Krapyl Svart 3.Desember.2003 Del på Facebook Svart 3.Desember.2003 Takker, er dette et system med sylinder både ved ratt og på kvadrant? Altså ikke med roterende pumpe? Sitér dette innlegget Store Norske Kullseilingskompani. Link to post Share on other sites More sharing options...
Allan E Svart 3.Desember.2003 Del på Facebook Svart 3.Desember.2003 Om du skal få noen følelse fra roret er vel også avhengig av størrelse på pumpe og sylinder. Jeg har 5-6 fulle runder på rattet fra borde til borde, dette synes jeg er mye. Min kone tror hun kjører bil og det er såvidt hun tør å lee på rattet. Så med en mindre sylinder vil den bli tyngre på rattet og du vil få mer tilbakemelding fra roret enn jeg får nå. Samme som Gunga Din, hele mitt rorblad er også aktenfor rorstokken. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
GeirKS Svart 3.Desember.2003 Emnestarter Del på Facebook Svart 3.Desember.2003 Takker, er dette et system med sylinder både ved ratt og på kvadrant? Altså ikke med roterende pumpe? Det er en roterende pumpe, men den har ikke de tilbakeslagsventilene som disse pumpene gjerne har. Da skal det til en viss grad bli feedback...visstnok...sies det av noen... Jeg har ikke så veldig lyst til å kjøpe et helt system for å finne ut at dette ikke stemmer. Dessuten er roret mitt balansert, så det er ikke så mye krefter å hente til feedback heller. Pr. i dag er friksjonen i wire-overføringene større enn feedback'n. Untatt i store bølger. Stail: For at det ikke skal bli for mye ratting må naturligvis rattpumpa være relativt stor i forhold til sylinderen. Dette er jo relativt enkelt å regne ut. Konklusjonen er at hydraulisk styring mest sannsynlig er lite egnet til seilbåt. GeirKS Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 3.Desember.2003 Del på Facebook Svart 3.Desember.2003 Konklusjonen er at hydraulisk styring mest sannsynlig er lite egnet til seilbåt. GeirKS Det tror jag oxo, annars hade nog fler haft det! jag tror ikke du får den der 'riktiga känslan', o har du ett balansroder så blir det ju ikke så mye krafter kvar som kan gå tillbaks opp till ratten, som du själv skriver! (det jag lurade litt på det var om du funnit ut någon smart autopilot/vindroder/självstyrning på hydraulisk veg som ikke bruke noen ström! ) Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
Allan E Svart 4.Desember.2003 Del på Facebook Svart 4.Desember.2003 Jeg har snakket om å fjerne hele pidestallen og demontere hydraulikken men det ville ikke kona høre snakk om. Hu liker ikke å styre med rorkult, så da er det best at hun får vilja si slik at hu blir med på vannet. Det hele kan bli borte på mindre enn 2 timer tror jeg. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Seiler Svart 4.Desember.2003 Del på Facebook Svart 4.Desember.2003 De at ikke flere har hydraulisk styring kan kanskje ha noe med prisen og gjøre? Jeg tror også båt størrelsen og bruken av båten har noe og si for hva slaks styring man ønsker/velger. For min del er det ikke viktig og komme fortest frem, men heller nytelsen det og være underveis. Min båt er på 40 ft. og veier ca. 11 tonn. Og da er det kanskje mere narturlig med hydraulisk styring. Synes det er behaglig og ikke kjenne så stort vannpress på roret, det gjør at man ikke sliter seg ikke ut på lange rorvakter i dårlig vær. Ellers må jeg innrømme at jeg gjerne lar autopiloten merke presset i stede for. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 4.Desember.2003 Del på Facebook Svart 4.Desember.2003 Hej Seiler Det er mycket möjligt att det er en prisfråga........... men jag tror mer, det har med själva seglingen o segelsättningen, så länge du seglar med press på rodret, dvs att båten ikke 'balanserar' utan att detta kompenseras med roder vinkel så innebär ju det att man bromsar båten! När du känner detta (lovgirigheten!) då er det dags att göra noe åt segelsättningen! missar man den känslan så er vel risken stor att man ikke seglar med 'maxfart' just för stunden! skall tillägga att jag def. ikke jager tiondeler av knop, har oxo en relativt tung (12ton) långfärdsbåt på 37 fot. där Autohelmen tar sine vakter spec på överhavsseglinger! (man kan ju oxo säga det att ju bettre båten 'balanserar' desto mindre kraft går det ju åt för att kompensera kursavikelser för autopilot el vindroder ) vad har du själv för båt? Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
GeirKS Svart 4.Desember.2003 Emnestarter Del på Facebook Svart 4.Desember.2003 Najad'en er oppgitt til 9 tonn, har du mye ombord eller er den bare litt tyngre enn annonsert? GeirKS Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 4.Desember.2003 Del på Facebook Svart 4.Desember.2003 Najad'en er oppgitt til 9 tonn, har du mye ombord eller er den bare litt tyngre enn annonsert? GeirKS Den er 'litt' tyngre än annonsert, har vägt den nu vid tre tillfällen i samband med upptagning o sjösättning, 12,0-12,0-12,2 i siste tillfället hade jag litt vann i tankarna men ganske tom på diesel ! ( i dom två förste fallen full diesel men inge vann!) vad väger din? Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
