Riktig lodding og elektriske kontakter

[Marwin]

Etter kommentar fra Jorg starter jeg en ny streng... Og håper at denne kun vil handle om akkurat DET

Hva ER en lodding? Er det sveising? Nix, for i sveising (og HER er jeg litt svak) skjer en sammensmelting mellom "likeverdige" elementer.

Slaglodding da? Er det sveising eller lodding? Selv om dette er "litt" O.T., er det sikkert en eller annen som kan gi skikkelig forklaring på DET.

Men tilbake til LODDING:

Har du noen gang sett på en lodding i mikroskop? Eller skåret vertikalt gjennom en lodding og studert flatene mellom kobber og tinn(-legering)? Eller enda bedre: Studert denne flaten gjennom en mikrosonde (elektronmikroskop med element-detektor)? JEG har hatt den fornøyelsen, og DET økte forståelsen for hva lodding virkelig er, samt hvor viktig de 4 fasene i loddeprosessen er!

Oppvarmingsfasen, tilføringsfasen (av tinn...), utflytingsfasen og til slutt avkjølingsfasen....

 

Dette ødelegger en lodding: Feil temperatur, feil type loddetinn, loddetinn som har vært på for varm loddebolt og blitt "eutektisk" (ser grått og kornete ut), urene flater, lodding som ikke har hatt TID til skikkelig utflyting OG loddested som avkjøles for fort.

 

Men igjen: Hva ER lodding? Tinnlodding mot kobber er en diffusjon mellom to ulike elementer; Ved studie gjennom før nevnte mikrosonde (eller lignende) sees tydelig at tinnmolekyler har trengt inn (diffundert) mellom kobbermolekyler! Og DET krever riktig temperatur og TID.

 

Noe å tenke på neste gang du tar "bolten for , som Larspo sier, å tørke av noe tinn på en oksydert kobberflate med et glovarmt "redskap".

Ble dette FOR vitenskapelig? Kanskje DET, men HVIS du ikke visste mesteparten av dette tidligere, les igjennom det en gang til, og du blir kanskje en "bedre lodder".

Om jeg var FOR belærende nå? Jessir!

( Og stakkars meg hvis jeg skrev noe galt nå...)

 

 

Hulda kommenterte:

Slaglodding kan vel ikke sees på som annet enn lodding, men med annet bindemateriale og høyere temperatur. Som gir sterkere forbindelse enn tinn.

Sveisingen var litt svak, men greit nok. Og det er helt korrekt når det gjelder sveising av Titan.

[Marwin]

Og så er jeg sikker på at andre kan bidra med hvilke typer TINN som er egnet HVOR...

Likeledes om "rensing" av loddeflatene...

Og hva som skjer hvis du har sterk varme OG tilfører FOR mye tinn... (Addesjonskreftene)

For ikke å forglemme mulighetene for brekkasje av ledere der "tinnet slutter"...

[alidal]

Oppvarmingsfasen, tilføringsfasen (av tinn...), utflytingsfasen og til slutt avkjølingsfasen....

....og tilføring av loddepasta før oppvarming er også meget viktig for å få loddetinnet til å flyte ut.

[Marwin]

Har vel litt motforestilling mot loddepasta... Regjøringsproblemer etter loddingen bl.a.

[Hulda]

Hulda kan ikke si annet om lodding enn at den/de dingsen(e) som skal loddes først blir dyppet i loddevann, syrefritt iflg. flasken. Er loddebolten møkkete, får den seg også i varm tilstand en omgang med loddevannet. Er den for jævelig, en omgang med fil først.

 

Deretter lodder jeg slik at tinnet flyter utover. Jeg har lest en hel del om loddingens ufortreffelighet. Selv har jeg aldri opplevd problemer med loddeforbindelser. Jeg har opplevd masse problemer alle med andre typer forbindelser. Nå er Hulda tørr som et vanlig hus, varmet opp til 19 grader i går, og da var rel. fuktighet 48%.

 

Noen ganger bruker jeg propan for lodding.

[Joerg Becker]

Har vel litt motforestilling mot loddepasta... Regjøringsproblemer etter loddingen bl.a.

