Manøvreringsteknikker

[Sjøtummel]

Helt greit det som skrives om å kjøre på springet. Det funker veldig bra om du er fler enn en i båten eller har en vennlig kar på brygga som kan feste tauet for deg. Hva vis du er alene i båten, og ikke har denne vennlige karen på brygga?.

Er det pullerter/påler og lite båter på brygga kan du alltids bli flink til å kaste lasso.

 

Jeg bruker nå og da en båtshake med beslag hvor jeg kan feste fau med en karabinkrok. Egentlig laget for å huke tak i bøyer, men kan selvsagt brukes til å sette et midertidig spring.

 

En alternativ teknikk er å gå rett inn mot brygga, sette baugen forsiktig inntil, og la båten presses mot brygga med motorkraft mens du er i land for å feste line for spring. Det er ikke alltid noen god løsning dersom det er mye strøm eller vind langs brygga, men veldig kjekt dersom det blåser rett ut fra brygga.

 

Er jeg alene i båten hender det at jeg ikke fester lina til baugspringet i baugen, men trekker den bakover til en vinsj. Da kan jeg lett justere lengden og til og med trekke båten litt bakover uten å bruke propellkraft.

Redigert 28.Juli.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[roaldbj]

Det er vanskelig å manøvrere en båt men man kan saktens bli bedre med trening. Noa av det vanskelige er at selv relativt svake naturkrefter i form av vind og strøm kan motvirke det man har kommet frem til er effektiv rorbruk og propellbruk for å legge til eller å gå fra havn. Et råd jeg gjerne gir og som jeg praktiserer ofte selv er å bli kjent med virkning av propell og ror når det er fullstendig vindstille slik at man vet om det eksempelvis fungerer å dreie båten mot BB omkring sin egen akse bare ved rorbruk og forsiktig maskinbruk (kombinasjon forover/akterover). Til tross for at det er endel råd om når rorutslaget skal være størst, dvs før, under eller etter at det er sendt vannstrøm over roret, synes de forskjellige båter å bevege seg ganske forskjellig under disse finmanøvreringene. Baugpropellen er utvilsomt til god nytte, men man bør etter mitt skjønn være forberedt på at den kan få funksjonssvikt, og da er det greit å kjenne andre teknikker for å fø manøvrert båten. Å bruke spring for å legge til eller å gå fra havn har nok mange erfart er nødvendig eksempelvis i områder med sterk strøm som i Fredrikstad og i Mossekanalen. Vi som har to motorer og baugpropell er nok priviligerte fordi vi kan gå sideveis, men jeg har observert at flere nå får akterthruster i tillegg til baugpropell slik at disse også kan bevege seg sideveis.

[jonn]

Hei folkens, endelig ferie.

 

Her kommer et tips som jeg bruker når jeg skal ut fra kaia.

Når en ligger ved kai med siden inntil, og skal ut derfra, det blåser kanskje inn mot kaia,

da er det lurt å bruke spring bakover, bruk bakerste pollert på båten, og feste andre enden i kaia, ikke bruk langt tau.

Fendre godt helt bak, og bakk aktereover, da kommer baugen fint ut fra kaia.

Gammle hurtigruter brukte dette ofte.

 

Jonn

 

[Sjøtummel]

Aktre spring for å vippe baugen ut er veldig kjekt, men på dagens båter som er nesten like brede over hekken som på midten kan det bli litt liten sving på det. Det er likevel greit å prøve det ut for å se hvor godt det virker og hvor sterk vind man kan vippe seg ut mot. Har man vinden på skrå inn forfra så er det bare nødvendig å få baugen så langt ut at vinden skyver den videre.

[Windy37GM]

Når det komer til øving prøv følgende:

Finn deg en stake. Helst med god dybde rundt :-) Øv deg på å legge til med baugen helt perfekt inntil først. Neste trinn er legge til longside osv. Øv deg mange ganger, og du blir dritgod eterhvert. Fordelen med en stake er at hvis du gjør noe feil og treffer den sier det bare "boooing" og den flytter seg. Feiler du ved en brygger blir det fort litt plastarbeide på vinteren. Ute ved Vallø (hvor vi har båten vår) er det en og annen gang jeg ser en svær jæ*** av en båt som øver seg. Det gir god trygghet når du skal legge til :-)

 

En annen ting er det som roaldbj nevner: alle båter med drev/påhenger kan rotere om sin egen akse uten problemer når det er vindstille. Det krever en del ratting og giring, men fungerer fint (jeg kaller det å danse med båten min :-) . Da trenger du ikke baugpropell i det vanlige manøvreringsliv, men kan bruke den når noe går galt. Jeg har aldri eid båt med aksel, så om det funker der vet jeg ikke.

