Skilletransformator

[lano2]

Tror jeg fortsatt holder meg til ei uke på og ei uke av jordingen....

 

Er det Sterling som har skyld i alle disse problemene ?

[Ingar]

og at man kanskje investerer på en Zinksaver.

(Jaaa jeg vet, men nå bortsett fra Sterling, fordi dette er privatmeningen min

Når du mener dette går jeg ut fra at du anser en slik løsning for å være bedre enn lokal jord?

Isåfall, hva er fordelene?

(Det kommer vel ikke som en overraskelse at jeg kan tenke meg opptil flere ulemper... )

[lano2]

Sånn som denne tråden har utartet seg, så vurderer jeg å legge hele landstrømskabelen ut i sjøen.

 

Kanskje er det nok strøm der til å drive 2 kjøleskap, varmtvannsbeholder, TV, osv..

[Joerg Becker]

Er det Sterling som har skyld i alle disse problemene ?

Logisk, i sammenarbeid med meg.

Egentlig finnes alle disse problemer ikke, men av noe må man jo leve ikke sant?

I øyenblikk monterer vi nye fiske, som spiser bl. a. propell mens den dreier seg.

Klart at man også tilbyr apparater som forhindrer det.

 

 

Når du mener dette går jeg ut fra at du anser en slik løsning for å være bedre enn lokal jord?

Isåfall, hva er fordelene?

Nei, Ingar.

Jeg er helt enig med deg, unntatt småting som dynaplater som tetter seg og svømmere som kan grilles med det.

Jeg synes bare at en zinksaver er en god alternative, ærlig talt.

Ser jeg på prisen og at man ikke må bore hull i skrogen da er dette enda bedre.

Og jeg ser det jo hos kundene mine og på egen båt at disse dioder virker.

 

Alle er fornøyde, men man må jo velge va man gjør.

...om man gjør noe.

 

Som sagt, jeg ser dette ikke så hysterisk.

 

Jørg

Redigert 27.August.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[hasse]

Sånn som denne tråden har utartet seg, så vurderer jeg å legge hele landstrømskabelen ut i sjøen.

Ja kanske det? er så enkelt. jeg sporte om mastervolt sin nyaste skilletransformator vad det någonting og ha, har jeg fått svar på det nei. Dette er så avansert en vanlig lekman på hjørnet har dutte av lasset på den første settningerne.

Ett tag så trodde jeg at jeg hadde spart meg for 12600 kr men ju lengre ut jeg kommer så har jeg ikke spart dom pengerne

Så til den siste meldingen skilletrafo kan orsake jordfeil Okey vad skall jeg gjøre installere skilletrafo eller jordning plate .

Eller kanske både og, før at vare helt sikker man kan ju aldrig vare. Vad jord tar vægen.

Jeg kom hjem fra jobb idag og har fundert litt over dettte og bestemt meg for at jeg går for Ingars ide med jordning plate og all jord till den.

Men jeg er ikke sikker på at dette er rett. I den havnen jeg ligger i så tror jeg at hele havnen er bygd på 70 talet og det må vare tidligt!( vi har tilgang til 500 watt i vinter havn det er det hela annleget er bygd for) om man skall se på det utstyr som vi plugger våre kontakter i så får jeg frysninger over hela ryggen in mellom åt når jeg setter i kontakten. I vintern som var, så var det en del problem med at strømmen slog seg av det fant vid fort ut vilken båt det var som hadde dårlig kontakt vi fant en kontakt som vi kunde helle vann ut.

Dette hende flere ganger. Men til slut så var det et stort problem som viste det seg at jord feil brytare til bryggeägare slog seg ut og at dem var tvungen og få ellektriker til at reparerer jordfeil brytarn det må ju har varit ett stort jord feil.

Ja jeg vet at det blir litt svorsk in mellom men det er inget og gjøre med er man svensk så er man jeg har ju bare varit her 20 år og ju mer utav den brune vare jeg drikker??? ju vanskliger blir det.