Det finnes jo forskjellige flussmiddel og noe kan vaskes bort med f.eks. rent rensebensin eller

spesialrensemiddel som kan kjøpes i elektronikbutikker.

(obs: ikke bruk "blind" spraybokser så sant loddingen er fysisk i kontakt med elektroniske byggedeler/chip/platiner m.m.

Uten jording av disse deler kan en spraystrål dannes statisk oppladning av flere Volt som igjen kan øddelegge minnebrygger o.a.)

 

Men spørs er også forskjellen mellom så kalt elektronik lodde-/flussmiddel og andre.

F.eks. kan flussmiddel absolut ikke ungås hvis man lodder kobberkabel på rustfritt stål.

Disse stålkontakter finnes f.eks. på dynamoregulatorer av Mitsubishi-dynamoer,

men også i noen andre elektriske apparater som er litt mere stabil mot korrosjon/oksidasjon.

Dette finnes ikke alt for ofte men man skulle henvise på det også.

 

Jørg

[JRK]

Hei,

 

Joda Marwin, du glemte den første og viktigste fasen, fortinning.

Her er noen kjøreregler ved lodding, og da begrenser jeg dette til lednings og plugglodding.

 

Påse att loddebolten er ren og står i forhold til ledningsdiameter

Sjekk at alle overflater som skal loddes er rene.

Normalt trenger du ikke flussmiddel eller loddepasta. Bruk tinn som inneholder dette.

Fortinn alltid ledniner før de sammenføyes.

Fortinningen foretaes på følgende måte:

- Fest eller stiv av ledningen eller pluggen slik at den er helt stødig

- Tørk eksisterende tinn av loddebolten på en fuktet svamp

- Tilfør litt tinn på loddebolten

- Legg bolten inntil ledningen eller pluggen og tilfør tinnet fra andre siden. Poenget er at om tinnet tilføres loddebolten istedenfor det som skal fortinnes damper flussmiddelt i tinnet bort, før det får renset ledningen eller pluggen.

- Påse at oppvarmingen skjer raskt. Ved for sen oppvarming blir fortinningen grå (kaldlodding) og det er fare for at tinnet trekker under isolasjonen, noe som igjen øker faren for tretthetsbrudd under vibrasjon

- Når alle delene som skal loddes sammen er fortinnet, monterer man disse sammen mekanisk

Da er vi klare for selve loddeprosessen:

- Da tilføres loddebolten begge flatene samtidig og om nødvendig tilføres litt tinn fra den siden loddebolten ikke berører.

- Påse igjen at selve loddingen forgår raskt.

 

Når loddingen er ferdig påse at loddepunktet blir strekkavlastet. Om loddingen står i et maritimt miljø anbefales krympestrømpe, gjerne med lim. Krympestrøpe hjelper også godt på vibrasjoner.

[Larspo]

Er den for jævelig, en omgang med fil først.

Vær oppmerksom på at mange "dyrere" loddespisser har et belegg (ala teflon) som skal hindre at spissen tæres. Disse bør ikke slipes mekanisk.

 

Noen ganger bruker jeg propan for lodding.

Propan er enkelt, men er det snakk om lodding med tradisjonelt loddetinn (eks. 40/60), så er det veldig vanskelig å kontrollere temperaturen med gass. Resultatet kan være for varm spiss, og også helskeskadelig (mener å huske at blygass oppstår over 450 grader).

 

Og for å gjøre lodding enda mer komplisert. På jobben bruker vi en BGA loddemaskin (BGA kretser er kretser som har kontaktflater på hele undersiden av kretsen..slik at man ikke kommer til med vanlig loddebolt). Her brukes det varmluft, og det må lastes opp en karakterestikk som er helt spesifikk for hver IC. Her er det snakk om hvor lang forvarmingstid underfra, ovenfra, temperatur under, temperatur over, loddemiddel, smelte tid med riktige temperaturer og deretter avkjølningstid og temperaturer. Er nesten håpløst å lodde en slik krets uten helt spesifikke opplysninger fra produsent da karakterestikken er forskjellig fra krets til krets.

