Plotter slukker når bovpropel kører...?

[MajorAndy]

Jeg tror at jeg har et strømproblem i min nye (brugte) båd. Det viser sig på denne måde:

 

Når jeg tænder radaren på min Simrad CA44 sker det, at plotteren genstarter. Den lukker simpelthen ned og rebooter igen. Det sammen skete i dag da jeg lagde til og brugte bovpropellen. Det virker på mig som om det kan være noget med mangel på strøm. Jeg har fire forbrugsbatterier men kan det være kablingen?

 

Har nogen en ide til hvor jeg skal begynde fejlsøgningen vil jeg være taknemmelig!

 

Dansken

[vivvi]

Tydeligvis en feil ett eller annet sted! Hva med å legge nytt kabelanlegg til de store tinga som hovedstrøm, baugpropell, vinsj osv?

[Hulda]

Hvis du kunne angi hvor mange meter det f.eks. er mellom baugpropell til batterier, radar til batterier m.v. samt hvilket kvadrat det er på ledningene, vil det være lettere å kunne fortelle deg hva det kan være.

 

Rent intuitivt vil et for lavt kvadrat på ledningene føre til det du observerer. Plotteren 'ser' et avbrudd i spenningen og stenger, for så å re boot'e.

[Ingar]

Elektriske motorer trekker mye mer strøm i startøyeblikket enn under drift. Dette fører til så stort spenningsfall at det blir som å skru plotteren av/på.

Det er flere måter du kan utbedre dette på:

• Sørge for at plotteren får en bedre forbindelse til batteribanken, enten ved en egen kabel, eller ved å bytte ut eksisterende kabel med en tykkere. Dårlig kontakt i koblinger vil også føre til spenningsfall og kan gi samme symptom.
  
• Koble kablene fra storforbrukere som radar/baugprop. direkte til batteribanken.
  

[MajorAndy]

OK - tak for svarene!

 

Jeg prøvede at få fejlen til at ske igen i dag under en dejlig sejltur til Hven men alt fungerede. Derfor tror jeg, at min første strategi er at undersøge alle koblinger/stik/forbindelser mellem kabler og batterier for mulige løse forbindelser eller korrosion. Båden har ligget stille et års tid inden jeg købte den og min teori er derfor at der kan være den slags svagheder i forbindelserne siden fejlen åbenbart er periodisk.

 

Igen tak for alle svar - dette er et imponerende hurtigt og teknisk kompetent forum!

 

 

Dansken

[MajorAndy]

Var nede på båden i aften og tror at jeg fik løst dette problem som har plaget mig i månedsvis.

 

Nogle ganger har radaren startet - nogle gange ikke. I aften fandt jeg ud af at forskellen består i hvor mange omdrejninger motoren kører med. Eller på en anden måde:

 

Slukket motor: Radar starter ikke

Tændt motor/lave omdrejninger (<900): Radar starter ikke

Tændt motor/højere omdrejninger (>900) Radar starter!

 

Forskellen er (som I nok har regnet ud) hvor meget strøm generatoren leverer. over ca 1000 RPM lader motoren med cirka 14 volt - og det giver spænding nok til at radaren starter. Men på den 12.7-13.5 volt som den normalt ligger på, så er der ikke juice nok til at trække radaren.

 

Fejlen ligger nok (som nævnt) i underdimensionerede ledninger til plotteren/radaren. Jeg er ikke ekspert, men det ligner 1 1/2 kvadrat på den 12V som kommer ind i radar-transformatoren og det tror jeg er for lidt.

 

Nå - men blot for at afrapportere...in case andre her får/har samme problem...

 

 

Dansken

[Blue_Dragon]

Det er lurt med et eget batteri til baugpropellen.

[MajorAndy]

Ja - det er nok rigtig.

 

Problemet med bovpropellen har dog ikke vist sig i månedsvis. Det har "bare" været problemet med at radaren nogel gange startede, nogle gange ikke, som har plaget mig.

 

Men jeg kan se på voltmeteret at spændingen falder til 11 volt når jeg bruger bovpropellen, så der skal nok arbejdes på ledningsanlægget i vinter.

 

Andy

[logget av]

Her kan man fort ”lave” seg mer arbeid enn nødvendig og som til slutt viser seg å ikke hjelpe på problemet.

 

Jeg vil anta at du har dårlig kontakt mellom batteripolene og polskoene eller mellom polskoene og termineringene. (Jeg vet ikke hvilken type polsko du har). Dette fører til at batteriene kanskje ikke blir oppladet i tillegg til at du får et spenningsfall over disse kontaktpunktene både når du lader og når du bruker strøm.

