Fjerning av bunnstoff med kjemi

[Hilmar 2]

Hvorfor bruker dere ikke vann og sand?? (vann og sand som spyles med høytrykkspyler)

billigere mer effektivt og lettvint. prøvd det selv!

[KenBjork]

sandblåsing? Da hagler jo av geilcoaten vel..

["Mathilde"]

Hei sann! Har du noen gang prøvd og løfte opp en glassplate fra vann?? Den effekten vil du få hvis båten er helt blank og ren under.

Båten går saktere og suger seg til vannet hvis man ikke har litt struktur under..

 

Interessant teori, men kan dette overføres til båt som beveger seg horisontalt i vannflaten? Dersom du beveger glassplaten sideveis vil du nok oppleve at friksjonen er svært liten. At glassplaten "holder igjen" når du forsøker å løfte den opp, skyldes kanskje at det oppstår vakuum mellom glass- og vannflate

[ray]

Interessant teori, men kan dette overføres til båt som beveger seg horisontalt i vannflaten? Dersom du beveger glassplaten sideveis vil du nok oppleve at friksjonen er svært liten. At glassplaten "holder igjen" når du forsøker å løfte den opp, skyldes kanskje at det oppstår vakuum mellom glass- og vannflate

 

 

Det er min tanke også

Redigert 25.Oktober.2007 av Rinker 232 (see edit history)

[VannTro]

sandblåsing? Da hagler jo av geilcoaten vel..

 

Det blir i hvert fal en veldig ru overflate....sa han som driver med sand/kalk/is og kjemi-blåsing.

[VannTro]

Hvorfor bruker dere ikke vann og sand?? (vann og sand som spyles med høytrykkspyler)

billigere mer effektivt og lettvint. prøvd det selv!

 

Den metoden har jeg ikke hørt om ? En av argumentene for å bruke kjemi var selvsagt å ikke få en ru/hullete gelcoat, men et annet argument var også å slippe det vi opplevde i fjor. 3 stålbåter ble sandblåst og det så ut som hele opplagsplassen brant samt at 80 båteiere fik en utrolig rengjøringsjobb på en tid da de helst vil få båten ferdig å på vannet.

 

Har du noen bilder av jobben/resultatet av sandblåsing med vann? Hvordan utstyr benyttes til en slik jobb ?

[Festina Lente IV]

Sand og vann ved hjelp av høytrykksvasker gir et dårligere resultat enn sandblåsing med vanntilsetneing. Sandmengden blir varierende når man setter en enjektor til spylerøret og etter utprøving av slikt utstyr (proffutstyr) til mine høytrykksvaskere og sammenlignet med bruk av standard sandblåsingsutstyr og slurryvask ( en litt annen form for sandblåsing hvor sand og vann blandes før blåsingen) ga sandvasking absolutt det dårligste resultatet.

 

Jeg har og har benyttet alle disse typene utstyr i jobben gjennom 20 år med sandblåsing, og kan derfor uttale meg ganske sikkert om dette.

[Ben Sin]

Hei sann! Har du noen gang prøvd og løfte opp en glassplate fra vann?? Den effekten vil du få hvis båten er helt blank og ren under.

Båten går saktere og suger seg til vannet hvis man ikke har litt struktur under..

 

Javel.

 

Er det noen her inne som har sett de har lagt struktur under racingbåter?

 

Er det fler enn meg som har lagt merke til at alt som skal gå fort i vannet er fullstendig glatt?

 

Å sammenligne en glassplate som skal løftes horisontalt ut av vannet med en båt som skal ha minst mulig friksjon blir vel litt feil.....

 

En ting til. Ja, det kan bli et sug under en båt. Det er blant annet derfor noen produsenter lager forskjellige løsninger for å slippe luft til. Mer eller mindre vellykede forsøk. Hydrolift er blant de som mestrer dette med sine step. Men de lager IKKE en grov overflate av den grunn.

 

Ben Sin

[Thorlyn]

Mulig jeg er HELT på jordet her... Er jo ikke snakk om og lage grov overflate.. Jeg har en bekjent som idag kjører andre båten til Spirit OF NORWAY Teamet. Han har jo kjørt litt båt kan man si... Kjenner tilfeldigvis han som lakket den forrige båten hans og da var det snakk om og lakke båten under.. Det ble ikke gjort pga at båten da suger seg fast til underlaget mer enn de vil..