Redigert 16.November.2006 av Larspo (see edit history)

[captainhaddock]

Rens gjerne den varme loddebolten med en ren klut fuktet i rent vann. Tuppen av loddebolten tilføres deretter litt loddetinn. Dette sikrer en god termisk forbindelse mellom bolt og emne, som er en forutsetning for et godt resultat.

 

Ellers er det mye bedre med en kraftig loddebolt som raskt tilfører tilstrekkelig varme fremfor en svak loddebolt som bruker lang tid for å varme opp emnene.

 

Heksan eller til nøds heptan kan erfaringsmessig benyttes til rengjøring av nedkjølte loddinger -kjøpes på apoteket.

Redigert 17.November.2006 av captainhaddock (see edit history)

[vikers]

Jeg synes dere tar bort hele moroa med amatørgreia, og det at "selv mor kan lodde to ledninger". Er det ikke i utgangspunktet enkle loddninger som skal til i fritidsbåtsflåten, og kan ikke de fleste klare å lodde dette uten at en skal være fysiker av den grunn? Vil anta at 90 % av båtene her på plassen vil klare seg med enkle og greie sammenføyninger - er da det som blir karaktirisert som riktig her den eneste måte, eller finnes det helt brukbare måter for "amatører" også - eventuelt hvor mange år holder den feile loddingen???

[Spinnaker]

Jeg synes dere tar bort hele moroa med amatørgreia, og det at "selv mor kan lodde to ledninger". Er det ikke i utgangspunktet enkle loddninger som skal til i fritidsbåtsflåten, og kan ikke de fleste klare å lodde dette uten at en skal være fysiker av den grunn? Vil anta at 90 % av båtene her på plassen vil klare seg med enkle og greie sammenføyninger - er da det som blir karaktirisert som riktig her den eneste måte, eller finnes det helt brukbare måter for "amatører" også - eventuelt hvor mange år holder den feile loddingen???

Hvorfor ikke heller følge med å lære hvordan det skal gjøres? Eller blir det for vanskelig for deg? Lodder man ikke skikkelig kan det bli trøbbel i form av dårlig kontakt, lodding som slipper osv. Har man ti tommeltotter så kan det være greit å la noen andre ta jobben.

[JRK]

Hei Vikers,

 

Nei, jeg synes ikke det er morro at hver amatør skal gjøre seg bort, og overlate båten med elendig ledningsopplegg. For meg handler dette like mye om sikkerhet for at utstyr og motor er i orden og i værste fall unngå branntilløp. :nono:

På den annen side er jeg helt enig i at amatører skal prøve seg, og bli selvhjulpne. Det er også endel av båtgleden og sikkerheten Det er nettop derfor jeg engasjerer meg på disse temaene. Les og lær, utfordringen her, er at det skrives mye rart og av og tildels direkte dårlige råd, og da er det ikke lett å være amatør. Ett lite tips om man sliter litt er å gjøre en prøvelodding før man lodder den aktuelle loddingen i båten.

 

Man skal værre rimelig god med loddebolten, før man legger bort krympetanga, om man har et valg mellom disse.

[Marwin]

Noen ord for bolt-ukyndige...:

Skal nevne litt om hva som kan skje vedr. innlegg #2 pkt.3: Addesjonskrefter... (F@en te ord!)

Sett at du avissolerer enden av en ledning (en-leder) og setter på en kabelsko; Kobberflatene er rene og kabelskoen likeså; Du tilfører litt loddetinn til bolt-spissen og setter den mot kabelskoen... (Tilsetter loddetinn allerede, ikke for å lodde i denne omgang, men for å øke varmeoverflaten mellom bolt og kabelsko, slik at oppvarmingen går raskere.) Du holder loddetinnet klart og når kabelskoen er blitt er blitt så varm at tilført loddetinn smelter, begynner du å tilføre tinnet til "det indre" av kabelskoen... SÅååhh ser du at kabelskoen er "umettelig" på tinn; Du pøser på store mengder "for detta skal gjøres skikkelig!!" Men HVOR blir tinnet av? Addesjonskreftene gjør at kabelen "suger tinn", og når du til slutt fjerner bolten og det hele er blitt avkjølt, er kabelen blit temmelig stiv, LANGT inne i issolasjonen

Kunsten er å ikke tilføre mere tinn enn hva som er nødvendig; For lite gir svak lodding, for mye: tinnet treger langt inn i kabelen nedenfor kabelskoen.

