Jump to content

Katamaranskrog - fordeler og ulemper


Honduras

Recommended Posts

Hei,som Ask så seiler vi 50-60 grader med fart 7-9 knop,men på en katt bør men tenke fart istedet for høyde. Lønner seg mye heller å falle litt av enn å pine så mye som mulig. Man kommer vanligvis først frem allikevel,som tidligere nevnt blir man ikke så fort sliten ved lengre seilaser i en katt så man orker mye lengre strekk enn i en kjølbåt.

 

Fenomenet med banking som du nevner er"slamming" det er et kjent fenomen på alle katamaraner. Det er når bølger slår opp under brodekket.

Kjenner ikke så mye til andre katamaraner ,men på alle Privilege katamaraner er det 85 cm fra brodekk til vannoverflaten.

Noen katamaraner har lavere høyde.

På min båt kan vi høre litt slamming når vi går for motor i liten krapp motsjø med bølgehøyde ca 0,5 m.

Ved større bølger følger skrogene bølgens kurve og det er lite bråk ombord.

Det er sikkert stor forskjell på forskjellige båttyper,avhengig av byggekvalitet isolasjon og skrogutforming.

Uansett er det mye bedre enn spetakkelet ombord i en moderne flatbunnet blysvinger som stamper i motsjø.

 

A pro pos lyd, ved lange overfarter på motor i vindstille ligger frivakta og sover i det skroget hvor IKKE motoren er i gang,dermed kan en få hvilt skikkelig.

Link to post
Share on other sites

Magazines/e-zines/news

http://www.seahorse.co.uk Good sampling of the best sail-racing magazine

http://www.sailing.org The ISAF website features lots of news.

http://www.sail-online.fr Good French ezine, keep track of what the Frogs are up to.

http://www.catsailor.com Well-established site with many forums, links, and topics.

http://www.hypermax.com/multihullsmag Sampling of the longest-running multihull mag.

http://www.multihullworld.com Magazine sampling, better in French than English.

http://www.seilmagasinet.no Norwegian Magazine - good sailing links for Norway

http://www.seilas.no Norwegian Magazine

http://www.SAILmagazine.com Their Top 10 Boats of 2002 include 2 cruising cats, 1 beach cat.

http://www.madforsailing.com Sailing news, but now subscription-based.

http://www.multihull.de German multihull ezine

http://edition.cnn.com/WORLD/sailing/ CNN Inside Sailing

http://www.dedekam.com Illustrated, nautical manuals

Link to post
Share on other sites

Jeg er likevel ikke overbevist om at en turkatamaran er raskere enn en god performance cruiser. Resultatlisten fra "nisseseilasen 06" i bergen (se hjs.no) inneholder en trt1200 racingkatamaran med lys-tall 1.46, og den var ikke engang først i mål. En turkat er mye langsommere enn denne så jeg er ikke overbevist om at egenskapene er så imponerende som noen sier. Når eiere av turkatamaraner påstår at de seiler 7-9 knop på kryss tyder det på at de aldri seiler i lite/mellomvind. Selv har jeg en båt som seiler rundt 7 knop på kryss i mye vind med kryssvinkel på 40 grader og føler meg sikker på at hverken ask eller catlina hadde parkert oss. Jeg ville heller ikke påstått at den normale farten min på kryss er 7 knop.

 

mvh

Viggo

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post
Share on other sites

........ I motsetnad til dei fleste einskrogsbåtar så vil den flyta sjølv om den har gått rundt.

 

Ask

(nu er det, det her med språket jag antar att "motsetnad" er detsamme som "motsats" på svensk!)

 

dom flesta tursegelbåtar flyter ju även om de gått runt, under försutsättning att man skalkat lukkerna!!!

 

i motsats til de fleste katamaraner så reser sig enskrovsbåten o kan segla vidare...... :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

"føler meg sikker på at hverken ask eller catlina hadde parkert oss. Jeg ville heller ikke påstått at den normale farten min på kryss er 7 knop."

 

mvh

Viggo

 

 

Eg er samd med Viggo i at det er vanskeleg for oss å "parkera" gode regattabåtar. Litt av poenget mitt er at dei vil måtta jobba vesentleg meir, og måtta optimalisera båten, enn ein katamaran for å halda same fart. Dette gjeld spesielt på lengre strekk.

 

Eg er ikkje nokon regattamann, men har vore med på tirsdagsregattaar, som manskap, i heile haust. Eg er overbevist om at mange av båtane hadde slått vår katamaran.

Dette er ragattaar på maks 3 1/2 time, med mange kursendringar/ endring av halsar/ endring av seglføring. Under slike tilhøve er ikkje vår båt den rette.

 

Testen i tidlegare innlegg er av vår båt.