Sa eg at jeg skulle gå for Ingars ide? jeg vet ikke lengre vad jeg skall gjøre.

Er noen som vil komme med et gode råd til meg vad jeg skall gjøre med min båt. Jeg kan ikke si at jeg har store problem med mitt landstrøm anlegg.

Men etter dette så må ju dom fleste båt ægare tenke på nytt.

Hasse

[regina_nei_takk]

En kort oppsummering:

 

[JRK]

Så til den siste meldingen skilletrafo kan orsake jordfeil Okey vad skall jeg gjøre installere skilletrafo eller jordning plate .

Hasse

 

Om noen har fremsatt den påstand at skilletrafo kan skape jordfeil, vil jeg gjerne være med på en diskusjon. DETTE ER FEIL

 

Noen antydet også at skilltrafo kunne medføre økt korrosjon, dette er også feil.

 

For de som er usikker. Funksjonen til en skilletrafo er at den har en uavhengig vikling som landstrømmen mater. Denne setter opp ett magnetfelt i en metallkjerne. Så har du en helt annen uavhengig vikling som du forsyner båten med strøm med. Da disse viklingene ikke er i elektrisk kontakt med hverandre, så vil strømsystemet i båten din være helt isolert i forhold til bryggeanlegget. Uansett hva som skjer i nabobåten eller på bryggeanlegget vil dette ikke ha invirkning på 230 volts forsyningen i din båt. Derav heller ingen mulighet til jorfeil eller korrosjon som følge av feil i 230 volts systemet.

[logget av]

Fortvil ikke Hasse.

 

Det er fint at du vurderer å beskytte båten din og kanskje er villig til å bruke såpass mye penger på et felles anliggende som korrosjon tross alt er. Jeg reparerer båter med korrosjonsproblemer daglig, og har montert flere Mastervolt trafoer av flere årsaker, ikke bare i korrosjonssammenheng. Trafo montert i båt gir fordeler både i båten og for landstrømsanlegget.

 

Det er klart at hvis korrosjonsproblemene hadde vært så store som man får inntrykk av etter å ha lest innleggene, så hadde ingen av oss kjøpt båt, og heller satset på bobil eller hytte. For meg som arbeider i marineindustrien, så er det viktig å tenke kollektiv sak. Klarer vi å løse problemene for båteierne, vil stadig flere trives på sjøen og beholde båten.

 

Videre er jeg i den tro at hvis informasjonen vedrørende løsningene ikke er riktig, så kan dette slå uheldig ut for mange. Dette har jeg klare bevis for allerede, blant annet fordi enkelte har montert skilletrafo fordi de trodde at landstrømmen var problemet. Hvis vi da skal evaluere det man kaller kundetilfredshet, så kan jag garantere at båteieren er mer misfornøyd etter å ha betalt mye penger for å oppnå et enda dårligere resultat.

 

Korrosjon er komplisert, men beskyttelse bygger på helt grunnleggende prinsipper. Hvis man forsøker å finne løsninger uten å ta hensyn til disse grunnleggende prinsippene, så vil man garantert aldri komme i mål. Vi mennesker er spesialister på å finne en løsning som skal kompensere for en feil i stedet for å repparere selve feilen.

 

Hvis du har til hensikt å beskytte båten din bedre, er min erfaring at en forsvarlig montert skilletrafo er den beste og sikreste løsningen på flere områder. Hvis du i tillegg er klar over at båtens interne beskyttelse kan påvirke resultatet, og forberedt på at det kan komme en tilleggskostnad i den sammenheng, er du i mål med landstrømdelen.

 

Hvis du skal helt i mål med korrosjonsproblematikken bør du vurdere å beskytte båten bedre og installere et monitorsystem.

 

Til slutt har jeg lyst til å nevne et eksempel på hvor vanskelig det er å nå frem til båteierne og bransjen med korrekt informasjon.