[JRK]

Bra forklart Marwin,

 

Måten å unngå at det trekker opp i kabelen er å kjøre på med litt større loddebolt. Det er som en annen skriver her, "heller litt for høy en litt for lav temperatur" da får du en kjappere oppvarming og du fjerner bolten før det begynner å trekke inn i kabelen.

[Larspo]

Er det ikke i utgangspunktet enkle loddninger som skal til i fritidsbåtsflåten, og kan ikke de fleste klare å lodde dette uten at en skal være fysiker av den grunn? Vil anta at 90 % av båtene her på plassen vil klare seg med enkle og greie sammenføyninger -...- eventuelt hvor mange år holder den feile loddingen???

Enkle sammenføyninger. Det enkleste tilfellet man kan tenke seg er å lodde to ledninger sammen. Detter er nok kanskje det vanligste å lodde i en vanlig fritidsbåt. Jeg har sett folk som har 15 wats loddebolter med så dårlig spiss at de har byttet ut denne med en spiker. Denne spikeren er suverent elendig til å overføre varme til loddepunktet. Resultatet blir en loddepærle som sitter på noen av kordellene.

 

Anta at dette er en ledning som skal overføre 20 amp. Dersom det kun er kontakt på noen få av kordellene, så vil det bli utrolig stor varmeutviklign over dette. Dette kan resultere i brann. Loddes ikke alle kordellene sammen, så kan de også "stikke" ut gjennom isolasjon og skape kortslutninger. Vet ikke om du har prøvd å lodde sammen to ledninger, men det er faktisk ikke lett dersom du ikke vet hvordan det skal gjøres. Og dersom "amatørene" burde greie dette selv, og dette ikke gjøres riktig (for det kan da vel ikke være så farlig), så er det akkurat det det er. Paradoksalt, så er det ikke lov til å gjøre arbeid selv på 220V (som ofte har kurser på max 16 amp), men på 12/24 volt med kurser på 200-300 amp, det er fullt lovlig. Forskjellen er at 12/24 ikker er skadelig for mennesker, men det er mye mer brannfarlig om det ikke blir koblet riktig mhp. strømmengden.

[Marwin]

Helt korrekt Larspo!

[Hallaron]

Enig med Vikers at det til tider kunne bli litt vel "vitenskapelig", MEN, om en klarer å ta ut det essensielle i denne tråden er det faktisk mye nyttig å få med seg. En gang i gamle dager ( når gutter gikk med pastellfarger og brukte skinnslips) tok jeg loddesertifikat. Fikk frisket litt opp når jeg leste denne tråden. Jeg vil gjerne høre med de kyndige herrer: hva tror dere om loddestasjonene/tinnet til Biltema? Har en alvorlig elektrojobb forran meg i båten og tenkte jeg ville lodde flest mulig forbindelser..

[WithVital]

Hjalp tidligere huseier å grave opp 3-fase-tilførselen til gården før vi fant en skjøt med feil, strippet, vasket med rødsprit og loddet den med propan. Mannen brukte sammenføyninger som ble most fast med en gigantisk klemmetang (1m lang) og måtte nesten sitte på den for å få klemt ned. Etterpå puttet hann spissen av loddetinnet inn i et lite hull i sammenføyningshylsen og varmer hylsen opp til overflaten ble "kvikksølvfarget" og loddetinnet (ca 10 cm) forsvant inn i hullet.

 

Finnes noe tilsvarende for svakstrøm? -en kombinasjon liksom? -og hva med denne hylsen som skiftet "farge" fra matt til blank? -veldig smart hvis den ble blank når man hadde rett temp f.eks...

[Marwin]

En klemt OG loddet forbindelse er best. Men husk: Klemt først og Loddet etterpå!

Men hva er BEHOVET? Biltematanga (den tynne) mener jeg er lite brukbar. Det beste er "moment"-tang med korrekte kjefter.

W-V nevner en kabelskjøt her; Samme type skjøt røyk på inntakskabelen i hagen her for et par år siden: Dårlig etterissolasjon og mye nedbør bevirket overslag mellom fasene og hele kabelen brant av...

