Hvem har bygget denne sjarken? - problemer med balansen

[Trondwi]

Oi, dette ble mye å fordøye! Kapping av kjølen uten et bredere erfaringsgrunnlag høres litt vel dramatisk ut for mine ører. Innen jeg begår noen form for omfattende dramatikk på båten, vil jeg prøve den ordentlig ut i litt skikkeligere sjø og med litt alternativ plassering av ballast.

 

Enig med NilsP, men er meget usikker på om de skal sitte så dypt. Én vann tank på hver side akter med rør mellom dem med liten diameter er noe jeg har tenkt å montere. Oversiden av den gamle vanntanken er i dag også dørk for stikk-køye, så jeg hadde bare tenkt å la den ligge der. Jeg tror (innbiller meg) at det er mer enn nok dyp ballast og at G-punktet fra Roaldbj's tegning på første side av tråden antagelig ligger i eller rett over vannlinjen.

 

Jeg har ingen erfaring fra båtkonstruksjon og kun en reallinje for vel 40 år siden å skilte med, men... Jeg er enig med dem som mener mer ballast bak, men jeg er ytterst usikker på om den skal plasseres så dypt. Da vi gikk ut i ca 1,5 m bølger med vann i tanken, slingret/rullet vi med over 30 graders slagside (meget ubegaglig!). Da jeg var ute i morges var det riktignok noe mindre bølger og de var heller ikke like krappe, men selv i de største og bratteste bølgene, tviler jeg på at jeg var i nærheten av 20 graders krengning. Det som blir spennende er å se hva som skjer når jeg driver uten fremdrift og med stor sjø aktenfor tvers.

 

Det har vært noen kommentarer på at jeg antagelig pløyer opp mye vann ved høy hastighet. Svaret er Ja. Jeg kan nok slenge det meste opp til 20-25 fot på land om det ikke er en god moring. En venn av meg har en Bavaria 47, den fikk husket seg skikkelig da jeg pløyde forbi i full fart (ikke pent gjort, men det er fortsatt en god venn).

 

Trond

[Bøljan]

Hei Trond!

Du har bedt om råd og tips fra erfarne båtfolk! det har du også fått. Prøv disse rådene pluss egne erfaringer. så får du se om du da får en tilfredstillende sjøbåt etter ditt behov.

Fungerer ikke det så må du nok ta til med mere drastiske skritt som å ta fram motorsaga.

Du har en fin sjark over vannlinja, men desverre under den....er den....bastard, men ingen ting er umulig..tar bare litt lenger tid

 

Lykke til

[Bitteliten]

Oi, dette ble mye å fordøye! Kapping av kjølen uten et bredere erfaringsgrunnlag høres litt vel dramatisk ut for mine ører. Innen jeg begår noen form for omfattende dramatikk på båten, vil jeg prøve den ordentlig ut i litt skikkeligere sjø og med litt alternativ plassering av ballast.

Det er jeg helt enig i. Det var ikke alvorlig ment

Ballast hadde jeg lagt i bunnen av båten. Det er der den trengs. Jo lenger ned jo mindre trenger du.

[Trondwi]

Et spørsmål til dere med litt mer erfaring med båt. Fra antatt G-aksel (dreiepunkt/den teoretiske akselen båten ruller i forhold til - massefellesaksen) er det maksimalt en liten meter ned til det dypeste punktet jeg kan legge ballast i skroget. Fra samme teoretiske akse er det ca halvannen meter i horisontalplanet ut til båtsiden. Kraft ganger arm gir dreie- eller treghetsmoment, såvidt jeg husker fra hine, hårde skoledager. Dersom jeg legger f.eks. 100 kg 75 cm ned fra G aksen i kjølen eller de samme 100 kg fordelt med 50 kg på hver side 1,5 m fra massefellesaksen, ville jeg tro at jeg hadde oppnådd den dobbelte treghets-/effekten i sistnevnte tilfelle. Jeg ville også kunne oppnå å flytte vekten/balansepunktet i båten noe mot akter. Eller er jeg helt på jordet?

 

Trond

[NilsPils]

Etter å ha sett nærmere på bildene ser jeg at kjølen har veldig stort volum. Det må gi stor oppdrift under båten og kan neppe være gunstig for stabiliteten. Ville nok gjort seg med ballast her.

[rogeri]

Synes ikke skroget på noen måte ser håpløst ut!!

Faktisk et pent skrog som nok sikker tar baugsjøen på en akseptabel måte.

Plassering av diesel tanker og et par 100kg i lasterommet akterut ville nok gjøre susen vil jeg anta!

Problemet med denne typen skrog er at den nok vil "ri" en del på kjølen når du nærmer deg halvplanerfart 9-10 knop!

Synes båten virker harmonisk i sine linjer, men med såpass dyp kjøl tror jeg den ville passe best i fartsområdet rundt 8 knop.

Da sparer du jo en del diesel i tillegg!

Kjølen slik den er, vil nok også sørge for at den ligger fint på mesanen.

