Design og funksjonalitet på eldre og nye båter

[Mulligan]

"Hvorfor skal pentry alltid gjemmes bort under dekk (slik som på seilbåter)?"

 

Jo det skal jeg fortelle deg.

Jeg har seilt litt med båt med sentercockpit og byssa oppe.

Tredje gang storseilskjøtet hiver enten kaffekjelen, kokeapparatet eller krydderhylla på sjøen, så ønsker du intenst at byssa var nedenunder.

[avmønstret5]

Hvorfor skal pentry alltid gjemmes bort under dekk (slik som på seilbåter)?

Det er jo svært upraktisk. (Men OK i varmere strøk)

Dessuten tror jeg mange av de nye løsningene på båtene er markedstilpassning til typiske middelhavs land.

Middelhavslandene vil ikke ha vår typiske bobåter med f.eks. akterkabiner, etc.

Men badebåter skal de ha... og hva med sjødyktigheten?

 

:-)Sverre

 

Jeg forstår vel Sverre slik at byssa kan være i et dekkshus. Det vil gi bedre luftingsmuligheter og kokken kan få se på omgivelsene mens han/hun kokkelerer. Er nokså sikker på at dekkshusbåter er fremtiden i vårt klima. Det betyr ikke at en behøver å være bli motorbåt.... bak tak og kalesjer, men det er jo ok å se omgivelsene fra både byssa og salong.

[Tutti Frutti]

Hvorfor skal pentry alltid gjemmes bort under dekk (slik som på seilbåter)?

Jeg tror også det blir mer vanlig med hardtop på motorbåter. Men det er da ikke nødvendig å hjemme bort pentry under dekk. Jeg tror de "gamle" løsningene med å ha pentry oppe under hardtoppen vil komme tilbake, det er en vinn/vinn løsning med tanke på det sosiale, steikeos og at kabinene under dekk blir et fristed.

:-)Sverre

[roaldbj]

Beneteau har nå kommet med en ny modell, Monte Carlo.

 

 

 

 

 

hvor de har innført et system jeg ikke har sett tidligere.

 

Luft kommer ut omtrent midt under kjølen i to store hull. Skal visstnok gi luftboble-effekt. Kan noen forklare fordelen med dette?

 

 

[Gunga Din]

Luft kommer ut omtrent midt under kjølen i to store hull. Skal visstnok gi luftboble-effekt. Kan noen forklare fordelen med dette?

 

uten o veta roaldbj........

 

så tror jag det er vann som rinner in för att stabilisere båten ner den ligger still.....en slags vannballast....

 

som rinner ut av sig själv när man kör.......har varit testat förr om åren på andre båter

 

men som sagt det er en gissning

 

skall du ha luftboble effekten så måste man ju en massa luft komma fra fören o så att loftbolerna följer hele

skrovet för att ge smörjande effekt

[Suzuki]

Jeg har seilt litt med båt med sentercockpit og byssa oppe.

 

? Type båt ?

 

Suzuki

[Mulligan]

Alo 96MS.

Skjøtet kveila rundt tuten på kaffikjelen er ingen innertier.

[Suzuki]

Alo 96MS.

 

Fin båt.

 

Suzuki

[roaldbj]

De to bildene i innlegg #79 er tatt hos Normar, på Sletta i Son i dag.

 

Monte Carlo skal visstnok konkurrere både med Windy og Bavaria (?).

 

Båten er byggenummer 2 og det skal være luft som kommer ut av de to hullene under kjølen.

 

Men jeg vet ikke om det er kompressor eller andre forhold som skaper luftstrømmen.

[Blue_Dragon]

Blir ikke helt klok på Monte Carlo. Ser jo egentlig bra ut men det er et eller annet med designet som er noe rart. Kommer godt ut i pris synes jeg. Synd den mangler HT opsjon.

[Mulligan]

Er der for å dempe støy vil jeg tro.

[Blue_Dragon]

Beneteau Air Step

 

Open differs from other classic stepped design hulls, with its forward facing steps, an air intake system at the centre of the boat and 2 lateral runners aft - design innovations that guarantee improved comfort and enhanced performance.