 

btw: hvorfor skal man stå når man legger til? Ihvertfall i de båtene jeg har eid er det myyye vanskeligere å bruke rattet, gir/gass er mer krøkkete når jeg står...

 

Joda310

Redigert 28.Juli.2007 av Joda310 (see edit history)

[roaldbj]

Jeg har også erfaring med aktre spring. Noe av det verste for meg er sterk pålandsvind når jeg ligger longside. Opplevde engang at baugpropellen var alt for svak til å hjelpe til med aktre spring. Eneste mulighet jeg fant ut av den gangen var fremre spring og å bakke meg opp mot vinden. Var da alene ombord og det var en slitsom affære. Dengangen fikk jeg oppleve hvor godt motorbåter bakker mot vinden, hele kjølen blir roret. En fantastisk opplevelse der jeg sleit alene i kulingen.

[Skipper Worse]

Det som er synd at de som er under "gjennomsnittet" sjelden får hjelp når de trenger det når de skal legge til. Mange synes det er bedre å ha henda i lomma og se på mens det kan gå galt.

 

 

De du snakker om her, er de underpriviligerte som aldri fikk gå på søndagsskole da de var små. Vi andre har for lengst lært å "gjøre mot andre ..."

 

Senest i går måtte vi "springe" oss inn til flytebryggen på Husnes. Vinden var fra bryggen i ca. 30 graders vinkel, det høljet trollkjerrringer og sikten var så som så med regndråper store som halvlitersglass fykende fra alle kanter. Mens vi gjorde klar, kom en allerede for lengst fortøyd skipper i bar overkropp (!) til unnsetning og håndterte springen. Vi var meget takknemlig for det, selv om vi nok hadde klart oss alene (hopp kjerring, hopp...). Eneste minus var et litt ublidt møte med en liten T-formet stålpullert, da vinden tok baugen inn mot bryggen i stedet for ifra bryggen under et lite øyeblikks uoppmerksomhet.

 

Neste gang blir det heller bruk av Skipper Worses Karmsund Special Methode: Spring fra baugen og forover --bakker så imot med utvendig motor og voilà: Man ligger perfektuelt longside. Meget god metode når strøm/vind er langs bryggen; derav benevnelsen.

[Bitteliten]

Jeg forsøker alltid å hjelpe andre som legger til. Kona sier at jeg er litt vel hysterisk på dette - slenger til og med fra meg Motorboat and Yachting for å hjelpe Jeg synes det er god folkeskikk

 

Skjønte i sommer at ungene tar etter - dattera slang fra seg shampo og håndkle på vei til dusjen for å hjelpe en seilbåt som skulle legge til. Hun hadde både flytende maskara langt nedpå kinna og bustete hår, men det var viktigere å hjelpe seilbåten.

[Skipper Worse]

slenger til og med fra meg Motorboat and Yachting for å hjelpe

 

 

Det synes jeg virker som å gå litt for langt. Med mindre det er ved tredje eller fjerde gjennomlesning.

[MajorAndy]

OK - hvordan vil i så løse min "hade-situation": Tillægning longside i STÆRK medvind (fx 12-15 m/s) og altså med vinden 90 grader på kajen (så hvis kajen løber nord-syd så kommer vinden fra vest)

 

Jeg har efterhånden en løsning på de fleste problemer, men denne driller. Jeg prøver at nærme mig stille og roligt med vinden - det vil sige, at jeg sejler i 90 graders vinkel mod kajen MED vinden mens jeg af og til sætter i revers for at holde hastigheden nede. Når stævnen (for-enden) er tæt på kajen hopper gasten i land og gør fast hvorefter jeg drejer roret. Men så tager vinden i overbygningen og på trods af kort afstand svinger båden nu rundt og banker agterenden hårdt ind i kajen på en ukontrolleret og uprofessionel måde.

 

Er der en bedre måde at gør dette på?

 

 

Dansken

[Bitteliten]

Har man et valg legger man alltid til mot vinden - ikke med. Samme gjelder om det er strøm.

 

Om det er vind som presser båten inn mot brygga da fendrer vi ekstra godt, jeg sier i fra til mannskapet at båte kommer fort inn, og jeg bruker baugpropell og drev til å bremse farten innover. Jeg legger meg da longside noen meter utenfor brygga og lar vinden drive båten inn mot der vi skal - mens jeg korrigerer båtens posisjon om nødvendig

 

Baugpropellen er grei - den bruker jeg da utover. Akterenden er litt mer tricky - men jeg bakker gjerne med roret fullt utover - bare litt på ytterste motor - noen sekunder om gangen. Men det viktigste er gode fendere og at ingen forsøker å ta i mot båten mot brygga. Bak har vi alltid en stor blåse som festes i pullerten bak - nettopp for å ta i mot akterenden som jo er den tyngste delen av båten.