Jeg håper da at disse gutta vet hva de prater om.. Men klart det er forskjell på speilblank til litt struktur(les riper,mikroskopisk struktur)

[Thorlyn]

En annen ting.. Bunnstoff i sin helhet blir jo aldrig så glatt/blank og gjør jobben med og lage struktur... nok Det er flere båter som faktisk går bedre med bunnstoff enn uten nettopp fordi man får "struktur" he he.. Nå snakker jeg ikke om tjue år med lag etter lag det er det jo ingen som ønsker..

[chagall]

Mulig jeg er HELT på jordet her... Er jo ikke snakk om og lage grov overflate.. Jeg har en bekjent som idag kjører andre båten til Spirit OF NORWAY Teamet. Han har jo kjørt litt båt kan man si... Kjenner tilfeldigvis han som lakket den forrige båten hans og da var det snakk om og lakke båten under.. Det ble ikke gjort pga at båten da suger seg fast til underlaget mer enn de vil..

Jeg håper da at disse gutta vet hva de prater om.. Men klart det er forskjell på speilblank til litt struktur(les riper,mikroskopisk struktur)

 

Jeg skal ikke påstå at du er "helt på jordet her", men jeg har en bekjent som driver litt i "racing miljøet". Han forteller at båtene blir polert under ,for å få de så glatte som mulig. Minst mulig friksjon. Dette er ikke i klasse med Spirit of Norway, men skulle tro at hensikten var den samme.

[bolla]

bittersmå riller minsker suget ja.....samme prinsippet benyttes på golfballer-men da med små groper...

[Teerex]

gropene i golfballer er vel primært for å få den til å spinne i lufta ?

[Festina Lente IV]

Jeg skal ikke påstå at du er "helt på jordet her", men jeg har en bekjent som driver litt i "racing miljøet". Han forteller at båtene blir polert under ,for å få de så glatte som mulig. Minst mulig friksjon. Dette er ikke i klasse med Spirit of Norway, men skulle tro at hensikten var den samme.

Det samme skjedde, i alle fall "i gamle dager" med optimistjoler, for å få mindre friksjon mot vannet.

[Mulligan]

samme prinsippet benyttes på golfballer-men da med små groper...

 

En ball med groper går ca 10% lenger enn en glatt ball.

 

"i gamle dager" med optimistjoler, for å få mindre friksjon mot vannet.

 

Med OK-jolla var det alltid en kjapp puss med vannslipingspapir under før jolla gikk på vannet.

 

Noen som har sett/tatt på disse heldekkende badedraktene konkurransesvømmere bruker?

Ikke særlig glatte.

 

Var forøvrig ett innslag om skrog og friksjon på Schrødingers katt igår.

Synes de trakk noen merkelige konklusjoner.

Redigert 26.Oktober.2007 av Mulligan (see edit history)

[gimi]

Var forøvrig ett innslag om skrog og friksjon på Schrødingers katt igår.

Synes de trakk noen merkelige konklusjoner.

 

Hvilke konklusjoner synes du var merkelige?

[VannTro]

Her er jeg på tynn is, men det stopper meg ikke fra å "Tenke sjæl å mene.."

Om vinteren, da båten står på land, bruker jeg ofte å titte på vår kjære nasjonalsport.

Cross Country Skiing som det heter nå. Disse gutta er utrolig optatt av feste i oppoverbakke, men de må også ha en ting til, god glid nedover og på flatene.

Når man ser på den nye teknikken "skøyting" så legges det skjelden/aldri festesmurning, men voks for bedre glid.

For å komme til poenget, det er også en frest struktur under skiene som er av stor betydning for gliden. Jo våtere snø, jo grovere struktur.....

Mulig dette ikke er sammelignbart, men det låter logisk. Vi kjører jo på meget "vått føre" med båt

[Mulligan]

Hvilke konklusjoner synes du var merkelige?

 

Den med dette superbunnstoffet som skulle gi 10% mindre friksjon og dermed 10% minre krefter brukt og 10% mindre utslipp.

Hvis jeg husker rett.

[Smiley]

Her er jeg på tynn is, men det stopper meg ikke fra å "Tenke sjæl å mene.."

Om vinteren, da båten står på land, bruker jeg ofte å titte på vår kjære nasjonalsport.