Har du sluregear eller vribar propell, forresten?

[Trondwi]

Vridbar, som ikke liker å bli vridd i mer enn ca 500 RPM.

 

Trond

[fiskebat]

Bilder av undervannsskroget:

 

 

 

Trond

 

På bildet her vises det godt hva som er uheldig, fra fenderlista bak går løftestroppa bra rett ned til vannlinja mens løftestroppa forran skrår mye inn på sidene , båten ser ut till å hvære optill 20 cm smalere der ved vannlinja og det skulle heller ha vert omvent.

 

Båtens lengde i fot målt ved vannlina er trorlig bare 24-25 fot så det er og mye overvekt fremmenfor opdriftsflatene.

 

Får å gjøre en simmulert etterligning , så ved en rotur i en robåt der svigemor og kjærringa plasseres forran i robåten og om det da skulle bli noe kjefbruk om roingen og rettningene så er det bare å ta igjenn for det er da deres skyld om seilasen blir noe ustabil.

Med en halvfull vanntank i tillegg montert på tverrs bak i båten i båtens hele øvre bredde over vannlinja vill nok dette ikke sett helt bra ut.

[Mulligan]

Vridbar, som ikke liker å bli vridd i mer enn ca 500 RPM.

 

Trond

 

Servo?

I så tilfelle er det reduksjonsventilen som åpner for tidlig. Sitter oppe bak på gearet. Skal åpne på 1.5 - 1.6 bar.

[Trondwi]

Fiskebat: Her tror jeg at du treffer en hel serie spiker på hodet! Vanntanken lå til og med i den forreste delen av båten, bare for å gjøre vondt verre. Det er snd at en båt med så supergreit utseende ikke ble mer gjennomtenkt i produksjon. På den annen side, de fleste av problemene er allerede løst ved at det ikke lenger er vann i den gamle tanken og det som gjenstår er mer "finjustering".

 

Mine tanker rundt en foreløpig løsning for ytterligere forbedring av egenskapene: To ca 50 liters vanntanker, en på hver side nesten helt bak ved hekken og rett under dekk. Flytte 100-150 kg kjølballast fra nederst i motorrommet til rett foran propellen (dersom jeg får festet det skikkelig der).

 

Der etter få litt mer erfaringsgrunnlag i "problematiske" situasjoner - svinge frem og tilbake med stor sjø aktenfor tvers, ligge stille eller kjøre svært langsomt med sidesjø etc.

 

Er det noen som har noen tanker rundt det å montere hydrauliske trimplan på denne båten?

 

Trond

[Trondwi]

Mulligan: Det skjønte jeg ikke noe av! Husk jeg er en landkrabbe, riktignok bosatt på en sten ute i vannet, men fortsatt en landkrabbe bare med erfaring fra båter med uten-på-moterer. Her må du frem med te-skjeen.

 

Jeg tror det er servo på vridningen. De hydrauliske slangene går fra vridningsrattet til Nogva giret begge to. Det som skjer dersom jeg har særlig mer enn 500 RPM er at bevegelsen i rattet blir hakkete og det tilsynelatende ikke skjer noe (særlig) med vridningen. Det står liksom bare og hakker og stanger.

 

Trond

[fiskebat]

Ikke trimm plan men kanskje ei tung jernplate ell lignende.

Det har hvert flere flåtte biledinlegg her om påstøp avbadeplattformer på båter.

En slik plattform som smalner og etterpå plassere den nødvendige balast inni denne har nok gjort underverker og på en så kjenpeflott båt er det klart lønnsomt og da kan og dette skroget kjøres fort.

 

Når du ser på tegningen med g punktet (Rolalbj) så kan du vri den 45 grader , lenden i steden for bredden og brøve å vurdere , flytte g punktet i lengderetningen og da ser du att det ikke er dybden på ballastplaseringen som avgjør men lengden bak i forrhold til oppdriftsområdet .

Missformingen av baugen har ikke noe å si lenger når den kommer opp av sjøen

Hvor er batteriene og drifstofftankene plasert ?

Det kan og støpes ballast rundt proppelhylsa , bare bruk klaringer slik at den kan trekkes ut.

Tror ikke mere balast er nødvendig , det er her kunsten å flytte g punktet i lengdereningen slik att den litt uheldige fronten vippes lengre opp ab sjøen.

[Trondwi]

Fiskebat: Now you're talking! Jeg tror det allerede er (mer enn?) nok kjølballast i båten og er helt med på at det er vektfordeling i lengderetning som det må fokuseres på. Som du er inne på, båten ser tøffere enn toget og ser nesten ut til å være terrenggående av utseende. Det er dermed ekstra dumt at den bare fortjente navnet Full Rulle (i hvert fall så lenge det var vann i tanken).

 

Et mulig problem jeg riktignok ser med en slik jernplate, er at den vil presse baugen med igjen?

 

Trond

[fiskebat]

Jerplata må vinkles litt opp slik att den er rett i sjøen når bagen har riktig høgde vannlinjen ved full fart.

