Manøvreringsteknikker

[Sleipner93]

Toppen av kransekaka opplevde vi i småbåthavna i formiddag. En flunkende ny Princess 42 med KNS i hekken skule legge fra. Den lå alongside en betong flytebrygge. Vind ca 10 - 12 m/s. Røsket med seg begge pullertene den var fortøyd til og de var solide. Bakket inni båten bak og knuste motordekselet på en 200hk utenborsmotor + noen plastskader i tillegg. Kom seg ut fra brygga og kjørte selvfølgelig fortøyningene inn i propellene. Helt villt. Gjett om det var en som var flau da han noen timer senere ringte og lurte på om vi ville ha pullertene igjen. Det ville vi selvfølgelig. Tror nok at vedkommende fikk litt angst da det begynnte å butte mot, i tillegg var vi noen som observerte hendelsen. Gjorde vel ikke saken noe bedre. Ikke det at vi harselerer men episoden var litt spesiell. Uhell kan skje oss alle, og det før vi aner. Men som sagt så tror jeg det har noe for seg å gjøre seg kjent med båt, maskineri og manøvrering i forskjellig type værforhold. Mange kunne vært spart for uheldige episoder hvis de hadde lært båten ordentlig å kjenne før de legger ut på tur.

 

Er det så rart? Nå til dags kjøper man jo bare en båt på 40fot uten noen som helst erfaring med manøvrering! Jeg ser ofte slike som kommer i 20fots båter med 200hk bakpå og de kan jo ikke manøvrere inn til kai? Med små båter går det som regel bra for disse er litt lettere å "dra" frem å tilbake. Jeg sier for all del ikke at alle er slik men mangen av er slik som dette. Håper noen er enige med meg

 

For innlegging gjør jeg litt forskjellig. Har jeg med en hjelper lager jeg til en tau foran å bak. Da ber jeg hjelperen gå i land og ihvertfall holde tauen foran om han/hun ikke kan knytte skikkelig til jeg har fortøyd bak. Er jeg alene gjør jeg dette selv visst det er lite vind. Visst ikke er det bare å sette en spring fra pullerten foran å feste denne i kaien for å så "dra" seg forsiktig inntil med motorkraft. Det som er litt dumt er at denne metoden ikke fungerer så bra når pullerten står i midten foran på dekket. En halegatt hadde kanskje gjordt seg?

Redigert 28.Juli.2007 av Sleipner93 (see edit history)

[MajorAndy]

En annen sak: når det gjelder bruk av maskinkraft ser jeg at noen har vane med å bruke mye maskinkraft når de legger til, mens andre - inklusive meg selv - bruker minst mulig maskinkraft ved tillegging. Jeg er lært opp i en tradisjon hvor man skal være forberedt på at overføring mellom hendler og motor ikke alltid virker 100 %. Antar at flere her på BP har synspunkt på maskinkraft ved tillegging.

 

Så enig!

 

I sommer så jeg flere gange både (især sejlbåde) lave hvad jeg nu kalder en "Norsk Tillægning". Den består af at komme i ret høj fart ind mod molen (eller ind mellem pæle/andre både) og i sidste øjeblik slå bak med stort rabalder. Det ligner den måde man lægger til ved købmanden/tanken i skærgården i sin 12-fods jolle med en 10 hesters Johnson på hækken....men altså overført til stort format.

 

Når jeg skriver "Norsk tillægning" er der fordi det faktisk var overvejende Nordmænd der brugte den. Det kan jo være et tilfælde...men i havnen i Kallö-Knippla så jeg hvordan den kommende generation af Nordmænd øvede sig i deres gummibåde. Ind mod molen i fuld fart - og REVERS!

 

En anden version var når lange sejlbåde skulle vende mellem de smalle båd-rækker i Marstrand havn. Ingen bovpropel her - i stedet fuld kraft frem/tilbage/frem/tilbage/frem med skum og dieselos og larm som konsekvens. Og ja - der var også en 45-fods (Norsk) sejlbåd, der ikke kom hurtigt nok rundt og hvor kølen fik fat i de faste ankerfortøjninger så hele rækken af både rykkede 3 meter. Altid underholdende med "Cirkus Marstrand" som min kone kalder det :-)

 

Jeg ville ikke have nerver til dette: Hvad hvis gearet/motoren/hænderne svigter i det forkerte øjeblik?? Så jeg kunne ikke være mere enig med roaldbj: Mindst mulig maskinkraft til manøvrering, tak.