 

Batteriet er trolig litt utladet, for ellers burde du fått opp ladespenningen uten høyt turtall på motoren selv med litt spenningsfall når motprrommet er kaldt. (Det går ikke mye strøm i kretsen under ladning hvis batteriet er fulladet, og følgelig skal spenningsfallet være lite).

Det som da skjer er at selv relativt små forbrukere ikke klarer å få nok strøm fra batteriet når motoren ikke går, men når du starter motoren og får ladning, så mates strøm fra dynamoen til forbrukerne via termineringen på polskoene. (Små og mellomsmå forbrukere virker).

Du får ingen andre indikasjoner på feil i startøyeblikket fordi starter og dynamo opereres fra en annen batteribank som sansynligvis også har felles minus med resten av anlegget. (Man kan derfor nesten utelukke feil i minusdelen av kretsen erfaringsvis). Når du bruker baugtrøsteren, klarer ikke dynamoen å holde tritt, og du får en ny blackout. Det er ikke meningen at dynamoen skal klare å levere så mye strøm som trøsteren må ha, og i og med den dårlige kontakt til batteriet eller at du har utladet batteri, så får man ikke tilgang på reservekapasiteten og kaldstarteffekten (CCA) i batteriet. Spenningen synker fordi dynamoen overbelastes, og utstyret booter om.

Problemet med slike feil, er at man normalt måler feilen på ti minutt. Kjerringråd hvor man antar at kabler er underdimmensjonert og bruker to dager i å strekke nye kabler kan gi resultater og skape myter. Den egentlige årsaken ble ikke avdekket fordi man ubevisst repparerte kontaktene ved å skifte kablene. Helt til neste gang polskoene blir løsnet fordi man skal arbeide i et spenningsløst anlegg av sikkerhetsmessige årsaker. Når man skal sette på polskoene igjen, så finner man kanskje ikke den rette nøkkelen. Så tenker man: fester den i morgen.

Et år senere oppstår samme problem og hvilke kabeltversnitt skal man da går for?

 

Lykke til. Lurer på hvordan det går. Løse polsko, kabelterminering,batteribryter eller utladet batteri er mitt tips?

 

Et eksempel på beregning av spenningsfall.

På bildet under så ser man en 10 kvadrat kabel mellom dynamo minus og motorblokken. Hvis man regner ut maksimalt spenningsfall i denne kabelen med en 60 ampere dynamo, så vil spenningsfallet mansimalt være 0,0259 volt. I og med at det fokuseres mye på at ladningen er dårlig i båter fordi kablene tradisjonelt er underdimmensjonerte, så skiftes denne kabelen som et ledd i en større oppgradering. Men lengden i en leder spiller en vesentlig rolle for spenningsfallet, og derfor er ikke spenninsgsfallet i denne kabelen større enn nevnt over hvis dynamoen ikke lader mer enn 60 ampere.

Vel kabelen skiftes til 35 kvadrat, og ladningen blir bedre. Men dette hadde ikke noe med selve kabelen å gjøre, for det var kontakten mellom kabelskoen og motorblokken som startet problemet. Standard problem på denne motorserien, for som dere ser, så er motoren lakkert tilog med inn igjengene før kabelen monteres. Maling leder ikke strøm og i tillegg er bolten er ikke trukket til ordentlig på fabrikken. Ladningen kan selvfølgelig forbedres, men ikke ved å skifte denne kabelen, for den har aldri representert noe problem i denne sammenheng.

Bare for å illustrere hvor viktig det er å ha 100 % kontakt mellom kabler og batteripoler. Nesten all strøm i båten går over disse kontaktene med unntak når man har føding av strøm fra to eller flere kilder.

 

Redigert 24.Oktober.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Lars H.]

Hei.

 

Som Ole Petter også viser, kan lav spenning, fremme ved forbrukeren, ofte gi problemer. Jeg gjentar derfor et innlegg jeg har hatt flere ganger tidligere. Håper jeg ikke blir sett på som "belærende".

 

Mange båtfolk opplever at spenningen frem til kjøleskap, varmeapparat osv. er alt for lav (varmeapparatet vil ikke starte), selv med fulladet batteri. Alle vet vel nå etter hvert at tynne ledninger kan gi spenningsfall, så det er ikke det jeg vil gå inn på.

 

En annen feilkilde som ofte blir oversett er brytere, kontakter og sikringer. En dårlig tilskrudd kabelsko, en slapp kontakt i en flatstiftkontakt eller at ledningen inn i disse er dårlig klemt til eller er blitt irret, kan hver for seg fort gi en tiendedels volt spenningstap dersom det går litt strøm i ledningen.