 

En annen regel som gjelder hos oss er at jeg ber folk som tar i mot tauet å ikke dra i båten for å få den på plass. Jeg opplever at jeg har mye mer kontroll om jeg selv kjører båten helt inn til kai.

Redigert 28.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[baatsman]

Ikke gjør som han som tok siden vår for 2 dager siden. La inn til longside med skruer

ut av fenderlisten, selvfølgelig uten fendre.

 

Dette må repareres, men venter til sesongen er over. Forsikrings-sak.

 

Egentlig helt på trynet. Alle kan gjøre feil men å glemme fendre . Om noen

er uheldig i en manøver, er faktisk bedre. Det kan skje.

[Spinner]

Neste gang blir det heller bruk av Skipper Worses Karmsund Special Methode: Spring fra baugen og forover --bakker så imot med utvendig motor og voilà: Man ligger perfektuelt longside. Meget god metode når strøm/vind er langs bryggen; derav benevnelsen.

 

Den kan du vel neppe kalle opp etter deg selv....det er vel slik de fleste gjør det.

[Astor]

Jeg vil gå så langt å si at det finnes ikke noen spesifikk oppskrift på hvordan man skal legge til eller forhale. Været, vind, strøm gjør hvert tilefelle unikt.

 

Skal jeg legge til inn mellom to båter med fendre ute lar jeg mine bli ligende ombord til vi er vel fortøyd. Ellers henger jeg meg fast i nabobåten hvis det er trangt.

Skal man legge seg longside er det vel normalt av oss å forberede med fendre ute mot brygga. Ha tampene klare i begge ender.

 

 

Normalt sett bruker jeg aldri baugpropell i egen havn. Lørdag var unntaket. Et voldsomt vindvær kom feiende mens jeg forhalte. Baugen dro avsted inn i havna og eneste utvei var å kjøpe trøsteren, som så vidt greide å bringe oss i balanse den rette veien. Til tross for at jeg har en overdimensjonert trøster.

 

 

Det finne smange velmenende råd, men det viktigste for hver enkelt er å trene. Og deretter huske hva man har gjort. Til slutt blir dette gode erfaringer på et lykkeligere båtliv.

[baatsman]

Normalt sett har jeg fendre på begge sider når jeg ligger longside, i dette tilfellet var det meldt sterk

vind. Derfor har jeg fendret med 2 kuler og 4 fendre inntil bryggen. Har da kun 1 fender på utsiden. Dette for å vise at det kan legge båter inntil. Vanlig folkskikk er da at de som legger seg utenpå kommer med fendre.

 

Som Astor skriver, er untakene da f eks du skal inn i en trang passasje mellom 2 fendredebåter. Da kan en ofte justere til fendre i etterkant. Men dette bestemmes av båtstørrelser+ hvordan fendrende

henger på båtene. Det viktigste er å vurdere situasjonen, samt meddele "mannskapet" hvilken måte

man har tenkt å legge til på.

[Skipper Worse]

Neste gang blir det heller bruk av Skipper Worses Karmsund Special Methode:

Den kan du vel neppe kalle opp etter deg selv....det er vel slik de fleste gjør det.

 

:lol:

 

Nei, du sier ikke det? Det hadde jeg aldri trodd!!

[roaldbj]

Både i Tyskland og Danmark ser jeg at mange legger alle fendrene side på den siden hvor de skal fortøye dersom de legger seg longside annen båt. Jeg har med mange fendre og legger som regel 4 kulefendre på siden som er fri. Dermed slipper jeg som regel ubehagelige episoder med harde tilstøt.

En annen sak: når det gjelder bruk av maskinkraft ser jeg at noen har vane med å bruke mye maskinkraft når de legger til, mens andre - inklusive meg selv - bruker minst mulig maskinkraft ved tillegging. Jeg er lært opp i en tradisjon hvor man skal være forberedt på at overføring mellom hendler og motor ikke alltid virker 100 %. Antar at flere her på BP har synspunkt på maskinkraft ved tillegging. Ellers er det vel som Astor sier. Ofte er det små variasjoner i tillegging og forhaling som gjør at man må endre teknikk. Mitt inntrykk er at det er de mer erfarne seilerne som benytter spring, mens nybegynnerne og de som ikke har prøvd ut vannets og skrogets bevegelsesegenskaper unnlater dette fine prinsippet, enten det er med aktervendt eller baugvendt spring.