 

Dog en vis maskinkraft - og ikke som de tre svenske "grabbar" i en stor NordWest 420, der om aftenen havde forlystet sig med "kräftor" og hvidvin på fly'en. Næste morgen skulle de tage afsted. De gled laaaangsomt baglæns ud fra molen - skubbet af vinden. Bovpropellen svingede stævnen mod styrbord og den skaldede svensker på fly'en satte de to Volvo'er i frem og gav gas - og...INTET skete. Han havde startet motoren nede i kabinen og var derefter gået op på fly'en. Og vidste tilsyneladende ikke, at man skal trykke på nøglen på EVC-panelet for at overtage kontrollen med motorerne heroppefra. I stedet drev 8000 kilo NordWest nu direkte ind i rækken af både overfor...

 

Ak ja...andres ulykke er nu noget af det mest underholdende ved at ligge i havn. Godt at man selv har kunnet bidrage til underholdningen flere gange også.

 

Dansken

[Bitteliten]

Ak ja...andres ulykke er nu noget af det mest underholdende ved at ligge i havn. Godt at man selv har kunnet bidrage til underholdningen flere gange også.

Vil på det sterkeste anbefale en tur til Tanumstrand også MajorAndy. Dattera vår la seg på badeplatformen sist vi var der - "beste underholdningen i hele sommer " sa hun og smilte mens den ene etter den andre båten forsøkte å komme lengst mulig inn i de trangeste plasser.

 

Hun var ikke våken da vi i fjor hektet i ett av disse ankertauene og måtte vekke vår svenske nabo kl 0430 for å slakke på ankertauet sitt

Redigert 28.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[avsluttet]

når det gjelder bruk av maskinkraft

 

Vet ikke om jeg bare har innbilt meg dette, men når det gjelder propellens effekt på hekken virker det som den er større med liten maskinkraft, i forhold til en kraftig oppbremsing med masse kraft og en hurtig stopp.

?

[baatsman]

Bitteliten, dagen etter du dro fra Tanumstrand var det "underholdning". En 36 fot seilbåt

kastet fortøyningene å dro, samtidig skulle en like stor seilbåt inn. Fruen til de som skulle

forlate stedet sto på pulpiten med det ene benet. Hun viftet og forklarte at de andre

måtte vente. Det skjedde ikke, de andre skulle ha plassen med en gang.

 

Resultatet, et praktfult svanestup i sjøen fra fruen på pulpiten. Selvfølgelig ikke glad.

Den andre båten hektet også. Mye jobb.

 

Dagen etterpå en ny Jeanneau 42I sitter i fortøyningene. Skikkelig.

 

2 båter utenfor oss driver av(dregget).En helt ny Marex 350 Cabrolet driver av. Eieren

prøver å ta båten inn i havnen og blir tatt av en vindrosse. Båten blir tatt inn i småbåthavnen

og driver inn i mange båter med motorene oppe. Resultat en ødelagt side. Dette var ikke vakkert.

Mange følte med vedkommende.

 

Som Bitteliten skriver: Her skjer det mye.

[Bitteliten]

Ja, det er litt LArkollen Camping der. Da vi gikk ut måtte jeg bakke ut mellom bryggene fordi det var for trangt å svinge andre veien og så kjøre ut. En seilbåt ser at jeg er på vei ut - og skal selvfølgelig inn mens vi er på vei ut på det trangeste. Jeg tuter tre ganger i hornet for å gjøre han oppmerksom på det alle ser - at jeg faktisk bakker. I stedet får å gi meg litt plass ved å bli litt lenger inn i havna begynner han å bakke ut av havna - og krysser da min tiltenkte kurs slik at jeg ikke får snudd. Jeg forklarte dette to ganger - men norsken min var nok ikke god nok Greit nok for oss - vi venter vi - men ikke de smidigste løsningene her. Når de da var kommet seg ut av havna bakkende - og vi fikk plass til å faktisk komme oss ut av havna - så smatt en annen båt inn på den ledige plassen. Tror de gikk til Grebbestad i stedet.

