Katamaranskrog - fordeler og ulemper

[Honduras]

Av ren nysgjerrighet - fra en som ikke har peil på seilbåt...

 

Hvorfor seiler ikke alle med katamaranskrog?

Hvis man ser bort fra behovet for breiere båtplass, og at designet ikke er "klassisk nok", finnes det noen andre ulemper med katamaran?

Må jo være veldig god plass i dem. Uten at jeg har vært oppi noen og sett

 

Hvis vi hopper over "synsing", er det noen harde facts som påvirker valget pro/kontra katamaran?

[tuffff]

Du får stor plass i en flerskrogsbåt først når den kommer over en viss størrelse - opp mot 35 fot. Da kommer båtplassbredden inn som et vesentlig problem. Katamaraner er veldig stabile inntil en viss grense - så skjer alt veldig fort og du ligger 180 grader rundt og har et kjempeproblem.

 

mvh tuffff

[SF]

Finnes sikkert mange typer katamaraner og forskjellige egenskaper. En tidligere kollega av meg hadde en 34 fot katamaran seilbåt. Den seilte meget bra (18-20 knop) i de fleste situasjoner men dårlig på kryss da denne hadde liten eller ingen kjøl.

Drev da mye sideveis.

[OT-flyktning]

Det er heller ikke lett å slå når du krysser. Når det gjelder plass så er det lavt under taket i 'stua' og smal i skrogene inntill du kommer opp i en god størrelse. Båtplassbredden ble nevnt, men opptaksmulighetene er også begrenset, samt muligheten til å komme seg gjennom trange sund.

[Mulligan]

Ikke akkurat katamaran men;

Børge Quorning lager en serie av sine Dragonfly trimaraner med variabel bredde. Under seil økes bredden til maksimal, og så reduseres den i havn.

Med senkekjøl kommer man til overalt. Genial båt.

Det er heller ikke noe ulempe at den seiler fra det meste.

[Ask]

Hei

 

Sjå www.flerskrog.org Der finn du ei lista over argument for katamaran/trimaran.

 

I motsetnad til andre som har svara så har eg ein seglkatamaran. Høgda på kryss er akseptabel (50-60 grader), det er god plass, òg i salongen, det er god komfort, båten seglar raskt utan at ein stressar. (8,5 knop i snitt over Atlanteren, 8 knop i snitt frå Svalbard til Bergen). Toppfarten kan vera mykje høgare.

 

Det med trange sund er stort sett nonsens. Kor ofte seglar ein gjennom sund som er smalare enn 7 m? Eg har opplevd å måtte senda tommastokken opp til ein (sving-)bruvoktar i Nederland, men det er einaste gangen eg har vore i tvil. Nokre kanalar kjem ein ikkje gjennom. Td. Krinan i Skottland og kanalane frå Middelhavet til Nordsjøen/Austersjøen. Det same gjeld Kanal du Midi.

 

Det med båtplass er korrekt, men samstundes er båtplassar andre ikkje vil ha attraktive for oss.

Bredda kan vera eit (økonomisk) problem i utanlandske hamner, men ikkje i Norge.

Dette blir ofte kompensert med kortare lengde. (Ein tilsvarande einskrogsbåt ville vore mykje lengre.)

 

Skal ein ha ein båt med dekkssalong bør den vera minst 36 fot.

 

Veltefaren er minimal med ein turkatamaran. I motsetnad til dei fleste einskrogsbåtar så vil den flyta sjølv om den har gått rundt.

 

Det kan vera eit problem å ta båten opp på land, men med mobilkran er det svært enkelt. Ein treng heller ikkje krybba. Bilen kan ein parkera under båten....

For mindre jobbar kan ein ta båten på grunn på flo sjø, og arbeida på den på fjøre sjø. Sjølv så har eg gjort dette fira ganger. Gratis.

 

Ulempene er at det faktisk er ein stor båt, og det er ikkje sikkert ein vil ha det alltid.

 

Ask

[Tore_Tang]

Kroner er også et tema her. Katamaraner er dyre i forhold til enskrogsbåter, men kan være skikkelige racere eller romslige campingvogner på sjøen (forutsatt at de er over 36- 37 fot) men ikke begge deler på en gang.

 

Katamaraner er først romslige når båtene er så store at dekkshuset i mellom skrogene blir beboelig. Dragonfly trimaraner er både (sporty) turbåter og racere- men lite bovolum og stiv pris er vel stikkord som passer Dragonfly.