Til hallaron: Hva slags "storjobb" skal du utføre i båten?

[Joerg Becker]

Enig med Vikers at det til tider kunne bli litt vel "vitenskapelig", MEN, om en klarer å ta ut det essensielle i denne tråden er det faktisk mye nyttig å få med seg.

..og dette skulle være meningen !

Det er jo ikke meningen at alle blir proff, men hvis man har lest om grunnlag så husker man i hvert fall delvis

og unngår grøve feil allerede.

 

Jørg

[Hallaron]

Til hallaron: Hva slags "storjobb" skal du utføre i båten?

 

Bytte mye av det elektriske. Noe er ganske nytt, f.eks. fra dynamo og fra startmotor. Men selve ledningsnettet er er ymse utførelse, mye gammelt og mye som henger og slenger. Skal bytte en del ledninger til belysning og lanterner. Skal ha inn ny batterilader, galvanisk isolator og laderegulator. Flytte hovedbryterpanel, montere inn BEP batteriovervåker+++++

[Marwin]

Bytte mye av det elektriske. Noe er ganske nytt, f.eks. fra dynamo og fra startmotor. Men selve ledningsnettet er er ymse utførelse, mye gammelt og mye som henger og slenger. Skal bytte en del ledninger til belysning og lanterner. Skal ha inn ny batterilader, galvanisk isolator og laderegulator. Flytte hovedbryterpanel, montere inn BEP batteriovervåker+++++

Høres ut som STORJOBB!! Er det en idé å rive ut ALT , tegne skjema og starte fra "bånn"?? Ut fra beskrivelsen din, er det ikke mye igjen av anlegget hvis du skal skifte alt dette...

Tillegg:

Hvis du samtidig leser strengen om avissolering og krymping av kabelsko, burde du ha godt grunnlag for det handverksmessige. En ting JEG ville ha tatt tak i tidlig i prosessen, var å finne / klargjøre kabeltraséer (Kanaler, rør, festepunkter osv.) Pass på store nok føringsveier; Det kommer garantert til å bli "noe tilleggsinstalasjon" etterhvert! Et råd til: Pass på sikringer på ALT! Også for ledningene fra batteri(-er) til batteriovervåkingen. (Og noen extra...) JEG tok kursene til VHF og lensepumpe utenom det øvrige anlegget, direkte fra batteri.)

Anyway, LYKKE TIL!

Redigert 18.November.2006 av Marwin (see edit history)

[Hallaron]

hehe - ja det er vel ikke usansynlig at det er det som blir resultatet. For noen dager siden ble hele pantryet demontert. Skulle bare komme til slik at jeg kunne bygge en ny kjøleboks, men det endte med at hele pantry'et måtte ut. Det kan nok være at det blir på samme måte med det elektriske. Det er bare det at jeg vil ha båten på vannet rimelig tidlig til våren, og det er begrense med tid, Poseidon gir oss jo ikke fred med dette D5L - kurset heller Skal ha inne ny kjøleboks, bygge om til trykkvann + varmt vann. Skal montere badeplattform pluss en haug med andre mindre prosjekter, og nå er det snart desember. Jeg får bare håpe på en mild vinter der jeg kan jobbe mye med båten...

 

redigert: ser du nevner dette med sikringer. En bekjent av meg mener det er like greit å kjøpe en skap fra Biltema, og montere inn vanlie automatsikringer på kursene. Det blir sikkert litt dyrere, men oversiktlig og greit. Hva sier dere?

Redigert 18.November.2006 av hallaron (see edit history)

[Marwin]

La til noe på slutten i forrige innlegg...

Etter som du har seilbåt (og kan lukke døra) burde det være mulig å opprettholde nogenlunde arbeidstemp. med en liten ovn.

[Marwin]

...redigert: ser du nevner dette med sikringer. En bekjent av meg mener det er like greit å kjøpe en skap fra Biltema, og montere inn vanlie automatsikringer på kursene. Det blir sikkert litt dyrere, men oversiktlig og greit. Hva sier dere?

MNntjaaa... Er de sikringene beregnet for vekselstrøm? OG: Er det mange nok kurser?

Redigert 18.November.2006 av Marwin (see edit history)