 

litt coyboy og indianer rett og slett. Er ikke sikker på at vi stopper mer der - ungene har etterhvert (heldigvis) kommet over badeland alderen nå. Og ikke var det vannscooter utleie der i år heller - så da er vel de fleste incitamenter for å gå dit borte.

Redigert 28.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Sleipner93]

Ja, det er litt LArkollen Camping der. Da vi gikk ut måtte jeg bakke ut mellom bryggene fordi det var for trangt å svinge andre veien og så kjøre ut. En seilbåt ser at jeg er på vei ut - og skal selvfølgelig inn mens vi er på vei ut på det trangeste. Jeg tuter tre ganger i hornet for å gjøre han oppmerksom på det alle ser - at jeg faktisk bakker. I stedet får å gi meg litt plass ved å bli litt lenger inn i havna begynner han å bakke ut av havna - og krysser da min tiltenkte kurs slik at jeg ikke får snudd. Jeg forklarte dette to ganger - men norsken min var nok ikke god nok Greit nok for oss - vi venter vi - men ikke de smidigste løsningene her. Når de da var kommet seg ut av havna bakkende - og vi fikk plass til å faktisk komme oss ut av havna - så smatt en annen båt inn på den ledige plassen. Tror de gikk til Grebbestad i stedet.

 

litt coyboy og indianer rett og slett. Er ikke sikker på at vi stopper mer der - ungene har etterhvert (heldigvis) kommet over badeland alderen nå

 

Det har gått en serie om Larkollen Camping på NRK1 en gang !

[baatsman]

Kom akkurat fra Grebbestad da Bitteliten dro. AKkurat når du forlater ytre pir, dukker

en cowboy opp i en gummibåt.

 

Synes det var litt peking på hodet da, Bitteliten. Han måtte liksom gå rett forbi baugen din.

[Bitteliten]

Det er nok den jeg tenker på. jeg har ellers hatt gleden av å ikke feriere på Larkollen Camping

[princess32]

Hva angår motorkraft når en legger til har jeg følgende kommentar.

 

På min båt må jeg som regel bruke en del maskin kraft, så lenge det ikke er blikk stille da. Båten er grunn og den har masse overbygg. Når vinden tar tak i dette vil båten drifte. Da må jeg bruke maskinkraft for å holde henne. Ingen annen mulighet.

 

Når jeg legger til ved ei brygge vil jeg helst ikke ha noen som står på baugen. Dette blir etter min erfaring bare tull. Jeg har prøvd å fortelle de som har stått der om hva de skal gjøre. Det er bare det at de begynner å trekke sine ene besluttninger når vi nærmer oss brygga. Da begynner de å gjøre ting som ikke jeg er kjent med. Da er det bedre som bitteliten sier, litt militær stil.

 

Jeg vil ikke ha en stil som det når jeg er ute med venner så derfor gjør jeg alt selv. Så de blir hold bak i båten til vi er inne ved brygga. Da kan de hjelpe til med tau.

 

Ellers er det en veldig grei huskeregel med kjøring av båt. Det er hekken som beveger seg når du styrer ikke baugen som noen tror. Å kjøre bil og båt er stikk i motsatt.

[baatsman]

Og ikke var det vannscooter utleie der i år heller - så da er vel de fleste incitamenter for å gå dit borte.

 

Du har gitaristen i regnværet da, hvis han ikke har blåst bort.

[Ben Sin]

Jeg vil ikke ha en stil som det når jeg er ute med venner så derfor gjør jeg alt selv. Så de blir hold bak i båten til vi er inne ved brygga. Da kan de hjelpe til med tau.

 

Mye lettere å gjøre alt selv når det faste mannskapet (Fru Ben Sin) ikke er med. Innøvde rutiner er det som gjelder. Lydløst er det også.

 

Ben Sin

[tor m]

Litt militær stil er ofte bra. Da er ikke noen i tvil om hva de skal gjøre. Alle manøvre må være planlagt ut fra de rådende forhold. Fendere, tauverk og hvor mange som er på dekk diktreres av forholdene. Det samme gjelder bruk av maskinkraft. I pent vær kan man være forsiktig. I dårlig vær og vanskelige forhold er timing helt avgjørende. Legg en plan og en plan B hvis den første skjærer seg. Sørg for at alle involverte er kjent med planen og klin til.