 

Som et eksempel kan jeg ta forbindelsen fra batteriet via sikring til glødetråden på et varmeapparat (pluss forbindelsen tilbake til batteriet) for et vanlig opplegg

 

Overgangene kan da være slik:

 

batteriterminal(+) - kabelsko

kabelsko - ledning

 

Ledning - kabelsko

kabelsko - hovedbryter

to kontaktpunkter inni bryteren

bryter - kabelsko

kabelsko - ledning

 

ledning - kabelsko (flatstift)

kabelsko(flatstift) - sikringsholder

sikringsholder sikring

sikring -sikringsholder

sikringsholder - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - terminal i varmeapparat

 

intern forbindelse til glødetråd

intern forbindelse fra glødetråd

 

terminal i varmeapparat - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko

kabelsko batteriterminal(-)

 

Dette ble mange steder det kan bli dårlig kontakt, faktisk 22 steder! Og det kunne fort blitt flere ved bruk af fordelingsskinner for jord og skjøtekontakter her og der.

 

Og når det under gløding går så mye som opp til 10 A strøm, kan det fort bli 0,1volt tap i hver overgang dersom forbindelsen er dårlig, det blir 2,2volt totalt! Med 12,6volt på batteriet blir det da bare 10,4volt på glødetråden! Og dette under forutsetning at kablene er så tykke at det ikke er tap der! Men det er det. Litt av et senario?

 

Heldigvis kan tapet reduseres betraktelig.

 

6 av disse forbindelsen er der en ledning er klemt fast i en kabelsko(flatstift). Er ikke ledningen skikkelig klemt til, er den irret? Dersom ja, klipp av ledningen så langt inn at du kommer til ren kobber og sett på ny kabelsko(flatstift). Klem den på med en skikkelig klemmetang med retursperre. Kr.99,90 varianten hos OBS duger ikke, men en bra tang med retursperre som klemmer ordentlig til, får du i bilrekvisitaforetningene til 200 - 300 kroner.

 

6 av forbindelsene kan være dårlige pga. dårlig forbindelse mellom en kabelsko og terminal eller en flatstift han/hun overgang. Her kan det være irr som kan fjernes, kabelskoen kan skrues bedre til eller hunkontakten på flatkontakten er blitt slapp og kan skiftes.

 

Dersom en har "gammeldagse" sikringsholdere av biltype, den typen med porselenssikringer, bør denne byttes ut til en bedre type. Har faktisk erfart at det hadde irret så mye i overgangen mellom sikring og sikringsholder at det ble totalt brudd! Den nye bilvarianten med"flatstiftsikringer" fåes i god kvalitet.

 

Når en har gått over alt dette er det på tide å spraye over med f.eks CRC for marine elektriske forbindelser.

 

Dette var bare et eksempel, hvordan står det til med forbindelsene frem til kjøleskapet, til lanternene, osv?

 

Lars H.

Redigert 24.Oktober.2007 av Lars H. (see edit history)

[logget av]

Jeg tror ikke det går an å være for belærende på dette punktet Lars, for de fleste feil som oppstår i det elektriske anlegget kommer som en følge av det du og jeg beskriver. I tillegg så er det flere komponenter i båtene som får unødvendig stor slitasje når spenningen blir lav. Tyner man for mye ut av et startbatteri, vil man svært ofte ende opp med defekt startmotor og kanskje skader på en startkrans for å bruke et eksempel.

[Bitteliten]

En bekjent av meg har samme problemet på sin Windy 33. Her slukker radio og plotter når baugpropellen går. Har sendt han linken til denne tråden. Jeg tror alt var i orden da båten vår ny, men feilen kom etter at det ble gjort en reklamasjonsjobb ett eller annet sted. Første tips er tydligvis å sjekke koblingen mot batteriet.

Redigert 24.Oktober.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Lars H.]

Hei igjen.

 

Jeg har ikke akkurat vært ute for at plotteren har kuttet ut ved bruk av baugpropell (som jeg ikke har), men at autopiloten plutselig dreiet båten 90^o! Dette skjedde et par ganger midtfjords før jeg forsto sammenhengen. Jeg har elektrisk spyling av dassen, og det skjedde når den ble brukt. Pga. en midlertidig omkobling (som jeg hadde glemt at jeg hadde gjort) der plussen til dassen var koblet inn på en fellespluss hvor også autopiloten var koblet til. Denne ledningen var ikke dimmensjonert for 10 - 20A som dassen trekker. Dermed ble det stort spenningstap over kabelen, og spenningen inn på autopiloten falt under 10 volt. Dermed kuttet den ut, men startet oppigjen når toalettbesøket var over. Men ved påslag dreier den altid reimen til rattet (jeg har mekanisk styring) en del for å variere "knekkpunktet" på reimen. Dette er OK før jeg har koblet dette inn mekanisk, men innkoblet betydde dette altså en kraftig kursendring. Heldigvis satt jeg og hadde full utkikk og hadde ingen båter klin oppi meg på siden.