 

Tore

[The Gannet]

Og jeg er blitt fortalt, dvs ikke egen erfaring, at kommer man ut i grov sjø, så må man virkelig holde seg fast ombord, da det ene skroget passerer bølgetoppen før det andre (og faller da ned i neste bølgedal). Og bevegelsene ombord blir som en følge av dette svært så krappe og kantete. En tradisjonell seilbåt som seiler med vinden inn tvers vil ligge med mer eller mindre konstant helningsgrad og samtidig bare bevege seg opp og ned. Dette unngå såklart på racing-katamaraner der det seiles med ene skroget i luften. Men jeg vil tro det er en øvelse mor ikke helt setter pris på...

[Sun Flyer]

Fordeler med katamaran (seil):

 

- lett å manovrere i havn

- seilegenskaper i på slør i en del vind

- mye plass for pengene

- dekksalong

- velegnet til utleie (mange sengeplasser)

- God plass til montering av ekstrautsyr

- Lavt dypgående

- Barnevennelig

- krenger ikke

 

Ulemper (seil):

 

- Dyre båtplasser

- liten seilfølelse ved roret

- Krevende å varme opp

- Dyr inngangsbillett (båten bør være fra 35 fot for ståhøyde dvs starter på 1,7 mill for ny båt)

- Lite egnet til å krysse i trang skjærgård som svenskekysten og mange norske fjorder

- Turkatamaraner passer ikke så bra inn i små klubbregattaer.

 

Dette er min personlige vurdering. Men sammenlignet med motorseilere med dekksalong kommer katamaranen veldig gunstig både prismessig, bruksmessig og plassmessig. Seilbåteiere med store båter og som uansett ikke gidder å seile i motvind vil kunne ha godt utbytte av å vurdere turkatamaran. Regattaseilere vil oftest ha problem med å få likeverdig konkurranse.

 

Fordeler (motorbårkatamaran)

 

- Drivstoffvennelig

- Sikrere enn enskrog

- God plass

- lett å manøvrere også uten baugpropell

- barnevennelig uteplass

- Rask marsjfart med lite hekksjø

- vesentlig bedre i sjøen (spesielt motsjø)

 

Ulemper (motorbåtkat)

 

- Pris på båtplass noen steder

- dyrt (men det er jo enskrog også..)

 

Slik jeg ser det er det brukere av større motorbåter som har mest å tjene på å vurdere katamaran.

 

mvh

 

Viggo

[hei]

http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=105873&cat=4914

[Frivakten]

Katamaran Yacht

[Herman]

En tradisjonell seilbåt som seiler med vinden inn tvers vil ligge med mer eller mindre konstant helningsgrad og samtidig bare bevege seg opp og ned.

Seilt i store bølger noengang? Ved unnavindsseilas i store (3m +) bølger vil en enskrogsbåt rulle kraftig. En katamaran vil i de samme bølgene ligge roligere.

 

Det JEG har hørt er at problemet med katamaraner er at de ofte seiler fortere enn bølgene. Litt avhengig av designen vil da enkelte stupe inn i neste bølge og bråstoppe. Dette kan til en viss grad unngås med seiltrim og vektfordeling i båten.

[Douro]

I følge anførsler på denne siden (se kommentarer om katamaranen Lagoon 44) seiler katamaranene også dårlig på platt lens (det er altså ikke bare kryssegenskapene som er dårlige).

 

Men som man ser på denne siden, er samme Lagoon 44 (Queen of Hearts) nå kommet i mål i St Lucia en uke etter vinneren i unnavindsseilasen ARC, og slo landsmennene i Benetau Oceanis 473 (Hvorfor Ikke)med 13 minutter - etter en seilas på mer enn 18 døgn...

[Herman]

Å ikke klare mer enn en snittfart på ca 7 knop med en 47 fots katamaran synes jeg var ekstremt sakte. Jeg kjenner ikke denne båten, men jeg tror nok de fleste katamaraner på denne størrelsen vil klare en snittfart høyere enn dette. Det spørs jo også i hvor stor grad de seilte "regatta" i forhold til at de skulle ha en OK tur.

 

Jeg leste akkurat om en familie på tur i Stillehavet. De så at de var på vei inn i et skikkelig uvær, og bestemete seg for å snu. Over et døgn hadde de da en snittfart på 11,5 knop. Da begynner vi å snakke.

[Mulligan]

Det er vel ingen moderne regattamaskiner, hverken mono eller multihull, som blir seilt på platt lens. Man slører vel gjerne for å få opp farta.