 

Lut i treskrog er et problem som dukket opp for ca 30 år siden og som har forverret seg drastisk de siste årene. Sintef og en rekke andre har forsket på dette uten at det har gitt noen praktiske resultater. Det har oppstått en felles forståelse av at dette mer eller mindre utelukkende skyldes de elektriske anleggene, for feilen blir verre etter hvert som mer elektrisk utstyr blir installert. Dette er en beskrivelse av et problem som er helt identisk med den strømproblematikken som blir diskutert i denne tråen. (Feil fokus).

 

Mye resurser blir lagt ned i dette uten at de andre potensielle feilkildene blir vurdert. Det kan være at moderne sinkanoder har en helt annen egenskap i dag enn de som ble laget før, det kan være påbud av brannisolasjon i båten eller endringer som fører til et annet inneklima etc.etc.

 

Det er nå fem år siden vi så på problematikken og løste det praktiske problemet. Det var ikke så vanskelig, for all læren rund hvordan produsere lut fantes i prosessindustrien. Vi sitter nå igjen med et annet problem, løsningen er så enkel at de færreste vil tro på oss.

Løsningen bygger på helt grunnleggende prinsipper for både beskyttelse av metaller hvordan unngå produksjon av alkaliske løsninger, men båteierne sier rett og ut. Dette har vært et stort problem i mange år og mange har forsket på dette. Det kan rett og slett ikke være så enkelt som dere hevder.

 

Vi har lagt frem våre resultater innen forskning på galvanisk korrosjon, lekkasjestrøm, lut etc. for Universitetet i Stavanger og Curtin Universitetet for å innlede et internasjonalt samarbeid på dette feltet. Universitetet i Stavanger har sagt ja til et samarbeid og vi har fått en midlertidig henstilling fra Curtin Universitetet. Jeg har klippet inn et lite avsnitt fra deres anbefaling til prosjektkomiteen.

 

Significance and Innovation

The project is highly significant from an environmental and an economic viewpoint for the boating industry. The inappropriate use of Zn (and other metal) anodes for reduction of corrosion of metal components in the marine environment is long due for proper scientific evaluation in order to reduce marine pollution and decrease maintenance costs.

 

Oversatt betyr dette noe som:

Prosjektet har veldig stor betydning fra et miljømessig og økonomisk synspunkt for båtindustrien. Det er på tide ut fra et vitenskaplig synspunkt å evaluere bruk av sink og andre anodelegeringer for å begrense miljøforurensing og vedlikeholdskostnader i marineindustrien.

 

Jeg har lært meg at når man uttaler seg i en sak, er dette et tegn på at man har vært mottakelig for informasjon og lærdom på et eller annet tidspunkt i livet. Er det noen grunn til å skru av denne egenskapen og ikke motta mer informasjon så lenge tenkeapparatet virker?

Hensikten for oss med å invitere til et samarbeid med universitetene er nettopp dette. Lære litt fra seg, motta lærdom og komme et skritt videre i arbeidet slik at man forstår helheten. Her er det mye å spare, for en sjettedel av metallene som utvinnes i verden går med til å erstatte korrosjonsskader. En rekke oljeinstallasjoner etc må nå skifts ut, og det forventes en drastisk økning i materialforbruket de neste årene. Dette kommer til å få konsekvenser for oss alle.

 

Norge blir sannsynligvis det første landet som får et tilbud om opplæring av en felles bransje på dette feltet fordi bransjens egen medlemsorganisasjon har spurt om hjelp til å få løst disse problemene gjennom opplæring. Starten på prosjektet er tiltenkt å starte første november 2007.

Det er da samtidig viktig å arbeide på flere fronter samtidig, for man må sette fokus på de interne feilene vi sliter med i båtene, ugunstige konstruksjoner i elanlegg, feil i landstrømsanleggene, dårlige fordelingsnett, klippede jordledninger, skjøteledninger som ligger i sjøen, jordvern som ikke virker, gamle myter som kansje er feil osv.