 

 

Ask

Link to post
Share on other sites

Vel, strekningen mellom San Francisco aog Seattle er en av de mest værharde i hele verden. Og i området der denne kullseilte, hadde det blåst opptil 80 knop (40 sekundmeter) vind i det aktuelle tidsrommet. Og som noen har påpekt vil være tilfelle med katamaraner, fløt fremdeles båten etter at den hadde kullseilt. Det blir jo bare spekulasjoner hva som har skjedd med mannskapet.

Her kan dere lese mer.

Link to post
Share on other sites

Det var et pussig sammentreff at denne tragiske ulykken skulle skje samme helg som diskusjonen om katamaranenes styrker og svakheter foregikk her på Baatplassen. Jeg har tidligere forgjeves forsøkt å søke etter kullseilingsulykker med cruising-katamaraner på nettet.

Artikkelen på www.latitude38.com var interessant lesing. Og dersom opplysningene om at mannskapet hadde tatt ned seilene og satt 2 ankere 10 n.m. utenfor Cape Blanco samtidig som en storm var i anmarsj er riktig, ja da er det jo grunn til å anta at dette var en måte å møte storm på som ikke er å anbefale i dette farvannet. Her er det lite tilrådelig å ankre under slike værforhold spesielt - og vintersdag generelt! De beryktede Capo Blanco Reefs og Orford Reefs strekker seg 5 n.m. ut fra kysten - og Fox Rock utenfor derigjen brekker alltid.

Kysten her er helt uten beskyttelse - selv om jeg ikke er helt enig i at dette er en av de mest værharde i hele verden. Men det er få nødhavner som kan benyttes når været blir dårlig. Den nermeste av noe størrelse som kan anløpes bortsett fra under de aller verste værforhold er Coos Bay. I pålands storm og ved ebbe brekker innløpet også her. Under slike forhold er det virkelig bra å ha en båt som har egenskaper til å krysse seg vekk fra land. Da bør man ikke tenke på å ankre i dette farvannet.

Det er presumptivt mer sjødyktige farkoster enn både cruising-katamaraner og vanlige seilbåter som har lidd havari på denne kyststrekningen, som følge av at de på grunn av manglende lokalkunnskap/sjømannskap har ankret opp. Den ulykken som kystbeboerne her har best i minne, er nok havariet til panmax-bulkeren New Carissa - se bl.a. eget oppslag på Wikipedia om denne ulykken.

Link to post
Share on other sites

Dette var jo trist.

 

Det er òg den første kullseglinga med turkatamaran eg kjenner til. I 2003 forliste ein stor dansk heimelaga katamaran i Marokko. Ei kvinne omkom. Ulykka er fyldig dekka i bladet til Fltf. Dei gjorde mange feil.

 

Tidlegare eigar av vår båt fortel at han i nov. 1999 var i nordsjøen sør i styrke 11. Dei var to mann og begge var i "overlevelsesmodus". Det var vist nære på ein gang, då dei segla unna for berre riggen. Dette utan drivanker. Då dei endra taktikk til å gå på skrå mot været gjekk det betre.

 

 

Ask

Link to post
Share on other sites

Dei var to mann og begge var i "overlevelsesmodus". Det var vist nære på ein gang, då dei segla unna for berre riggen. Dette utan drivanker. Då dei endra taktikk til å gå på skrå mot været gjekk det betre.

Ask

 

Hei, Ask,

Dette var interessant. Vet du noe mer om hvorfor det ble nære på da de gikk unna været? (Var de ved å bli kastet tvers på sjøene, eller var det mer en "forlengs salto" de holdt på å oppleve?)

 

Hvordan gikk de mot været, for seil eller motor - eller rigget de drivanker? Hvor mye avdrift må man beregne i et slikt scenario?

 

På dine lange reiser har du vel sikkert sett behov for å iverksette (eller i det minste: planlegge) "stormtaktikk" med katamaranen din. Kan du si noe mer om det?

Link to post
Share on other sites

Hei

 

Duoro skreiv "Dette var interessant. Vet du noe mer om hvorfor det ble nære på da de gikk unna været? (Var de ved å bli kastet tvers på sjøene, eller var det mer en "forlengs salto" de holdt på å oppleve?)

 

Hvordan gikk de mot været, for seil eller motor - eller rigget de drivanker? Hvor mye avdrift må man beregne i et slikt scenario?

 

På dine lange reiser har du vel sikkert sett behov for å iverksette (eller i det minste: planlegge) "stormtaktikk" med katamaranen din. Kan du si noe mer om det?"

"

Det var nesten ein "forlengs salto", sk. "Pitch pole". Etter kva eg har blitt fortalt så stod tidlegare eigar på skottet og holdt seg i rattet. Dette var i sør i Nordsjøen. Der er det grunt, straum og det blir lett krapp sjø.

 

Dei mista jolla, men om dette var i same hending veit eg ikkje.

 

På skrå mot været var det bånnreva storsegl og litt motorkraft. Kor stor avdrift dei opplevde veit eg ikkje.