Vi ser jo også i de etterhvert mange jorden rundt regattaene at multihulls kan komme opp i vannvittige hastigheter.

Orange II krysset Atlanteren med 28 knop i snittfart.

[ivar]

Kanskje ikke helt relevant her men..

Det har jo vært gjort førsøk med fiskebåter i katamaranutførelse, uten at det kan sies å vært noen suksess. Hovedproblemet er da som The Gannet skriver, når bølgene kommer over en viss størrelse blir båten veldig brå og uforutsigbar i bevegelsene.

På en av båtene som ble bygd var det så ille at dekksutstyr ble ødelagt + skader på selve båten. (Mener å huske at båten ble bygd i Alta, men klarte ikke å finne noe info om den på nettet...)

 

Oppdrettsnæringen derimot , opererer ofte i litt mer skjermede farvann, så her kommer båttypens fordeler mye mer til sin rett.

[Catlina]

Her er det mye synsing ute og går.

Vi som seiler katamaran får høre de samme motforestillinger gang på gang.

Har seilt kjølbåt i 30 år før jeg fikk min første katamaran,kunne ikke tenke meg å gå tilbake til en "blysvinger".

Fikk nok av å bo i kjelleren på skrå.

Myte nr 1 .Vanskelig å slå. Moderne familiekatter slår like fort som en kjølbåt.

Myte nr 2. Ubehagelig i stor sjø. Har hatt med mange som blir sjøsyke i kjølbåt som konstaterer at de ikke føler ubehag i en katt.

Myte nr 3. Vanskelig å parkere. Longside tar den akkurat like mye plass som en kjølbåt-

Myte 4 . Vanskelig å manøvrere for motor. De fleste turkatter har en motor i hvert skrog og svinger rundt sin egen akse.

Myte 5. Kan tippe rundt. Turkatamaraner er ganske konservativt rigget,har ikke hørt om noen andre enn ekstreme fartsmaskiner som kullseiler.

Myte 6. Krysser dårlig. Vi kan ikke gå like høyt som de mest moderne båtene,men kryssser like høyt som de fleste 80 tallsbåter og det er vel bra nok for de fleste.

Moderne båter tar vi igjen på fart det de vinner i høyde.

 

 

Fordeler: Enormt med plass. Kan ofte ha to separate"leiligheter" en i hvert skrog med felles stue i midten.

Båtene kan ikke synke,drar ikke på tonnevis med bly.

God 360 graders utsikt fra salongen.

Kan holde øye med seilene inne fra salongen og får litt ly inne iblant hvis dårlig vær.

Sikrere å arbeide på et 7m bredt dekk enn et smalt enskrogsdekk.

Hvis noen ramler i sjøen er det meget enkelt å hale vedkommende opp fra"transom" akter som ligger nesten i høyde med havflaten.

To motorer og to ror sikrer hjemturen hvis man har et uhell.

Jolla kan henge i daviter mellom skrogene - også god plass til f.eks solcellepaneler.

Barn har ferdige trampoliner på fordekket,alltid bedre plass å leke.

Som Ask påpekte så er det bare å kjøre båten inn på grunna på flo og ta litt båtpuss på fjære sjø.

 

 

ang, Queen of Hearts så ble den seilt mildest talt meget konservativt. Damene ombord var ikke vant med katamaran og tenkte safety first.

Et trenet mannskap hadde vært i mål langt tidligere.

 

 

Det er et faktum at på utleiesiden er katamaranene blitt meget populære. Fler og fler kommer hjem fra karibien med litt katamaranerfaring og det er langt mellom de negative kommentarene.

[Douro]

Det er vel ingen moderne regattamaskiner, hverken mono eller multihull, som blir seilt på platt lens. Man slører vel gjerne for å få opp farta.

Vi ser jo også i de etterhvert mange jorden rundt regattaene at multihulls kan komme opp i vannvittige hastigheter.

Orange II krysset Atlanteren med 28 knop i snittfart.

Jeg tror du misforso, Mulligan (hvis din kommentar var til mitt innlegg).

 

Jeg oppfattet anførslene på denne siden (om katamaranen Lagoon 44) som å være en generell beskrivelse av svakheter med katamaraner i forhold til enkeltskrogbåter.

Sitat:

Katamaranen seiler dårlig på platt lens og må jobbe med riktige vindvinkler. Det gjør at denne båten må seile lengre enn de andre.Sitat slutt.