Ei slik plate reduserer og slingringen når båen ligger rolig pga båten får større ligge flate i vannet .

 

 

Synd att en ikke her på baatplassen ikke har tillgang til alle bokstavene i hele alfabetet , dette må de annsvarlige da snart kunne gjøre noe med.

Redigert 10.September.2008 av fiskebat (see edit history)

[Trondwi]

Det å få på en slik plate med riktig vinkel kan blitt litt av en utfordring, men jeg har faktisk også savnet å ha en badeplattform, så... Et prosjekt til våren, kanskje.

 

Trond

[Mulligan]

Jeg tror det er servo på vridningen.

 

Nei, hvis du har ratt til omstyringa har du ikke servo. Med servo har du kun en liten kort spak som du betjener med fingeren.

 

Også anser jeg det slik at det siste denne båten trenger er trimplan eller badeplatform eller lignende. Da får den bare enda mer løft i akterskipet. Som det har vært nevnt, sett på noen agressive steglister i baugen og flytt vekt akterover.

[jendor]

Har reist med en av produsentene/ utviklere av Skårungen , meiner å huske at han heter Gunnar Skår og er fra møre en plass . han fortalde om båten den gang , jeg var ute etter båt den gangen.... dette kan ha vert i 01 på "Skandi Hav ". han har sikkert opplysninger. Good Luck !

 

MVH jendor

[Trondwi]

Jendor: Det høres jo besnærende riktig ut at en herr Skår har kontruert Skårungen. Jeg har lett etter en Gunnar Skår i Møre, finner ingen. Prøvde en i Hordaland, det var feil mann. Ellers er det en i Mo i Rana og resten er fordelt på Vest-Agder og Rogalnd. Husker du omtrent hvor gammel han var?

 

Trond

[jendor]

Hei , Gunnar Skår og broren konstruerte "Skårungen" , han fortalte heile historien ,jeg var mannskap på skandi hav i januar 01 , bare for 6 uker . Han snakket møre dialekt og var ca nermere 60 år , det er det jeg veit . Ellers såg båten meir ut som en "Myra" i dei dager , mulig er din båt ombygd , jeg vet ikke . Prøv tlf kat og ring . PS mannen var kristelig og jeg tror ikke han "kødda "med meg da jeg var seriøst ute etter båt på den tiden .Håper han lever .Lykke til fortsatt .

 

MVH jendor

[jendor]

H ar sjekket gamle interne mannskapslister , det kan vere Skaar

 

Mvh jendor

[Trondwi]

Jendr: Takker og bukker! Jeg skal legge meg litt i selen i morgen ettermiddag - og forhåpentligvis kommer jeg opp med litt informasjon. I såfall presenterer jeg det i denne tråden.

 

Trond

[Bergen]

Jeg tror du har opplevd to effekter:

1. vanntanken sitter forholdsvis høyt i båten og da blir G punktet høyt - og da får du dårlig stabilitet

2. Vanntanken ble en "slakk tank" der vannet skvalpet fra side til side og forsterket rullingen. Hele konstruksjonen ble ustabil - etter min mening farlig ustabil.

 

Det er rart at bare 160 kg skal kunne gjøre så stor endring på stabiliteten på båten. Jeg tror det tyder på at stabiliteten i konstruksjonen er dårlig og at G i utgangspunktet da ligger for høyt.

Om min husk er noenlunde i orden så er faktisk ikke mengden veske eller vekten av vesken en faktor i utregningen av reduksjon av GM grunnet slakke tanker. Likeledes gjelder dette tankens høyde over kjøl. Det er tankens bredde som er den faktoren som gir det store utslaget.

 

Men at dette skroget skulle ha så dårlig stabelitet i forhold til mye annet som flyter velger jeg å betvile, men om skrogets form er gunstig er vel kansje en annen sak.

[Mulligan]

Jeg tror heller ikke at hvorvidt tanken er press full, halvfull eller tom har noe med dette å gjøre. Såvidt jeg har fått med meg, så oppfører båten seg bra ved stilleligge og ved hastigheter under skrogfart. Det er kun når den går ut av skrogfart den blir vinglete. Skrogkonstruksjonen tillater ikke mer.

 

 

Dette er verdens beste halvplaner. Alf Malos fenomenale Malo 22. Jeg har gått med 16 knop med den. Med hekksjø som hadde fått Balticeiere til øyeblikkelig å nedlegge klasseklubben.

Den går som etter en strek. Og er lite følsom for sjø på låringa.

Som synes på bildet har den veldig lite styrlast. Det er ingen dyp baug som ligger og styrer.

[ivar]

Jøss, visste ikke at 22 Malo tålte så mye fart... Hva slags motor?

[Mulligan]

5.9 liters seksylindret Cummins. 185 hk. Gearet ned 3.2:1 og 900 mm. trevinget vripropell.

Stopper på sin egen lengde.

Relativt heftig redskap.