 

Noe mere info om båten her

Redigert 4.Februar.2007 av Blue_Dragon (see edit history)

[tebi]

Utslipp av luft vil gi mindre friksjon, og dermed gi bedre "gli" i vannet. Dette er egentlig gammel teknologi satt i nytt system. Greit nok, men resultatet bli nok bare høyere fart.

 

Etter vert som klimaet endrer seg til det verre er jeg ganske sikker på at utslippskrav vil styre båtindustrien inn på nye spor om noen år. Jeg tipper at kajakkskroget kommer til heder og verdighet i form av lettdrevne flerskrogsbåter.

[tebi]

Eller en slik. 15 knop med 100 HK forteller on effektivt undevannsskrog

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...mp;adTypeId=120

[Herman]

Utslipp av luft vil gi mindre friksjon, og dermed gi bedre "gli" i vannet. Dette er egentlig gammel teknologi satt i nytt system. Greit nok, men resultatet bli nok bare høyere fart.

Er det Musling den heter, den Linge-konstruksjonen som hadde et lignende system med en kanal under/gjennom kjølen. Hva var fordelen med det?

[Mulligan]

Tunnellen til Linge var der for å gi ballast når båten lå stille. Den tømte seg i fart.

[ivar]

Ta en titt på gamle krigsskip, et slagskip f.eks. Maksimal fart i forhold til de hestekrefter de hadde. Krigsskip nå, er sinker i forhold.

 

Tror at en del av den moderne designen er noe påvirket av at myndigheter lager til lover og regler som har med lengden på båtene og gjøre. I det minste på båter som blir liggende tett under en "lengderegel eller forskrift".

Krigsskip idag , med sine avanserte rakettsystemer er nok mindre avhengig av fart for å overleve denn de var f.eks under 1. og 2.vk. Og reaktordrevne skip som f.eks hangarskipene til USA, krysseren Kirov mfl. , ikke godt å si hvor fort de egentlig kan gå når man setter alle kluter til.

 

Ellers har det jo lenge vært en trend at innvendig volum og effektiv bygging er høyt prioritert når nye skrog utvikles, se på alt av tankere, containerskip osv. Er jo oftest bare rektangulære kasser, påmontert en baug- og hekkseksjon.

 

Beneteau Air Step

 

Open differs from other classic stepped design hulls, with its forward facing steps, an air intake system at the centre of the boat and 2 lateral runners aft - design innovations that guarantee improved comfort and enhanced performance.

 

Noe mere info om båten her

 

Dette med luftsmurte steps ser ut til å være "i tiden" det også - mener å ha sett tester som viser at dette har lite og ingenting for seg i moderate hastigheter, men først begynner å gi gevinst når farta kommer opp over 35-40 knop.

Steps kan også påvirke kjøreegenskapene - ref. Hydrolift S24 som gikk rundt under utprøvningen.

 

Ellers så syns jeg ofte at design og mote til tider går på bekostning av funksjonalitet og plass ombord.

Har selv mer sans for det tidløse designet på f.eks Windy 22 Sport fremfor "runde kurver overalt" som f.eks Askeladden 645 Beetle.

[avmønstret5]

Ett lite apropo til "luftsmurt" bunnkonstruksjon. Vikingernes knarr eller handelsskip hadde en bunnkonstruksjon som suge luft for fartsøkning ved surf.

[ivar]

....som også Bror With dro nytte av da han oppdaget at en klinkbygget jolle gikk fortere enn samme jolla bygd med slett bunn

[Alvito]

Beneteau har nå kommet med en ny modell, Monte Carlo.

hvor de har innført et system jeg ikke har sett tidligere.

 

Luft kommer ut omtrent midt under kjølen i to store hull. Skal visstnok gi luftboble-effekt. Kan noen forklare fordelen med dette?