(Jeg leser dette som en generell kommentar om katamaraner i sammenligning med enskrogsbåter).

 

 

Dersom katamaranen har "krysslenset" vil nok utseilt distanse være lengre enn den rette linjen (storsirkelen) mellom ettmålene, slik at gjennomsnittsfarten (logget fart) vil være større enn beholden fart mellom daglige posisjoner skulle tilsi.

 

Dine kommentarer om regattamaskiner er nok riktige, for slike farkoster. C'en i ARC står for Cruisers, men når man ser på dataene til de som kom først i mål, er det vel lov å antyde at dette begrepet er noe utvannet.

Redigert 15.Desember.2006 av Douro (see edit history)

[Ask]

Hei

 

Ang. Queen of Harts. Eg har lest det Seilas skriv på heimesida si. Utover det har eg ikkje kjennskap til seglasen til båten. Det synest som om båten korkje har spinnaker eller gennaker. På plattlens er vår katamaran desidert best med spinnaker. Trur det er det same med Q o H. Spinnakeren set eg med eit skjøte til kvar baug, altså utan bom. Storseglet blir ikkje nytta. Då er båten i perfekt balanse. Eg har segla slik i timesvis med fart på 9-15 knop, snitt på 11-12. Då styrte autopiloten båten, og eg las i ei bok. Dette har eg gjort fleire ganger.

 

På platt lens går båten betre med spinnaker enn med spridd stor og genoa. På tidlegare nevnte retur frå Svalbard var det for sterk vind for spinnakerduken vår. Det gjekk tregare for storsegl og genoa. Dette førte til innkjøp av ein hardværsspinnaker.

 

Vår båt segla ARC i 2002. Då var snittfarten 8,5 knop. Turen tok 14 dagar og nokre timar. Dvs. i underkant av tre døgn meir enn årets rekordseglar, som er ein (regatta?)båt på 100 fot, med stort budsjett. Båten vår er 38 fot, mot Q o H sine 44. Eg vil tru at dei segla konservativt. I tillegg er Lagoon blandt dei meir trauste katamaranane.

 

Som Catlina påpeker så har katamaranar eindel doble systemer. Det er ein stor fordel. På vår langtur førte tekniske problem aldri til at me måtte stoppa og venta på deler.

 

Ein ting som eg set stor pris på med båten, og som eg ikkje tenkte på då me kjøpte den, er at det er god tilkomst til det aller meste. Det er ein stor føremon når ting skal vedlikehaldast eller reparerast.

 

Som døme kan eg nemna at eg skifta membran på seilbåtdreva i fjor. Det tok 2 1/2 time å demontera dreva, og då taler eg om begge dreva.

 

 

Ask

[Douro]

Spinnakeren set eg med eit skjøte til kvar baug, altså utan bom. Storseglet blir ikkje nytta. Då er båten i perfekt balanse. Eg har segla slik i timesvis med fart på 9-15 knop, snitt på 11-12. Då styrte autopiloten båten, og eg las i ei bok. Dette har eg gjort fleire ganger.

 

På platt lens går båten betre med spinnaker enn med spridd stor og genoa. På tidlegare nevnte retur frå Svalbard var det for sterk vind for spinnakerduken vår. Det gjekk tregare for storsegl og genoa. Dette førte til innkjøp av ein hardværsspinnaker.

 

Vår båt segla ARC i 2002. Då var snittfarten 8,5 knop. Turen tok 14 dagar og nokre timar. Dvs. i underkant av tre døgn meir enn årets rekordseglar, som er ein (regatta?)båt på 100 fot, med stort budsjett. Båten vår er 38 fot, mot Q o H sine 44.

 

Jeg bøyer meg umiddelbart i støvet for slike nyttige, autentiske og selvopplevde erfaringer fra Ask og fra Catalina.

 

Min egen katamaranerfaring begrenser seg til Hobicat på stranda i syden. Og jeg fester altså mer lit til ovennevnte erfaringer, enn til de anførslene som jeg siterte fra på hjemmesiden til Seilas.

[Sun Flyer]

Til langturseiling er jeg enig i at katamaran er nærmest ideelt. De fleste av ulempene med kat unngår man da. Men jeg er uenig i at det situasjonen er den samme ved typisk norsk ferieseilas. Kattene seiler lavt og da blir det fort krevende å krysse f.eks i trange skjærgårder som bohuslänkysten. Dessuten har sjelden turkatamaraner fartsoverskudd i lett vind som er veldig vanlig på sommeren her til lands. En turkatt som privilege 395 eller lagoon 380 koster lett 2.2 mill++, og da har man jo mye annet å velge i òg.

