Manøvreringsteknikker

[roaldbj]

Jeg har lett litt etter dette temaet på BP -

Skriver dette fordi en seilbåt nettopp fikk noe vansker med sterk vestlig vind. Vi hadde heldigvis stolper (slike som ofte benyttes i Danmark) i baugen som hindret båten i å blåse mot oss. Synes synd på seilbåten - hadde ikke baugpropell, og tydeligvis ikke spesielt vant med å komme seg ut av situasjon med pålandsvind. Jeg foreslo å bruke spring for å komme ut av problemet. Alternativet var å seile noe bakover og få større vinkel mot vinden. Etter endel tid valgte han det siste. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å legge til. Det som ellers forundrer meg endel er hvor mange båter som legger til uten å ha lagt ut fendere. Jeg synes i sommer å ha observert mer enn tidligere forskjeller på erfarne seilere, som gjerne legger ut 4 - 5 fendere på tilliggeingsside, i forhold til de som ikke finner frem fendere engang. I år har jeg vært nøye med å legge fendere på utsiden av båten. Videre har jeg den siste uka lagt mye merke til de som beregner vinden i forhold til de som ikke synes å ta hensyn til at vind er et viktig element ved tillegging. Nabobåten fikk for tre dager siden en stor skjønnhetsskade i baugen grunnet en motorbåt som ikke beregnet vinden. Jeg er glad jeg har to stolper foran som tar imot båter. Hittil har det vært 7 båter som har endt opp mot disse stolpene de siste dagene. Stolpene gjør at jeg har bekymringsfrie timer på land. I morgen blir det besøk på et maritimt museum i Limfjorden.

[kes]

Ref. kommentaren om manglende fendre. Jeg synes også å ha observert dette stadig økende fenomenet. Noe av det tåpeligste jeg ser er en person som står ombord eller på kaien med ræva i været og tviholder på en båt mens resten av besetningen springer rundt og leter etter fendre og fortøyningstau! Og disse har jeg sett mange av så langt i sommer.

Kan det komme seg av at de ønsker å bli våte kun en gang?

[Bitteliten]

Erfaring Erfaring Erfaring er det første jeg tenker.

 

Stadig vekk blir jeg imponert over noen som er så målbevisste og forberedte når de går til kais. Like imponert er jeg over de som aldri er forberedt på tross av erfaring.

 

Vi forbereder oss alltid når vi går til kais. Henger ut 3-4 fendere i rett høyde på hver side, tauene er på plass foran og bak, og skal det ankres så er vinsjen klar. Når vi da går til kai er det ro i båten, alle vet hva de skal gjøre og vi går sakte til kais. Litt militær orden - men det fungerer for oss.

Redigert 27.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[avmønstret5]

Det er mange flere uerfarne båteiere i dag en noen gang tidligere. Det er skummelt når en anskaffer seg en stor båt uten noen særlig erfaring, og legger sin opplæringsperiode inn i travleste ferietiden. Dette aktualiser obligatorisk opplæring og det er vel et spørsmål om en ikke også bør se på praktisk opplæring over en vis båt- og hk-størrelse. Når det gjelder mannskapets rolle er har vel skipper også et ansvarlig for å lære disse opp, men er han/hun på bærtur så hjelper det lite.

Men jeg også i sommer sett veldig mange dyktige båtfolk som har manøvret til gullmedalje både med og uten baugprop.l

[VO`n]

Men jeg også i sommer sett veldig mange dyktige båtfolk som har manøvret til gullmedalje både med og uten baugprop.l

 

Artig å se på de som er over "gjennomsnittet" som manøvrerer som du sier til den store gullmedalje. Lett å se det er mange års erfaring som ligger i grunn...

Det som er synd at de som er under "gjennomsnittet" sjelden får hjelp når de trenger det når de skal legge til. Mange synes det er bedre å ha henda i lomma og se på mens det kan gå galt.