Cross Country Skiing som det heter nå. Disse gutta er utrolig optatt av feste i oppoverbakke, men de må også ha en ting til, god glid nedover og på flatene.

Når man ser på den nye teknikken "skøyting" så legges det skjelden/aldri festesmurning, men voks for bedre glid.

For å komme til poenget, det er også en frest struktur under skiene som er av stor betydning for gliden. Jo våtere snø, jo grovere struktur.....

Mulig dette ikke er sammelignbart, men det låter logisk. Vi kjører jo på meget "vått føre" med båt

 

Brukes struktur også i alpint, der skiene i størst mulig grad skal ha kontakt med snøen? Ved langrenn/skøyting må jo skiene stadig løftes fra underlaget, og derfor regner jeg med at det er viktig å forhindre "vakuum". I tillegg er jeg litt i tvil om de samme naturlovene gjelder for ski, glassplater o.l. som for båter. I alle fall så lenge båtene vi snakker om ikke er 100% flatbunnede.....

Bare mine usakkyndige tanker.....

[Mouche]

Når det gjelder ski, alpinski så er det viktig for at gliden skal bli optimal at en vannfilm av riktig tykkelse dannes mellom skien og snøen. På vått føre er det viktig at strukturen lages slik at denne vannfilmen ikke blir for tykk.

 

Struktur er vel like viktig på langrennski også, ikke minst i skøyting da feste er av underordnet betydning?

 

Tror jeg da!

 

[roaldbj]

Hva er dette? Innpressing fra opplagsutstyr?

 

 

Dette bildet viser hvorledes Scand Baltic i alle år (?) har utformet sin kjøl.

Jeg har utallige ganger stilt spørsmålet om grunnlaget for denne utformingen, men aldri fått noe svar.

For de som kjenner Balticen kan de se at endringen av kjølformen går frem til fremre del av flyndrejernet. Jeg har stilt spørsmål om flyndrejernet var lengre i "game" dager - men har ikke fått noe svar.

Slik er det vel med manglede dokumentasjon av produktene?

 

[båtbjørn]

Roalbj.

 

Flyndrejernet på Balticen var lengre før. Tror de rettet på dette for å gjøre montering/skifte enklere da boltene tidligere var nesten umulig å komme til under motor og gear på den framre del. På bilde ditt kan du skifte flyndrejern uten å gå ned under motor/gear. Det er bare å komme til under batteriene i akterkabin, alt ligger bak skottet. Boltene ble også påsveiset en plate på toppen som ble liggende nedi kjølen slik at ikke bolten gikk rundt når du skrudde mutteren utenfra på flyndrejernet.

[Yankee]

Den med dette superbunnstoffet som skulle gi 10% mindre friksjon og dermed 10% minre krefter brukt og 10% mindre utslipp.

Hvis jeg husker rett.

 

 

Det jeg syntes var en logisk brist i regnestykket var at bruken av krefter ble redusert med samme som friksjonen, og at utslippet falt like mye. Det er jo mye mer enn friksjonen på skroget som skaper energibruk i en båt. Ulike skrogformer vil jo gi ulikt energibehov, og at redusert friksjon med 10% skal gi fult utslag i redusert energibruk skjønner jeg da ikke.

[roaldbj]

Flyndrejernet på Balticen var lengre før. Tror de rettet på dette for å gjøre montering/skifte enklere da boltene tidligere var nesten umulig å komme til under motor og gear på den framre del. På bilde ditt kan du skifte flyndrejern uten å gå ned under motor/gear. Det er bare å komme til under batteriene i akterkabin, alt ligger bak skottet. Boltene ble også påsveiset en plate på toppen som ble liggende nedi kjølen slik at ikke bolten gikk rundt når du skrudde mutteren utenfra på flyndrejernet.

Flott, dette bør være meget opplysende for all de de i Norge som i dag seiler med en Baltic produsert hos Scand.

[Mulligan]

Det jeg syntes var en logisk brist i regnestykket var at bruken av krefter ble redusert med samme som friksjonen,

 

Jeg tror ikke det der var noe annet enn en"vinkling" fra en journalist.

Eller at de lot seg bruke som mikrofonstativ for en eller en annen produsent av lurium.

Friksjonen utgjør jo kun en brøkdel av slepemotstanden.