GeirKS Svart 5.Desember.2003 Emnestarter Del på Facebook Svart 5.Desember.2003 Nesten tom båt (100 liter diesel, noen kopper&kar, en verktøykasse, fendere, spinnaker, rullegenoua og storseil) veier litt under 11 ton, brosjyrevekt 8 tonn. Ganske stor forskjell synes jeg... Er det rart man blir forbiseilt? GeirKS Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 5.Desember.2003 Del på Facebook Svart 5.Desember.2003 Nesten tom båt (100 liter diesel, noen kopper&kar, en verktøykasse, fendere, spinnaker, rullegenoua og storseil) veier litt under 11 ton, brosjyrevekt 8 tonn. Ganske stor forskjell synes jeg... Er det rart man blir forbiseilt? GeirKS Vi kan ju trösta oss med att vi fått ganske 'mye' för pengarna da............... Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
Seiler Svart 5.Desember.2003 Del på Facebook Svart 5.Desember.2003 Hej Seiler Det er mycket möjligt att det er en prisfråga........... men jag tror mer, det har med själva seglingen o segelsättningen, så länge du seglar med press på rodret, dvs att båten ikke 'balanserar' utan att detta kompenseras med roder vinkel så innebär ju det att man bromsar båten! När du känner detta (lovgirigheten!) då er det dags att göra noe åt segelsättningen! missar man den känslan så er vel risken stor att man ikke seglar med 'maxfart' just för stunden! skall tillägga att jag def. ikke jager tiondeler av knop, har oxo en relativt tung (12ton) långfärdsbåt på 37 fot. där Autohelmen tar sine vakter spec på överhavsseglinger! (man kan ju oxo säga det att ju bettre båten 'balanserar' desto mindre kraft går det ju åt för att kompensera kursavikelser för autopilot el vindroder ) vad har du själv för båt? Jeg har en engelsk båt Colvic Victor. Den har to master og halvlang kjøl. Jeg ser jo på seilene, krengning og rorindikatoren for og avgjøre om noe må gjøres. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Medås`n Svart 16.August.2015 Del på Facebook Svart 16.August.2015 Løfter denne litt. Jeg har en Ferro seiler på 40 fot. Ca 15 tonn. Og ønsker å få hydraulisk styring på den pga mekanisk styring var unødvendig tungt og systemet med trinser og oppheng så ut som det var klar for å byttes ut. Leser her at feedback og ror følelse er viktig, men er dette forbeholdt mindre seilere eller regatta lignende? Siden autopilot har ror sensor og indikator på hvor roret er, så vil vel dette passe en to masters tung tur seiler ? Tips til størrelse på sylinder ? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
GeirT Svart 17.August.2015 Del på Facebook Svart 17.August.2015 Gå inn på sleipner.no. De har en fin tabell / formel for å beregne størrelse på sylinder. Viktigste momentene er størrelsen på ror/for-ror. Formelen finnes i produkt-katalogen for fritidsbåter, nederst på side 44. Sitér dette innlegget Geir Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 17.August.2015 Del på Facebook Svart 17.August.2015 (redigert) Det noen momener du bør ta i betraktning. Hulda startet med hydraulisk styring. Den sitter nå i båten til en lykkelig fisker i Porsanger. Og Hulda veier 16 tonn, og har nøytralt ror. Det vil si at til vanlig seilas, så er det ikke videre press på rattet fra roret. De vanlige systemene baserer seg på rorvinkel +/- 30 grader, kanskje 35 grader. Altså maksimalt rorutslag borde til borde er 60 grader. Hulda ligger nå på +/- 32 grader. Dette har noe med minimum lengde på styrearmen som sitter på rorakslingen å gjøre. Hydrauliske system har friksjon, altså hydraulisk friksjon (Bernoullis ligning). Det betyr at det er et forhold mellom styresylinderen nede på rorarmen og pumpen på rattet som ikke må overskrides for at båten ikke skal bli så tung på rattet at den blir vanskelig å styre. For det er lett å beregne en rattpumpe relatert til sylinder som gir behagelig antall rattomdreininger. Men summen av hele denne tiraden, er at du kommer til å ende opp med et sted mellom 6- og 7 rattomdreininger borde til borde. Da blir båten vanskelig å krysse med, rett og slett fordi det tar så mange rattsnurr å tørne båten. Men kan du leve med at du ikke skal ha en 'vanlig seiler', så fungerer hydraulisk styring helt utmerket. Hulda byttet ut hydraulikken (som i utgangspunktet var ment som midlertidig løsning) med med gearstryring fra Whitloc Lewmar, og har nå 2,5 omdreininger borde til borde, helt utmerket. Tidligere hadde vi en skøytelignende båt med seil der jeg monterte hydraulisk styring. Levde godt med det. Redigert 17.August.2015 av Hulda (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Medås`n Svart 20.August.2015 Del på Facebook Svart 20.August.2015 Takker for innspill :) Har nå begynt å planlegge en skikkelig mekanisk styring på Vestavind. Der det er Edison kvadrant med trinsesystem og wire. Lages til forsterket opplegg til wire oppheng i stål. Har stått på siden båten var ny bortsett fra at opphenget til trinsene var i tre og var moden for utskiftning. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.