[motorbåd]

Skriver dette fordi en seilbåt nettopp fikk noe vansker med sterk vestlig vind. Vi hadde heldigvis stolper (slike som ofte benyttes i Danmark) i baugen som hindret båten i å blåse mot oss. Synes synd på seilbåten - hadde ikke baugpropell, og tydeligvis ikke spesielt vant med å komme seg ut av situasjon med pålandsvind. Jeg foreslo å bruke spring for å komme ut av problemet. Alternativet var å seile noe bakover og få større vinkel mot vinden. Etter endel tid valgte han det siste. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å legge til. Det som ellers forundrer meg endel er hvor mange båter som legger til uten å ha lagt ut fendere.

 

Uden at tage stilling til generel brug af fendere har jeg følgende kommentar.

Specielt når der er pæle ( stolper), er det ingen fordel for den indgående båd at bruge fendere da de ofte vil hænge fast i pælen med deraf tab af kontrol over båden. Det er derfor vigtigt at bådene som allerede er på plads har fendret godt af.

 

Hilsen Michael

[MajorAndy]

Utrolig enig med Michael overfor: MANGE gange har jeg hængt fast mellem pæle på grund af en fender. Nu prøver jeg at få dæksgasten til at gøre fenderne klar men lægge dem på dækket for så at skubbe dem ned så snart båden er igennem "porten". Fungerer fint når der ikke er så meget vind - men det er selvfølgelig en anden sag når det blæser.

 

En person på bådene i hver side er den største hjælp - og det ser man heldigvis oftest!

 

Dansken (den anden)

[Hansi]

Toppen av kransekaka opplevde vi i småbåthavna i formiddag. En flunkende ny Princess 42 med KNS i hekken skule legge fra. Den lå alongside en betong flytebrygge. Vind ca 10 - 12 m/s. Røsket med seg begge pullertene den var fortøyd til og de var solide. Bakket inni båten bak og knuste motordekselet på en 200hk utenborsmotor + noen plastskader i tillegg. Kom seg ut fra brygga og kjørte selvfølgelig fortøyningene inn i propellene. Helt villt. Gjett om det var en som var flau da han noen timer senere ringte og lurte på om vi ville ha pullertene igjen. Det ville vi selvfølgelig. Tror nok at vedkommende fikk litt angst da det begynnte å butte mot, i tillegg var vi noen som observerte hendelsen. Gjorde vel ikke saken noe bedre. Ikke det at vi harselerer men episoden var litt spesiell. Uhell kan skje oss alle, og det før vi aner. Men som sagt så tror jeg det har noe for seg å gjøre seg kjent med båt, maskineri og manøvrering i forskjellig type værforhold. Mange kunne vært spart for uheldige episoder hvis de hadde lært båten ordentlig å kjenne før de legger ut på tur.

Redigert 27.Juli.2007 av Hansi (see edit history)

[Bitteliten]

Jeg tror også at om man er klar over hvordan man kan styre hekken og baugen på båten ved å bakke lett med motoren kan komme langt i å komme seg rundt trange hjørner. Vi klarer oss stort sett uten baugpropell ved å bruke denne teknikken. Baugpropellen bruker jeg i trange havner der det er fare for at vi skal få tau i propellen (feks på Lilla Bomman og i Tanumstrand)

[Jawik]

Lett å se det er mange års erfaring som ligger i grunn...

Ikke nødvendigvis mange års erfaring. Bortsett fra at de har tatt seg tid til å bli kjent med akkurat sin spesielle båt. Tar man seg tid til dette kan man etter hvert utføre mirakler. Uansett hvordan været påvirker båten. Da nytter det ikke å bare basere seg på helgeturer. En må utføre operasjonen i all slags vær. Da kommer resultatene . God og trygg .

[topa]

Jeg tror også at om man er klar over hvordan man kan styre hekken og baugen på båten ved å bakke lett med motoren kan komme langt i å komme seg rundt trange hjørner.

Bitteliten:

Kan du forklare i detalj hvordan du gjør dette med stiv aksel rundt trange hjørner.

[Bitteliten]

Nei, ikke med stiv aksel - hverken på ene eller andre måten med mindre du har meget stor ror som mot normalt faktisk fungerer - som feks på en seilbåt. Men teorien er jo slik at om du bakker mot stb så går baugen mot bb. Men det hele forutsetter som sagt at man har et ror som virker når man bakker. Alternativt kan man basere seg på at hekken kaster motsatt av propellens roteringsretning. Det kan ikke vi som har duoprop som roterer mot hverandre.

