøtet.) Ikke nok med at skjøtepunktet ofte må flyttes fram, men kan også være nødvendig å tre om skjøtet så det ikke filer på manntauet. Da kan du briljere med å knytte skipperstikk for å avlaste skjøtet. Får du ikke flyttet skjøtepunktet langt nok fram så kan et barberhal komme godt med. Om ikke annet så har du en unnskyldning for å kjøpe en flott kasteblokk.

[Sydvesten]

Kikket litt i manualen fra Selden mast i ettermiddag og fant noe om Dirk(på svensk) som er en et stag som går fra mastetopp og til akterenden av bommen... Jeg har da sette dette på Stauden II også, men tauet er festet til bommen på en merkelig måte har jeg lagt merke til...tauet som går fra mastetoppen på min båt er knyttet fast et plast øye i enden av bommen og er så kangt jeg kan se ikke mulig å justere...

 

Har her en tegning fra katlogen til Selden under som viser hvordan dette skal se ut..

som en kan se på bommen så er det en trinse og dobbelt tau fra det som heter Dirk her.. Jeg regner med at dette skal være mulig å justere.. Jeg har lagt merke til at akterliket på seilet mitttil tider blafrer litt i enkelte vindretninger, det tyder vel på at akterliket ikke er stramt nok... og det er vel her denne Dirken kommer inn i bildet..

 

Regner med at det noen av dere eksperter som kan fortelle meg litt om hvordan dette skal være.. Hvordan skal man justere denne Dirken... Skal det strammes via maste toppen eller skal det gå et tau gjennom bommen som man strammer via... Det er videre skissert på på bildet undet at dette kan føres til cockpit..

Det har ikke jeg....

 

Jeg har plass til flere tau i blokkene på dekk

 

 

Masten min er montert av Lundebåt i våres, kan det være at de har syndet litt her... Greit å vite før jeghiver meg over telefonen..

[gimi]

Jeg vil anta at du har bomopphalet gjennom toppen av masten og ikke slik som på plansjen hvor det går gjennom bommen. Opphalet kommer i så tilfelle ned gjennom masten og typisk ut på styrbord side.

[gimi]

Glemte det med blafring av akterlik; da skal bommen ned. dette gjør du med å stramme kicken og/eller traversen (og slakke på bomopphalet/dirken)