Jeg vil bare sitere en skipper jeg seilte under for mange år siden. "..det er ikke noe som heter å være uheldig ved havnemanøvre, bare forbannet dårlig planlegging og forberdelser." Han gikk aldri til kai uten en mann klar på ankerspillet i tilfelle noe skulle skjære seg med maskinen.

[Skipper Worse]

Det er hekken som beveger seg når du styrer ikke baugen som noen tror. Å kjøre bil og båt er stikk i motsatt.

 

En anelse OT i denne tråden, men dog: Prøv å fortelle dette til 80% av de som har baugpropell!!

[Sjøtummel]

I prinsippet er en spring en trosse/tau/fortøyning som går fra et punkt omtrent midt på båten og fremover eller bakover.

Ikke nødvendigvis. Du kan fint legge springet fra baugen. Det fungerer gjerne bedre ved tillegging, så kan du trekke nye spring om du har et spring-kryssholt midt på siden av båten.

[roaldbj]

Ikke nødvendigvis. Du kan fint legge springet fra baugen. Det fungerer gjerne bedre ved tillegging, så kan du trekke nye spring om du har et spring-kryssholt midt på siden av båten.

Helt enig, noe som fremgår fra det følgende sakset fra Trondheim båtforening:

Figurene 1 og 2 viser et par eksempler.

I figur 1 er det ført spring mellom A1 og U1 og mellom B1 og U2. Brest er ført mellom A1 og U2 og mellom B1 og U1. I forhold til utliggeren gir det en sikker og god fortøyning. På båter med tverr hekk, kan det ofte være mulig å føre akterbresten mellom A2 og U2 i stedet for mellom A1 og U2. Det fører til at tauet blir noe lenger, som er en fordel.

Et svakt punkt ved de fleste bryggeanlegg med utliggere, er leddforbindelsen mellom utliggeren og selve brygga. Den er påkjent av varierende belastning både fra vind og bølger og er sterkt slitasjeutsatt. Både for å redusere belastningen på leddet og som en ekstra sikkerhet i tilfelle det skulle svikte, kan det være fornuftig å legge opp tauene B1-K1 og B2-K2.

[Windy37GM]

Jeg forklarte for fruen at å kjøre båt er som å kjøre handlevogn med 1 hånd :-) Det hjalp. Vi kom dog ikke innpå hvordan man legger til med handlevogn.

 

Joda310

[Sydvesten]

Det er hekken som beveger seg når du styrer ikke baugen som noen tror. Å kjøre bil og båt er stikk i motsatt.

Nettopp av denne grunn bakker jeg stort sett inn i havner om dybden og andre forhold tillater det.... og utstigningen av båten blir også enklere for både stor og liten

[Sjøtummel]

Vi kom dog ikke innpå hvordan man legger til med handlevogn.

Den beskrivelsen får meg til å tenke på et par gjestehavner hvor havnevakten har stått klar med "kassaapparatet" i det jeg har lagt til.

 

Nettopp av denne grunn bakker jeg stort sett inn i havner om dybden og andre forhold tillater det...

Glem handlevognen her. Dette er omtrent som å kjøre buss, men når jeg har med flere i båten setter jeg alltid en til å stå i baugen å passe på. Seilbåter med finnekjøl dreier om midten og dermed kan baugen gjøre store utslag når jeg bakker inn i en havn. For ikke å snakke om hvor viktig det er at noen passer på når det blåser og vinden tar tak i baugen mens stymann har ryggen til.

 

Som regel er det enklere å bakke min båt inn i en bås, og jeg har mulighet til å korrigere en enkelt gang ved å slå motoren forover mens jeg bruker roret til å skyve akterenden til den ene eller andre siden. Etter en slik korreksjon går båten kun rett bakover en stund før roret får styrefart igjen, men med litt planlegging pleier det å holde med den ene korreksjonen.