 

Men jeg er likevel ikke fremmed for tanken på å vurdere katamaran selv hvis jeg skal skifte på en gang.

 

Og jeg er fremdeles overrasket over at ingen motorbåteiere har gått over til katamaran. Lagoon lager flotte motorkatter som kan konkurrere med det meste. Likevel har jeg aldri sett en. Kanskje er det slik at seilbåteiere er konservative og forutinntatte, men motorbåteiere er enda værre?

 

mvh

Viggo

[Herman]

Eg har segla slik i timesvis med fart på 9-15 knop, snitt på 11-12.

Båten vår er 38 fot, mot Q o H sine 44. Eg vil tru at dei segla konservativt.

Nettop mitt poeng også. Snittfart på 7 knop med en 44-foter er ikke veldig imponerende, og sier nok mer om mannskapet enn om katamaraner.

[Careka]

Catlina

 

Hvis du har tid, så fortell mer om hva du har av fart i forhold til vind og vinkel.

Kona var og tittet på en slik som du har på messa i høst, og jeg hadde store problemer med å¨få henne med videre til de båtene som jeg ville se nærmere på.

 

Så diskusjonen går her hjemme.

 

Vi traff også en TRT 1200(tror det er det de heter) i sommer på veien opp mot Ebeltoft i sommer.

Og den hadde en fryktelig fart der den krysset foran meg . Den må ha hatt en fart rundt 15-20 knop.

og vi hadde vel 20-24 knop vind.

 

Så mer info fra dere med erfaring ifra disse båtene vil jeg gjerne høre mer av.

 

Redigert 16.Desember.2006 av careka (see edit history)

[Catlina]

Hallo Careka .

Skal forsøke å ikke boble over av entusiasme over katamaranseiling,men kvinner elsker disse båtene,mye på grunn av at de ikke krenger nevneverdig,men ofte også på grunn av at de slipper å bo i kjelleren. Spesielt i hardværsseilas er det en stor fordel for resten av de ombordværende å være i nærheten av styreposisjonen for å kunne følge bedre med.

Har hatt flere mannfolk som har vært ombord og sagt"denne båten får ikke kona lov å se".

 

Vi seiler også som ASK mye med spinnaker. Bruker begge baugene i platt lens og båten går som på skinner. Spinnakerbom finnes ikke ombord.På slør brukes også spinnaker mye - skjøtepunkt i baugspryd og akter. Ellers brukes gennaker ofte.

Seilte Egersund - Farsund i sommer med kun spinnaker,hadde gjennomsnitt på 10.8 knop i ca 13 m.sek vind.

 

Vi kan ikke sammenligne oss med en TRT som har senkekjøler,den er mye lettere, har større seilareal og seiler betraktelig fortere.

 

Ellers er det som overrasker de fleste den hurtige aksellerasjonen ved et vindkast.Katamaraner krenger ikke som en kjølbåt når det kommer et vindkast,men tar ut energien i aksellerasjon.

Derfor er katamaranseil mye kraftigere enn kjølbåtseil,nettopp fordi ingenting gir etter.

Det er faktisk en bakdel med katamaraner at seilene kan bli tunge.

 

Det høres kanskje vilt ut,men vi rever sjelden før 12 m sek.

 

Har ennå ikke hatt et ødelagt seil.

 

Normalt med storseil og genoa seiler vi vanligvis i 7-8 knop i "kosevind" da kan vi fremdeles ha stetteglass og flasker stående på bordet.

 

En annen ting som man fort merker at etter en lang dag i sjøen er at man ikke har det samme behovet for å gå i land og strekke på bena,man har ikke sittet i en trang cockpit fra morgen til kveld,men har kunnet gått rundt på dekk.

I en 40 fots katt får man ca 70 kvm plass.

Det er virkelig en hytte på sjøen samtidig som den seiler bra.

Hvis vinden uteblir er det normalt å cruise på en motor,mister ca 1,5 knop. Bruker alltid begge motorer i havner eller hvor finmanøvrering må til.

[Careka]

Takker,

Hva med kryssvinkler og fart. og seiling i motsjø.

Har av andre hørt at det blir fryktelig mye slag i skrog og spesielt mot "mellombygget"

>Hva er normal bølgehøyd hvor dette ungås,