 

Det er mange som har vist interesse for å kjøpe oss og konseptet, kansje for å låse det ned i en skuff. Jeg har arbeidet med dette i flere år med det for øye at alt skal komme båteierne til gode. Kanskje dette kan få noen til å se lyset i tunellen.

[logget av]

Problemet er kanskje at vi ikke snakker samme språk, derfor vil jeg oppklare en ting hvis det jeg har skrevet tidligere er uheldig eller feil formulert. Står på farten for å kontrollere en båt sammen med en representant fra sjøfarsdirektoratet, så jeg får være kort.

 

Skilletrafo lager ikke jordfeil som JRK også skriver. Helt riktig.

 

Problemet er at det finnes mer enn bare vekselstrøm i jordlederen. Multimetrene kan som regel måle både likestrøm og vekselstrøm ved å snu på en bryter. Det er helt lovlig for en vekselstrømselektriker å snu denne over på likestrøm, ingen forbud mot dette.

Begrunnelsen min for å si at båter kan få større skader hvis man monterer skilletrafo er følgende:

Mange båter er feil beskyttet og får sin katodiske beskyttelse gjennom en DC strøm fra de andre båtene rundt gjennom jordlederen.

 

Mange har spurt meg hvordan man ser at man blir utsatt for elektrolyse. Jeg pleier da å si: Do not worry, you will defiantly se it if you got it.

 

Her er det en misforståelse, og vi kan bruke bildet av drevet som et eksempel i arbeidet med å kanskje klare å oppklare saken. Dette er en typisk skade som indikerer at anoden har blitt oppbrukt. Har man for eksempel bronsepropell montert på et slikt drev, og ikke følger med på anodene, kan man fort komme i den situasjonen hvor anoden er borte før eller i løpet av tidlig vinter. Anoden og propellen utgjør jo en egenspenningsdifferanse på hele 0,8 volt avhengig av hvor aktiv propellen er, hvor mye salt og oksygen etc.

 

Hvordan kan jeg tro dette. Jo, for drevet viser tegn til oksidasjosskader, som alltid begynner i nærheten av et mer edelt metall og på skarpe kanter. Hvis båten ved siden av i verste fall er en motorbåt med store propeller eller IPC drev, og er underbeskyttet, så vil man ligge ved siden av en stor katode. Anodeforbruket øker. Når det ikke er mer sink igjen, så oksiderer aluminiumen i drevet for dette er den nest beste anoden. Nabobåtens IPC drev om man vil beskyttes av aluminiumen i drevet på bildet som man kan si har blitt en svært kostbar anode.

 

Jeg vet det er vanskelig å forstå dette for noen, men husk, korrosjon er en reaksjon mot vannet (elektrolytten) også, ikke bare en reaksjon mot et annet metall. Derfor kaller vi også noen drev for dispril, de løses jo opp i vann.

 

Må bare stikke

 

Ole Petter

[Ingar]

Mange båter er feil beskyttet og får sin katodiske beskyttelse gjennom en DC strøm fra de andre båtene rundt gjennom jordlederen.

unnskyld meg, men dette synes jeg var en søkt begrunnelse. Du forutsetter da at ens egen båt ikke har anoder.

En som tar problematikken så alvorlig at han vurderer å installere skilletrafo vil mest sannsynlig ha anodene i orden.

Å bruke dette som ett argument mot skilletrafo synes jeg blir VELDIG søkt. Da må jeg tilbake til det jeg skrev tidligere, er intensjonen å informere "vanlige" BP medlemmer bør man holde seg til de vanligste problemstillinger.

 

Samme med drev og bronsepropell, finnes det bronsepropeller til drev? Jeg har iallfall aldri hørt om det, de er i aluminium eller rustfritt stål.

[lano2]

Ja det finnes.