 

Når vi er inne på fortøyning

Her er en lenke til beskrivelse av Jon Winge:

Winge fortøyer sikkert like godt som han seiler, men for min egen del er brest det siste jeg bruker - om jeg ikke legger til i bås med utrigger da. Ligger jeg longside bruker jeg helst spring (et stykk hver vei), baugline og akterline. Baugline er ganske enkelt en line er ganske enkelt en line som går fra baughen og et stykke forover på brygga. Akterlina går bakover fra hekk/akterstevn. Fortøyer jeg for storm legger jeg ekstra spring, forover og akterover fra spring-kryssholtet jeg har midt på siden av båten.

 

En grunn til dette er at det blir litt lengde på linene, og de fjærer litt når båtens begevelser strammer dem. I gjestehavn bruker jeg som regel fortøyningsliner uten gummifjæring. Bruker jeg brest er det disse som kan rykke hardest, og da setter jeg ofte på gummisakene Bitteliten nevnte

Du finner disse i flere norske båtutstyrsforretninger. (Mener jeg så dem på Maritim sist jeg var der.)

Redigert 29.Juli.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[Tine IV]

I alle år har jeg gjort alt ombord selv , men nå med litt større og endel tyngere båt vil økosjefen hjelpe til . Det er flott det men , liker enda å gjøre alt selv . Da er det bare jeg som kan gjøre feil og bare jeg som kan få skylda ,men ettervært så skal nok økosjefen få full opplæring i å henge på plass fendere og det som skal til. Sikkert mye bedre når vi er to om saken som trur vi kan det .

Bortsett fra det , så har jeg sett så mye rart i sommer . Det er rart folk kommer fram i det hele tatt , når du ser dem skal legge til og fortøye med flagglina fra Europris .

 

Tine III

[Ex Vengsøyfjord]

Helt enig, noe som fremgår fra det følgende sakset fra Trondheim båtforening:

Figurene 1 og 2 viser et par eksempler.

I figur 1 er det ført spring mellom A1 og U1 og mellom B1 og U2. Brest er ført mellom A1 og U2 og mellom B1 og U1. I forhold til utliggeren gir det en sikker og god fortøyning. På båter med tverr hekk, kan det ofte være mulig å føre akterbresten mellom A2 og U2 i stedet for mellom A1 og U2. Det fører til at tauet blir noe lenger, som er en fordel.

Et svakt punkt ved de fleste bryggeanlegg med utliggere, er leddforbindelsen mellom utliggeren og selve brygga. Den er påkjent av varierende belastning både fra vind og bølger og er sterkt slitasjeutsatt. Både for å redusere belastningen på leddet og som en ekstra sikkerhet i tilfelle det skulle svikte, kan det være fornuftig å legge opp tauene B1-K1 og B2-K2.

Et annet triks som er spesielt nyttig ved manøvrering alene, spesielt når man skal gå fra er å legge baugspringen fra B2 til U2 rundt baugen.

 

Når det gjelder å legge til longside alene bruker jeg en langkrok (båtshake) som jeg henger springen på, den ligger klar på dekk rett utenfor rorhusdøra, sånn at det bare er å hoppe ut å hekte den på pulleren på kaia... resten har jo blitt forklart opptil flere ganger

[Hekksjø]

Noen har vært inne på det her, men det kan vel ikke sies ofte nok og tydelig nok, så jeg tar sjansen på å klemme til med et kort sitat fra pensumboka til - den av noen ikke så godt likte - Båtførerprøven (Gunnar Ulseths bok "På rett kurs"):

 

"Sjøfartsloven har klare bestemmelser om ansvar ombord. På større båter har kapteinen øverste myndighet. Ombord i en fritidsbåt har båtføreren samme myndighet. Dette er viktig å være klar over. En fritidsbåt kan komme opp i kritiske situasjoner der en bestemt person må ta viktige avgjørelser og ha hovedansvaret."

 

Akkurat det poenget innbiller jeg meg at mange ellers gode familier og vennegjenger på tur ikke har tatt ordentlig. Så når noen går inn for en litt "militær stil"i innelggene ovenfor, er det nok akkurat dette som menes.

 

Hver gang situasjonen - avgang, tillegg, dårlig vær, vanskeligheter og rene nødssituasjoner - inntreffer, er det helt avgjørende at alle ombord vet hvem som er sjef og er klare til å følge beskjedene hun/han gir, som om de var ordre.