 

Naboen har en Hr 35 Rassumus fra 1970 omtrent - og hans båt bakker bare rett bakover - begrepet å jokke seg frem fikk et nytt innhold da jeg så han bakke ut av båsen på Hankø gjestehavn Han skal sette inn baugpropell i vinter

 

Så en NordWest 420 med IPS i sommer - det så nesten for enkelt ut.

Redigert 27.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Roy_Hasla_26]

Trådens navn, manøvreringsteknikker, frister meg til å stille et spørsmål, selv om tråden til nå mest dreier seg om manøvrering ved tillegging av seilbåt:

 

Har hatt forskjellige båter med båtplass i elv det meste av mitt båtaktive liv. Hadde fra 88" til 04" Skibsplast

19 fot med påhenger. Absolutt ingen problem å komme ut og inn av båtplassen.

 

Båtplassen har wire bak til akterfortøyning av båtene. Fra wire er det festet akterfortøyninger til hver enkelt båt.

Kjøpte 26 fot sjekte i 04" og er kommet litt mer i nåden på naturkreftene.

Spesielt i sommer med mye vannføring i elva og mye vind som virker i samme retning som elvestrømmen.

Båten ligger slik at strømmen og den omtalte vinden kommer fra styrbord side.

Har høyredreiende propell, så tillegging er ingen problem, må bare dosere farten slik at jeg slipper å slå revers idet jeg glir til land. Dersom jeg slår revers for å bremse, siger akterenden nedover.

 

Å komme ut av plassen samt komme fri av nabotauene før elvestrømmen og vinden tar tak i båten kan være en utfordring.

Å bruke revers er uaktuellt, idet propellen dreier mot venstre vil propellens dreieretning, sammen med vind og strøm, føre båtens bakpart så langt mot styrbord at den huker i fortøyningstauene.

Når naturkreftene kun består av strøm, går det greitt å trekke båten ut for hånd til den er fri av fortøyningene.

Når kraftig vind virker sammen med strømmen er båten for tung å dra fri med bare håndmakt, og da blir manøvren litt gambling.

 

Har noen erfaring med liknende utfordringer?

Gode råd imøtesees med takk.

[Bitteliten]

Det gode rådet er å lære seg å legge til og trekke fra med spring. Lærer man seg det er det "hur enkelt som helst" å legge til longside og å gå fra. Krever et godt spring og en stor fender langt frem på båten for å unngå riper.

[Roy_Hasla_26]

Glemte muligens å presisere at båtene ligger med baugene mot elbebredden og akterenden ut i elvestrømmen, og at omtalte fortøyningswire til akterfortøyningene går paralellt med elvebredden 12 - 15 meter fra land.

Som sagt kommer elvestrøm fra SB.

[Amalie]

Interessant det der med å legge til / trekke fra med spring. Kunne du gi oss noviser en innføring i hvordan det gjøres Bitteliten? /Amalie

[Sjøtummel]

Manøvreringsteknikker, ut over å bruke forre spring, er ganske avhengig av båt, propeller(e), ror og kjøl. Beste råd er å prøve seg fram med egen båt, og kanskje lete opp folk med lignende båt og spørre om hint og tips.

 

Mitt favorittbåtblad, Practical Boat Owner, har ofte små artikler med tips om forkjellig manøvreringsknep ved tillegging.

 

Det som er en merkbar endring fra "gamle dager" er at det er litt færre som tilbyr en hjelpende hånd ved tillegging. Det kan komme av at mange båter er blitt såpass store at det er færre som tror de kan hjelpe, og det kan komme av at det er flere som ikke ønsker hjelp. Hva vet jeg. Sommerens underligste opplevelse var å legge til mellom to båter hvor de som var i den ene båten var på plass med en gang og sørget for fendring mens de som var ombord i den andre båten lå på dekk og tittet halvinteressert med hver sin pilsboks i hånda. Ikke en fender ut, ikke et tilbud om å ta imot en line. Vel, når jeg kommer inn fra seilas pleier jeg uansett å spyle dekk og dekksutstyr Nå og da er det litt fristende å være litt uheldig.