[Avmønstret2]

Mitt inntrykk er at det er de mer erfarne seilerne som benytter spring, mens nybegynnerne og de som ikke har prøvd ut vannets og skrogets bevegelsesegenskaper unnlater dette fine prinsippet, enten det er med aktervendt eller baugvendt spring.

 

Hva er spring?

 

P

[roaldbj]

Jeg leter etter en god tegning. I prinsippet er en spring en trosse/tau/fortøyning som går fra et punkt omtrent midt på båten og fremover eller bakover. Vanligvis legger man et fortøyningstau fra baugen og noe fremover på kaien, og et annet fra akterenden av båten og noe bakover. Spring legges nærmest motsatt og hindrer båten fra å gå frem og tilbake. Leter nå etter tegning.

[Sydvesten]

Vi har med stort hell brukt baugspring i sommer og det har fungert utmerket... gjorde ett forsøk på å bringe baugen gjennom vindøyet med en vind som kom inn en 10-15 grader relativt om styrbord baug på Malmön, men det gikk ikke.. da ble det baugspring som ble løsningen og bakket opp mot vindet ved å snu båten en 170 grader. Jeg ser med alltid ut et par alternativer, er greit å ha en alternativ løsning om nummer en ikke funker som planlagt, må planlegge dette uten baugpropell.. Problemet er å få kommunisert hva jeg tenker ovet til resten av mannskapet.... det er vistnok ikke alltid like enkelt i følge skipperfruen, selv om jeg tror de skjønner hva jeg tenker..

 

For øvrig så er jeg enig med Sjøtummel?? tror jeg det var som kommernterte PBO sine fine artiktikler om tillegging og forhaling.. leser disse med stor interesse..

Redigert 28.Juli.2007 av Sydvesten (see edit history)

[roaldbj]

Her er en lenke til beskrivelse av Jon Winge:

http://www.baat.aller.no/baatweb/bm.nsf/c1...0e?OpenDocument

og her er en annen fra VG som viser på foto hva som er brest og spring.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=126125

[roaldbj]

Trondheim båtforening har også laget en fin side:

 

http://www.trondheim-baatforening.no/fortoyning.html

[roaldbj]

For øvrig så er jeg enig med Sjøtummel?? tror jeg det var som kommernterte PBO sine fine artiktikler om tillegging og forhaling.. leser disse med stor interesse..

Fullstendig enig - for de som ikke har eldre utgaver av PBO kan det være greit å se litt i Nigel Calders Boatowner's Practical and Technical Crusing Manual. Jeg har lært mer av denne boka enn av noen andre lettleste magasiner. Dette er en gjennomarbeidet bok av en som har seilt mye. Boka fåes både fra Nautisk Forlag og på de vanlige internettstedene, eks. Amazone

http://www.amazon.co.uk/Boatowners-Practic...l/dp/0713661275

[Bitteliten]

Når vi nå først er inne på hvordan vi skal tjore båtene våre - jeg har en tendens til å irritere meg over rykking i fortøyninger. Kom over noen strekkavlastere som kan klipses inpå tau ved behov

Finnes på Viking Yachting. Her er det de skriver

Den nya tidens ryckdämpare/förtöjningsfjäder för mjuk och säker förtöjning . Monteras enkelt och blixtsnabbt på linan, som inte behöver någon fri ända utan bara ett minimalt slack. Passar till alla linor upp till 20 mm (samt även band). Tillverkas av ett väderbeständigt gummiliknande material med extremt goda töjegenskaper, som återtar sin form utan att mattas. Fjädringsrörelsens längd bestäms av antalet Bungy på linan. Rekommendation: Förtöjningsplats med utsatt läge: 4 - 5 st Bungy. Förtöjningsplats med skyddat läge: 2 - 3 st Bungy. Är liten och behändig (ca 7x4x4 cm). Passar till alla typer av förtöjningar - fasta som tillfälliga och även ankar- och bojlinor - samt är helt suverän vid jolle och (bil!) bogsering.

 

VI har 4 stk av disse ombord - veldig kjekt

[roaldbj]

Jeg tror nok det er bra forslag Bitteliten. Jeg har brukt det samme opplegget i flere år. Men når det virkelig blåser mye og man ligger ved kai, enten longside eller i bås med krysskobling foran og akterut, er det nok kvaliteten på fortøyningstauene som virkelig gjelder. Jeg har forsøkt mye "rart" opp gjennom årene. Har brukt "pene tau" - dvs pene å se til, og hamptau. Min erfaring er at det er hamptauene som gir de smidigste bevegelsene om natta når kulingen river i som verst. Men - hvem har plass til hamptau i dag? Det høres sikkert rart ut, men når jeg er alene i båpten og det er kuling utsikter på vestkysten av Sverige leter jeg etter SXK bøyene. Der føler jeg meg mest trygg.