 

OG: Alle ombord som er mer eller mindre fast mannskap, og ikke rene passasjerer, skal ha sin faste mannskapsjobb og være trent til akkurat den jobben.

 

At dette høre dritkjedelig ut og passer dårlig med kontinuerlig "fest ombord" under enhver tur, er selvsagt en ulempe - helt til det virkelig gjelder. Eksemplene på når det virkelig gjelder er mange - og godt beskrevet ovenfor i denne tråden.

[SY turnus]

Hei! Har fulgt med på forumet her en stund og som relativt fersk båteier lært en god del. Når det gjelder å gå fra brygge på spring må jeg si at det har ført til endel "hjertet i halsen" situasjoner. Har seilbåt med fast aksel og baugpropell. Skikkelig kulefender er manko. Situasjonen hvor det typisk har vært aktuelt å bruke spring med påfølgende bakking for å gå ifra er ved pålandsvind og trange forhold ellers, f.eks kort brygge. Jeg har da kjørt hekken ut så langt det går uten å risikere gelcoaten i baugen. Da kommer c-momentet. Jeg bakker ut og båten går skrått akterover. Den blåser i tillegg i retning land/annen båt/grunne. Det blir lite plass til å vende opp i vindøyet. Har jeg ligget med babord side mot bryggen (som jeg gjerne gjør da propellens dreieretning gjør at hekken smetter elegant inn ved tillegging) vil propellen dra meg ytterligere i retning uløkka. Sakens kjerne er at jeg her fort mister muligheten til å avbryte manøveren og komme meg inn til brygga igjen.

Som alternativ metode har jeg med hell flere ganger gått ut med bakre trosse festet i brygga. Jeg løsner da alle andre fortøyninger og har bakre trosse fra båt- rundt bryggepullert og tilbake i min venstrehånd. Jeg har roret i svak sving mot brygga og setter båten i gir fremover. Så lar jeg baugpropellen skyve baugen ut samtidig som jeg gir ut litt og litt på trossa for å lage plass til hekken bak. Dette har funka sikkert og kontrollert nesten hver gang. Fungerer det ikke er det fordi det blåser troll og eddik (over 12-15 m/s). Konsekvensen da er bare at båten blir liggende der den er da baugpropellen ikke klarer å vende opp båten. (kan avhjelpes med at en person dytter båten ut midtskips og gradvis bakover etterhvert som den vender utover for så å hoppe ombord helt akter tilslutt)

[roaldbj]

Velkommen til båtplassen.

Det var jo ganske avansert teknikk for å gå fra brygge med pålandsvind. Et par ting. Er nok enig i at det er greit å ha en eller gjerne to store kulefendere under en slik operasjon. En annen ting: har du noen ganger forsøkt å snu seilbåten med den andre siden mot kaien selv under vindstyrke som du nevner. Jeg har sett noen seilbåter som har gjort dette ved å snu om hekkpartietet - men dette har kasnkje ikke skjedd under direkte pålandsvind. Jeg tror ikke jeg klarer å gå fra kai med 15 m/s pålandsvind. Jeg har med nåværende båt kunn forlatt kai i omlag 10 m/s. Det var i Strømstad, og jeg var usikker hvordan det skulle gå. Brukte da spring slik at jeg først fikk ut akterenden og bakket etterpå samtidig som baugpropellen gikk en stund. Jeg har relativt kraftig baugpropell med 90 kg skyvekraft, og det gikk dengang. Jeg hadde også relativt bra kaiplass.

[baatsman]

Jeg har relativt kraftig baugpropell med 90 kg skyvekraft, og det gikk dengang. Jeg hadde også relativt bra kaiplass.

 

Jeg hadde 15 m/s når vi skulle forlate Strømstad. Lå på ytterste molo(utsiden). Prøvde thrust.(Sleipner SP95) pga av bølgende var det mer luft en vann i tunnelen. Ut med 2 kuler, spring i baug, motorkraft fremover til akterenden sto

ut, bakket så fort ut. Mulig at thrustleren din er montert dypere Roaldbj. Men jeg hadde ikke mulighet.