[Bitteliten]

Interessant det der med å legge til / trekke fra med spring. Kunne du gi oss noviser en innføring i hvordan det gjøres Bitteliten? /Amalie

Litt vanskelig å forklare uten tegninger eller å vise. Jeg lærte det av kona som hadde vært på seilkurs.

 

Forsøker å forklare:

Man skal legge til longside

Fester et tau i pullert i baugen - på den siden som skal være inn mot brygga

Man fendrer baugen godt - gjerne med en blåse.

Man går med baugen rett inn mot der man skal litte.

En person går i land med tauet - og fester dette som et spring fra baugen - dvs fra baugen og akterover langsmed der båten skal ligge.

Så kjører man båten langsmed brygga slik at springet strammes. Man må da tenke på hvilken vei man skal svinge for å presse hekken inn mot brygga - dvs at man svinger utover. Baugen holdes på plass av springet - og roret presser baugen inn mot brygga

Når båte vha spring og motorkraft ligger longside fester man resten av fortøyningene - motor og ror står i samme posisjon og presser hekken inn mot brygga

 

Når man skal gå fra kai gjør man det samme - bare motsatt. For å få hekken ut styrer man baugen mot brygga. Fenderen tar av for støten mot brygga, hekken presses ut. Når hekken er fri bakker man ut.

 

Litt mer om temaet her

 

Og her er en link med illustrasjon også - og mange andre fine tips

 

Vi kan nesten få båten vår til å få helt sidelengs ved å kjøre motorene hver sin vei og bruke baugpropellen.Båten sklir litt fremover - men ikke mye. Klart enklere enn mange andre ror/propell løsninger å manøvrere. Men det kreves trening - akkurat som alt annet. Og alle gjør feil - og heldigvis har vi gode fendre og klare ordre om at ingen skal ofre føtter eller hender for å ta i mot båten,

Redigert 27.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Sjøtummel]

Bruker en litt annen strategi enn Bitteliten. Går nesten rett mot brygga, men svinger av slik at jeg ender opp på skrå (eller helt i parallell med brygga om jeg har litt flaks). Fendrer på den siden som skal inn på brygga, men om jeg har en person som kan stå nær baugen og holde en blåse som dermed kan plasseres akkurat der baugen går inn til brygga er alt litt enklere. Lina som brukes som spring er festet i baugen, og om det er pullerter på brygga lages det ferdig løkke på springet så det kan festes raskt. Lengden på springet er slik at løkka er like bak båtens midtpunkt eller bredeste punkt om dette er litt bak midten. Blir linen til springet for langt risikerer du at baugen blåser ut. Når springet er fast gis ror for å presse akterenden mot brygga. Deretter er fortøyes båten med alle liner før motoren settes i fri.

 

En manøvreringstriks for båter med ror er å vente med å slå bakk før man faktisk skal stoppe opp. Det krever litt erfaring med å tilpasse farten mot brygga. Grunnen er at det ofte kan bli litt turbulens i vannet som gjør at roret mister litt styreeffekt. (Dette er svært avhengig av båttype.)

 

Et fortøyningknep jeg bruker med utrenet mannskap eller når jeg får hjelp av ukjente på land er at linen jeg bruker til springet har en annen farge. Folk kan vanligvis gjøre så mye dumt de vil med de andre linene, bare springet er satt - og springet blir fort kritisk om det er trangt på brygga.

 

Det mest imponerende med å bruke spring er at du og mannskapet med litt trening kan lukeparkere båten med minimal klaring til båten foran og bak, selv om det blåser litt. (Når jeg ser en båt som er minst like lang som min gå ut fra en brygge er jeg nokså sikker på at jeg skal få plass. )

[avsluttet]

Å komme ut av plassen samt komme fri av nabotauene før elvestrømmen og vinden tar tak i båten kan være en utfordring.

Å bruke revers er uaktuellt, idet propellen dreier mot venstre vil propellens dreieretning, sammen med vind og strøm, føre båtens bakpart så langt mot styrbord at den huker i fortøyningstauene.

 

mener du ikke mot babord? ..siden du skriver at strømmen kommer fra styrbord.

 

husker ikke om jeg har høyre eller venstregående propell, men har opplevd problemet selv, bakker jeg ut av båsen sånn uten videre kan babordsiden gni seg godt mot uteliggeren pga propellvirkningen.