 

Nå har motoren til dassen fått egen tykk nok kabel ned til batteriet med egen korrekt sikring. Dette gjelder for andre store forbrukere også. Ellers er dette en god regel av en annen grunn også. Når en motor trekker strøm, vil den generere såkalt nettbundet støy på tilførselsledningene, både på pluss og minusledningene. Dette kan fort forplante seg til følsomt elektronisk utstyr dersom disse har felles tilførselslendninger som motoren. Men nå er vi inne på helt andre ting enn at plottere og autopiloter slår seg av, men det er jo noe å tenke over likevel.

 

Lars H.

[MajorAndy]

Tak for mange input. Jeg vil ikke påstå, at jeg 100% forstår alle de mange, tekniske detaljer her - men jeg vil helt bestemt tjekke alle polsko og termineringer inden jeg gør andet.

 

Er der ikke en måde at undersøge om kabling/polsko/forbindelser er fejlfrie på? Kan det ikke måles igennem på en eller anden måde?

 

 

Dog tror jeg at der KAN være noget med kablingen til plotteren (også?) Der er nu nok 1 1/2 kvadrat på ledningen og den virker ret spinkel. Jeg mailede til Simrad og forhørte mig og hvad den korrekte dimension er. De sagde dette:

 

Hej igen

 

Hvis det er under 5 meter ialt, vil 2,5mm kunne klare det, ellers skal du op i noget tykkere (3,5 eller mere).

 

Med venlig hilsen / Kind regards

 

 

 

Men altså - nu får vi se. Jeg vender selvfølgelig tilbage hvis der er noget nyt.

 

 

Andy

[Kurt]

Er der ikke en måde at undersøge om kabling/polsko/forbindelser er fejlfrie på? Kan det ikke måles igennem på en eller anden måde?

Spenningsfall over kontaktpunkt og i ledninger kan måles. Følgende metode kan brukes på både + og - forbindelse til en forbruker enten det er startmotor, baupropell, lamper og alt annet som bruker strøm.

 

Forutsetningen for å kunne måle spenningsfall er at forbruker står på. Skal det måles på baupropell eller startmotor må disse gå når måling foretas.

 

Spenningsfall måles fra + på batteri til + ( evnt - til - )på forbruker for å måle hele lengden fra batteri. Det kan også deles opp i kortere stykker. Eksempelvis mellom batteripol og polsko, mellom polsko og ledning. Det kan også måles fra en ende av en ledning til andre enden. Ved spenningsfallmåling er ideelt resultat 0V. Slik vil det sjelden være. Hvor stort spenningsfall som kan aksepteres kommer an på strømstyrken ( A ) forbrukeren trekker og over hvor lange stykker man måler. Hvis man måler over kontaktpunkter som f.eks batteripol- polsko eller kabelsko og innfesting skal ikke spenningsfallet være mer en noen få hundredels V selv med mange A.

[MajorAndy]

Så tror jeg at jeg har fået løst dette problem - efter en lang, ihærdig indsats i dag.

 

Jeg startede med at måle spændingen på 12-volt-forsyningen til radar/plotter. Den var på 12,7 volt. Så tændte jeg plotteren, hvorefter spændingen faldt til cirka 12 volt ! Herefter tændte jeg radaren, og i et kort sekund så jeg spændingen falde til under 10 volt hvorefter plotteren genstartede. Simrads plottere har en driftspænding på 10-32 volt ifølge specifikationerne men slukker/genstarter altså når spændingen kommer under 10 volt.

 

Jeg inspicerede herefter de kabler, der førte frem til plotteren. Det virkede som om de var ret tykke - men de sidste cirka 40 centimeter var der indsat et stykke kabel, der var mindre - nok 0.75 kvadrat. Der virker som om der var lavet i forbindelse med at der var installeret en repeater på flybridge'en. Her var der sat en samlemuffe og herover her en parallelforbindelse til kablet op til fly'en.

 

Jeg målte spændingen før og efter "0,75"-stykket og der var næsten 0,5 volt til forskel når plotteren og radaren kørte! På et så kort stykke!

 

Naturligvis skiftede jeg det korte stykke ud med et stykke 1,5 kvadrat i stedet og herefter kørte det hele. Hver gang!

 

Altid en fantastisk følelse når man får fixet noget, der har irriteret i lang tid.... :-)

 

Alt dette blot til info - hvis andre skulle få samme problem en dag....

 

 

Andy