 

Eg har ikkje hatt behov for å iverksetta stormtakttikk. Dette på tross av kryssing av Biskaya i mars og solide (med) kulingar frå Svalbard.

 

Mine taktikkar er å følga med på værmeldingar.

 

Før havkryss gjer eg klar eit solid tau i hanefot, sikra mot skamfiling, akter. I enden av dette har eg klart div. lodd og eit drivanker. Greiene festa slik at det berre er å lempa loddet overbord. Siktemålet er å bremsa farten i underbakke. Dette for å unngå at baugane grev seg ned i bølgedalane.

 

Ask

Link to post
Share on other sites

Legger ut ett par bilder på en Trimaransejling jag fikk chans til i somras (sponsorsejling)............

 

HiQ 60 fot ....vi loggade en 16-18 knop i säg en vind på 5-6 m/s helt otroligt :smiley:

 

HiQ.jpg

 

 

Hiq_06_076.jpg

 

 

fler bilder.....fra kappseglingen, där jag tyvärr ikke fikk vare med :sad:

dom berättade att dom loggat över 40kn fra Oslo ner til Gbg

 

film

http://www.hiq.se/upload/HiQ/Video%20mm/HIQ_ARN.wmv

 

 

Lidingo_Runt124.jpg

 

fler bilder

http://www.hiq.se/HiQLMBreadFetchRightContent.aspx?id=222

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Det var ikke bare katamaranen som kullseilte i stormen på Oregonkysten i forrige uke,

også en fiskebåt kullseilte og sank i det samme uværet, og alle 3 ombord omkom.

 

Men denne ulykken forteller nok mer om de meget vanskelige innseilingsforholdene som råder i de mange mindre, elvehavnene på Oregonkysten - enn hva den forteller om forskjellig sikkerhetsnivå på farkoster med enkeltskrog og dobbeltskrog. I de såkalte "River bars" på denne kyststrekningen forekommer det hyppig særdeles farlige brott - særlig når utgående strøm og ebbe møter pålands dønning og sjø. Her skjer det mange fatale uhell så godt som hvert eneste år, og Kystvakta utsteder egne "bar-warnings" - både ved visuelle signaler og ved omfattende varsling på VHF. Brottene i elvemunningene er spesielt farlige når man seiler inn, fordi man da ikke ser de før det er for sent, og man får ofte et inntrykk fra sjøsiden av at forholdene er bedre enn de egentlig er.

 

Dog er det kanskje et poeng at fiskebåten sank, mens mannskapet på katamaranen kunne ha gått "tørrskodd" iland fra det kullseilte skroget dersom de hadde klart å holde seg ombord på dette inntil det drev iland. En kullseilt cruisingkatamaran er nok kanskje vel så sikker som en redningslåte av fritidsbåttypen. På bildet av den havarerte katamaranen kunne man se at mannskapet hadde closeup.jpg knyttet fast et tau til et av seildrevene. Det at dette tauet ikke holdt, var kanskje et ledd i kjeden av uheldige omstendigheter som medførte at ulykken ble fatal. Et annet var nok at EPIRB'en var stuet vekk i et skap om bord, slik at den ikke løste seg ut.

Redigert av Douro (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Maika har også en katamaran. Med egen hjemmeside.

 

Jepp, seiler fortsatt katamaran og er strålende fornøyd med det:)

Er nok frelst for livet, og dama var ikke så misfornøyd med 5 uker i solen i Danmark i sommer hun heller.

Jeg er frekk nok til å påstå at det er langt flere fordeler for de fleste med katamaran (hvis man finner en til overkommelig pris).

Link to post
Share on other sites

  • 4 år senere...

Dette er en gammel topic som ikke vil dø.

i 2006 ble kona intresert i Cat.

Hun var i Catalinas båt som han stillte ut på Båter i sjøen høsten 06.

Så ble vår gamle båt solgt des 07 og jeg har jobba hart for å få den båten jeg ville ha som neste.

OVNI, 395 eller 445. og trodde jeg haddde klart å få kona overbevist.

Men nei, i siste sekund kom det fra henne, Jeg skal ha Catamaran,

 

Og da var jeg utsulta, uten båt i 3 år. så ny båt ble bestillt, hentes i frankrike til sommeren, og seiles hjem i etapper, hjemme til høsten.

 

Lagoon 380 Comfort.

 

Men jeg har oppdaget at det er blitt mange flere catter langs kysten de siste årene,

 

Ang fart og kryssvinkler, så har vi en båtkonstruktør i danmark som seiler Lagoon380, og han kan melle om ingen problem å seile ifra X-412 på kryss , så sant det blåser endel, 20knop +

 

Så vi får se hva vi får til.

Redigert av Careka (see edit history)

Det eneste du vil angre på at du har gjort, er alt det du ikke gjorde. "Do it to day."

Medlem av: Ankerdrammens Venner. OCC,ESF,CMID, NFS & SYC.

http://lagoon380careka.blogspot.com/

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...