 

skal jeg bakke ut på den måten begynner jeg alltid med å gi et kort støt forover med fullt babord ror, det presser akterenden godt ut mot styrbord.

 

Og gir jeg støt frem og tilbake noen ganger etterhverandre - med fullt babord ror , og uten hindringer vil skuta rotere mot urviseren.

[avsluttet]

det blir som å gå ut akterenden, bare uten spring. Det går an å gjøre det uten spring bare man ikke går forover for lenge

[Roy_Hasla_26]

Mente selvfølgelig babord, sorry.

 

Skal teste din metode den høres bra ut.

 

Hadde en litt vill ide som jeg ikke vet om funker:

Feste tau i båten, deretter i land og så tilbake til båt.

deretter sette båten i revers på tomgeng og låre den langsomt med tauet , mens propellen i revers holder båten på rett kjøl bakover?

Når jeg er fri av wire og akterfortøyninger, slippe tauet og plukke det ombord.

Eller vil propellretningen igjen presse bakstussen mot babord?

Denne metoden tenkte jeg kunne anvendes når strømmen er sterk og vinden står samme veg.

Noen som har testet dette eller virker det for teoretisk?

[avsluttet]

, mens propellen i revers holder båten på rett kjøl bakover?

 

ja, og oppdaget jeg et arti fenomen for første gang med min fars tidligere saga27 for masse år siden, lå akkurat på denne måten og gikk i revers med tau i baugen, og fast i land. Det gikk helt fint å få den til å ligge stabilt, men det er viktig å være oppmerksom på at man gir motsatt ror i den retning båten skal sige.

 

babord ror= båten siger mot styrbord, og motsatt. dette har vel med at båten vrir seg i forhold til tauet.

[Vågen]

Hadde en litt vill ide som jeg ikke vet om funker:

Feste tau i båten, deretter i land og så tilbake til båt.

deretter sette båten i revers på tomgeng og låre den langsomt med tauet , mens propellen i revers holder båten på rett kjøl bakover?

 

En kompis bruker (omtrent) denne metoden for å bakke seg ut av båthavnen der han ligger. Der er trangt bak til neste brygge, og med litt vind driver han gjerne feil vei med baugen. Han har et tau som han ikke berger, men slipper i vannet, kanskje ikke så populært dersom der er sterk strøm på stedet? Hvis tauet når fra land og helt akter på båten (og litt til kanskje), burde det være langt nok til at du klarte å styre båten ut rett vei (enten det er rett akterover eller du trenger å tørne samtidig), hvis du står omtrent midt i båten og styrer.

 

Din idé er jo omtrent det samme, du kan jo rigge til opplegget når du legger til, spring må/bør du jo ha uansett?

[princess32]

Helt greit det som skrives om å kjøre på springet. Det funker veldig bra om du er fler enn en i båten eller har en vennlig kar på brygga som kan feste tauet for deg. Hva vis du er alene i båten, og ikke har denne vennlige karen på brygga??.

 

Man må her tenke litt på vekt. Hvor er båten tyngst?, hvor er det mest sannsynlig at båten vil drifte??. De fleste båter er tyngst i hekken, derfor vil som regel ikke hekken drifte først av. Det er så klart baugen som vil drifte av først, det er jo den som er lettest og den har jo som regel minst vann under seg. Dette er jo en hovedårsak til å montere baugpropell?.

 

Når du går inn til ei kai med drev: Hvilken vei propellen går har lite å si. Grunnen til det er at du styrer propell strømmen også akterover. Det er jo bare underhuset på en påhensmotor.

 

Skal du legge til longside med en båt som har drev er dette såre enkelt.

 

Si at vi skal legge til med babord side til kai. Gå inn med cirka 45 graders vinkel på kaia. Når du så nærmer deg kaia setter du spaken i fri. Drei så rattet mot babord. Da kan du sive inn mot kaia uten at båten endrer rettning. Når båten nærmer seg kaia slår du bakk. Hekken vil da dra seg inn mot kaia og bauen i fra. Fordelen med baugpropllen da er at du kan hjelpe baugen inn mot kaia.

 

Med styrbord side til kai blir det så klart motsatt.

 

Dette må jo prøves ut fra båt til båt kan være store forskjeller.