 

Jeg hadde en 3-blads foldepropell i bronsje på Dufour'en. ( Drevet var i aluminium )

[Ingar]

Ok, det var mer enn jeg visste. Høres ikke ut som noe god løsning...

[Hulda]

Ok, det var mer enn jeg visste. Høres ikke ut som noe god løsning...

 

Seilbåter Ingar, seilbåter. Det er forresten like ille med rustfritt stål og alu.

[olpi]

Bruker ikka Gori og andre foldepropellprodusenter for det meste bronse til seilbåtdrev da?

 

Ok, jeg fikk ihvertfall et svar på et av mine spørsmål i mitt forrige innlegg.

[logget av]

For noen år siden hjalp jeg et Engelsk firma med å beskrive hvordan stålbåtene (Byggesettene) de leverte skulle beskyttes med anoder.

Jeg ble da bedt om å omformulere teksten litt i dokumentasjonen og bruke andre ord. Jeg ble da bedt om å bytte ut ord som common knowledge og omformulere litt på teksten i dokumentasjonen, fordi som de selv sa etter at de hadde fått opplæring i katodisk beskyttelse: kunnskapen intern og blant kundene er for liten, og formuleringen kan virke litt ovenfra og ned for våre kunder.

 

Jeg mener ikke å være ovenfra og ned i dette tilfelle, men faktisk så er det lagt ut at bilde av et godt eksempel under ”groe på propeller”, som viser noe av det jeg forsøker å si. Mange båter er feil beskyttet uten at båteierne er klar over det.

 

Bildet viser en propell som er ”overmalt med tysj” og som har noen hvite prikker som eieren selv mener er en eller annen form for oksidering.

Hvis man studerer bildet, så ser man også at anoden på mutteren er veldig lite slitt etter en sesong i vannet. Dette er bekymringsverdig spesielt på denne typen konstruksjon fordi anoden ligger så nært katoden og i praksis representerer en relativt kraftig galvanisk celle. (To metaller med stor differanse i egenspenningspotensial og liten avstand mellom dem).

 

Hydroks reaksjonen i båtens katodiske beskyttelsekrets vil da normalt foregå mellom propell og propellsink med noen få unntak. (Når varmeveksleren kommer opp i en viss temperatur men allikevel under 50 grader, så vil anoden i varmeveksleren kanskje overta mye av beskyttelsen). For de som lurer på hvorfor anoden i varmevekslere ofte forsvinner fort, er dette kanskje en av årsakene. Hvis temperaturen i kjøleren er mellom 30 og 40 grader C og det i tillegg er liten flow, så spises denne sinken som bare det . hvis kjøleren er spenningsutjevnet til motoren og propellen, så beskytter anoden i kjøleren også propellen til en viss grad.

 

Så har vi noen grunnleggende prinsipper for katodisk beskyttelse. Skal man beskytte en konstruksjon med anoder uten for stor beskyttende strøm fra anoden, så reduserer man arealet på katoden som i dette tilfeller er propell med tilhørende konstruksjon.

Her ser det ut som at en dårlig kontakt mellom anoden og propellen samt et veldig lite katode areal har stoppet hydroksreaksjonen over ganske lang tid, og til slutt isolert anoden. En slik feil vil også få konsekvenser for propellakselen som "svetter" jernoksid inne i propellhylsen og under propellkonen, men det finnes andre tiltak for akkurat dette problemet i tillegg.

 

Ofte er propellen den nest beste eller tredje beste anoden på båten, noe de små hvite flekkene på propellen kan være en indikasjon på også i dette tilfellet. Propellen har nok blitt beskyttet av noe annet i konstruksjonen over et tidsrom, men til slutt blitt anode fordi egenspenningen i båten har blitt for positiv.

 

Selvfølgelig ville det beste være å beskytte denne båten riktig, men en god forbindelse mellom propell og nabobåtene via beskyttelsesjord ville med stor sannsynlighet beskyttet båtens propell i de fleste marinaene.