 

En kompis av meg har en F26 med tilsvarende prinsipp der en tar luft etter beroulli prinsippet (undertrykk) og tilfører det under båten. vi prøvde å stenge disse hullene da det var ventiler på de og....resultatet ble at båten aksellererte tregt, hadde dårligere toppfart og dårligere kjøreegenskaper.

[avmønstret5]

Jeg lurer på om noen har noe å tilføye i denne tråden. Eller skal norske båtfolk helst oppholde seg til nostaligens verden??

For å friske opp se: http://www.guydesigngroup.fi/ videre menu - yachts. Her ligger drømmebåten min. en ca 10 år gammel konstruksjon! One 40.

[trikkern]

Enkelte politikere og miljøforkjempere leter desperat etter måter å avgiftsbelegge fritidsbåten på. Fremtidens båter (for massesalg vel og merke) vil derfor trolig være basert på miljøbevisste løsninger. Motorene vil bli mindre og farten lavere, noe som krever lettdrevne båter. Det skal ikke mye energi til for å drive en riktig formet båt gjennom vannet med 12 knop, som vel bør holde for de fleste. Men da går dette kanskje på bekostning av båtbredden. Men også dette kan bli en trend som går over når de gode tidene vender tilbake? Dagens design er mer "trendy hytte på sjøen" - båter, og er vel ok for sitt bruk. Slik har det vel alltid vært, og noen har alltid og til alle skiftende tider hatt råd til luksusbåter uten å tenke økonomi og miljø.

[avmønstret5]

Enig med deg trikkern bortsett fra det med avgift som vi faktisk ikke har her i landet til tross for at vi kanskje er det minst miljøbeviste fritidsbåtland i Europa. I de fleste land er fritidbåter i turklassen nærmest identisk med seilbåter, bortsett fra nyrike russere og noen få sprengrike sydeuroperer.

Jeg trokker vel noen på tærne, men tenker de tåler det---men er det virkelig nødvendig med 200 x 2 hk, eller ofte mere, på en relativt liten turbåt for å komme seg ut på sjøen? Til tross for stor båtetthet kunne en for noen få år siden bevege seg nedover svenkekysten og høre måken fise - og noen østfoldinger i sine snekker, men nå er det brølende hestekrefter og sjøpløying helt tll Gøteborg og måkene er borte.

[trikkern]

Nei, vi har ikke hittil hatt andre avgifter enn det som ligger på bensinen (og "avgiftsfri" diesel som jo også har avgift), samt hestekraftavgiften (som er særnorsk). Men det kommer nå. Det tåler vi nok. Jeg har selv helplanende båt med stor motor, for slik var den største båten jeg hadde råd til når jeg kjøpte. Jeg investerte i ny motor (310 Hk. diesel) med noe mindre HK enn det som sto i originalt (2x200 Hk bensin). Men dette var nok ikke i første rekke et miljøtiltak, men hva kontoen tålte. Og slik tenker vel de fleste. Det er ikke lett å velge båt ut fra et miljøbevisst synspunkt. Da skulle man nok valgt seilbåt, men kona nekter å sitte på skrå. Hittil har jeg ikke brukt hestekreftene for å rase rundt. Vi daffer gjerne langsomt avgårde og kunne for den del klart meg med 100 Hk motor. Men den dagen man skal selge får man neppe solgt en helplaner på 30 fot med så liten motor. Bruken av båten kan man altså gjøre mer eller mindre miljøvennlig, så jeg tror det er på drivstoffet at avgiftene vil komme for å begrense bruken. For som pettersand påpeker: ingen har hørt en måkefis på lenge nede på Sør- og Østlandet, mens her på Vestlandet kjenner vi måkene fra hverandre på prompelyden. Det finnes fred og ro her enda hvis man unngår byhavnene. Men politikken legges jo opp av det som skjer i Oslofjorden og der politikere har hytta si, og så må alle lide for det. Uansett så tror jeg at båtbransjen vil tilpasse seg de endringene og restriksjonene som vil bli pålagt og levere båter som folk flest kan bruke også i fremtiden. Men hvordan de vil se ut? Like forskjellig som i dag, tenker jeg.

Godt Nytt Båt-År til alle!