Ikke misforstå, jeg er absolutt tilhenger av å isolere båten fra jord på land, for båt og land er ikke forenelig. Det jeg forsøker å si, ikke utelukk en feil i båten og løp og kjøp dyre ting fordi man antar opprinnelsen på en feil eller et problem.

Dette er ikke noe jeg tror, dette er noe jeg vet og har erfart minst 100ganger i løpet av de tre siste årene.

 

Den båten jeg kontrollerte i går, er bygget med alt tenkelig utstyr inkludert skilletrafo. Båten Matilde har en installasjon av utstyr som overgår det meste, og den elektriske installasjonen alene koster sannsynligvis 500 000 kr. eller mer. Problemet for to år siden var masse pitting på propellen, intergranularkorrosjon på det rustfrie roret, tilløp til lut i skrog og avskalling av maling.

Feilen ble tydeligvis repparert for to år siden, noe etterkontrollen tydelig viste. Alle problemene er løst og propellen gror ikke. I tillegg ble det for et år siden gjort et eksperiment i et forsøk på å bedre på kontinuiteten mellom sjø og dynaplaten for beskyttelsesjord og lynavleder. (To separate plater) Dette ser ut til å virke over all forventning.

 

Som bildet viser, hvis jeg fikk til å laste opp bildet, så er det ikke groe på propellen, ingen korrosjon bortsett fra de skadene som var fra før, og ingen avskalling av bunnstoff. Jeg glemte å sjekke luten innvendig i båten, men vet dette også er i orden. Når båten ble tatt opp, var det i følge eieren bare litt grønt slim oppe ved vannlinjen etter denne sesongen. Vi har hatt det ganske kaldt i vannet i år og lite sol. det blir forhåpentligvis bedre vær neste år slik at vi kan få et bedre grunnlag å uttale seg på.

Eieren er i vertfall fornøyd fordi behovet for vedlikehold har avtatt i tillegg til at båten ikke har skader lenger.

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/8/8387/matilde.jpg

 

Båten har ikke sinkanode.

[bliss X]

Bruker ikka Gori og andre foldepropellprodusenter for det meste bronse til seilbåtdrev da?

 

Ok, jeg fikk ihvertfall et svar på et av mine spørsmål i mitt forrige innlegg.

 

Jo, jeg mener det er bronse i moderne foldepropeller for seildrev eller ser det bare slik ut?

[Hulda]

Jo, jeg mener det er bronse i moderne foldepropeller for seildrev eller ser det bare slik ut?

 

Det er en eller annen støpelegering basert på kopper. Sannsynlig en bronse.

[lano2]

Jeg kommer til å "bygge om" landstrømskontakten min, slik at jeg kan fire ned en metallplate under vann, hver gang jeg ligger lenge på landstrøm.

Tror denne løsningen vil være bedre enn en dynaplate som er montert fast under båten. Da kan jeg lett rengjøre platen om nødvendig.

Det blir noe liknende som flyene når de parkerer for å fylle drivstoff......

[Hulda]

Fir ned plata før du plugger inn, ellers kan du bli sjokkskadd.

[Gunga Din]

hej Lano

 

det har en del langtursbåter nere i medelhavet när dom ligger still...extra anoder

[lano2]

Det er derfor Middelhavet er så varmt.

 

Finnes det ingen slik "dings" man kan kjøpe originalt ?

[Ingar]

Det er derfor Middelhavet er så varmt.

Kanskje det kan bli badevann på Sjøsanden til vinteren?

 

Et slikt arrangement som du beskriver vil ikke være lovlig, det må være fast montert slik at man ikke risikerer at jordingen plutselig forsvinner. (noen drar den opp.)

[lano2]

Så hvis jeg fester den i bunn, med et anker, så er det lovlig ?

 

Høres litt tungt ut at "noen drar jord opp"